Hvorfor skal det liksom være så fryktelig ille å være alene akkurat på julaften?

[AnonymBruker]

Hvorfor er det egentlig så katastrofalt å være alene på julaften? Jeg sitter jo alene alle de andre dagene i året, og da er det ingen som løfter et øyenbryn. Men akkurat 24. desember blir det plutselig et samfunnsproblem, som om ensomhet bare teller når juletreet er tent.

Jeg skjønner det bare ikke. Hva er logikken? Hvis man allerede er vant til stillheten og roen, hvorfor skulle akkurat den ene dagen være så dramatatisk annerledes? Hvorfor skulle det plutselig bli et problem da, når det ikke er et problem ellers i året?

For meg er julaften bare én dag til i kalenderen. Litt mat, litt ro, kanskje en film, same procedure as every other day. Jeg skjønner ikke hvorfor folk insisterer på å gjøre det til noe dramatisk. Det er som om deres egne forventninger til hva man burde føle, blir til en slags objektiv sannhet.

Jeg sier ikke at det er galt å savne fellesskap, men for noen av oss er julaften bare… en helt vanlig dag.

Noen av oss har det faktisk helt fint alene. Så hvorfor er det så vanskelig for folk å forstå?

Anonymkode: 1f20b...f43

[visp]

Det er sikkert fordi man får hundre spørsmål noe lignende "Hvor mange blir dere i jula da?". Er du hjemme i jula, eller reiser du bort?" "Hvem skal du være sammen med på julaften da?".

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hvorfor er det egentlig så katastrofalt å være alene på julaften? Jeg sitter jo alene alle de andre dagene i året, og da er det ingen som løfter et øyenbryn. Men akkurat 24. desember blir det plutselig et samfunnsproblem, som om ensomhet bare teller når juletreet er tent.

Jeg skjønner det bare ikke. Hva er logikken? Hvis man allerede er vant til stillheten og roen, hvorfor skulle akkurat den ene dagen være så dramatatisk annerledes? Hvorfor skulle det plutselig bli et problem da, når det ikke er et problem ellers i året?

For meg er julaften bare én dag til i kalenderen. Litt mat, litt ro, kanskje en film, same procedure as every other day. Jeg skjønner ikke hvorfor folk insisterer på å gjøre det til noe dramatisk. Det er som om deres egne forventninger til hva man burde føle, blir til en slags objektiv sannhet.

Jeg sier ikke at det er galt å savne fellesskap, men for noen av oss er julaften bare… en helt vanlig dag.

Noen av oss har det faktisk helt fint alene. Så hvorfor er det så vanskelig for folk å forstå?

Anonymkode: 1f20b...f43

Jeg drømmer om å være alene på julaften..

Anonymkode: 7970b...857

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg drømmer om å være alene på julaften..

Anonymkode: 7970b...857

Jeg og. Skulle gjerne vært alene. Både julaften og nyttårsaften 

Anonymkode: 6b899...733

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg drømmer om å være alene på julaften..

Anonymkode: 7970b...857

 

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg og. Skulle gjerne vært alene. Både julaften og nyttårsaften 

Anonymkode: 6b899...733

Men det er gjerne forskjell på å være alene fordi man vil og fordi man må.

Hvis dere hadde vært alene alle høytider år ut og år inn fordi dere ikke hadde noen å feire med, hadde dere kanskje sett annerledes på det.

Anonymkode: b8b5b...c6b

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Hvorfor er det egentlig så katastrofalt å være alene på julaften? Jeg sitter jo alene alle de andre dagene i året, og da er det ingen som løfter et øyenbryn. Men akkurat 24. desember blir det plutselig et samfunnsproblem, som om ensomhet bare teller når juletreet er tent.

Jeg skjønner det bare ikke. Hva er logikken? Hvis man allerede er vant til stillheten og roen, hvorfor skulle akkurat den ene dagen være så dramatatisk annerledes? Hvorfor skulle det plutselig bli et problem da, når det ikke er et problem ellers i året?

For meg er julaften bare én dag til i kalenderen. Litt mat, litt ro, kanskje en film, same procedure as every other day. Jeg skjønner ikke hvorfor folk insisterer på å gjøre det til noe dramatisk. Det er som om deres egne forventninger til hva man burde føle, blir til en slags objektiv sannhet.

Jeg sier ikke at det er galt å savne fellesskap, men for noen av oss er julaften bare… en helt vanlig dag.

