Jeg tror min partner har gitt opp på meg

[Perfume]

Som kvinne kan jeg bare si hva jeg tror, siden jeg ikke er i hennes hode. 

Men ut fra hva du sier hun har sagt, ville jeg antatt hun er ferdig med deg. Jeg tror ikke hun klarer være mer tydelig, selv om hun burde det. Hun ønsker kanskje ikke såre deg. 

Jeg sier det fordi jeg selv kunne sagt noe sånt dersom jeg var ferdig. Man skulle jo da ønske man ikke var det. Kanskje blir det også mer " virkelig" når man sier det høyt. Det er utenfor komfortsonen, det er ikke lenger trygt. 

Hun sier hun ikke elsker deg mer. Det stemmer nok. Men kanskje hun ikke helt vet grunnen selv?  

Men en ting tror jeg :

Hvis man er med noen man ikke elsker.. Det går mot brudd.. ( fordi man ønsker det men ikke klarer å ta steget), og mannen blir passiv, masete, klengete eller bare går rundt og er lei seg... Så hjelper det ingenting. Det skader mer. Men om en mann tenker da på seg selv mer, gjør sine ting, viser at man aksepterer å ikke bli elsket osv, og ikke bare er så tilgjengelig... Da er det lettere å se mannen i et bedre lys. Vet ikke om det er psykologisk, men det blir litt sånn " du vil ha det du ikke kan få" hvis mannen plutselig setter seg selv høyest. Det er mye mer tiltrekkende! 

Andre råd har jeg dessverre ikke.. Siden man bare har din side. Vi vet ikke hvorfor hennes kjærlighet har rent ut i sanden... Det kan jo skje av seg selv.. Det kan skje etter å ha selv følt seg usynlig osv osv. Tusen grunner.. 

[AnonymBruker]

Perfume skrev (6 minutter siden):

Som kvinne kan jeg bare si hva jeg tror, siden jeg ikke er i hennes hode. 

Men ut fra hva du sier hun har sagt, ville jeg antatt hun er ferdig med deg. Jeg tror ikke hun klarer være mer tydelig, selv om hun burde det. Hun ønsker kanskje ikke såre deg. 

Jeg sier det fordi jeg selv kunne sagt noe sånt dersom jeg var ferdig. Man skulle jo da ønske man ikke var det. Kanskje blir det også mer " virkelig" når man sier det høyt. Det er utenfor komfortsonen, det er ikke lenger trygt. 

Hun sier hun ikke elsker deg mer. Det stemmer nok. Men kanskje hun ikke helt vet grunnen selv?  

Men en ting tror jeg :

Hvis man er med noen man ikke elsker.. Det går mot brudd.. ( fordi man ønsker det men ikke klarer å ta steget), og mannen blir passiv, masete, klengete eller bare går rundt og er lei seg... Så hjelper det ingenting. Det skader mer. Men om en mann tenker da på seg selv mer, gjør sine ting, viser at man aksepterer å ikke bli elsket osv, og ikke bare er så tilgjengelig... Da er det lettere å se mannen i et bedre lys. Vet ikke om det er psykologisk, men det blir litt sånn " du vil ha det du ikke kan få" hvis mannen plutselig setter seg selv høyest. Det er mye mer tiltrekkende! 

Andre råd har jeg dessverre ikke.. Siden man bare har din side. Vi vet ikke hvorfor hennes kjærlighet har rent ut i sanden... Det kan jo skje av seg selv.. Det kan skje etter å ha selv følt seg usynlig osv osv. Tusen grunner.. 

Dette er bare spill...

Anonymkode: 138fa...192

[Perfume]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dette er bare spill...

Anonymkode: 138fa...192

Spill..? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Det var jo en måte å se på ting på, er livet alltid svart/hvitt?

Tror du ikke på at ting kan fikses?

Anonymkode: c082c...82c

"ting" kan "fikses" om begge vil det - det virker som om din kone er tilfreds med sine valg og hverdagen med å leve paralelt med dere så det jeg tror er din beste løsning er å fokusere på hva du vil med de forutsetninger du nå vet dere har. 

