AnonymBruker Skrevet 18 timer siden #1 Skrevet 18 timer siden Jeg skal prøve å holde det kort. Sammen 17 år, gift 15. Flinke foreldre, og alt ser nok bra ut utenifra. Tidligere i år fikk jeg beskjeden at hun ikke elsker meg lengre, men er villig å jobbe med forholdet. Vi begge falt nok i romkamerat fellen oppigjennom årene og tok hverandre for gitt. Hun mistet sin mor for noen år siden, og fikk en realisering om å leve mer. Det gjør hun, uten meg og barna. Fostrer sine egne interesser, og lever sine drømmer. Det er ikke problemet, problemet er at hun ikke er involvert i meg eller vårt forhold lengre. Vi går i parterapi, men det er bare svar som "jeg vet ikke" eller "jeg er ikke der enda" Jeg prøver så godt jeg kan å være den beste mannen hun kan få, men det ser ut som ingenting er godt nok. Jeg tror også mitt naive syn på kjærlighet ikke hjelper heller, vi begge har våre ting - men jeg ser at jeg holder på bli utbrent. Virker for meg som hun bare vil at ting skal bare gå tilbake som "før" hun ga meg den beskjeden. Men i mitt hodet må det fiskes, ellers har jeg ingen grunnlag å stå på? Jeg er ikke ute etter å peke på henne eller meg, for å si hvem sin feil det er. Jeg vil bare leve med denne damen som jeg elsker for resten av livet, men slik vi har det i dag er ikke levelig. Jeg er i vilrede. Anonymkode: c082c...82c 5
AnonymBruker Skrevet 18 timer siden #2 Skrevet 18 timer siden Hva lurer du på egentlig? Anonymkode: 45c0b...10e 3
AnonymBruker Skrevet 18 timer siden #3 Skrevet 18 timer siden Har du lyst å bruke livet ditt på slik kvinne-barn? Anonymkode: 45c0b...10e 4
Strigiformes Skrevet 18 timer siden #4 Skrevet 18 timer siden AnonymBruker skrev (16 minutter siden): Jeg skal prøve å holde det kort. Sammen 17 år, gift 15. Flinke foreldre, og alt ser nok bra ut utenifra. Tidligere i år fikk jeg beskjeden at hun ikke elsker meg lengre, men er villig å jobbe med forholdet. Vi begge falt nok i romkamerat fellen oppigjennom årene og tok hverandre for gitt. Hun mistet sin mor for noen år siden, og fikk en realisering om å leve mer. Det gjør hun, uten meg og barna. Fostrer sine egne interesser, og lever sine drømmer. Det er ikke problemet, problemet er at hun ikke er involvert i meg eller vårt forhold lengre. Vi går i parterapi, men det er bare svar som "jeg vet ikke" eller "jeg er ikke der enda" Jeg prøver så godt jeg kan å være den beste mannen hun kan få, men det ser ut som ingenting er godt nok. Jeg tror også mitt naive syn på kjærlighet ikke hjelper heller, vi begge har våre ting - men jeg ser at jeg holder på bli utbrent. Virker for meg som hun bare vil at ting skal bare gå tilbake som "før" hun ga meg den beskjeden. Men i mitt hodet må det fiskes, ellers har jeg ingen grunnlag å stå på? Jeg er ikke ute etter å peke på henne eller meg, for å si hvem sin feil det er. Jeg vil bare leve med denne damen som jeg elsker for resten av livet, men slik vi har det i dag er ikke levelig. Jeg er i vilrede. Anonymkode: c082c...82c Elsk deg selv først og fremst, og sett deg selv først ❤️ Blir du ikke møtt slik du ønsker, så er det bare en vei å gå, og det er ut døra og ut av forholdet. Du vil ikke kunne få det du trenger i dette forholdet. Du fortjener å føle deg god nok ❤️ Never settle for less than you deserve... 2 5
AnonymBruker Skrevet 18 timer siden #5 Skrevet 18 timer siden Vet ikke hvor gamle barna er - men kanskje du skal begynne å dyrke egne hobbyer? Fokusere mer på deg? Virker ikke som om hun helt vet hva hun vil eller hvor hun står .. da blir det vanskelig. Har du tenkt på å få til psykolog alene? Det kunne kanskje gjort at du får et bredere perspektiv på hvordan du skal håndtere henne og situasjonen. Anonymkode: 5d7ca...b31 4 1
Romilo Skrevet 17 timer siden #6 Skrevet 17 timer siden Har hun sagt at hun ønsker at du skal ta del i ting og være med på hennes greier da? Eller ble hun bare lei av at du aldri var med på noen ting og fant ut at hun måtte gjøre ting alene uansett? 1 1
lash Skrevet 17 timer siden #7 Skrevet 17 timer siden Romilo skrev (2 minutter siden): Har hun sagt at hun ønsker at du skal ta del i ting og være med på hennes greier da? Eller ble hun bare lei av at du aldri var med på noen ting og fant ut at hun måtte gjøre ting alene uansett? Når det gjelder det hun gjør nå, er å være mere sosial med sine venner, dra på jentetur er, delta i lokal teateret. Det er ikke parting å delta i, det er ting hun gjør for sin egen lykke. Jeg oppfordrer til dates og turer selv, men det blir som oftest ett ork pga barnevakt. 1 1
Romilo Skrevet 17 timer siden #8 Skrevet 17 timer siden lash skrev (Akkurat nå): Når det gjelder det hun gjør nå, er å være mere sosial med sine venner, dra på jentetur er, delta i lokal teateret. Det er ikke parting å delta i, det er ting hun gjør for sin egen lykke. Jeg oppfordrer til dates og turer selv, men det blir som oftest ett ork pga barnevakt. Så kjedelig.. skulle jo vært mulig å gjøre ting sammen! Har hun sagt at hun trenger mer romanse eller sånne ting, vet du hva som er galt helt konkret- fra hennes side?