Noen av oss har det faktisk helt fint alene. Så hvorfor er det så vanskelig for folk å forstå?

Anonymkode: 1f20b...f43

Jeg skjønner egentlig ikke helt hvem innlegget ditt er rettet mot?

Jeg tror folk flest er mest opptatt av at de som ikke ønsker å være alene på julaften ikke skal være det. At noen trives med det og har det fint slik er jo flott når det er livet du faktisk lever. Det tror jeg også de aller fleste ville ha svart deg.
 

Hvis innlegget ditt er rettet mot de som selv ikke ønsker å være alene på julaften så må jo den opplevelsen være like reell som ditt ønske om å være det? 

[AnonymBruker]

Jeg har hatt det veldig koselig alene på julaften i flere år nå. Jeg planlegger alt selv. Hva jeg vil spise og hva jeg vil gjøre. Det er så stille og fredelig. Jeg har virkelig likt det godt. 

Anonymkode: be43d...84f

[AnonymBruker]

Det blir jo mer konkret om man legger vekt på en dag som man oftest bruker til å samle familien. Folk er mer villige til å legge litt mer energi å tenke på andre da, og julen handler også en del om dette. Resten av året har de aller flest nok med seg selv. 

Men man skal også respektere at noen vil være alene. 

 

Anonymkode: 227e0...927

[AnonymBruker]

Det er jo bare bra at folk bryr seg. Julaften er jo en spesiell dag som vekker mye minner, nostalgi og savn. Jeg var alene et år frivillig på grunn av at de jeg feiret ellers med skulle andre steder, da var det mange som viste meg ekstra omtanke og inviterte meg til å feire hos de, dette satte jeg enormt pris på selv om jeg valgte å bli alene. Dagen var koselig og jeg feiret jul som normalt, men det kom likevel noen tårer på kvelden, ikke av sorg, men ble nok ekstra følsom når jeg var alene. 

 

Anonymkode: 509d4...6c0

[AnonymBruker]

Jeg har lurt på det samme, jeg feirer julaften alene (frivillig), og det er kun denne dagen folk lurer på om det ikke er fælt. Det blir vel litt som når folk stiller seg i kø for å være jobbe som frivillig ved juletider, men ikke resten av året. Jeg antar julen er en tid en del føler på dårlig samvittighet for alt de burde gjort ellers.

Anonymkode: fc8f6...39f

[AnonymBruker]

Selv om det er greit for deg, trenger det jo ikke å være greit for alle andre. Jeg tror det er stor forskjell når man ønsker å være alene og trives i sitt eget selskap, enn når man ikke har noen å feire med. 

Anonymkode: c2ba2...7d9

[AnonymBruker]

Nå har jeg stor familie og er aldri alene på julaften sånn sett, men jeg har jobbet mange julaftener og vært helt alene på jobb, mens mann og barn har feiret. For meg er det helt uproblematisk, og jeg klarer å se det som bare en kveld jeg ikke er hjemme. Men - når det er sagt, så er jo jeg nesten aldri alene ellers, så jeg føler meg aldri ensom! Har full forståelse for dem som føler seg ensom og alene, men oppfordrer dem til å prøve å tenke at det er kun en ny dag/kveld hvor noen feirer, mens faktisk en del ikke feirer. 

Anonymkode: 74823...134

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Hvorfor er det egentlig så katastrofalt å være alene på julaften? Jeg sitter jo alene alle de andre dagene i året, og da er det ingen som løfter et øyenbryn. Men akkurat 24. desember blir det plutselig et samfunnsproblem, som om ensomhet bare teller når juletreet er tent.

Jeg skjønner det bare ikke. Hva er logikken? Hvis man allerede er vant til stillheten og roen, hvorfor skulle akkurat den ene dagen være så dramatatisk annerledes? Hvorfor skulle det plutselig bli et problem da, når det ikke er et problem ellers i året?

For meg er julaften bare én dag til i kalenderen. Litt mat, litt ro, kanskje en film, same procedure as every other day. Jeg skjønner ikke hvorfor folk insisterer på å gjøre det til noe dramatisk. Det er som om deres egne forventninger til hva man burde føle, blir til en slags objektiv sannhet.

Jeg sier ikke at det er galt å savne fellesskap, men for noen av oss er julaften bare… en helt vanlig dag.

