Dere som har hatt tvangstanker

[AnonymBruker]

Hvordan ble dere kvitt de? 
 

Det er muligens mange måter, vil gjerne høre hvordan dere håndterte det. 
Vil helst ikke ha svar fra noen som sier det er helt umulig osv - orker ikke å høre det

Selv har jeg "ut av det blå" fått tanker om å skade folk, og det vil jeg jo absolutt ikke! Det er utrolig slitsomt og jeg blir så redd at det er helt forferdelig

 

Har begynt hos psykolog, men det er fokuset foreløpig på litt kartlegging og "bli kjent" - noe som selvfølgelig ikke er det viktigste for meg 

 

Så vær så snill dere kloke hoder! Hva hjelper???

Anonymkode: a14b3...854

[AnonymBruker]

Erkjenne tankene, og så vri fokus over på noe annet. Har hatt mye katastrofetanker, og da må jeg jo bare si til meg selv "at det velger jeg å ikke fokusere på akkurat nå". Krever mye trening og aktivt arbeid, men har blitt bedre!

Anonymkode: 243e5...584

[AnonymBruker]

Har gått i terapi (4 dagers behandling). Fungerte veldig bra, men har kommet tilbake nå. Skal ta ny runde. Har ikke fått til å bli kvitt det selv. Har virkelig orøvd det meste…

Det jeg husker fra forrige terapi-runde, var at man skal bare la tankene komme. De er ikke farlige. Nå skriver jeg det, og det er lett. Men når tankene kommer må jeg likevel gjøre tvangshandlinger. Klarer ikke å bli kvitt det selv. 

Anonymkode: 5a518...1a1

[AnonymBruker]

4-dagers behandlingen.

Anonymkode: 3bc0c...302

[Purple_Pixiedust]

Jeg har veldig ekle seksuelle tvangstanker hvor all mulig seksuelt sammen med de rundt meg dukker opp. Jeg rister hardt på hodet for å riste tankene ut. Det kommer og går i perioder. 

Ellers kan høy dose SSRI antidepressiva slik som Cipralex fungere. 

[AnonymBruker]

Det går an å bli kvitt, det er helt sikkert!

Jeg synes du bare skal være litt tålmodig, for straks kommer du til å få instruksjoner av din behandler om hvordan det er best for akkurat deg å takle dette. ❤️ 

Når du forstår hva en tvangstanke er og kan identifisere den, da er halve jobben gjort. 

Anonymkode: b5fa8...c32

[AnonymBruker]

Jeg går på høy dose cipralex, og tatt et kurs som lærer deg å bryte tankemønster og diverse annet grums. Å skjønne hvordan og hvorfor, og hva man skal gjøre når vanskelige tanker dukker opp hjelper veldig godt. Jeg er stortsett kvitt både angst, depresjon og tvangstanker etter mange mange år nå, det er utrolig befriende. Selv om jeg ser for meg å leve hele livet på cipralex🤔

Anonymkode: 4c703...ffd

[AnonymBruker]

ERP hos OCD-teamet tok ca. 50% av OCD-en min. Acceptance and Commitment therapy på toppen av dette (øvelser fra bok, meditasjonspraksis daglig) tok 30% til. Og så forsvant siste rest med EMDR for traumene. Jeg lurer på om jeg kunne blitt helt frisk fra OCD med EMDR, for det var tydelig for meg at de var "core beliefs" og traumatiske hendinger som drev OCD-en min. 

Mange sier at OCD er en kronisk lidelse, og det trodde jeg også til jeg gjennomførte EMDR. Det er ca. 5 år siden ERP-behandlingen og jeg trodde at med ACT så var det liksom så godt som det ble. I stressa perioder kom det tilbake for fullt, og det å unnlate å gjøre tvangshandlinger var en evig kamp. Altså livet var drastisk bedre, men det var hele tiden noe å jobbe med. Nå er det bare borte. Jeg legger merke til at jeg får de samme tankene innimellom "kjør på den ungen", men det har ikke den intensiteten over seg, men det er mer sånn "hm, der var den ja, tenk at jeg en gang hadde masse sånn", av og til glemmer jeg at jeg har hatt OCD, for så borte er det. Og det er sprøtt å tenke på for jeg hadde svært alvorlig OCD i flere tiår. Jeg tror dessverre mine pårørende husker bedre at jeg hadde OCD enn jeg selv gjør. 

Å gå til vanlig samtaleterapi for OCD kan ofte gjøre vondt verre. 

Anonymkode: f86fb...22c

[AnonymBruker]

Metakognitiv terapi, funket fjell og raskt

Anonymkode: 045f8...88c

[AnonymBruker]

Ts her 

Noen flere som har noen gode råd? 
Tankene har vært roligere en periode, men nå er de mer tilbake igjen

Føler fortsatt ikke at jeg får så gode tips av psykolog. Bare raskt" men det er jo bare tanker" og så vil hun snakke om andre ting... Det er jo sikkert også viktig, men for meg akkurat nå er dette viktigere! 
 