Personlig ville jeg satt foten ned og sagt at dette ikke er min fremtid, du får velge om du er "all in" eller "all out" og så tar vi det videre derfra, slut tå tilrettelegge for at hverdagen er som den er for din egen del og ta ansvar for det livet du ønsker leve. Du ender uansett opp med å bære det alene tror jeg siden hun har meldt seg ut. 

Anonymkode: 6579d...cf3

[exictence]

Jeg og reagerer sterkt på at hun sier at hun ikke elsker deg mer, men også sier at hun ikke vil miste deg. Hva skal det bety?

Jeg synes faktisk ikke at man kan tillate seg å si i et langt ekteskap at jeg ikke elsker deg mer, og si at jeg ikke vil miste deg. Enten jobber man med forholdet, og da sier man alt av kjærlige ord, og kjemper. Eller så går man.

[AnonymBruker]

Vet du hva ts? Du er faktisk heldig. Hun har sagt hun ikke elsker deg lenger. Du har mulighet til å forlate henne.

Min X fortalte ikke meg at han ikke elsket meg lenger, og brukte meg som et resultat av det...Det ble veldig destruktivt...

 

Anonymkode: 138fa...192

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Dette svaret, som jeg skrev da tråden var på side 1, forsvant før i dag, da det var problemer med cloudflare. Nå kom det opp igjen. Poster derfor hele jeg skrev da - og tilføyer noen kommentarer etterpå, siden jeg nå har lest svarene du har fått i ettertid, Ts.

 

Neste gang i parterapi ville jeg spurt henne flere spørsmål.

Hun sier hun ikke elsker deg - hvorfor vil hun da fortsette å jobbe for forholdet?

Hun sier hun ikke vil miste deg - hvorfor vil hun ikke miste deg, når hun ikke lenger elsker deg?

Hvis hun ikke elsker deg, men heller ikke kan se for seg et liv ute deg - hvorfor vil hun fortsette forholdet til en mann hun ikke elsker?

Da hun sa hun ikke lenger elsker deg, men var villig til å jobbe med forholdet - hva mente hun med det? Hvordan er hun villig til å jobbe med forholdet når hun ikke er villig til å bruke tid sammen med deg og barna, men er mer opptatt av å "realisere seg selv"?

 

Det at hun endret seg så mye etter morens død kan bety at hun ikke egentlig har bearbeidet sorgen etter moren, spesielt siden endringene kom såpass raskt etterpå (får jeg inntrykk av). I så fall kan det være at hun ikke bare ønsket og trengte å gjøre mer for seg selv, men at det er minst like mye å rømme fra egen ubearbeidede sorg over moren. Det er mulig at begge deler kan skje samtidig. Jeg ville forsøkt å grave litt mer i det med sorgen etter hennes mor i parterapien også, siden det var etter morens død hun endret seg så mye. Jeg ville også spurt om det vil hjelpe hennes sorg over moren at hun nå over år har distansert seg så mye fra deg (og barna) at hun også skyver deg unna og nå står i reell fare for å miste deg og familien også? 

Og jeg ville nok også ha sagt at du elsker henne, men at du ønsker å høre hennes svar på hvorfor du bør fortsette å jobbe for forholdet, når det er hun som sier hun ikke elsker deg og det er hun som har distansert seg fra deg og familien?

Og jeg ville spurt hvordan hun tenker seg å ev. finne tilbake til hverandre hvis hun ikke ønsker å bruke tid sammen med deg for å finne tilbake til kjæresteforholdet, hvordan har hun tenkt at dere skal greie det hvis dere ikke skal gjøre gode ting sammen, ikke bruke tid sammen som kjærester? Og, hva er hun i praksis villig til å gjøre for å jobbe med forholdet fremover, helt konkret - hvor mye tid er hun villig til å sette av til familien, til deg, til å gjøre ting sammen som kjærester?

Jeg holder fremdeles en knapp på at dette kan være forårsaket av en ubearbeidet sorg over hennes mor, så jeg ville vist noe tålmodighet fremdeles, hvis det viser seg at det stemmer. Stemmer det ikke så er det en merkelig endring hos henne likevel, hvor hun skulle realisere seg selv så mye at hun samtidig valgte bort mann og barn - og da ville jeg kommet til bunns i hvorfor hun gjør det, for det virker også å være atypisk etter såpass mange år hvor dere tilsynelatende hadde det bra.

