Begrense vennskap med "grenseløst" barn når foreldrene ikke setter grenser? (barneskolealder)

[AnonymBruker]

Har en datter på 9 år. Hun er godt likt sosialt, trives på skolen og gjør det godt faglig.

I vårt hjem har vi aldri vært spesielt strenge med henne, noe fordi vi aldri har måtte sette harde grenser da hun til nå har utfordret oss lite. Hun har tydelige regler med innetid, leggetid, lekser og begrensninger med tanke på skjermtid og hvilke apper / spill hun får lov til å ha. 

Siden hun begynte på barneskolen ble hun god venninne med et annet barn som bor i området. Dette barnet har vært mye hos oss, og vi har også blitt kjent med foreldrene til barnet (de er skilt, ikke at det har noe å si sånn sett, men har gjort det noen ganger litt vanskelig å kommunisere med begge når det har vært noe og de håndterer det veldig ulikt). Helt fra barnet begynte å komme reagerte jeg på hennes manglende respekt når hun var på besøk. Hun kunne gjerne gå i skap og skuffer og oppføre seg som hun var hjemme, hun brukte ved flere anledninger min sminke som lå på badet (selv om hun fikk tydelig beskjed om at de ikke skulle røre den), hun banner mye (gjerne ord som fuck, fuck you, "go die" og sier at andre er stygge/ dumme/ hjerneskada). 

I alderen de har kommet i nå har alle barna mye kontakt over telefonen, også med andre når de er sammen. Det er vanlig at ett barn er på besøk, og at de sammen ringer ett tredje barn som er med å spille online. Dette har alltid vært greit for oss, så lenge det har vært innafor skjermtid. Barnet vårt leverer mobilen til oss før hun skal legge seg, og vet at jeg jevnlig går gjennom denne for å passe på. I det siste har jeg flere ganger måtte bryte inn når det andre barnet enten er hos oss eller på telefonen, da jeg hører hun være frekk og stygg med andre (gjerne over telefon) på en måte som jeg syntes er helt upassende for en på 9 år. Jeg har også måtte sende barnet hjem noen ganger etter at hun har vært slem mot katten eller ødelagt ting med vilje - som å tegne med tusj på veggen etter gjentatt tilsnakk eller rive ned klærne fra tørkestativet. 

I kontakten med foreldrene til dette barnet opplever jeg at de tidvis tar ting på alvor, men ofte ikke gjør det eller skylder på andre barn / foreldre/ skolen. Jeg har kontaktet dem flere ganger når det har vært noe, men opplever at de ikke svarer eller bare skriver tommel opp til det jeg skriver til dem. Begge spør gjerne flere ganger i uken om barnet kan overnatte her, og når hun er her er de lite tilgjengelige dersom det skulle være noe. 

Nå merker jeg at mitt barn har begynt å ta litt etter dette barnet, spesielt når de er sammen. Jeg fant en chat på telefonen hennes med flere andre barn hvor mitt barn var med i chatten men ikke skrev noe. Der var det mye baksnakking, frekkhet og banning spesielt fra dette barnet. Jeg snakket med eget barn om det, og hun satte ord på at det var vanskelig fordi hun kan bli redd for henne da hun tidvis har slått eller vært verbalt utagerende mot både mitt barn og andre barn på skolen. 

Jeg vet at familien har blitt meldt inn til barnevernet (far fortalte meg dette, i sinne mot skolen), men dette er en stund siden. Etter hendelsen valgte foreldrene å bytte skole for barnet, så hun går ikke lenger i klasse med mitt barn, men vi bor nært og de har kontakt på fritiden. 

