Hva hadde du gjort i denne situasjonen? Det gjelder julefeiring med familien

[AnonymBruker]

Jeg er generelt fornøyd med livet som frivillig barnløs og singel. Jeg er i begynnelsen av 30 årene og er yngst i en søskenflokk på 3. Mine eldre søsken har barn og samboere. Jeg har til daglig lite til ingen kontakt med familien min, og det er helt greit. Det er ikke noe usagt imellom oss, vi er bare veldig forskjellige og har ikke den næreste relasjonen. Nå nærmer det seg jul igjen og jeg vil ikke feire med egen familie. Jeg orker ikke 3-5 dager med «vi er så glad i hverandre». Det gir meg ingenting, tvert i mot så anser jeg det hele som slitsomt og irriterende, ikke minst dyrt. Jeg liker hverken julemat eller kjøpefesten jula nå har blitt. For meg er det fort en utgift på 3000-4000kr, gaver til 5 tantebarn, to søsken med samboere og mine foreldre. Jeg får lite i retur, da kidsa ikke kjøper gaver, de voksne gir meg alt fra treningsball til pledd. Jeg har helt normal god økonomi, men synes likevel at det er en uting å kjøpe og få ting jeg ikke trenger, bare fordi det er jul. 
 

Det mest energikrevende for meg er likevel å holde ut dette, for det er slitsomt å forholde seg til kidsa. De er slitsomme, sorry foreldre der ute 🙈 Jeg og mine søsken har lite til felles. 
 

Jeg har et rikt liv, sånn bortsett fra familien min. Jeg stortrives med nettverket, jobben og livsstilen min. Jeg er av typen som stortrives i eget selskap og jobber med mennesker til daglig. Jeg hadde blitt veldig glad for juleferie alene i år og lurer på om jeg skal unne meg det? Til neste år kan jeg tenke meg å reise vekk, men i år vil jeg bare være alene. Til min familie vil jeg fortelle en hvit løgn om en reise jeg ikke skal på. 
 

Hva tenker dere om dette? Jeg har i utgangspunktet ingen ikke tenkt å sende gaver, siden jeg ikke skal feire med dem og gjøre det klart for dem at jeg ikke ønsker noen gaver fra dem heller. Er det ok eller er det å brenne ned alle broer til mine nære og kjære? 

Anonymkode: 20f7a...776

[AnonymBruker]

Du løser ikke dette ved å late som du reiser vekk. 

Hvis du ikke liker å gi/få dyre materielle gaver, kan du heller være tanta som tar med tantebarn på opplevelser.

Men om du ønsker null kontakt med familien hele året, er det jo bare å kjøre på..

Anonymkode: 75beb...457

[AnonymBruker]

Min første tanke er hvordan bor du i forhold til resten av familien? Bor dere alle i samme by/distrikt? For hvis dere gjør det forstår jeg ikke at du mener dere må være sammen 3-5 dager med "vi er så glad i hverandre". Hva med å sette av julaften ettermiddag/kveld til feiring med familien hvis det går? Jeg tenker i hovedsak på barna og hvilken relasjon du vil ha til de fremover. Om du selv ikke vil ha barn kan det likevel være fint å ha grei relasjon til tantebarna når de blir eldre. Det grunnlaget bygges nå mens de enda er små. Og sånn du beskriver forholdet til gaver som ting du ikke trenger skjønner jeg ikke hvorfor det gjør deg så mye at du får mindre enn du gir. Si eventuelt at du ikke vil gi gaver til de voksne og at du heller ikke ønsker gaver tilbake dersom du har dårlig råd. Kanskje familien din ser tegningen og likevel velger å kjøpe noe fint til deg fra barna om de vil gi deg noe uten at du skal bruke så mye penger tilbake? 😉 

Dette svaret er basert på at dere tilsynelatende ikke har noen underliggende konflikter som gjør at du trenger å holde deg unna familien. Mulig det er mer enn du forteller bak innlegget ditt, men sånn jeg leser dette tenker du kun på deg selv og dine behov. Da tenker jeg det er greit å minne om at man noen ganger bør kunne ofre noe for familiens beste. Selve julaften mener jeg man bør kunne bidra til en hyggelig julefeiring om det ikke er særlige grunner for å la det være.

Anonymkode: 4e9e6...e41

[Rødvinsfilosofen]

I år er det perfekte året for å lyve på seg en lang juleferie i utlandet / andre steder.

Hadde dratt en hvit løgn om reiseplaner, eller nære venner som trenger hjelp med noe. 

Etter alt å dømme så kjenner søsknene dine det på samme måte. 
De vil sikkert synes at det er synd at du ikke kommer, og mene det, men de har helt sikkert nok med seg selv og sitt eget liv.

