Omplassere eller avlive hund?

[AnonymBruker]

Hei, trenger råd for vi vet ikke hva vi skal gjøre. Vi har en hund på syv år, som vi har hatt han fra valp.

Han har alltid vært vanskelig å gå tur med, kjefter på alle hunder han ser, må stå stille og holde han fast til de andre har gått forbi. Svært var på lyder og usikker på fremmede.

Hjemme er han dog verdens største kosegris med oss fire i familien. Men her om dagen kom datteren vår hjem med en ny gutt hun har blitt kjent med. Han skulle hilse på hunden, men iom at vi vet at han kan være litt usikker tok vi det veldig forsiktig og gutten var rolig og bøyde seg ikke over osv. men plutselig glefser hunden til og prøver å bite han i hendene. Jeg får dratt han bort, men flere ganger etter dette har han blitt helt rabiat hvis han lukter/hører denne gutten i huset. Sønnen forteller at dette skjedde en gang han hadde med en kamerat hjem, men det er en stund siden. Vi var ikke klar over dette.

Nå har vi begynt å se hvor mye vi har gjort om på livet vårt de siste årene pga denne hunden. Vi har aldri besøk lenger, kun av de som har kjennskap til hunden fra før. For vi er redde for hvor «gal» han blir av nye mennesker. Jeg er livredd for at han skal stikke ut og kanskje angripe noen på gata. Vi kan ikke ta han med noen steder, og han for nok ofte litt lite tur pga han er så sykt krevende å gå med.

Hunden er fysisk frisk, og tanken på å leve slik i 5-7 år alt etter helsen til hunden gjør oss så slitne og nedtrykte. Vi elsker hunden vår, men dessverre er elsker vi ikke hvordan livet er med denne hunden. Det føles så vanskelig, for isolert med oss, er han jo en kjempegod hund. Men vi vet ikke hva og hvor lenge vi orker å holde på sånn. Men kan vi omplassere en hund (hvis vi finner noen) som kan være aggressiv, eller må den bøte med livet? Veldig fortvilet her hjemme. Ungdommene synes jo dette er trist, men de har jo ikke alt ansvaret og bekymringene vi har. Vet ikke hva jeg er ute etter, men kanskje erfaringer fra andre som har opplevd noe av det samme? 

Anonymkode: b3ca7...816

[AnonymBruker]

Hunden får det nok bedre uansett hva dere velger. Ikke har den blitt oppdratt og ikke får den tur. 

Anonymkode: 8842a...11d

[AnonymBruker]

Hva syns du om den biter en unge ansiktet? 

Anonymkode: befe7...203

[AnonymBruker]

Hunden er ikke gal. Hater folk som legger skylden på hunden når den har blitt oppdratt feil/dårlig av eiere. Også kvalmt hvordan du legger ser fram nærmest som at dere har blitt utsatt for denne hunden og har blott tvunget til å skaffe dere hund, og at den ødelegger livet deres. Omplasser den til noen som har tid og mulighet til å gi den et godt liv som den fortjener. Å avlive et dyr bare fordi DERE ikke klarer å ta vare på det og følge det opp på ordentlig vis er intet annet enn egoistisk 

Anonymkode: ec4bf...c10

[AnonymBruker]

Er jo blitt en ond sirkel dette, hunden er lite på tur, noe som kan bidra til at han har litt for mye energi. Dere er usikker på å ta han med, og han føler usikkerheten deres og agerer på det. I tillegg blir han lite sosialisert. 

Tenker at det her kan være lurt å omplassere hunden til noen hundekjennere, som kanskje ikke har barn og som har tid og energi til hunden.

 

Anonymkode: c4517...5e6

[AnonymBruker]

Hadde snakket med dyrlege og avlivet hvis denne var enig. Hadde ikke forsøkt å omplassere en slik hund privat.