Barnet har alltid vært velkommen hit (selv om jeg har måtte sende hun hjem noen ganger), og jeg opplever at hun er trygg på oss som familie. Jeg vil ikke stenge ute et barn som kanskje ikke har det så bra, men jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre da jeg merker at mitt barn kan oppleve det som utrygt og invaderende med dette barnet, og jeg opplever ikke å komme i posisjon til foreldrene for å samarbeide om noe her. 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre da jeg er redd for at dette barnet kan ha en negativ innvirkning på mitt barn (begynner å merke det på ordbruk, at hun blir med det andre barnet og kommer for seint på skolen, at hun har begynt å juge noe), og selv om vi har gode samtaler om dette ser jeg at det andre barnet også har mye innflytelse. Jeg mener ikke at mitt barn aldri gjør noe galt, men jeg har merket en betydelig negativ endring den siste tiden, og vil ikke at hun skal eksponeres og utsettes for måten det andre barnet er med andre barn, måten hun snakker og skriver på nett på og måten hun ikke innretter seg etter noen grenser.. 

Anonymkode: d9947...6fd

[AnonymBruker]

Hva er best for datteren din? Det er det som bør være hovedfokuset ditt. Du kan ikke redde alle og det er ikke ditt ansvar. Jeg synes det høres ut som denne jenta er i ferd med å ødelegge datteren din og jeg ville personlig avsluttet vennskapet umiddelbart. (Jeg ville for øvrig ikke funnet meg i en brøkdel av det du har funnet deg i allerede, men gjort er gjort.)

Du har noen veldig få år igjen med relativt stor påvirkningskraft, og så kan løpet være kjørt. Ta kloke valg for datteren din i denne perioden.

Det du beskriver av denne jentas adferd er helt sykt og ikke noe jeg har vært borti overhodet - og vi har en ti år gammel gutt med mange tøffe venner. Redd datteren din, er mitt råd.

Anonymkode: ea45a...7bc

[AnonymBruker]

Jeg ville hatt en litt nøktern tilnærming til dette. 

Jeg synes for det første at det er merkelig at du skylder på dette nabobarnet ene og alene når det gjelder din egen datters oppførsel og språkbruk. Hun er ni år og på vei inn i prepubertal alder. Det er helt vanlig å bli mer venneorientert og tøffe seg litt i denne perioden (og ut tenårene). At datteren din banner og lyver er normalt for et barn, og noe hun kan ha plukket opp fra videospill, YouTube, gutter / andre barn i klassen, storesøster, dere (banning)... ikke kun dette nabobarnet. 

Når det gjelder nabobarnet er det ikke deres ansvar å oppdra henne. Hun har byttet skole og med årene vil nok kontakten mellom henne og din datter bli mindre. Istedenfor å sperre henne ute eller forby kontakt mellom de to, fokuser heller på å bygge et sterkt og stort nettverk rundt datteren din. Gjennom sport eller annen fritidsaktivitet kan hun få mange nye venner som gjør at hun muligens blir mindre interessert i denne "rebellen". 

Jeg vil uansett råde deg å ikke se på datteren din sin nye oppførsel som et tegn på at hun har blitt "smittet" av nabobarnet men som en naturlig utvikling. Hun tester grenser og finner sin egen ungdomsidentitet. Helt vanlig. Det du må gjøre er å ha lange og gode samtaler i fredstid om hvorfor man ikke banner, hvorfor man ikke lyver, hvorfor man bør være stolt av å ta de riktige valgene og oppføre seg godt, selv når man "går imot flertallet". Det blir enda viktigere desto eldre hun blir. Å plukke og fjerne venner fungerer kanskje nå, men om et par år kommer ikke den strategien til å fungere. Da er det bedre å ha brukt tid på å lære henne gode verdier, enn å lage konflikt med denne éne ulydige vennen hun har. 

Anonymkode: cb43a...354

[AnonymBruker]

Her ser vi jo også et glimrende eksempel på hvorfor NIÅRINGER ikke skal ha mobiltelefon...

Anonymkode: 9a240...3ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Her ser vi jo også et glimrende eksempel på hvorfor NIÅRINGER ikke skal ha mobiltelefon...

Anonymkode: 9a240...3ac

Jeg tenkte akkurat det samme... 

Anonymkode: 7e422...cf0

[AnonymBruker]

Beklager, en niåring som oppfører seg slik i mitt hjem hadde blitt sendt hjem og pep talken hadde jeg tatt med henne selv om hvordan jeg forventer at hun skal oppføre seg hos oss. Om det blir for vanskelig for henne kan hun heller ikke komme inn/ de får heller ikke være sammen. 