[Brunello]

Ikke lyv. Enten sier man at det har vært så mye den siste tiden at en ikke orker, eller så sier man sannheten om at besøk suger ut energien. 
Et annet alternativ er å begrense besøket til maks en overnatting. 

[AnonymBruker]

Eneste jeg lyver om til familie, er hvor og hvem jeg feirer merkedager med. Før gjemte jeg meg bak jobb, altså å jobbe mye, for å ha unnskyldninger for å slippe besøke min familie. 

Bare gjør det. Sier du at du vil feire jul alene så prøver se seg gjerne på manipulasjon og spiller på følelsene dine. 

 

Anonymkode: c0ed5...ae9

[AnonymBruker]

Sikkert glad for at du ikke kommer, tante sur og tverr. Bare å reise bort.

Anonymkode: 9a518...038

[AnonymBruker]

Bare å si att du trenger juleferien til å restituere, og att du gleder deg til å feire alene stille og rolig. 

Du gjør faktisk nøyaktig som du ønsker selv, ingen må noe som helst når det kommer til juletider 

Anonymkode: f8222...101

[got2go]

Reis herregud. El feir hjemme alene. Livet er for kort

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[kjærring]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Jeg er generelt fornøyd med livet som frivillig barnløs og singel. Jeg er i begynnelsen av 30 årene og er yngst i en søskenflokk på 3. Mine eldre søsken har barn og samboere. Jeg har til daglig lite til ingen kontakt med familien min, og det er helt greit. Det er ikke noe usagt imellom oss, vi er bare veldig forskjellige og har ikke den næreste relasjonen. Nå nærmer det seg jul igjen og jeg vil ikke feire med egen familie. Jeg orker ikke 3-5 dager med «vi er så glad i hverandre». Det gir meg ingenting, tvert i mot så anser jeg det hele som slitsomt og irriterende, ikke minst dyrt. Jeg liker hverken julemat eller kjøpefesten jula nå har blitt. For meg er det fort en utgift på 3000-4000kr, gaver til 5 tantebarn, to søsken med samboere og mine foreldre. Jeg får lite i retur, da kidsa ikke kjøper gaver, de voksne gir meg alt fra treningsball til pledd. Jeg har helt normal god økonomi, men synes likevel at det er en uting å kjøpe og få ting jeg ikke trenger, bare fordi det er jul. 
 

Det mest energikrevende for meg er likevel å holde ut dette, for det er slitsomt å forholde seg til kidsa. De er slitsomme, sorry foreldre der ute 🙈 Jeg og mine søsken har lite til felles. 
 

Jeg har et rikt liv, sånn bortsett fra familien min. Jeg stortrives med nettverket, jobben og livsstilen min. Jeg er av typen som stortrives i eget selskap og jobber med mennesker til daglig. Jeg hadde blitt veldig glad for juleferie alene i år og lurer på om jeg skal unne meg det? Til neste år kan jeg tenke meg å reise vekk, men i år vil jeg bare være alene. Til min familie vil jeg fortelle en hvit løgn om en reise jeg ikke skal på. 
 

Hva tenker dere om dette? Jeg har i utgangspunktet ingen ikke tenkt å sende gaver, siden jeg ikke skal feire med dem og gjøre det klart for dem at jeg ikke ønsker noen gaver fra dem heller. Er det ok eller er det å brenne ned alle broer til mine nære og kjære? 

Anonymkode: 20f7a...776

Kjør på. Det er ditt liv, du bestemmer 

[monican94]

Jeg ville sagt at jeg i år ønsker å feire jul alene. Ift gave ville jeg kjøpt et spill som familiegave til de 2 familiene (brått kutta en haug gaver) og en konfekt e.l. til dine foreldre. 

[AnonymBruker]

Skjønner deg veldig godt. Jeg har flere juler reist vekk med enten venner eller kjæreste. Er også lei av gavemaset, men tenker i år å gjøre det ganske enkelt med å kjøpe gavekort. Har et litt anstrengt forhold til alle i familien og føler meg ganske ulik dem. Heldigvis bor jeg ikke så langt unna så jeg kan dra på dagsbesøk og må ikke bo hjemme i julen. 

Anonymkode: c0d50...3e7

[AnonymBruker]

Feire på den måten som passer deg best!

Selv har jeg barn og feirer med familie, men broren min er singel og barnløs. Vi har god kommunikasjon og forståelse for hverandre, så det er rom for at han kan gjøre hva han vil. Et år feiret han alene hjemme, i fjor feiret han med oss, et annet år reiste han bort på singeltur. Og alt er greit! Det viktigste er at også han har en fin jul som han selv velger og ønsker.