AnonymBruker Skrevet 17 timer siden #9 Skrevet 17 timer siden AnonymBruker skrev (57 minutter siden): Vet ikke hvor gamle barna er - men kanskje du skal begynne å dyrke egne hobbyer? Fokusere mer på deg? Virker ikke som om hun helt vet hva hun vil eller hvor hun står .. da blir det vanskelig. Har du tenkt på å få til psykolog alene? Det kunne kanskje gjort at du får et bredere perspektiv på hvordan du skal håndtere henne og situasjonen. Anonymkode: 5d7ca...b31 Tenåringer. Vi er i 40-45 års alderen, jeg har jo lest meg opp på at det er "vanlig" Jeg går til psykolog og har ett åpent sinn, vi begge har vært dårlig på å kommunisere. Men det er vanskelig å se på at partneren sin velger å ikke håndtere det vi står i. Anonymkode: c082c...82c 1
AnonymBruker Skrevet 17 timer siden #10 Skrevet 17 timer siden AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Tenåringer. Vi er i 40-45 års alderen, jeg har jo lest meg opp på at det er "vanlig" Jeg går til psykolog og har ett åpent sinn, vi begge har vært dårlig på å kommunisere. Men det er vanskelig å se på at partneren sin velger å ikke håndtere det vi står i. Anonymkode: c082c...82c Ja, det ligger vel noe i det. Takk 💕 Anonymkode: c082c...82c
AnonymBruker Skrevet 17 timer siden #11 Skrevet 17 timer siden AnonymBruker skrev (1 time siden): Har du lyst å bruke livet ditt på slik kvinne-barn? Anonymkode: 45c0b...10e Det var jo en måte å se på ting på, er livet alltid svart/hvitt? Tror du ikke på at ting kan fikses? Anonymkode: c082c...82c 1
AnonymBruker Skrevet 17 timer siden #12 Skrevet 17 timer siden AnonymBruker skrev (1 time siden): Hva lurer du på egentlig? Anonymkode: 45c0b...10e Om dette er vanlig, er det ingen vei tilbake eller er det mulig å finne tilbake til kjærligheten. Anonymkode: c082c...82c
AnonymBruker Skrevet 17 timer siden #13 Skrevet 17 timer siden AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Tenåringer. Vi er i 40-45 års alderen, jeg har jo lest meg opp på at det er "vanlig" Jeg går til psykolog og har ett åpent sinn, vi begge har vært dårlig på å kommunisere. Men det er vanskelig å se på at partneren sin velger å ikke håndtere det vi står i. Anonymkode: c082c...82c Nemlig! Å velge å ikke ta stilling er også et valg. Hun tar jo ikke medansvar for hvordan situasjonen skal være videre. Anonymkode: 45285...65c 1
AnonymBruker Skrevet 17 timer siden #14 Skrevet 17 timer siden AnonymBruker skrev (6 minutter siden): Nemlig! Å velge å ikke ta stilling er også et valg. Hun tar jo ikke medansvar for hvordan situasjonen skal være videre. Anonymkode: 45285...65c Ja, det er jo det. De få gangene jeg har utfordret på dette, sier hun at hun ikke vil miste meg og ikke kan se for seg ett liv uten meg. Men noe handling og endring skjer ikke. Det er jo også en maktubalanse her, siden hun vet hvor hun har meg og jeg aner ikke hva som skjer fremover. Anonymkode: c082c...82c 2
AnonymBruker Skrevet 17 timer siden #15 Skrevet 17 timer siden Dette er jo en direkteoversatt tekst fra engelsk, ChatGPT eller? Anonymkode: c0cdb...a4c 5
AnonymBruker Skrevet 17 timer siden #16 Skrevet 17 timer siden AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Dette er jo en direkteoversatt tekst fra engelsk, ChatGPT eller? Anonymkode: c0cdb...a4c Hvorfor sier du det? Og nei Anonymkode: c082c...82c