Oppi dette må selvfølgelig du også vise at du reflekterer over din egen rolle i forholdet før hennes mor døde. Var du tilstede i familien, nok tilstede og delaktig og tok din del av arbeidet? Viste du at du satte pris på henne? Hva gjorde du for å opprettholde kjæresteforholdet deres i de årene med småbarn? Tok du henne for gitt på samme måte som hun nå tar deg for gitt? Har du i så fall innsett dette og oppriktig beklaget til henne og fortalt henne alt du setter pris på ved henne? Om du tok henne for gitt, hva er du villig til å gjøre for å finne tilbake til hverandre? Om og hvordan du stilte opp for henne da hennes mor ev. var syk og da moren døde og tiden etterpå spiller nok også inn her.

Siden hun tross alt er villig til å gå i parterapi med deg, så tenker jeg at det kan være et håp. Det er fort gjort å tenke at det ikke har en hensikt siden hun bare sier "jeg vet ikke", men jeg tror det også er i de "jeg vet ikke"-utsagnene hennes at de faktiske svarene finnes. Er det ubearbeidet sorg så er det ikke sikkert hun selv er klar over det fordi hun kastet seg ut i "selvrealisering" for å døyve sorgen, eller det kan være hun er redd for å kjenne på sorgen igjen og kanskje også føler hun ikke "har rett" til det når det begynner å bli såpass lenge siden moren døde. Det kan til og med pga. ubearbeidet sorg ligge en irrasjonell frykt for å miste deg og familien, og at det er lettere for henne å stenge av følelser i tilfelle hun skulle miste deg/familien. Slike (ev.) ubearbeidede følelser kan henge ved en resten av livet og sabottere hvis man ikke bearbeider det på en måte som gjør at man fungerer relasjonelt til sine nærmeste igjen. Det kan være det kan være lurt at dere begge to tar en eller flere timer alene med parterapeut innimellom timene dere har sammen, for det kan komme frem ting enklere på den måten enn når begge to er sammen.

Lykke til! ❤️

 

 

Etter å ha lest hele tråden, så står jeg for det over. Men din kone er blitt enda mer ekstrem enn jeg hadde inntrykk av. Hun har 110-160 dager med teaterforestillinger pr. år. I tillegg til det er det uker med prøver forut for hvert nye stykke. I tillegg til dette har hun jentekvelder og jenteturer. Det vil si at hun trolig er hjemme maks 1/3 av året, hjemme med deg og barna. Det tenker jeg er ganske ekstrem "selvrealisering". Og jeg tenker at det mer enn selvrealisering er flukt, flukt fra seg selv og sine egne følelser først og fremst.

Jeg reagerer også på at din kone i parterapi har sagt at hun angrer på at hun i vår fortalte deg at hun ikke elsker deg, at hun ønsker at ting var "som før hun sa dette". Dette ville jeg tatt opp igjen i parterapien. Javel, hun angrer på at hun sa hun ikke elsker deg - betyr det at hun egentlig elsker deg likevel, eller betyr det at hun ikke elsker deg nå heller, men bare ikke liker at du sier at dere ikke kan leve sammen uten at det er gjensidig kjærlighet? Og, hvis hun sier at hun egentlig ønsker at ting skal være som før hun sa noe - betyr det at hun er villig til å være mer med familien, følge opp barna bedre og være tilstede for barna og deg, være en mer tilstedeværende kjæreste for deg, eller vil hun bare tilbake til at du fikset alt med hus, hjem og barn slik at hun kan gjøre akkurat det hun selv vil?

Hun har også sagt i parterapi noe slikt som at hun ønsker å oppleve noe, du er fornøyd med å bare være hjemme. Da ville jeg spurt henne om hun er villig til å ta sin del av husarbeid, sin del av ansvaret for barna slik at du kan få tid til å gjøre mer ting som du kunne tenkt deg å gjøre (trene, være sosial, drive med hobby). Jeg ville spurt henne rett ut om hun mener det er riktig at du blir utbrent av å jobbe og ta alt hjemme og følge opp det aller meste med barna, mens hun selv knapt er tilstede mer enn 1/3 av året, og jeg ville spurt henne når hun har tenkt å ta sin del av ansvaret for hus, hjem, barn? Og jeg ville spurt om hun er villig til å kutte ned på noe av det som okkuperer henne 2/3 av året for å bruke tid sammen med deg og jobbe for forholdet, og familien?

