Jeg tror min partner har gitt opp på meg

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tror det er hva du gjør feil her. Du går rundt og venter. Du tar ikke tak i ditt liv og begynner å leve mer for deg, slik hun har gjort. 

Mulig det ikke er hva du ønsker heller, men et rolig familieliv, men hun ser jo da kun en pakke som ikke har samme ønsker om å leve og oppleve som henne. Du bare er der, på vent. 

Anonymkode: d59e5...d4e

Ja, det kan jeg forstå.
Det er nok ikke ett korrekt svar her, jeg er en ansvarlig pappa som følger opp barna på alle idretter, treffer kompiser inni mellom.
Men jeg er glad i rolige dager, når de faktisk kommer.
Som du sier, at jeg er på vent.

Det er vel in the eye of the beholder, jeg gjør nok ikke det hun vil.

Anonymkode: c082c...82c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Gi opp på deg? 

Anonymkode: b0bb6...870

Gitt opp på forholdet, på oss, eller på meg som partner.

 

Anonymkode: c082c...82c

[AnonymBruker]

lash skrev (2 timer siden):

Når det gjelder det hun gjør nå, er å være mere sosial med sine venner, dra på jentetur er, delta i lokal teateret. Det er ikke parting å delta i, det er ting hun gjør for sin egen lykke. 

Jeg oppfordrer til dates og turer selv, men det blir som oftest ett ork pga barnevakt.

 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tenåringer. Vi er i 40-45 års alderen, jeg har jo lest meg opp på at det er "vanlig" 

Jeg går til psykolog og har ett åpent sinn, vi begge har vært dårlig på å kommunisere. Men det er vanskelig å se på at partneren sin velger å ikke håndtere det vi står i.

Anonymkode: c082c...82c

 

Dere har tenåringer? Og må ha barnevakt?

Høres ut som du leter etter unnskyldninger for ikke ta tak i eget liv heller.

De aktivitetene du beskriver din kone er begynt med, det er da ikke annet enn helt vanlig sosialisering og interesse som er helt vanlig og ikke minst sunt at en har utenfor parforholdet.

Litt vanskelig å få tak på hvorfor å treffe venninner og spille teater er et problem for deg? Og det attpåtil i så stor grad at helt vanlige ting for deg føles som om hun har meldt seg ut av forholdet?

Er du en av de mennene som har sin kvinnelige partner som eneste nære venn?

Høres ut som en litt klaustrofobisk relasjon, om du blir så usikker av jentetur og teater. Det er i hvert fall noe unormalt og usunt som ligger bak her, og det føles vel som om det mye kan være du som er litt for avhengig av henne?

Tror du virkelig at partnerne til de andre kvinnene som reiser på jentetur og spiller teater er redde for at de snart skal skilles…..?

Igjen, det er litt vanskelig å få tak på hvorfor du føler det som om helt vanlige aktiviteter betyr at din kone ikke bryr seg om deg eller forholdet lengre. Min mann er aktiv laksefisker som bor i elva i ukesvis, og reiser på gutteturer med kompisgjengen osv - uten at jeg ser noe problem med det, eller tror han ikke bryr seg om meg og forholdet mer. I stedet har jeg mine egne greier og interesser.

I tillegg har vi jo også noen felles interesser og aktiviteter vi liker å gjøre sammen. Er det kanskje et konkret punkt dere kan gjøre noe med for at du skal få det bedre? Start med noe sammen - bli med i teateret? Dans swing? Begynn med karate? Ikke vet jeg, noe hyggelig dere begge liker - ha date kveld og lag god mat fra et nytt land hver gang?

Men det er altså helt normalt at foreldre begynner å finne mer tid til egenaktivitet utenfor familien når barna blir tenåringer. Det er sunt. Tenåringene er snart ute av redet, og da trenger dere begge interesser og aktiviteter å fylle livet deres med som ikke er sentrert rundt AS familieliv - ellers vil dere virkelig oppdage hvor tomt livet er når tenåringene flytter ut.