Nooni Skrevet 16 timer siden #17 Skrevet 16 timer siden På meg høres det ut som hun er lei av deg og forholdet deres. Det kan absolutt være at jeg tar feil, men hvis så er tilfelle så tror jeg du bør starte med å fokusere på deg selv og hva som gir deg glede i livet. Jeg forstår jo at det beste hadde vært om dere hadde funnet ut ting sammen og at det ville gitt deg mest glede, men får du ikke mer tilbake enn du gjør i dag, må du mentalt begynne å forberede deg på et liv uten henne. Du kan ikke fikse forholdet alene. 1
AnonymBruker Skrevet 16 timer siden #18 Skrevet 16 timer siden Nooni skrev (2 minutter siden): På meg høres det ut som hun er lei av deg og forholdet deres. Det kan absolutt være at jeg tar feil, men hvis så er tilfelle så tror jeg du bør starte med å fokusere på deg selv og hva som gir deg glede i livet. Jeg forstår jo at det beste hadde vært om dere hadde funnet ut ting sammen og at det ville gitt deg mest glede, men får du ikke mer tilbake enn du gjør i dag, må du mentalt begynne å forberede deg på et liv uten henne. Du kan ikke fikse forholdet alene. Det er jo det jeg frykter. At livet MÅ gå videre, men det er ikke noe jeg har lyst til. Men jeg kan jo ikke gå rundt her å vente på at hun finner seg noe nytt og spennende og forlater meg uansett. Anonymkode: c082c...82c
AnonymBruker Skrevet 15 timer siden #19 Skrevet 15 timer siden AnonymBruker skrev (1 time siden): Det er jo det jeg frykter. At livet MÅ gå videre, men det er ikke noe jeg har lyst til. Men jeg kan jo ikke gå rundt her å vente på at hun finner seg noe nytt og spennende og forlater meg uansett. Anonymkode: c082c...82c Jeg tror det er hva du gjør feil her. Du går rundt og venter. Du tar ikke tak i ditt liv og begynner å leve mer for deg, slik hun har gjort. Mulig det ikke er hva du ønsker heller, men et rolig familieliv, men hun ser jo da kun en pakke som ikke har samme ønsker om å leve og oppleve som henne. Du bare er der, på vent. Anonymkode: d59e5...d4e 1 2
AnonymBruker Skrevet 14 timer siden #20 Skrevet 14 timer siden AnonymBruker skrev (3 timer siden): Jeg skal prøve å holde det kort. Sammen 17 år, gift 15. Flinke foreldre, og alt ser nok bra ut utenifra. Tidligere i år fikk jeg beskjeden at hun ikke elsker meg lengre, men er villig å jobbe med forholdet. Vi begge falt nok i romkamerat fellen oppigjennom årene og tok hverandre for gitt. Hun mistet sin mor for noen år siden, og fikk en realisering om å leve mer. Det gjør hun, uten meg og barna. Fostrer sine egne interesser, og lever sine drømmer. Det er ikke problemet, problemet er at hun ikke er involvert i meg eller vårt forhold lengre. Vi går i parterapi, men det er bare svar som "jeg vet ikke" eller "jeg er ikke der enda" Jeg prøver så godt jeg kan å være den beste mannen hun kan få, men det ser ut som ingenting er godt nok. Jeg tror også mitt naive syn på kjærlighet ikke hjelper heller, vi begge har våre ting - men jeg ser at jeg holder på bli utbrent. Virker for meg som hun bare vil at ting skal bare gå tilbake som "før" hun ga meg den beskjeden. Men i mitt hodet må det fiskes, ellers har jeg ingen grunnlag å stå på? Jeg er ikke ute etter å peke på henne eller meg, for å si hvem sin feil det er. Jeg vil bare leve med denne damen som jeg elsker for resten av livet, men slik vi har det i dag er ikke levelig. Jeg er i vilrede. Anonymkode: c082c...82c Gi opp på deg? Anonymkode: b0bb6...870 3 3
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå