Utredning av ADD - tidshorisont og realitetsorientering

[AnonymBruker]

Vi har et barn hvor jeg og samboer har snakket om kanskje bør utredes for ADD etter tips fra noen venner. Vi har derfor prøvd å sette oss litt inn i hva ADD er og gjør med noen (spesielt barn) og det er veldig mange punkt vi som ufaglærte ikke-helsepersonell kan sjekke av som forsterker mistanken vår.

Samtidig i den prosessen så begynner jeg å sjekke av flere punkt for meg selv. Noe jeg ikke var forberedt på til tross for at barnet og jeg har en del veldig like adferdsmønstre og trekk. Dette barnet er ikke biologisk mitt men vi har spøkt med at om ingen hadde visst det hadde nok de fleste tenkt at jeg var biologisk forelder..

Jeg kom til det punktet i går at jeg "kollapset litt" av en følelse av lettelse, gjenkjennelighet og potensielt kanskje en løsning (og det er ikke JEG som har skylden - om det gir mening?). Dråpen som fikk det til å tippe over i går var en artikkel på NRK om noen som hadde fått masse parkeringsbøter fordi hun sleit med å betale de. Ikke pga mangel på penger men fordi hun klarte ikke å betale de. Som i å bare gjøre det. Eller få med seg regler. Eller følge de. (link)

Jeg kan skrive side opp og side ned om mine tanker og spekulasjoner i det siste rundt dette (som og kan være en ADD-ting), men skal prøve å gjøre dette kort og "to the point".

Er det noen andre som har slitt med ulike enkle oppgaver i livet inn i og igjennom voksen alder som så i voksen alder har fått utredning for ADD? Hvordan var prosessen? Hva bør jeg forberede meg på?

Jeg er ikke fagperson åpenbart - og må jo forberede meg på at det ikke er det og at jeg overanalyserer (aspeberger?), men allikevel fikk jeg et lite håp om at kanskje jeg ikke er så mislykket som jeg har fortalt meg selv i mange år?

Timen hos fastlegen er allerede bestilt. Og der skrev jeg at jeg ønsker utredning for ADD. I ettertid angrer jeg og tenker at det var feil å skrive og at nå har jeg ødelagt alt fordi jeg gikk direkte til "ønskediagnose". Overtenking og katastrofetanker. Check, check.

Siden jeg begynte å skrive denne tråden har jeg vært på do en gang, løftet opp og kost med bikkja to ganger, prøvd å finne ny musikk å høre på, lest forsiden av NRK og uleste tråder på KG et par ganger og sjekket mailen på mobilen en gang. Og realiteten er at jeg satte meg egentlig ned her på kontoret for å fortsette med et prosjekt jeg begynte i forrige uke...

(hjelp!)

Anonymkode: ede4a...716

[AnonymBruker]

Det offentlige helsevesenet er generelt tilbakeholdne med slike diagnoser, men det finnes mange private klinikker. Men sjekk først på nettsidene deres om de enten har egne leger eller faste leger de samarbeider med, så du vet at du får medisiner. Det er ikke sikkert at diagnose er nok hvis de sender deg tilbake til fastlege eller DPS for resepter.

Anonymkode: 9bcdf...729

[AnonymBruker]

Hei! ADD diagnosen finnes ikke lenger, så dersom det blir utredning så utredes det for ADHD. Også finnes det nå flere adhd diagnoser. Jeg har uoppmerksom type. Noe som KAN være tilfelle her. Er det du selv som ønsker utredning eller deres barn?

Også vil jeg spørre deg om hvor mye går dette utover din funksjon i hverdagen? Jeg tror du må forberede det kan bli en kamp dersom du vil gjøre det privat. 

Jeg kjempet veldig i offentlig sektor, de mente jeg ikke hadde tegn på adhd. Så gikk jeg privat, og viste seg at jeg har ganske høy grad av adhd. Jeg gikk privat ganske fort etter jeg prøvde det offentlige, så adhd kunne ikke ha forandret seg noe på den tiden. 

Poenget mitt: Vær forberedt på at det kan bli en kamp! Jeg heier på deg! Lykke til

Anonymkode: 4e91e...d50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hei! ADD diagnosen finnes ikke lenger, så dersom det blir utredning så utredes det for ADHD. Også finnes det nå flere adhd diagnoser. Jeg har uoppmerksom type. Noe som KAN være tilfelle her. Er det du selv som ønsker utredning eller deres barn?