Familielivet deres er i endring - omfavn det, heller enn å forsøke å holde dere tilbake i en familierelasjon som ganske snart vil være helt annerledes. Det vil du garantert mislykkes med.

Finn heller interesser du kan holde på med selv, det vil gjøre deg mer interessant som menneske også. Og bruk litt tid sammen med din kjære og finn på noe gøy dere kan gjøre sammen.

 

 

Anonymkode: 03727...1de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Dere har tenåringer? Og må ha barnevakt?

Ikke min avgjørelse, jeg vet det går fint. 

 

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Litt vanskelig å få tak på hvorfor å treffe venninner og spille teater er et problem for deg? Og det attpåtil i så stor grad at helt vanlige ting for deg føles som om hun har meldt seg ut av forholdet?

Som jeg skrev i den orginale posten, det er ikke problemet. Det hjelper ikke, men det er ikke roten til problemet . Hun sa jo at hun ikke elsker meg lengre, men jobber med det. Noe hun ikke gjør.

Anonymkode: c082c...82c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Er det kanskje et konkret punkt dere kan gjøre noe med for at du skal få det bedre? Start med noe sammen - bli med i teateret? Dans swing? Begynn med karate? Ikke vet jeg, noe hyggelig dere begge liker - ha date kveld og lag god mat fra et nytt land hver gang?

Jeg prøver jo, som jeg svarte en annen. Men generelt middelmådige reaksjoner.

 

Anonymkode: c082c...82c

[Snok1]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Tenåringer. Vi er i 40-45 års alderen, jeg har jo lest meg opp på at det er "vanlig" 

Jeg går til psykolog og har ett åpent sinn, vi begge har vært dårlig på å kommunisere. Men det er vanskelig å se på at partneren sin velger å ikke håndtere det vi står i.

Anonymkode: c082c...82c

Du må bare være den beste versjonen av deg. Dyrk dine interesser, invester i deg selv. Kanskje gjenkjenner hun den personen hun forelsket seg i engang, kanskje får du et annet syn på at å fortsette i forholdet er eneste ønslede utfallet. Du kan ikke sette livet ditt på vent for en person som tar og tar og ikke gir tilbake.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Gi opp på deg? 

Anonymkode: b0bb6...870

Give up on someone… 

Anonymkode: 9bfd5...b48

[AnonymBruker]

Sorry, men jeg mener at den som har mistet følelsene ikke kan trylle dem frem igjen ved å "jobbe for det". Det er du som må jobbe for å være en hun kan elske.

Det høres brutalt ut. En forferdelig jobb, hvor man kan føle seg verdiløs, en jobb man ikke vet om man får noe igjen for en gang.

Det hun ser opp til, beundrer og liker i en mann er nok ikke det samme i dag som for 17 år siden. Hvis du virkelig vil bli i dette ekteskapet må du rett og slett bli annerledes enn du er, eller dra frem noen andre sider av deg selv. For ingen av dere kan tvinge frem følelser i henne.

Spørsmålet er om du er villig til å utsette deg selv for dette. Det kan vel ikke bli mer sårt og personlig.

Og som en som i perioder har mistet følelser, og rett og slett foraktet min mann; det er tortur å være den som misliker partneren sin også. At det går en person hjemme hos deg og bare venter på at du skal beundre dem igjen. Vil snakke om det hele tiden, som føles som mas. Det tok dobbelt så lang tid pga. maset. Hun føler seg ikke bra nok hun heller, som ikke kan gi deg det du vil ha. Jeg har følt meg fullstendig kvalt i perioder i hvert fall..

Anonymkode: cd0f1...d4a

[Gnom]

På meg så virker det som om hun er ferdig med deg og forholdet. Men hun har gjerne vansker med å si at nok er nok, eller så vil hun ikke være den som «bryter» og håper at du skal gjøre det 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Tenåringer. Vi er i 40-45 års alderen, jeg har jo lest meg opp på at det er "vanlig" 

Jeg går til psykolog og har ett åpent sinn, vi begge har vært dårlig på å kommunisere. Men det er vanskelig å se på at partneren sin velger å ikke håndtere det vi står i.