 

Jeg vet ikke om det er ubearbeidet sorg eller om din kone har andre problemer med seg selv. Men måten hun i realiteten rømmer fra familien og sitt ansvar som mor, sitt ansvar for felles hjem og eiendom, sitt ansvar som kjæreste - det ligger noe bak. Hadde jeg vært deg ville jeg satt hardt mot hardt på akkurat det, for hun vet nok hva problemet er. Om hun er villig til å gjøre noe med det, det er en annen sak.

Derfor ville jeg også ha blitt veldig direkte om hennes tanker på hva hun er villig til å gjøre for å jobbe for forholdet, hva hun er villig til å endre, hvor mye hun er villig til å delta i familielivet, med barna, med deg som kjæreste? Jeg ville sagt at det er uaktuelt å gå tilbake dit dere var før hun sa fra om at hun ikke elsker deg - enten finner dere tilbake til hverandre og kjæresteforholdet og de dype følelsen, prioriterer hverandre og deler naturlig på alt ansvar, eller så er det slutt. 

Og apropos om det blir slutt - hvor mye samvær tenker hun da at hun ønsker å ha med barna? Med det livet hun velger å leve i dag så har hun knapt tid til å ha barna 30 %, trolig mindre all den tid hun er opptatt så mange kvelder. Så, hvordan tenker hun gjøre dette?

Dette er spørsmål du som partner bør kunne kreve at hun svarer på i parterapi. Fortsetter hun å si at hun ikke vet, da hadde jeg konkludert med at det ikke har noen hensikt å gå der lenger, all den tid hun ikke er villig til å være hverken åpen eller ærlig, og da er det like greit å gå til mekling.

 

(Ikke at det er noe som egentlig endrer på noe, men all den tiden hun påstår å bruke med teateret, det skurrer, så lenge hun ikke er profesjonell skuespiller som får betalt for jobb der. Da er spørsmålet - er det egentlig teater hun holder på med hele tiden hun sier hun øver og deltar i forestillinger?)

 

Du skriver et sted at du er konfliktsky. Det må du nå bare kvitte deg med, du må bli direkte, for du har ikke lenger noe å tape på å være direkte, men du har personlig veldig mye å tape om du fortsetter å humpe avgårde i dette dysfunksjonelle forholdet som knapt kan kalles et forhold lenger.

 

Ellers - all ære til deg som tar så mye ansvar, og som har et så bevisst forhold til det å følge opp barna dine. Det at du følger opp barna dine så mye som du gjør, det er det du som vinner utrolig mye på. Du viser deg som den som de kan stole på, den som er interessert, den som stiller opp, og det vil de se også når de blir voksne. (Men du bør slutte å gjøre alt hjemme, få kona til å bidra med sin del slik at du ikke blir utbrent! Vil hun ikke har du det faktisk bedre uten henne, og ungene vil også slippe å få en far som blir utbrent fordi mor skal "realisere" seg selv mens hun tar mann og barn for gitt, kjekt å ha, men ikke noe hun vil bruke tid og energi på/med...

 

❤️

Anonymkode: 83513...f35

Hei!
Takk for en langt og fint svar - du er nok inne på noe med at hun mistet moren, og da brukte hun teateret som en flukt.

Takk for masse gode og konkrete spørsmål som kan være i gode i veien framover.
Det er nok litt mer nyansert enn - kvitt deg med hun eller jeg er ubrukelig og hun er utro.

Når det gjelder Teateret, så er det betalt. Jeg har ikke betvilt at hun faktisk er der.

Anonymkode: c082c...82c

[AnonymBruker]

exictence skrev (9 minutter siden):

Jeg og reagerer sterkt på at hun sier at hun ikke elsker deg mer, men også sier at hun ikke vil miste deg. Hva skal det bety?

Jeg synes faktisk ikke at man kan tillate seg å si i et langt ekteskap at jeg ikke elsker deg mer, og si at jeg ikke vil miste deg. Enten jobber man med forholdet, og da sier man alt av kjærlige ord, og kjemper. Eller så går man.