Anonymkode: 5f869...46e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hunden er ikke gal. Hater folk som legger skylden på hunden når den har blitt oppdratt feil/dårlig av eiere. Også kvalmt hvordan du legger ser fram nærmest som at dere har blitt utsatt for denne hunden og har blott tvunget til å skaffe dere hund, og at den ødelegger livet deres. Omplasser den til noen som har tid og mulighet til å gi den et godt liv som den fortjener. Å avlive et dyr bare fordi DERE ikke klarer å ta vare på det og følge det opp på ordentlig vis er intet annet enn egoistisk 

Anonymkode: ec4bf...c10

Er det verre å avlive en hund enn et annet husdyr som spises opp av andre enn eieren?!

Anonymkode: befe7...203

[AnonymBruker]

Jeg tenker vel at å avlive er best. Jeg har hund selv- den er 12 år. Ingen slike pronlemer.

Selvsagt kan dere omplassere, men det vil jo bli vanskelig ettersom den er aggressiv og dere ikke helt vet hva slags skjebne som venter.

Dere kan jo eventult gå sammen som familie, trene, gå mer tur, gå på kurs osv. Men hvis dere ikke har gjort dette de første 7 årene...Dere har ungdommer, og som ungdom fikk jeg selv hund, gikk kurs og hadde en veldig trent hund. Så de kan faktisk ta ansvar med dere.

Anonymkode: 2634f...445

[kommodevaran]

Skal den omplasseres bør dette i hvert fall gjøres via noen som har mye erfaring med sånt og som har gode screeningprosesser når det gjelder nye eiere, i tillegg til tid til å vente på at riktig eier skal dukke opp. Da har hunden mye bedre forutsetninger for å komme til noen som faktisk klarer å trene og håndtere den riktig. Er fort gjort å få det for travelt eller være godtroende om man skal ta denne jobben på egenhånd, og brått har hunden et enda dårligere hjem enn den hadde i utgangspunktet, og er til enda større fare for dem rundt seg.

[AnonymBruker]

Det er for mange hunder, og det er alt for få kompetente eiere.

Og de med nok kunnskap til å trene den, de er lei.

De kjøper seg brukshunder etter linjer de liker.

En død hund lider ikke.

En kjapp sjekk på Finn viser hvor mange som trenger ett hjem.

Det er de useriøse og kunnskapsløse, som skal "redde" hunder.

Sitat

 

 

Anonymkode: 33556...687

[Mellion]

Her er det mange «hunden er dårlig oppdratt» men mye kan ligge i gemytt og avl. For dette var som om jeg skulle skrevet det selv om hunden vi valgte å avlive når den var 7 år, vi hadde isolert oss og den glefset og bjeffet non stopp på besøk. Vi kunne ikke ha besøk av andre barn og det var der vi bestemte at denne hunden kan ikke ta over livene til barna våre.
 

Vi hadde vært på masse kurs, miljøtrent masse, gått til private hundretrenere, vi prøvde alt. Når den fikk tannhelse problemer tenkte vi at det var best å la hunden slippe. Det var vanskelig, for hunden funket så bra med oss i familien.

Det viste seg at hele kullet på 5 hunder måtte avlives pga lignende alvorlige adferds problemer. Dette var en ganske ukjent rase så det ble avlivet litt mye innad. 
 

Barna må få ha besøk av vennen sine, dette handler om barndommen dems. Og dere kan ikke stole på den hunden igjen. Det er tungt men nødvendig. Omplassering kan bli vanskelig. Men kanskje noe dere kan vurdere? 

Endret 20 timer siden av Mellion

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei, trenger råd for vi vet ikke hva vi skal gjøre. Vi har en hund på syv år, som vi har hatt han fra valp.

Han har alltid vært vanskelig å gå tur med, kjefter på alle hunder han ser, må stå stille og holde han fast til de andre har gått forbi. Svært var på lyder og usikker på fremmede.

Hjemme er han dog verdens største kosegris med oss fire i familien. Men her om dagen kom datteren vår hjem med en ny gutt hun har blitt kjent med. Han skulle hilse på hunden, men iom at vi vet at han kan være litt usikker tok vi det veldig forsiktig og gutten var rolig og bøyde seg ikke over osv. men plutselig glefser hunden til og prøver å bite han i hendene. Jeg får dratt han bort, men flere ganger etter dette har han blitt helt rabiat hvis han lukter/hører denne gutten i huset. Sønnen forteller at dette skjedde en gang han hadde med en kamerat hjem, men det er en stund siden. Vi var ikke klar over dette.