Kanskje noen har tips til litteratur etc, som gjør at jeg får dette med tanker inn i nøtta en gang for alle 😅🤬
 

Anonymkode: a14b3...854

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Føler fortsatt ikke at jeg får så gode tips av psykolog. Bare raskt" men det er jo bare tanker" og så vil hun snakke om andre ting... 
 

Anonymkode: a14b3...854

Det er jo bare tanker, da. De har ikke noen kraft ut over den kraften du gir den.

Hvis du vet hva en tvangstanke er, kan legge merke til når den kommer, kan identifisere den og si: dette er en tvangstanke, da kan du velge å ikke bry deg om den. Den har ikke noe å si fordi tvangstanker er bullshit. Det er et symptom, men innholdet i tanken behøver du ikke legge noen vekt på.

Anonymkode: b5fa8...c32

[AnonymBruker]

Terapi og selv aksept. 

Ikke fri for tvangshandlinger, men de er mye mer enn halvert. 

Borte blir de trolig aldri. 

Men det er klart du først må bli kjent med terapauten din. Det tar tid, og du kan ikke forvente å gå rett på behandling av et sinn hen ikke kjenner. Det kan være farlig og utløsende. 

Anonymkode: 9ddfd...4d6

[Anciol]

Har tvangstanker om renslighet, må dusje/bade to ggr daglig(morgen og kveld)  og vaske håret annenhver dag, om jeg ikke får dusjet blir det en dårlig dag eller dårlig natt.! Er redd for at jeg lukter om jeg ikke dusjer to ggr daglig .                                                                                                                                                                    Sliter og med forfølgelsestanker, føler alle ser og ler av meg , så tørr ikke gå på BK eller McD eller noe annet gatekjøkken, handler kun sunne ting om jeg er i butikken !

Endret fredag kl. 19:51 av Anciol

[Purple_Pixiedust]

Lurer på hvordan man skiller tvangstanker fra psykotiske tanker. Jeg har en forbindelse til universet og universet vil straffe meg og prøver å få meg til å gjøre meg noe. Det er tidvis høyt trykk. Det blir sett på som psykotiske tanker. 

Også har jeg ubehagelige og sjenerende tanker/filmer i hodet av seksuell karakter om de rundt meg. Jeg må riste på hodet for å få de vekk. Det blir sett på som tvangstanker. 

Mitt eneste råd er dermed å gjøre en bevegelse for å riste vekk tankene. Det funker for meg. Men bare midlertidig. 

Endret i går, 08:41 av Purple_Pixiedust

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Det er jo bare tanker, da. De har ikke noen kraft ut over den kraften du gir den.

Hvis du vet hva en tvangstanke er, kan legge merke til når den kommer, kan identifisere den og si: dette er en tvangstanke, da kan du velge å ikke bry deg om den. Den har ikke noe å si fordi tvangstanker er bullshit. Det er et symptom, men innholdet i tanken behøver du ikke legge noen vekt på.

Anonymkode: b5fa8...c32

Takk! 
 

Anonymkode: a14b3...854

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om tvangstanker og tvangshandlinger er det samme, men jeg hadde noe jeg MÅTTE gjøre, som ikke var til å unngå, og for min del måtte jeg bare tvinge meg selv til å ikke gjøre det. Jeg var et barn da dette foregikk, så jeg vet ikke om den løsningen hadde fungert i dag. 

Anonymkode: 8acb9...a6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Det er jo bare tanker, da. De har ikke noen kraft ut over den kraften du gir den.

Hvis du vet hva en tvangstanke er, kan legge merke til når den kommer, kan identifisere den og si: dette er en tvangstanke, da kan du velge å ikke bry deg om den. Den har ikke noe å si fordi tvangstanker er bullshit. Det er et symptom, men innholdet i tanken behøver du ikke legge noen vekt på.

Anonymkode: b5fa8...c32

Dette. Du må akseptere tanken, ikke prøve å fortrenge den. Du aksepterer den, setter navn på den «sjekke-alt-hundre-ganger-tanken», observerer at det er en tvangstanke og så bestemmer du deg for hva du vil gjøre med tanken. Skal du gjøre det, eller skal du droppe det?

Anonymkode: 165cc...cd1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette. Du må akseptere tanken, ikke prøve å fortrenge den. Du aksepterer den, setter navn på den «sjekke-alt-hundre-ganger-tanken», observerer at det er en tvangstanke og så bestemmer du deg for hva du vil gjøre med tanken. Skal du gjøre det, eller skal du droppe det?