Jeg er enig med deg der, jeg forstår heller ikke det.

Jeg har heller aldri fått noe avklaring på det heller. Eller rettelse at hun ikke mente det på den måten, om det var en freudian slip og det er dette hun faktisk mener. Men vil ikke stå alene, så er det ikke noe håp.
Men om det er sagt i affekt, for å såre meg. Og hun angrer, så er det kanskje noe annet.

Men jeg blir ikke klok på dette.

Anonymkode: c082c...82c

[AnonymBruker]

Meg og min mann har 3 barn sammen. De to minste bor fortsatt hjemme. Når barna var små pleide vi å hente de sammen på barnehage, nå kommer de hjem selv. Vi lager mat sammen, gjør lekser med de og kbører de på aktiviteter sammen. Vi legger oss samtidig og venter på hverandre. Jeg sier ikke at dette skal Dere gjøre, men det er fint. Selv om vi er sure på hverandre og ikke like glad i hverandre hele tiden. Barna er vant med at vi er begge til stede. Vi har gått gjennom dødsfall og sorg sammen. 

 

Anonymkode: 222f5...eab

[AnonymBruker]

Perfume skrev (25 minutter siden):

Spill..? 

Du vil ha det du ikke kan få?

Det er spill i mine øyne. Psykologisk spill. 

Anonymkode: 138fa...192

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Vet du hva ts? Du er faktisk heldig. Hun har sagt hun ikke elsker deg lenger. Du har mulighet til å forlate henne.

Min X fortalte ikke meg at han ikke elsket meg lenger, og brukte meg som et resultat av det...Det ble veldig destruktivt...

 

Anonymkode: 138fa...192

Trist - føler med deg

Anonymkode: c082c...82c

[Perfume]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du vil ha det du ikke kan få?

Det er spill i mine øyne. Psykologisk spill. 

Anonymkode: 138fa...192

Mulig. Men sånn fungerer ofte hjernen.. Dessverre.. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Meg og min mann har 3 barn sammen. De to minste bor fortsatt hjemme. Når barna var små pleide vi å hente de sammen på barnehage, nå kommer de hjem selv. Vi lager mat sammen, gjør lekser med de og kbører de på aktiviteter sammen. Vi legger oss samtidig og venter på hverandre. Jeg sier ikke at dette skal Dere gjøre, men det er fint. Selv om vi er sure på hverandre og ikke like glad i hverandre hele tiden. Barna er vant med at vi er begge til stede. Vi har gått gjennom dødsfall og sorg sammen. 

 

Anonymkode: 222f5...eab

Det er en fin rutine, og ja. 
Burde absolutt klare mere slike ting,  jeg oppforder jo henne til at vi går turer, på dates, ser kampene til barna sammen.
Og det gjør vi, når hun ikke har planer.

Så det er vel bare prioriteringene som ikke henger sammen for min del.

1.Selvrealsering/flukt

2. Venner

3.Familien

4. Ektemann

Anonymkode: c082c...82c

[AnonymBruker]

Perfume skrev (2 minutter siden):

Mulig. Men sånn fungerer ofte hjernen.. Dessverre.. 

Det er noe jeg tror man aldri kommer til å bli enig om, konkret og logisk, vs følelser.

 

Anonymkode: c082c...82c

[exictence]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er enig med deg der, jeg forstår heller ikke det.

Jeg har heller aldri fått noe avklaring på det heller. Eller rettelse at hun ikke mente det på den måten, om det var en freudian slip og det er dette hun faktisk mener. Men vil ikke stå alene, så er det ikke noe håp.
Men om det er sagt i affekt, for å såre meg. Og hun angrer, så er det kanskje noe annet.

Men jeg blir ikke klok på dette.

Anonymkode: c082c...82c

Han jeg var gift med sa det samme til meg: Jeg elsker deg ikke mer.    Da sa jeg: Når du sier det, må du også gjøre den konsekvensen og gå fra meg. Si det aldri mer igjen uten at du går. Det kommer ingenting godt ut av at noen av oss forteller til den andre at jeg ikke elsker deg mer, og samtidig vil jeg bli.