Anonymkode: 7faab...7fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.11.2025 den 20.29):

Jeg snakket med eget barn om det, og hun satte ord på at det var vanskelig fordi hun kan bli redd for henne da hun tidvis har slått eller vært verbalt utagerende mot både mitt barn og andre barn på skolen.

Dette hadde vært det avgjørende for meg. Ingen skal være redde for en venn, for da er det jo ingen venn.  
 
 
For å hjelpe det andre barnet kunne jeg vurdert å ha henne med på aktiviteter der jeg selv er til stede til enhver tid, men jeg hadde satt som krav at foreldrene hadde måttet iverksette tiltak overfor uønsket oppførsel som tusjing på vegg og annen herjing som en niåring er altfor stor til.  

Synes det er veldig bra at du setter grenser for jenta ved blant annet å sende henne hjem. Barn trenger grenser. 

Anonymkode: 54567...603

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Her ser vi jo også et glimrende eksempel på hvorfor NIÅRINGER ikke skal ha mobiltelefon...

Anonymkode: 9a240...3ac

Det er så trist.. HVORFOR har så små barn telefon?? De kan møtes fysisk og prate heller. Så glad for at vi har et annet fokus på mine barns skole. Der venter vi lengst mulig, helst til ungdomsskolen.

Ts, ja, dere bør gjøre noe for å unngå at ditt barn blir like ille, og ja, det er synd på hun jenta. Tror jeg ville prøvd å begrense kontakten noe, eller i det minste motivert mitt barn til å fokusere på noen andre hun kommer godt overens med.

Anonymkode: 973b6...79d

[Mymlen]

Ja, jeg hadde begrenset vennskapet til dette barnet. Hadde i utgangspunktet ikke gitt barnet mitt mobil heller før langt ut i ungdomskolen, men jeg forstår at foreldre er varsom på å utestenge sitt eget barn fra kommunikasjon med jevnaldrende. 

Ville gitt beskjed til foreldrene at barnet ikke lengre får komme på besøk på grunn av utagerende fysisk og verbal adferd, lite respekt for ditt hus og hjem, og generell dårlig oppførsel. Ikke utsett barnet ditt for denne vennen, en ni-åring vet ikke hvordan man setter grenser når det kommer til vennskap. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde ei sånn venninne og jeg var bare venn med henne fordi å ha henne som uvenn gjorde at hun slo, sparket og lugget meg. Det at din datters venn bruker vold i mot din datter og andre viser at hun trenger hjelp. At hun er slem i mot dyr får varsellampene til å gå av hos meg. Hun trenger hjelp og det er fort. Men jeg vet ikke om det hjelper at du nekter datteren din å ha kontakt med henne fordi det tror jeg vil skape flere problemer for både datteren din og dere. Det eneste du kan gjøre er å si nei til mobil når hun er hjemme hos dere og holde oppsyn med dem. Det er dere voksne som bestemmer om din datter og hennes venninne kan være alene på rommet hennes. Eller alene hjemme. Du kan selvfølgelig prøve å styre henne litt unna denne venninnen med å gjøre ting sammen som familie eller at din datter blir invitert til andre venninner som kanskje ikke bor helt i samme nabolag. 

Det går forresten ikke så bra med min venninne og det gikk nesten galt for meg da hun brukte vold i mot meg da vi ble ungdommer. Jeg vil ikke si her hva hun gjorde, men jeg var livredd henne etterpå. 

Anonymkode: 8cf84...23f

[Aureka]

Her hadde jeg i alle fall begynt med å si absolutt nei til overnatting! Det er ikke noe du trenger å begrunne annet enn å si at det dessverre ikke passer. Hver gang. Og hadde også sagt nei til at egen datter overnatter os denne venninnen. Deretter hadde jeg ikke gjort mye for å oppmuntre til kontakt, Din datter har flere venner så ville ha oppmuntret til å styrke andre bånd. Som en annen her skriver så er det i noen få år til dere som foreldre har "kontroll" på egen datter.