Nå har vi begynt å se hvor mye vi har gjort om på livet vårt de siste årene pga denne hunden. Vi har aldri besøk lenger, kun av de som har kjennskap til hunden fra før. For vi er redde for hvor «gal» han blir av nye mennesker. Jeg er livredd for at han skal stikke ut og kanskje angripe noen på gata. Vi kan ikke ta han med noen steder, og han for nok ofte litt lite tur pga han er så sykt krevende å gå med.

Hunden er fysisk frisk, og tanken på å leve slik i 5-7 år alt etter helsen til hunden gjør oss så slitne og nedtrykte. Vi elsker hunden vår, men dessverre er elsker vi ikke hvordan livet er med denne hunden. Det føles så vanskelig, for isolert med oss, er han jo en kjempegod hund. Men vi vet ikke hva og hvor lenge vi orker å holde på sånn. Men kan vi omplassere en hund (hvis vi finner noen) som kan være aggressiv, eller må den bøte med livet? Veldig fortvilet her hjemme. Ungdommene synes jo dette er trist, men de har jo ikke alt ansvaret og bekymringene vi har. Vet ikke hva jeg er ute etter, men kanskje erfaringer fra andre som har opplevd noe av det samme? 

Anonymkode: b3ca7...816

Og hva har dere gjort i løpet av de siste syv årene for å finne ut av hva som er årsaken til adferden og hva har dere satt inn av tiltak for å endre atferden?

Anonymkode: 845f2...09b

[blvck]

Jeg syns trenig og kurs burde vært nevnt før omplassing og avlivning 

[AnonymBruker]

Jeg hadde avlivd, uten tvil. Hunden har det ikke bra med seg selv, og ingen/få med nok kompetanse gidder å overta en sånn hund. En død hund lider ikke. 

Jeg er hundeelsker selv, og har hatt en hund tilsvarende deres. Var ikke før den måtte avlives at jeg så hvor mye vi hadde tilrettelagt og endret livene våre for hunden vår. Det er grusomt å ta avgjørelsen, men dere vil ikke angre.

Anonymkode: 6b52e...65c

[Myrmica]

Jeg hadde forsøkt omplassering først.

Vært helt ærlig om problemene, og forsøkt å finne et nytt hjem som passet. 
Jeg har tatt imot flere omplasseringshunder selv, alle med et eller annet problem. En med lignende problematikk som denne, den hadde glefset etter et barn, og gjorde utfall mot andre hunder. 
Jeg hadde den hunden i 10 år, og den ble en super hund for meg. Jeg bor alene og har ikke barn, så det er lettere å tilrettelegge for hva hunden trenger. 

Så jeg hadde absolutt forsøkt omplassering - men vært nøye med hvem som overtok. Og hadde jeg ikke funnet et godt hjem innen rimelig tid, så ville jeg vurdert avlivning i stedet. 

[AnonymBruker]

burde vært straff for å ødelegge en hund slik som dette. Skamme seg😡

Anonymkode: 23bd1...57a

[AnonymBruker]

Om dere ikke har miljøtrent og sosialisert hunden når den var valp er det deres skyld at hunden er som han er. Er det en hanne kan en vurdere kjemisk kastrering. Det er uansett viktig med en veterinærtur for å sjekke at hunden ikke har smerter. En kiropraktor kan også kjenne etter låsninger som gjør vondt. Begynn uansett å slit ut hunden mentalt med godbitsøk og gå lenger tur. Så kan dere evt vurdere å omplassere til noen som vil ta bedre vare på hunden. Alle hunder må jobbes med, passeringer, oppdragelse, irettesettelse osv. Det aller viktigste er å lære hunden noe annet den skal gjøre. Sitte på plassen sin, når hunden kan dette kan dere ha besøk. Den kan også være på eget rom når dere har besøk. Når dere går tur trener dere på «fot» og «kontakt». Dette kan brukes når triggere kommer. Les om sladretrening/kindereggmetode og gjør dette ved passeringer.