Han er velkommen, men det er ikke noe problem om han ønsker å takke nei.

Kan du også snakke med familien din? Jeg føler ærlighet er best hvis du kan nå frem til dem.

Håper du får en jul du selv trives godt med!

Anonymkode: ccb7c...4c6

[AnonymBruker]

Ikke lyv. Si at du vil være alene. Vil du ikke gi gaver til søsken, nevøer og nieser, så sier du fra om det nå med en gang, slik at ingen kjøper noe til deg.

Om du har pleid å bo hos et søsken 4 dager hver jul, så er forresten ikke din utgift på 4000 høy i det hele tatt. Mat, drikke, snacks, godteri i jula koster ganske mye. Kanskje du i tillegg ikke har hjulpet til med å ordne til jul, bake, lage middag, oppvask osv?

Anonymkode: 8c93f...64d

[AnonymBruker]

Det høres ut som om du i praksis har lyst til å kutte ut familien. Kanskje du ikke tenker å si det så dramatisk, men det er jo egentlig det du beskriver. I så fall lurer jeg på om de tilfører deg noe som helst. Er det for eksempel disse personene du forventer stiller opp hvis du er i en livskrise, eller har du andre til det?

Hvis du ikke forventer noe som helst fra disse personene, så er det bare å kutte de ut. Kommer du derimot til å be mamma og pappa om hjelp hvis du får problemer av noe slag, så er det drøyt å melde avbud til jul fordi du ikke liker barn.

Anonymkode: 3f6dd...7ea

[Brunhilde]

Jeg tok praten om gaver med både søsken og venner, og det ble mye lettelse, men ingen sure miner. Jeg kjøper bare gaver til de aller nærmeste, ikke til andre. 

Når det gjelder julaften, så har jeg valgt å være alene en del de siste årene. Jeg svarer bare et vennlig "nei takk" når jeg blir invitert og de aller fleste forstår meg. 

 

 

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke tydd til usannheter eller hvite løyner, jeg ville vært helt ærlig - jeg vil feire jul alene i år. 

Og så kan du jo legge til at du ikke lengre vil delta i gavejaget voksne mellom men barn som ikke er konfrirmert vil få en liten ting.. 

Anonymkode: fedb8...5fb

[AnonymBruker]

Klart du kan feire alene i år,den er grei. Men den holdningen din til dine søsken? Og ikke minst dine foreldre. Det høres ikke greit ut for meg. Selvom de er likegyldige mennesker for dem, er det ikke sikkert du er det for dem. Og nevøer og nieser du direkte misliker. De er din nærmeste familie, både voksne og barn. Du har også et ansvar for å holde kontakt og bli kjent (også med de voksne). Julefeiring er ok, det må man ikke. Men noe kontakt ellers i året villejeg absolutt lagt opp til. 
Og send noen bøker til barna (slikt kjøper man på salg ellers i året, det er ikke meningsløst eller dyrt) som  julegaver. Ellers blir det fort mye usagt mellom deg og alle. 
Kos deg alene, planlegg og bestill besøk til foreldrene dine alene ved en annen anledning utpå nyåret og ha litt kvalitetstid med dem. Det vil du ikke angre på. 
Og litt interesse for de små via telefon ol er også på sin plass. De er små ca et kvarter av ditt liv, foreldrene dine lever ikke for alltid. Dyrk relasjonene ellers i året. Dyre gaver og samvær akkurat på datoen 22-26 desember er ikke nødvendig.

Anonymkode: deb9e...da3

[AnonymBruker]

Man skal ikke måtte dikte opp noe for å få "lov" å feire alene, går du ned den veien må du dikte hvert år. Trenger ikke si dere er så slitsomme, men at du ønsker deg en rolig alenejul i år. De kommer sikkert til å pushe på, men du bestemmer jo selv.

Som en fotnote forstår jeg meg ikke på sånne foreldre som sitter og ser på at barna deres får dyre gaver uten å gi noe tilbake. Det vokser tydeligvis opp en hel generasjon med barn som ikke lærer gleden av å gi. 

Anonymkode: 1b7ce...34d

[Kålrota]

Du bestemmer jo selv om du vil feire med dem eller gi gaver, men jeg synes du skal være ærlig. Si at du trives best alene og at jula er en fin anledning til å hente seg helt inn. 

Du blir jo sett på som sær, men det høres det ikke ut som du bryr deg om. 

Jeg må forresten bare kommentere det med å ikke ha noe til felles med søsken. Hvorfor er det et kriterie? De kan vel ha en verdi i livet ditt selv om dere ikke er så like?