Hva kommer godt ut av det? Ingenting. Det er selvsagt viktig å snakke ut om vanskelige ting, og følelser går opp og ned. Men enten jobber vi med forholdet om vi vil være sammen, eller så går man.

[AnonymBruker]

exictence skrev (1 minutt siden):

Han jeg var gift med sa det samme til meg: Jeg elsker deg ikke mer.    Da sa jeg: Når du sier det, må du også gjøre den konsekvensen og gå fra meg. Si det aldri mer igjen uten at du går. Det kommer ingenting godt ut av at noen av oss forteller til den andre at jeg ikke elsker deg mer, og samtidig vil jeg bli.

Hva kommer godt ut av det? Ingenting. Det er selvsagt viktig å snakke ut om vanskelige ting, og følelser går opp og ned. Men enten jobber vi med forholdet om vi vil være sammen, eller så går man.

Fullstendig enig. Akkurat som jeg skulle sagt det selv.

Anonymkode: c082c...82c

[exictence]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Fullstendig enig. Akkurat som jeg skulle sagt det selv.

Anonymkode: c082c...82c

Så bra. Har du sagt det til henne da?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Gitt opp på forholdet, på oss, eller på meg som partner.

 

Anonymkode: c082c...82c

"Gitt meg opp." 

Hun er kanskje lei av rollen som husmor med barnefødsler, omsorg, A4-liv og har tenkt at plutselig kommer døden som det gjorde med hennes mor og da har hun egentlig ikke opplevd noe spennende.

Du har kanskje blitt litt satt og liker best rolige dager hjemme.

 

Anonymkode: d627e...a94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er en fin rutine, og ja. 
Burde absolutt klare mere slike ting,  jeg oppforder jo henne til at vi går turer, på dates, ser kampene til barna sammen.
Og det gjør vi, når hun ikke har planer.

Så det er vel bare prioriteringene som ikke henger sammen for min del.

1.Selvrealsering/flukt

2. Venner

3.Familien

4. Ektemann

Anonymkode: c082c...82c

Jeg skjønner. Vi er flinke å ta vare på hverandre, men dette kom ikke av seg selv! Det var en konklusjon etter livskriser og mye surrmurr. Konklusjonen var at vi vil satse på familien vår og at ungene er det beste vi har sammen. Jeg lover deg, barna blir så fort store at du ikke legger merke til det. Du er nødt til å presse henne litt å være med. For barna. Og for deg. Jeg ser dessverre at dette er en utvikling i Norge, der likestillingen har kommet litt for langt. Mennene sitter hjemme og gjør alt mens kvinnene er ute. Mennene gjør alt av redsel, de gjør alt for at familielivet skal gå rundt. 

Jeg hadde satt foten min ned og bedt henne om å ta seg sammen og stille opp mer. 

Anonymkode: 222f5...eab

[Cam03]

Etter at mamma døde så var det de i hennes generasjon som endret seg. De oppdaget plutselig hvor kort livet kunne være og ønsket å leve det på deres egne premisser. Men de valgte å  jobbe mindre, reise mer og tilbringe mer tid med familien.

Det at hun nå får muligheten til å realisere sine drømmer går dessverre på bekostning av hele familien. I hvertfall med tanke på hvor mye hun er borte. Hun stoler på at du ordner opp i fht barna, og det gjør du selvfølgelig, men hun ser nok ikke hva hun mister med dem selv.

Hun fortalte deg at hun ikke elsker deg lenger, men angrer på at hun har sagt dette og hun vil ikke miste deg.

Men nå er det sånn at du kan ikke redde dette forholdet alene. Hun må legge inn en innsats og vise at hun vil ha deg. Vise at hun ønsker å få tilbake kjærestefølelsene. Og for å gjøre dette så må hun sette av tid til dere. Gå på date, skravle, sitte i armkroken å se en serie/ film.. Noe som dere begge kan sette pris på.

Nå viser hun at det er praktisk å ha deg til å ta ansvar for familie og hjem, mens hun gjør som hun vil. Og du må nok, som flere har foreslått her, sette litt mer krav til henne. Spørre henne hva hun egentlig vil. Jeg skjønner at det er skummelt, men sånn som du har det nå så vet du jo ingenting.