Anonymkode: c082c...82c

Det høres ut som om du har vært forståelsesfull og prøver å komme henne i møte. Vanskelig for én part å fikse parforholdet, det må man være to om. Virker som om hun tar deg for gitt. 
Har du vurdert en annen tilnærming? Bry deg mindre og tenk på deg selv. Snakk med henne og si at du ikke kan dra lasset selv. Denne tilnærmingen er selvfølgelig risikabel, men mulig hun våkner opp og skjønner at hun må melde seg på.

Anonymkode: aa39c...5db

[AnonymBruker]

Snok1 skrev (32 minutter siden):

Du må bare være den beste versjonen av deg. Dyrk dine interesser, invester i deg selv. Kanskje gjenkjenner hun den personen hun forelsket seg i engang, kanskje får du et annet syn på at å fortsette i forholdet er eneste ønslede utfallet. Du kan ikke sette livet ditt på vent for en person som tar og tar og ikke gir tilbake.

Det er vel der jeg er nå. Aner ikke hva jeg skal gjøre.

Anonymkode: c082c...82c

[AnonymBruker]

Gnom skrev (24 minutter siden):

På meg så virker det som om hun er ferdig med deg og forholdet. Men hun har gjerne vansker med å si at nok er nok, eller så vil hun ikke være den som «bryter» og håper at du skal gjøre det 

Det er nok ikke umulig. Satser ikke det da. 

Anonymkode: c082c...82c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det høres ut som om du har vært forståelsesfull og prøver å komme henne i møte. Vanskelig for én part å fikse parforholdet, det må man være to om. Virker som om hun tar deg for gitt. 
Har du vurdert en annen tilnærming? Bry deg mindre og tenk på deg selv. Snakk med henne og si at du ikke kan dra lasset selv. Denne tilnærmingen er selvfølgelig risikabel, men mulig hun våkner opp og skjønner at hun må melde seg på.

Anonymkode: aa39c...5db

Desperate times needs desperate measures 

Anonymkode: c082c...82c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Sorry, men jeg mener at den som har mistet følelsene ikke kan trylle dem frem igjen ved å "jobbe for det". Det er du som må jobbe for å være en hun kan elske.

Det høres brutalt ut. En forferdelig jobb, hvor man kan føle seg verdiløs, en jobb man ikke vet om man får noe igjen for en gang.

Det hun ser opp til, beundrer og liker i en mann er nok ikke det samme i dag som for 17 år siden. Hvis du virkelig vil bli i dette ekteskapet må du rett og slett bli annerledes enn du er, eller dra frem noen andre sider av deg selv. For ingen av dere kan tvinge frem følelser i henne.

Spørsmålet er om du er villig til å utsette deg selv for dette. Det kan vel ikke bli mer sårt og personlig.

Og som en som i perioder har mistet følelser, og rett og slett foraktet min mann; det er tortur å være den som misliker partneren sin også. At det går en person hjemme hos deg og bare venter på at du skal beundre dem igjen. Vil snakke om det hele tiden, som føles som mas. Det tok dobbelt så lang tid pga. maset. Hun føler seg ikke bra nok hun heller, som ikke kan gi deg det du vil ha. Jeg har følt meg fullstendig kvalt i perioder i hvert fall..

Anonymkode: cd0f1...d4a

Hvorfor foraktet du din mann da? Forandringer starter jo med seg selv, merkelig og synes synd på seg selv fordi man forakter noen. 

Anonymkode: c082c...82c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Sorry, men jeg mener at den som har mistet følelsene ikke kan trylle dem frem igjen ved å "jobbe for det". Det er du som må jobbe for å være en hun kan elske.

Det høres brutalt ut. En forferdelig jobb, hvor man kan føle seg verdiløs, en jobb man ikke vet om man får noe igjen for en gang.

