Når introduserer du ny kjæreste for barna dine?

[Gjest ^Petronella^]

Ja, jeg lurer jeg, når er det "normalt" og naturlig for dere å introdusere den nye kjæresten for barna dine?

Når passer det seg at h*n sover over? Og etterhvert blir flere netter (kun drar hjem for å ha sine egne barn)?

Og når er det greit at barna blir med på overnatting?

Synspunkter?

[Lemming]

Jeg har enda ikke hatt noen forhold etter at Lille ble født, men når den tid kommer tror jeg iallefall at jeg vil vente med å introdusere dem for hverandre til jeg er rimelig trygg på forholdet... Eller iallefall ikke la den nye kjæresten bli en betydelig del av livet til barnet før jeg er trygg på at forholdet kommer til å vare... Ville jo være fryktelig synd dersom barnet ble knyttet til en ny person - bare for å se han forsvinne igjen...

Men som sagt, jeg har enda ikke hatt noen forhold - og mangler erfaringer på dette området. Hvem vet, kan hende jeg endrer mening med tid.

Endret 1. april 2006 av Lemming

[Gjest allium]

Jeg ventet i over et år. Eksen ble litt rabiat, nemlig... men uansett ville jeg ha ventet en god stund, til jeg var sikker på at det var noe som hadde mulighet til å vare.

Kjæresten overnatter nå, men på gjesterommet. Jeg ser for meg at vi kanskje endrer på det til sommeren, i forbindelse med ferien.

[Gjest Gjest]

Når jeg får et nytt forhold håper jeg at jeg er så oppegående at jeg tenker på barna først. Ta det rolig og se hvordan det fungerer. Vil jo at forholdet skal være solid først(det gikk så bra sist )X en gikk rett fra meg/overlappet til ny dame og har ikke tenkt på barna. Da jeg ser hvor dårlig det har gått ser man ting med andre øyne. Men, så klart, er man forelsket blir man jo blind.

[Gjest Gjest1]

Det vet jeg sannelig ikke. Sist gang det var aktuelt var hun så liten at det ikke var vanskelig å holde noe skjult. Nå er det verre. Hun er snart ti, og hele livet mitt leves stort sett like skjult som i et glasskap. Er spent på svarene her, og håper på svar fra de som har litt større barn også.

[Gjest Gjest]

Slettet.

Phobia

-mod

Endret 1. april 2006 av Phobia

[Gjest Gjest]

Venta i omtrent 8 mnd før vi kom ut av skapet. Da var vi enige om at dette var verdt å satse på og han ble presentert som mammas kjæreste, og vi skulle være på besøk hos han hele helgen og sånn. Ble mottatt med frydefull spenning og glede.

[Gjest Piper]

Jeg personlig syns det er merkelig at man skal vente opp til flere år, for selv om en finner ut at en ønsker å satse på forholdet kan ting forandre seg i det barna kommer inn i bildet. Å bare være et forelsket par, er noe helt annet enn å plutselig være forelsket midt oppe i en familiesituasjon. Derfor mener jeg det bør holde med ca 6 måneder, for har en ikke kalrt å finne ut at det er seriøst etter 6 måneder, tviler jeg sterkt på at det noen gang vil bli seriøst.

Men vi er jo alle forskjellige, og bra er nå det.

[Gjest Gjest]

Slettet.

Phobia

-mod

←

Sukk... hvorfor det?

[LilleBille]

Sukk... hvorfor det?

←

Og det spør du om - det burde da være opplagt.

[Gjest Gjest]

Og det spør du om - det burde da være opplagt.

←

Hvis det er så opplagt, så er det jo ingen grunn til å fjerne det.

[LilleBille]

.. opplagt at det burde fjernes.

[marta]

Jeg tror jeg, som de fleste her ville ventet en stund før jeg presentere barnet for en evt ny kjæreste.

Viktig å vere obs på at kjærlighet gjør blind. Hadde et kort forhold da barnet mitt var så liten at hun ikke visste hva som foregikk, men jeg var, i etterpåklokskapens namn, litt for rask med å introdusere barn og kjæreste fordi jeg var så opp over ørene forelsket i mannen og sikker på at det var HAN jeg hadde lett etter hele livet

Heldigvis var hun så liten at hun ikke husker noe av det i dag. Men jeg har lovet meg selv og henne at hun ikke skal måtte huske alle kjærestene til mamma når hun blir voksen. Ikke at jeg har hatt så mange (ler) , men i tilfelle jeg treffer noen, så får ikke min solstråle vite noe om det før jeg er sikker på at dette er noe å satse på. Hvor langt ut i forholdet det er, er ikke lett å si. Mener selv at jeg har samlet så pass med erfaringer at jeg vet hva jeg vil ha og når jeg har funnet det.

[Gjest Gjest]

Slettet. Hege (admin)

[LilleBille]

Sitat slettet. Hege

←

Nei jeg fikk ikke ros - og det er heller ikke derfor jeg sladret på deg. Har ikke behov for det.