Også vil jeg spørre deg om hvor mye går dette utover din funksjon i hverdagen? Jeg tror du må forberede det kan bli en kamp dersom du vil gjøre det privat. 

Jeg kjempet veldig i offentlig sektor, de mente jeg ikke hadde tegn på adhd. Så gikk jeg privat, og viste seg at jeg har ganske høy grad av adhd. Jeg gikk privat ganske fort etter jeg prøvde det offentlige, så adhd kunne ikke ha forandret seg noe på den tiden. 

Poenget mitt: Vær forberedt på at det kan bli en kamp! Jeg heier på deg! Lykke til

Anonymkode: 4e91e...d50

Rettelse:  Jeg tror du må forberede det kan bli en kamp dersom du vil gjøre det offentlig (ikke privat som nevnt over)
 

Anonymkode: 4e91e...d50

[AnonymBruker]

utfordringen er jo at ingenting endres til det bedre KUN av at man får en diagnose... 

Anonymkode: a4883...6b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hei! ADD diagnosen finnes ikke lenger, så dersom det blir utredning så utredes det for ADHD. Også finnes det nå flere adhd diagnoser. Jeg har uoppmerksom type. Noe som KAN være tilfelle her. Er det du selv som ønsker utredning eller deres barn?

Også vil jeg spørre deg om hvor mye går dette utover din funksjon i hverdagen? Jeg tror du må forberede det kan bli en kamp dersom du vil gjøre det privat. 

Jeg kjempet veldig i offentlig sektor, de mente jeg ikke hadde tegn på adhd. Så gikk jeg privat, og viste seg at jeg har ganske høy grad av adhd. Jeg gikk privat ganske fort etter jeg prøvde det offentlige, så adhd kunne ikke ha forandret seg noe på den tiden. 

Poenget mitt: Vær forberedt på at det kan bli en kamp! Jeg heier på deg! Lykke til

Anonymkode: 4e91e...d50

Takk for svar

Det påvirker meg mer i hverdagen enn jeg har tenkt over eller vært villig til å innrømme. Men etter å ha lest opp på en del rundt dette så kan mye av min destruktive adferd knyttes til dette. Men jeg skal og være åpen for at det bare er sånn og at jeg er lat eller konfliktsky. Jeg vet at jeg fort kan ønske en forklaring og det kan og lure meg her.

Men tråden handler mest om meg. Barnet skal vi ta via skolen og helsesykepleier der. De har og sett ting som kan knyttes til evnt uoppmerksom ADHD.

Anonymkode: ede4a...716

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

utfordringen er jo at ingenting endres til det bedre KUN av at man får en diagnose... 

Anonymkode: a4883...6b9

Det vet jeg. Men uten diagnose er det vanskelig å ta rett tak i det.

For jeg har prøvd i alle år å håndtere min verden på min måte uten diagnose. Jeg har utallige todo-apper, lister, dagbøker og kalendere for å minne meg på ting.

Og når en app eller system ikke virker prøver jeg noe annet.

Om jeg har ADHD føler jeg at det er viktig å vite dette så jeg kanskje kan se på det med nye øyne. Om jeg ikke har det er det og utelukket og jeg må lete ett annet sted.

Anonymkode: ede4a...716

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

utfordringen er jo at ingenting endres til det bedre KUN av at man får en diagnose... 

Anonymkode: a4883...6b9

For min del så fikk jeg svar på hvorfor jeg var som jeg var. Og jeg kunne tilrettelegge bedre for meg selv, som gjorde meg mindre utmattet. Jeg får til mye mere nå som jeg klarer å ta vare på meg selv på en god måte istede for å jage meg selv ditt alle andre er hele tiden. Det er jo derfor man får en diagnose, slik at man kan tilrettelegge for det som er vanskelig 

Så jeg fikk det bedre etter diagnosen ble satt. Og jeg har for første gang ord på det som er vanskelig

Anonymkode: 4e91e...d50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

utfordringen er jo at ingenting endres til det bedre KUN av at man får en diagnose... 

Anonymkode: a4883...6b9

Det endrer jo ens egen forståelse av seg selv når mam får en "forklaring" på hvorfor noen ting er vanskeligere. Så selvinsikten er i seg selv noe som kan endre mye!