Det hun ser opp til, beundrer og liker i en mann er nok ikke det samme i dag som for 17 år siden. Hvis du virkelig vil bli i dette ekteskapet må du rett og slett bli annerledes enn du er, eller dra frem noen andre sider av deg selv. For ingen av dere kan tvinge frem følelser i henne.

Spørsmålet er om du er villig til å utsette deg selv for dette. Det kan vel ikke bli mer sårt og personlig.

Og som en som i perioder har mistet følelser, og rett og slett foraktet min mann; det er tortur å være den som misliker partneren sin også. At det går en person hjemme hos deg og bare venter på at du skal beundre dem igjen. Vil snakke om det hele tiden, som føles som mas. Det tok dobbelt så lang tid pga. maset. Hun føler seg ikke bra nok hun heller, som ikke kan gi deg det du vil ha. Jeg har følt meg fullstendig kvalt i perioder i hvert fall..

Anonymkode: cd0f1...d4a

Jeg gjør alt det jeg kan jeg, leser bøker, endrer måten jeg prater og håndterer konflikter. 

Tar egentlig mesteparten av huslige ting, sender meldinger, kommer uanmeldt med blomster, prøver å endre mønsteret vi har havnet i. Som sagt på vei til å bli utbrent. 

At ting er vanskelig for hun, men mangel på kommunikasjon er drepende. Hodet mitt er overalt, jeg føler meg nedprioritert og usynlig, venter egentlig bare på at hun finner seg en annen og knuser meg.

Anonymkode: c082c...82c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det var jo en måte å se på ting på, er livet alltid svart/hvitt?

Tror du ikke på at ting kan fikses?

Anonymkode: c082c...82c

Ikke sikkert det i deres situasjon. Når er kvinne er ferdig, så er hun ferdig. Det er for sent å «begyne å kommunisere» nå. Dere gikk i familien AS fella. 

 

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det var jo en måte å se på ting på, er livet alltid svart/hvitt?

Tror du ikke på at ting kan fikses?

Anonymkode: c082c...82c

 

Anonymkode: 5ee78...a6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg vil bare leve med denne damen som jeg elsker for resten av livet, men slik vi har det i dag er ikke levelig.

 

Anonymkode: c082c...82c

Høres ut som at hun er ferdig med deg.

Det er jo praktisk å bli boende sammen men det ødelegger mye.

Anonymkode: 0818f...5cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er jo det jeg frykter.

At livet MÅ gå videre, men det er ikke noe jeg har lyst til.

Men jeg kan jo ikke gå rundt her å vente på at hun finner seg noe nytt og spennende og forlater meg uansett.

 

Anonymkode: c082c...82c

Dette..

Uansett, hva hun føler kan du ikke endre på. Ta tak i hva du faktisk kan påvirke og det er deg selv. Høres flåsete ut men start å trene. Bra for deg og selvtilliten din. Ta tak i familielivet og ikke spør om lov hele tiden. Ta tak i økonomien for familien. Bli mer mann rett og slett.
Og om forholdet går i dass, som det trolig gjør, så står du uansett mye bedre stilt om du klarer å omstille deg. 

 

og snakk sammen

Anonymkode: e86f2...e51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvorfor sier du det? Og nei

Anonymkode: c082c...82c

«fikk en realisering»,  fostrer tanken. I mitt hode må det fiskes, hva mener du med fiske? «Ellers har du ingen grunnlag å stå på». Dette er ikke norsk. 

Og tenåringer og stress med barnevakt? Hun lever ut sin drøm i den lokale teatergruppa. Hvorfor er ikke det bra for deg at hun gjør det? Hva er problemet? 

Anonymkode: 6a786...657

[Snok1]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Det er vel der jeg er nå. Aner ikke hva jeg skal gjøre.

Anonymkode: c082c...82c

Det er bra. Da er ballen på hennes halvdel. Vær tålmodig, vær stolt og sterk. Vil hun tilbake blir det ikke bare på hennes premisser , men også på dine. Lykke til.