Himmelfall

[Catzy]

Så Himmelfall i kveld. Utrolig bra film. Kristoffer Joner og Maria Bonnevie er hovedpersoner, to pasienter på psykiatrisk institutt. I tillegg har man en haug med større og mindre personligheter rundt dem. Veldig god humor. Morsom. Tankevekkende. Og vond. Hvorfor vil ikke Juni (Bonnevie) at noen skal ta på henne? Standard svar, men skikkelig kjipt. Kan døden innimellom være grei? For noen er den kanskje bedre enn å leve et vanskelig liv. Og for noen kan det bare gå bedre.

Himmelfall er en litt dystrere og mørkere versjon av Elling, selv om den har sin helt egen greie. (Alle filmer i Norge med hovedroller med psykiske plager kommer til å bli sammenliknet med Elling en god stund framover.) Her er det mer fra institusjonen, og de andre "gale" er veldig bra!

Anbefales hvis man vil ha en film med litt humor og mye følelser.

Sitat: Alle kan få tvangstanker. Men noen får mer ut av dem andre. (Joner)

Catzy

[Gjest Anonymous]

Vil bare slutte meg til anbefalingen. "Himmelfall" er en kjempefin film. Både koselig og litt trist. Gå og se den alle sammen!!

[Miss Fishy]

Joda, jeg er helt enig i at det er en kjempefin film, og både morsom og trist på samme tid.

Jeg fikk likevel litt betenkeligheter da jeg leste følgende i en avis:

Lerøy har klare tanker om hvorfor fordommene om psykiske lidelser holder seg så godt:

- Mye skyldes nok uvitenhet. Men de verste til å opprettholde og forsterke fordommene er faktisk filmindustrien. Ta "Himmelfall" for eksempel. Beskrivelsen av psykiatriske pasienter er helt forvrengt. Slikt gagner i hvert fall ikke oss. "Elling" er også en film som bidrar til stigmatisering. Der blir en som plages med angst nærmest fremstilt som halvveis psykisk utviklingshemmet. Men det finnes jo enda verre eksempler. Det farlige er at film er et så sterkt medium. Budskapet glir usensurert inn i hjernen. Psykiatriske pasienter er "nuts" (gale). Ferdig med det.

Om vi ikke gjør dette til en større sak enn det er, så er det i hvert fall verdt å tenke over..