Samboer med et problematisk forhold til alkohol

[AnonymBruker]

Hei, 

Vet ikke helt hvordan jeg skal begynne dette spørsmålet. Jeg og samboer har vært sammen i over 20 år, i flere at de årene hadde samboer et veldig problematisk forhold til alkohol.

Han sluttet for en tid tilbake å drikke, men har hatt 3 sprekker det siste året. Sprekkene har vært slik at han f.eks har gått ut i verkstedet for å fikse noe, der har han da helt innpå en halv flaske jæger og flere små flasker med baylis på kort tid. Han kom da inn synlig beruset, han sier at han ikke vet hvorfor han gjorde det, det var bare et innfall. 
Her om dagen heiv han plutselig innpå en halv flaske vodka mens han holdt på å lage middag, sier at dette også var et innfall han ikke helt kan forklare. 
 

Nå sier han at han ønsker å søke hjelp for dette, men jeg er usikker på om jeg klarer å tro på han. 
Jeg merker at jeg blir mer og mer usikker på han og har egentlig ikke tillit til han lenger. 
Han har sagt så mange ganger at han skal slutte, men så sprekker han på nytt. 
Det som er annerledes denne gangen er at han skal søke profesjonell hjelp, men jeg er allikevel usikker på forholdet nå.
Har egentlig mest lyst til å gå men vi har felles barn og når han ikke drikker er han e fin mann. 
Noen som har erfaringer med dette? Kanskje noen solskinnshistorier? 

Anonymkode: 5dfaf...0f2

[AnonymBruker]

Har selv en samboer som slet med alkohol over mange år. Ikke sånn at h*n drakk på hverdager, dagtid eller sammen med barna. Men det var tydelige et unormalt alkoholinntak, f.eks. flere glass sterkere alkohol i skjul på kveldstid (f.eks. etter at jeg hadde lagt meg). Ble alltid veldig full på fest - drakk til h*n sovna. H*n drakk ikke ofte, men det ble veldig uforutsigbart fordi det var umulig for meg å forutse når h*n plutselig fikk et innfall. H*n fikk selv nok etter en hendelse h*n syntes var ubehagelig og flau, og oppsøkte fastlegen for å få hjelp. Han informerte om valget sitt både til familie, venner og jobb, og har siden den gang vært avholds. Jeg ser det har hatt stor effekt på humør, pyskisk helse og stressnivå i hverdagen. Så alkoholen var nok en form for selvmedisinering, som sendte h*n i en ond sirkel.

Jeg tror ikke jeg hadde orket å leve i det forholde mye lenger om h*n ikke hadde tatt grep. Ikke fordi selve drikkingen var et kjempestort problem, men h*n hadde jo underliggende psykiske utfordringer (depresjon, angst), som ikke ville blitt bedre om ikke alkoholen ble lagt vekk. Samt at det hele ble så uforutsigbart, selv om det ikke var ofte. Jeg tror heller ikke jeg hadde klart å overtale h*n om å oppsøke hjelp - h*n måtte innse det og finne motivasjonen selv. Tror ikke de klarer å se det fra utsiden, og tror de klarer å lure seg selv til å undervurdere alvoret. 

Jeg håper samboeren min holder seg avholds resten av livet, og h*n har vel heller ikke planer om annet. Så langt er det jo på en måte en solskinnshistorie, men det tok h*n minst 15 år å komme dit. Hadde jeg visst det skulle ta så lang tid hadde jeg nok gått tidlig i forholdet. Men akkurat som du sier - så har h*n alltid vært et supert menneske på alle mulige måter bortsett fra de enkelt gangene det ble inntatt alkohol. Tilstedeværende, snill, dyktig med barna, ordnet det meste her hjemme, veldig like verdier som meg, vi hadde generelt et fint liv sammen hele veien. Så jeg valgte å tenke på det usunne forholdet til alkohol som sykdom, og at jeg kunne klare å håndtere en håndfull kvelder med drikking i året. Det er tross alt andre som har mye større utfordringer og problemer enn som så. MEN - jeg vet ikke om jeg ville anbefale folk å stå i det. Det er mentalt krevende, og det er vel strengt tatt ikke så ofte de klarer å komme seg ut av det om de først har hatt et langvarig problem. Det er jo en fare for at det blir verre også.

Er han villig til å bestille time til fastlegen, og la deg bli med? Be om resept på antabus og ta det i en lengre periode for å betrygge deg? Masse lykke til - det er tøft å være pårørende til noen med sånne problemer. 
 

Anonymkode: 3a46c...760

[AnonymBruker]

Jeg har ikke noen solskinnshistorie.

Men jeg vil påpeke at han fremdeles lyver for deg og for seg selv.

Han skal altså liksom ha sluttet å drikke. Og likevel har han alkohol tilgjengelig på verkstedet sitt, så mye at han blir synlig beruset. Samme med siste gang han hev innpå en halvflaske vodka da han skulle lage middag.

Han lyver til deg av to åpenbare grunner. Det ene er at det ikke er tilfeldig at han har så sterk alkohol liggende lagelig til. Det andre er at når han fremdeles - etter liksom ha vært edru siste året (bortsett fra påstått tre sprekker) - tåler å drikke en halvflaske vodka på tom mage... da har han etter all sannsynlighet drukket i smug siste året, bare blitt flinkere å skjule det. Han har fremdeles så stor toleranseevne for alkohol, at han mest trolig fremdeles drikker mer enn du vet om.

Jeg vil tro at hvis du undersøkte hele huset, garasje, verksted, boder, putekasser og grill ute, bil, bak vedstabel, hundesengen/hundeforet, kofferter, gamle esker, kjeller, loft m.m., så ville du trolig finne alkohol bortgjemt flere steder. For hvis man har bestemt seg for å ikke drikke mer når man vet at man har et alkoholproblem, da har man ikke tilfeldig liggende rundt såpass mye sterk sprit som det han har drukket i disse to episodene du forteller om, og man har heller ikke den toleranseevnen han fremdeles tydeligvis har for alkohol.

Så skal han ha en sjanse for å bli totalavholdsmann, da må han bli ærlig både med seg selv og deg, og huset må tømmes for alkohol, også 

Jeg sier ikke dette for å knuse alt håp, men fordi total åpenhet og ærlighet og null alkohol tilgjengelig er helt nødvendig hvis han skal ha en sjanse til å lykkes.

Jeg synes du skal snakke med pårørendegrupper for de som er pårørende til alkoholmisbrukere/rusmisbrukere, og jeg synes du skal kreve å få være med til både lege og psykolog, fordi det er viktig at han også hører din versjon av hvordan hans alkoholisme har påvirket deg, hvor alvorlig det har vært. Og så kan du heller ta en vurdering når du ser om han tar dette på alvor med lege/psykolog. Jeg mener han også må begynne å gå i AA-møter ukentlig. Han må stille krav til seg selv, men du må også stille krav til ham, for hvis han fortsetter å se at det ikke får noen følger for ham å sprekke, å drikke igjen, så vil han trolig ikke ha stor motivasjon for å bli totalavholdsmann.

❤️

Anonymkode: c11f9...c4d