Anonymkode: 7a1a6...3ed

[Sioux]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei, trenger råd for vi vet ikke hva vi skal gjøre. Vi har en hund på syv år, som vi har hatt han fra valp.

Han har alltid vært vanskelig å gå tur med, kjefter på alle hunder han ser, må stå stille og holde han fast til de andre har gått forbi. Svært var på lyder og usikker på fremmede.

Hjemme er han dog verdens største kosegris med oss fire i familien. Men her om dagen kom datteren vår hjem med en ny gutt hun har blitt kjent med. Han skulle hilse på hunden, men iom at vi vet at han kan være litt usikker tok vi det veldig forsiktig og gutten var rolig og bøyde seg ikke over osv. men plutselig glefser hunden til og prøver å bite han i hendene. Jeg får dratt han bort, men flere ganger etter dette har han blitt helt rabiat hvis han lukter/hører denne gutten i huset. Sønnen forteller at dette skjedde en gang han hadde med en kamerat hjem, men det er en stund siden. Vi var ikke klar over dette.

Nå har vi begynt å se hvor mye vi har gjort om på livet vårt de siste årene pga denne hunden. Vi har aldri besøk lenger, kun av de som har kjennskap til hunden fra før. For vi er redde for hvor «gal» han blir av nye mennesker. Jeg er livredd for at han skal stikke ut og kanskje angripe noen på gata. Vi kan ikke ta han med noen steder, og han for nok ofte litt lite tur pga han er så sykt krevende å gå med.

Hunden er fysisk frisk, og tanken på å leve slik i 5-7 år alt etter helsen til hunden gjør oss så slitne og nedtrykte. Vi elsker hunden vår, men dessverre er elsker vi ikke hvordan livet er med denne hunden. Det føles så vanskelig, for isolert med oss, er han jo en kjempegod hund. Men vi vet ikke hva og hvor lenge vi orker å holde på sånn. Men kan vi omplassere en hund (hvis vi finner noen) som kan være aggressiv, eller må den bøte med livet? Veldig fortvilet her hjemme. Ungdommene synes jo dette er trist, men de har jo ikke alt ansvaret og bekymringene vi har. Vet ikke hva jeg er ute etter, men kanskje erfaringer fra andre som har opplevd noe av det samme? 

Anonymkode: b3ca7...816

Dere har ikke oppdratt hunden så den har oppdratt seg selv. Her er det ressursforsvar som skinner gjennom, og ingen ledelse. 

Og stå stille og holde hunden fast ved passering er noe av det verste man kan gjøre, det lærer ikke hunden noe og bare forsterker problemet som dere selv har erfart. Veldig synd på denne hunden som må lide på grunn av sine folk.

Det du beskriver er ting som kan rettes opp forholdsvis greit og fort hvis dere finner en trener som kan dette. Men det vil kreve en stor omstilling fra dere for det er eiere som "trenes" mest under hundetrening. Ikke gi han opp og ikke døm han til døden fordi dere ikke strekker til. Få hjelp og la hunden blomstre.

[Tabris]

Har dere forsøkt å trene på det, i samråd med en atferdsterapeut? Jeg ville startet der. Få en dyktig atferdsterapeut til å komme hjem til dere og se hunden og sette opp en treningsplan. 

Hvis dere ikke ser markant bedring innen f.eks seks måneder, så kan dere heller ta vurderingen da. Jeg synes hunden skal få en sjanse.

[AnonymBruker]

Jeg har overtatt en omplasseringshund med lignende problematferd, og det har gått veldig bra. Her får hun både fysisk og mental trening, og hun har blitt en helt annen hund etter at hun kom til meg. Finner dere et passende hjem som har kompetanse og vilje til å påta seg en sånn jobb, så er absolutt omplassering et alternativ. Det sagt, så er min hund bare 2 år. En 7-åring er en mye større utfordring enn en ung hund, og det hadde ikke jeg personlig giddet i hvertfall.

Anonymkode: 87d1d...766