Anonymkode: 0acb6...918

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

utfordringen er jo at ingenting endres til det bedre KUN av at man får en diagnose... 

Anonymkode: a4883...6b9

Men diagnose er nødvendig for å få medisin, og det er derfor man bør gå privat, for da er man praktisk talt sikret diagnose.

Anonymkode: 9bcdf...729

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Men diagnose er nødvendig for å få medisin, og det er derfor man bør gå privat, for da er man praktisk talt sikret diagnose.

Anonymkode: 9bcdf...729

Man er ikke sikret diagnose selvom man går går privat bare så det er sagt

Anonymkode: 4e91e...d50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Det vet jeg. Men uten diagnose er det vanskelig å ta rett tak i det.

For jeg har prøvd i alle år å håndtere min verden på min måte uten diagnose. Jeg har utallige todo-apper, lister, dagbøker og kalendere for å minne meg på ting.

Og når en app eller system ikke virker prøver jeg noe annet.

Om jeg har ADHD føler jeg at det er viktig å vite dette så jeg kanskje kan se på det med nye øyne. Om jeg ikke har det er det og utelukket og jeg må lete ett annet sted.

Anonymkode: ede4a...716

 

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

For min del så fikk jeg svar på hvorfor jeg var som jeg var. Og jeg kunne tilrettelegge bedre for meg selv, som gjorde meg mindre utmattet. Jeg får til mye mere nå som jeg klarer å ta vare på meg selv på en god måte istede for å jage meg selv ditt alle andre er hele tiden. Det er jo derfor man får en diagnose, slik at man kan tilrettelegge for det som er vanskelig 

Så jeg fikk det bedre etter diagnosen ble satt. Og jeg har for første gang ord på det som er vanskelig

Anonymkode: 4e91e...d50

Men om man mistenker at man har ADHD så finnes det fullt av tips der ute om hvordan håndtere hverdagen med ADHD som man kan prøve å implementere i hverdagen over en periode, for å se om dette kan hjelpe. Og dette kan man selvsagt gjøre uten å ha diagnosen på papiret

Anonymkode: a9caf...c27

[AnonymBruker]

Jeg sliter også med å finne motivasjonen til å gjøre enkle ting, men trur ikke jeg har ADHD. Et nok heller noe Asperger greier tenker jeg.

Anonymkode: 530cb...db1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Vi har et barn hvor jeg og samboer har snakket om kanskje bør utredes for ADD etter tips fra noen venner. Vi har derfor prøvd å sette oss litt inn i hva ADD er og gjør med noen (spesielt barn) og det er veldig mange punkt vi som ufaglærte ikke-helsepersonell kan sjekke av som forsterker mistanken vår.

Samtidig i den prosessen så begynner jeg å sjekke av flere punkt for meg selv. Noe jeg ikke var forberedt på til tross for at barnet og jeg har en del veldig like adferdsmønstre og trekk. Dette barnet er ikke biologisk mitt men vi har spøkt med at om ingen hadde visst det hadde nok de fleste tenkt at jeg var biologisk forelder..

Jeg kom til det punktet i går at jeg "kollapset litt" av en følelse av lettelse, gjenkjennelighet og potensielt kanskje en løsning (og det er ikke JEG som har skylden - om det gir mening?). Dråpen som fikk det til å tippe over i går var en artikkel på NRK om noen som hadde fått masse parkeringsbøter fordi hun sleit med å betale de. Ikke pga mangel på penger men fordi hun klarte ikke å betale de. Som i å bare gjøre det. Eller få med seg regler. Eller følge de. (link)

Jeg kan skrive side opp og side ned om mine tanker og spekulasjoner i det siste rundt dette (som og kan være en ADD-ting), men skal prøve å gjøre dette kort og "to the point".

Er det noen andre som har slitt med ulike enkle oppgaver i livet inn i og igjennom voksen alder som så i voksen alder har fått utredning for ADD? Hvordan var prosessen? Hva bør jeg forberede meg på?

Jeg er ikke fagperson åpenbart - og må jo forberede meg på at det ikke er det og at jeg overanalyserer (aspeberger?), men allikevel fikk jeg et lite håp om at kanskje jeg ikke er så mislykket som jeg har fortalt meg selv i mange år?

Timen hos fastlegen er allerede bestilt. Og der skrev jeg at jeg ønsker utredning for ADD. I ettertid angrer jeg og tenker at det var feil å skrive og at nå har jeg ødelagt alt fordi jeg gikk direkte til "ønskediagnose". Overtenking og katastrofetanker. Check, check.