Noen av oss har det faktisk helt fint alene. Så hvorfor er det så vanskelig for folk å forstå?

Anonymkode: 1f20b...f43

For det første er ikke alle like. Selv om det er en dag på kalenderen så betyr det ikke at alle tenker det samme for deg.  Mange forbinder jul med familie og da kan man gjerne føle seg alene i juletiden eller synes synd på andre som er det.

Anonymkode: a1ede...cc1

[AnonymBruker]

Det handler om tradisjon - historisk har julen (også før kristendommen kom til landet) en høytid man feirer sammen. Det er jo jo litt av poenget med "fest", som jul er. 

Så for de fleste henger jo dette i. Flere jeg kjenner sier de gjerne kunne feiret jul alene, en kompis som har mistet far, mor og søsken sier han helst vil være alene i stedet for å sitte der i en fremmed familie. 

Selv hadde jeg hatt det helt fint alene, men det er forventet at jeg feirer med familien. Nyttårsaften derimot - den får jeg ha alene og kunne ikke tenke meg å feire med andre. 

Anonymkode: f1aea...197

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har full forståelse for dem som føler seg ensom og alene, men oppfordrer dem til å prøve å tenke at det er kun en ny dag/kveld hvor noen feirer, mens faktisk en del ikke feirer. 

Anonymkode: 74823...134

Eller så kan man tenke som meg, at feire kan man gjøre selv om man er alene. Jeg elsker julen og feirer på akkurat samme måte som da jeg hadde noen å feire med. Man trenger ikke behandle julaften som en helt ordinær dag selv om man er alene (med mindre man ønsker det slik). 

Anonymkode: fc8f6...39f

[AnonymBruker]

visp skrev (39 minutter siden):

Det er sikkert fordi man får hundre spørsmål noe lignende "Hvor mange blir dere i jula da?". Er du hjemme i jula, eller reiser du bort?" "Hvem skal du være sammen med på julaften da?".

Ja, det er ikke og være alene på julaften som er problemet,men alt maset. 
 

jeg har ikke familie, har venner selvsagt, men sitter jo alene 99% av kveldene gjennom året. Og når julen nærmer seg begynner maset . 😅

Anonymkode: ce0c0...4e4

[visp]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, det er ikke og være alene på julaften som er problemet,men alt maset. 
 

jeg har ikke familie, har venner selvsagt, men sitter jo alene 99% av kveldene gjennom året. Og når julen nærmer seg begynner maset . 😅

Anonymkode: ce0c0...4e4

Nei, tenker ofte på det når kollegaer legger ut om alle stolene de prøver å få tak i til storfamilien og alt som skal gjøres. 

Det blir liksom veldig synlig at det er litt forskjell på folk og det er vel det som er slitsomt å måtte forholde seg til når spørsmålene kommer. Selv om man prøver å sitte i ro og ikke bli lagt merke til  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

 

Men det er gjerne forskjell på å være alene fordi man vil og fordi man må.

Hvis dere hadde vært alene alle høytider år ut og år inn fordi dere ikke hadde noen å feire med, hadde dere kanskje sett annerledes på det.

Anonymkode: b8b5b...c6b

Det er jo ikke alle høytider, det er julaften det er oppheng på. Folk maser ikke om hva jeg skal påskeaften og pinseaften og - huff da, stakkars deg som ikke har noen familie og feire pinseaften med … skal huske på og mase om det samme en måned før pinseaften neste år også 🤦‍♀️

nei, jeg har valgt selv om miste alle i familien , men hvis jeg hadde vært desp finnes det jo opplegg . Skjønner ikke styret. 

Anonymkode: ce0c0...4e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Eller så kan man tenke som meg, at feire kan man gjøre selv om man er alene. Jeg elsker julen og feirer på akkurat samme måte som da jeg hadde noen å feire med. Man trenger ikke behandle julaften som en helt ordinær dag selv om man er alene (med mindre man ønsker det slik). 

Anonymkode: fc8f6...39f

Godtar folk det da? 

Anonymkode: ce0c0...4e4

[AnonymBruker]

Jeg har feiret alene noen år, og kost meg med det.

Men husker første julen jeg skulle feire alene, så ble jeg invitert til 3 forskjellige. Men alle er mennesker som aldri inviterer meg ellers, eller spør om å møtes. Men plutselig var det synd på meg. Jeg takket pent nei. 

Anonymkode: 11047...268