Men jeg kan faktisk ikke se at det behøver å være nødvendig å fleipe med incest i en sånn tråd.

- og til dere andre i tråden - beklager denne avsporingen.

[Gjest Gjest]

Det er så lett og sitte og si at man skal vente så så lenge før man introduserer en ny kjærste for barna. Det kan fort bli noe helt annet når situasjonen er der at du virkelig har forelsket deg og funnet en mann du virkelig vet er den rette for deg.

Jeg snakker av erfaring her, så jeg synes man heller får se situasjonen ann og tilpasse det etter hvordan barna er. Men det er klart at om man er den type person som forelsker seg lett, så bør man vel heller være litt forsiktig med hvor tidlig man presenterer en kjærste for barna sine.

Som sagt så har jeg selv vært i den situasjonen at jeg var alenemor. Riktig nok bodde sønnen en uke av gangen hos meg og en hos faren sin. Jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke skulle ha noen kjærste i hus så lenge sønnen min var hos meg. Sånt noe fikk jeg jammen gjøre den uken sønnen min var hos pappan sin, og besøk på kveldstid etter at sønnen var i seng. Vel, jeg erfarte at det slettes ikke var så lett når jeg traff en mann som virkelig tok hjertet mitt. Jeg er ikke av typen som forelsker meg lett i det hele tatt, og jeg visste at dette var mannen i mitt liv.

Sønnen min (på det tidspunktet 8 år) var vant til at jeg hadde besøk av mannlige venner (KUN venner) så den første gangen han traff den nye kjærsten min gikk han for å være en kolega fra jobben som var på besøk. Da hadde vi vært sammen i bare noen få uker. Vi passet oss grundig for å snakke om ting som hadde med kjærste greier å gjøre og ikke var han på besøk hver dag heller. Etter noen uker på denne måten kommer sønnen min en kveld og bare erklærer: Jeg vet dere er kjærster og det er helt greit for meg. Når skal ?? sove over? Det er helt greit for meg asså

Gjett om vi satt der med hakeslepp. Alt har gått veldig greit disse 3 årene og vi har nå vært gift i ca. 1 år og har en liten baby.

Skal være enig i at det gikk fort, men vil ikke si at det gikk for fort for sønnen min. Kan vel si at han tok en avgjørelse for oss og fikk oss "ut av skapet". Nå skal det jo også sies at sønnen min i en alder av 5 år mente mamma skulle ha kjærste. Og det var ikke så vanskelig å fikse heller. For det var bare å gå bort til en mann på Rimi når vi var der og spørre om han hadde kjærste. Hadde han ikke kjærste, så var saken grei.

[Gjest gjest 0]

Skal være enig i at det gikk fort, men vil ikke si at det gikk for fort for sønnen min. Kan vel si at han tok en avgjørelse for oss og fikk oss "ut av skapet". Nå skal det jo også sies at sønnen min i en alder av 5 år mente mamma skulle ha kjærste. Og det var ikke så vanskelig å fikse heller. For det var bare å gå bort til en mann på Rimi når vi var der og spørre om han hadde kjærste. Hadde han ikke kjærste, så var saken grei.

←

Utrolig søtt!

Jeg tror man må se ann alder på barna og hvor ofte man får seg kjærester. Å introdusere som venn kan nok være lurt for da kan man være sammen så barnet ser det. Men da må passe på hva man gjør selvfølgelig.

[Gjest Gjest]

Til dere som ikke introduserer den nye kjæresten før det har gått lang tid. Hvordan får dere det til å gå opp? Dere må jo ses en gang i blant også, og man kan da ikke la barna være alene? (Avhengig av alder, selvfølgelig, men allikevel). Begrenser dere dere til hviskende telefonsamtaler etter at barna har lagt seg?

[Gjest Gjest]

En venninne har hatt flere kjærester som hun introduserer tidlig for barna. Siste kjæreste er omtrent flyttet inn etter et par uker. Bare siden i høst er dette tredje mannen hun involverer barna sine med. Syntes det ble feil da hun snakket med de eldste barna om flytting til en annen kant av landet til denne mannen - og det før hun hadde truffet ham i levende live. Eller?

[Gjest allium]

Til dere som ikke introduserer den nye kjæresten før det har gått lang tid. Hvordan får dere det til å gå opp? Dere må jo ses en gang i blant også, og man kan da ikke la barna være alene? (Avhengig av alder, selvfølgelig, men allikevel). Begrenser dere dere til hviskende telefonsamtaler etter at barna har lagt seg?

←

Noe sånt, ja...

Det var ikke lett. Barna mine har ikke noe fast samvær med faren sin.

Men heldigvis hadde vi begge en fleksibel jobbsituasjon, så vi benyttet ofte tiden barna var i barnehage og sfo.

Alternativet er uansett ikke å introdusere nye kjærester tidligere.