Siden jeg begynte å skrive denne tråden har jeg vært på do en gang, løftet opp og kost med bikkja to ganger, prøvd å finne ny musikk å høre på, lest forsiden av NRK og uleste tråder på KG et par ganger og sjekket mailen på mobilen en gang. Og realiteten er at jeg satte meg egentlig ned her på kontoret for å fortsette med et prosjekt jeg begynte i forrige uke...

(hjelp!)

Anonymkode: ede4a...716

Høres ut som du bør ta en utredning ja🙂. Ikke lag noe stor greie ut av det, bare bestill en time hos fastlegen også ber du om å få en henvisning. Hvis fastlegen eller dps skulle sette seg på bakbeina pga høyt funksjonsnivå så er privat veien du må gå🥰. 

Anonymkode: 8a144...8d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg sliter også med å finne motivasjonen til å gjøre enkle ting, men trur ikke jeg har ADHD. Et nok heller noe Asperger greier tenker jeg.

Anonymkode: 530cb...db1

Å slite med motivasjon er ikke et typisk asberger trekk nei, heller tvert imot vil jeg påstå. De med asberger kan sitte timesvis å fordype seg i noe. 

Anonymkode: 8a144...8d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Å slite med motivasjon er ikke et typisk asberger trekk nei, heller tvert imot vil jeg påstå. De med asberger kan sitte timesvis å fordype seg i noe. 

Anonymkode: 8a144...8d8

Jeg kan sitte timevis å fordype meg i ting jeg er interessert i, men enkle hverdagsoppgaver som å rydde, vaske, betale regninger, kaste søppel, osv. finner jeg ikke motivasjon til å gjøre, og blir til enorme skippertak hvis det i det hele tatt gjøres.

Anonymkode: 530cb...db1

[AnonymBruker]

Det tok noen måneder i det offentlige. Startet med fastlegen og ønske om rekvisisjon til bup om utredning. Add brukes ikke lengre. Alt heter nå adhd også kommer underkategorier under der.

Var en omfattende prossess med flere timer både samlet, vær for oss og timer kun barnet møtte opp på. Mye papirer som må fylles ut på forhånd. Barnet hadde sine skjema, foreldre fylte ut et også ga vi også et slikt spørreskjema til kontaktlærer for å fylle ut.

Bup hadde også telefon samtale med lærer. 

Dette var i Oslo. Og utredningen ble gjort av 3 personer.

Anonymkode: efd0b...4a9

[AnonymBruker]

Høres lurt ut med en time hos fastlege. Hvordan var forresten oppveksten din? Spør fordi jeg omtrent kan huke av på alle punkter på symptomer på uoppmerksom adhd, men her er det komplekse traumer som er årsaken til min fungering. 

Anonymkode: b944c...ce8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Høres lurt ut med en time hos fastlege. Hvordan var forresten oppveksten din? Spør fordi jeg omtrent kan huke av på alle punkter på symptomer på uoppmerksom adhd, men her er det komplekse traumer som er årsaken til min fungering. 

Anonymkode: b944c...ce8

Fastlege og andre behandlere har snakket om at de er sikre på at jeg har kPTSD, men til nå har det ikke blitt diagnotisert eller utredet for dette.

Og jeg kan absolutt og se for meg at mye av de tingene jeg sliter med kan ha andre årsaker enn ADHD, men det er og derfor jeg tenker det er viktig å få utredet disse tingene.

Anonymkode: ede4a...716

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

 

Men om man mistenker at man har ADHD så finnes det fullt av tips der ute om hvordan håndtere hverdagen med ADHD som man kan prøve å implementere i hverdagen over en periode, for å se om dette kan hjelpe. Og dette kan man selvsagt gjøre uten å ha diagnosen på papiret

Anonymkode: a9caf...c27

Det prøvde jeg på i tre år. Problemet var at jeg var så kjørt at mine strategier ikke hjalp lenger. Men jeg ble oftere utbrent, og ble ofte sykemeldt. Hadde det fortsatt så hadde jeg blitt mye sykere enn hva jeg hadde trengt å blitt. Det var like før jeg ble ufør. Da vi begynte å granske i familiehistorik, så innså vi at det kunne ligge adhd i grunn. 

Anonymkode: 4e91e...d50