Anonymkode: 165cc...cd1

👆👆👆👆

Jeg har ofte samtaler med meg selv: hva ønsker jeg å oppnå? Hvorfor gjør jeg dette? Hva skjer om jeg gjør dette? Hva skjer om jeg lar være? Er dette til plage for meg selv eller andre?  Om svaret på det siste er nei gir jeg etter, er svaret ja at det er til ulempe eller plage for meg selv eller andre så lar jeg være. Jeg snakker mye med meg selv.

 

Eksempel: tar noen skade om jeg har tellekant på håndklær og kluter? (Nei. Ok da har jeg det). Er det viktig at barn får lov å hjelpe med husarbeid? (Ja. Ok. Da må du vise dem "den rette måten å brette håndklær på og så må du rose dem for innsatsen selv om de bretter feil. Du kan alltid brette dem på nytt etterpå om du MÅ. Men MÅ du? Tar noen skade av at noen er brettet anderledes? Passer de i skapet selv om de er brettet "feil"?).

Er jeg stresset eller har mye tankekjør så MÅ alt være "på plass". Har jeg det bedre med meg selv tåler jeg at ting ikke er helt "som de skal være". Å innse dette har gjort underverk her i huset. Jeg tåler mye mer "støy" når jeg forstår hvorfor jeg trenger alt på plass.

OCD er egentlig beroligende frem til et punkt. Passerer det punktet blir det som en kreft som tar over hele livet. Alt roterer seg rundt OCD og "MÅ". Men før det blir altoppslukende er det en måte for hjernen din å ha kontroll på ting. Å sette livet i system. Finn balansepunktet. DU bestemmer, ikke din OCD

Anonymkode: b1a2a...b3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

👆👆👆👆

Jeg har ofte samtaler med meg selv: hva ønsker jeg å oppnå? Hvorfor gjør jeg dette? Hva skjer om jeg gjør dette? Hva skjer om jeg lar være? Er dette til plage for meg selv eller andre?  Om svaret på det siste er nei gir jeg etter, er svaret ja at det er til ulempe eller plage for meg selv eller andre så lar jeg være. Jeg snakker mye med meg selv.

 

Eksempel: tar noen skade om jeg har tellekant på håndklær og kluter? (Nei. Ok da har jeg det). Er det viktig at barn får lov å hjelpe med husarbeid? (Ja. Ok. Da må du vise dem "den rette måten å brette håndklær på og så må du rose dem for innsatsen selv om de bretter feil. Du kan alltid brette dem på nytt etterpå om du MÅ. Men MÅ du? Tar noen skade av at noen er brettet anderledes? Passer de i skapet selv om de er brettet "feil"?).

Er jeg stresset eller har mye tankekjør så MÅ alt være "på plass". Har jeg det bedre med meg selv tåler jeg at ting ikke er helt "som de skal være". Å innse dette har gjort underverk her i huset. Jeg tåler mye mer "støy" når jeg forstår hvorfor jeg trenger alt på plass.

OCD er egentlig beroligende frem til et punkt. Passerer det punktet blir det som en kreft som tar over hele livet. Alt roterer seg rundt OCD og "MÅ". Men før det blir altoppslukende er det en måte for hjernen din å ha kontroll på ting. Å sette livet i system. Finn balansepunktet. DU bestemmer, ikke din OCD

Anonymkode: b1a2a...b3b

Om det bare var så lett…De som sliter med tvangstanker vet jo ikke om «noen tar skade» hvis de bretter håndklærne på en feil måte. 

Anonymkode: 52539...6c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Om det bare var så lett…De som sliter med tvangstanker vet jo ikke om «noen tar skade» hvis de bretter håndklærne på en feil måte. 

Anonymkode: 52539...6c1

Jeg har OCD og jeg har tvangstanker. Det er ingenting lett med det jeg sier, men det hjelper til å gjøre meg bevisst. Noen ganger vinner jeg, noen ganger vinner jeg ikke. Det er ikke en quickfix, men en måte å gjøre meg bevisst på hva jeg gjør, hvorfor og hva som skjer om jeg gjør noe eller om jeg lar være. All terapi starter og slutter med ens selv, det er der vi må begynne. Noen ganger vinner man, andre ganger må en prøve igjen en annen gang. 

Jeg har ting jeg vet er unødvendig og "idiotiske" men som gir meg ro innvendig, det handler om kontroll og det å kunne føle kontroll når en ellers opplever at en ikke har kontroll. Så har jeg ting jeg gjør som hemmer meg i hverdagen og som er til ulempe for både jeg og familien. Det lar seg ikke alltid stagges, stort sett lever det sin egen liv når den ballen begynner å rulle, men det hjelper både familien og jeg selv å forstå hva det er, hvorfor det skjer, hvorfor, og ikke minst at det må bare gå sin gang. Det å stoppe "midt i noe" er umulig. Skal en stagge noe må en ta det før det kommer i gang (derav samtaler med meg selv. Det kan stagge meg og hjelpe meg over kneiken). 

Anonymkode: b1a2a...b3b