Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Ja jeg er vel ikke den eneste i dette landet som har kjærlighetssorg akkurat nå. Vil gjerne høre fra dere andre, for trøst og støtte.

Jeg har hatt kjærlighetssorg i 2 måneder. Var en som jeg hadde det veldig fint med i noen måneder. Egentlig ingenting som skurret og vi planla fremtiden, flytte sammen. Så snudde han på flisa over natta. Han hadde ikke de rette følelsene, dette føles ikke helt riktig osv. Og han blokkerte meg overalt før jeg fikk svart ordentlig. Begynner virkelig å miste troen på kjærligheten når selv de mennene som virker ordentlige plutselig kan bli dritt sekk over natta! 

Har du kjærlighetssorg nå og fortell gjerne litt om den og hvordan du har det 

Anonymkode: fa517...534

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har ikke kjærlighetssorg. Men lurer genuint på hvordan det føles å bli blokket og å ikke få en avslutning? Og har du heller ingen anelse om hvorfor han gjorde dette? 

Anonymkode: dc384...0fc

Skrevet

Nei, det er heldigvis 17-18 år siden sist. 13 hvis man regner med da det ble slutt med den ene kjæresten. Men hun var jeg egentlig ikke forelska i. Kun vært ordentlig forelska èn gang, fra 2005-2007. Det endte jo i nedtur, så klart. Ble aldri sammen.

Tilbake i 2017-2018 var jeg betatt av ei, men det ble aldri noe mer.

Nå er jeg blitt død innvendig. Tror ikke jeg har evnen til bli forelska i noen lenger. Kjærlighet er ikke for alle.

Så nå går sorgen mest på det tapte livet. Alt jeg ikke fikk til, ikke fikk oppleve eller var god nok til å få oppnå.

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

jeg gjorde det slutt med kjæresten min gjennom åtte år for et halvt år siden, fordi vi alltid har vært veldig ulike, og lever veldig ulike liv som er vanskelige å forene (han er fra et annet land og har mye sterkere bånd til det landet enn Norge, jeg har barn og et liv her). Vi har uansett hatt det fint sammen og er veldig glad i hverandre, men jeg følte at det ble stadig mer komplisert og avsluttet. Han ble fryktelig såret, og etter en tid innså jeg at jeg savnet ham forferdelig og vil være med ham selv om det er komplisert. Men da hadde han gått videre, og selv om vi begge ønsker å være venner, så er han fortsatt såret over at jeg "dumpet ham" og nå har vi lite kontakt. Det er fryktelig vondt, men det er min egen feil. Men håper at vi kan være venner i framtiden, når følelsene har roet seg hos begge, både vonde og gode. Dette er første gang jeg har kjærlighetssorg. Forferdelig vondt, men jeg sørger for å holde meg aktiv, med familie, skogsturer, trening, venner, jobb etc

Anonymkode: 0b26a...7bc

AnonymBruker
Skrevet

Var i et forhold over noen år hvor han vinglet veldig. Det gikk fra jeg elsker deg til total stillhet. Møttes og alt var flott, så var han plutselig kald neste gang vi skulle møtes. Noen ganger fant han på dårlige unnskyldninger i siste liten. Jeg visste aldri hvor jeg hadde han. Jeg tror egentlig han så på meg som et slags tidsfordriv. Jeg utviklet dessverre veldig sterke følelser og var med på alle opp og nedturene. Lot meg manipulere. Jeg vet ikke om han gjorde det bevisst, men da jeg sa ifra om noe han gjorde som såret meg veldig gjentok det seg. Jeg har sporadisk kontakt med han selv om jeg vet jeg ikke burde. Det føles som om jeg aldri kommer til å komme ut av denne sorgen. 

Anonymkode: b6f28...c9c

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...