AnonymBruker Skrevet 15. november #1 Skrevet 15. november Hei! Jeg har et ubearbeidet traume fra jeg var 17 år og ble utsatt for en grov overfallsvoldtekt jeg ikke anmeldte. Jeg har på en eller annen måte klart å komme meg gjennom livet på en ganske normal måte. Ikke vet jeg hvordan jeg klarte å legge lokk på dette i så mange år. Jeg er 40 år nå og dette minnet dukker stadig oftere opp i underbevisstheten. Jeg har fundert mye på hvordan dette kan ha påvirket meg som menneske for jeg føler meg ikke som alle andre. Utad er jeg svært utadvendt og god med mennesker og relasjoner, problemet er bare at jeg ikke klarer å stå i langvarige trygge og gode relasjoner. Dette har resultert i svært få nære venner og dette er helt selvforskyldt og noe jeg har innbilt meg ikke betyr noe for meg. Jeg har et nært og godt forhold til mannen min, Barna mine og øvrige familie. Poenget er nå at jeg de siste to årene har slitt mer og mer på jobb, null tiltakslyst, utsetter oppgaver, føler meg dum og udugelig, har angstfølelse og depressive symptomer. Legen sier jeg er utbrent, men jeg mistenker at dette traumet kanskje plager meg mer enn jeg har skjønt. Jeg har aldri snakket om det. Kan det være at jeg sliter mer psykisk enn hva jeg har trodd? Jeg står fortsatt i jobb, men er henvist til psykolog for å få hjelp til blant annet stressmestring og lurer på om jeg skal ta opp dette med psykologen. Noen som har opplevd noe av det samme? Anonymkode: 8cc0a...e03 2
AnonymBruker Skrevet 15. november #2 Skrevet 15. november Hvordan kan det påvirke deg i jobb og ikke hjemme? Kan du be om hjemmekontor hvis det passer deg i en periode? Anonymkode: 088d1...da3
AnonymBruker Skrevet 15. november #3 Skrevet 15. november Jeg ville definitivt tatt opp dette med psykologen, ja! Du har undertrykt dette traume og følelsene i SÅ mange år, plutselig en dag eksploderer det og nervesystemet ditt tar overhånd. De symptomene du beskriver høres ikke merkelig ut for meg, høres ut som at du har gått å undertrykt en så voldsom vond opplevelse i så mange år - da dukker symptomene opp etter hvert! Håper du får noe ut av psykologen - og prøv å finne noe å gjøre som gir deg litt mening? Yoga, mindfullness kanskje? Anonymkode: e77bc...004 3
AnonymBruker Skrevet 15. november #4 Skrevet 15. november Hei❤️ Er i en lignende alder og situasjon. Det ligger alltid der. Har aldri fått behandling. Men jeg tenker også det er en del overgangsalder symptomer som feller oss nå. Mye hormoner som igjen forandres. Anonymkode: 239c6...cb3
AnonymBruker Skrevet 15. november #5 Skrevet 15. november Sender deg en stor klem og håper du får hjelpen du trenger for å bearbeide dette traumet🩷du har opplevd en av mine største skrekker. Anonymkode: 8c016...53f
AnonymBruker Skrevet 15. november #6 Skrevet 15. november AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Hvordan kan det påvirke deg i jobb og ikke hjemme? Kan du be om hjemmekontor hvis det passer deg i en periode? Anonymkode: 088d1...da3 Det har jeg jo ikke sagt. Det har selvsagt påvirket privatlivet mitt når jeg ser at jeg ikke er som alle andre, f eks med tanke på at jeg ikke har noen nære venner. Kanskje det går utover selvfølelsen og selvtilliten min som igjen fører til at jeg er dårligere rustet til å stå i en krevende jobb med mye ansvar. Slik det er nå går det selvsagt utover privatlivet. Jeg har sovet veldig dårlig i lang tid, sliter med tankekjør og angst, derav mye mindre energi som går utover både samliv og familieliv. Jeg vet jo at alle kan bli utbrent helt uavhengig av tidligere hendelser i livet, men jeg kjenner jo at denne opplevelsen er noe jeg tenker ig reflekterer mye mer over nå enn for 10 år siden og lurer derfor på hvordan sndre som har opplevd traumer som ung har fungert videre i livet. Om det er vanlig å få en slags reaksjon så mange år etterpå Anonymkode: 8cc0a...e03 1
AnonymBruker Skrevet 15. november #7 Skrevet 15. november AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Hei❤️ Er i en lignende alder og situasjon. Det ligger alltid der. Har aldri fått behandling. Men jeg tenker også det er en del overgangsalder symptomer som feller oss nå. Mye hormoner som igjen forandres. Anonymkode: 239c6...cb3 Hei❤️ Jeg har tenkt tanken og det er sjekket ut. Jeg er ikke i overgangsalder. Har heller ikke problemer med stoffskiftet. Alt er i orden, bare ikke i hodet Anonymkode: 8cc0a...e03
AnonymBruker Skrevet 15. november #9 Skrevet 15. november Inni dette tiåret (kvinne 40-50) finnes det veldig mange forskjellige "løsninger", på utrolig mange forskjellige problemer, som har omtrent akkurat de samme symptomene. Det skjer noe med veldig mange kvinner når de er i 40-årene. Noen oppdager gamle traumer de helt hadde fortrengt, og starter å bearbeide dem. Overgangsalderen starter for mange, med hormonsvingninger og det som er, man legger kanskje på seg og energien er lav. Mange kommer til å foreslå løsninger fordi du har det "akkurat sånn som de hadde det". Mitt enste råd er å ta det med ro og ikke hopp på alle mulige forslag om vidunderkurer. Snakk gjerne med psykolog og ta en tur til fastlegen. Kartlegg din egen helse, spis, sov og vær i bevegelse. Og framst av alt, ikke vær hard med deg selv. Anonymkode: 7ce5a...ed3
AnonymBruker Skrevet 15. november #10 Skrevet 15. november Å undertrykke traumer/føleser kan ofte gjøre ting mye verre. Vil anbefale deg bearbeide traumene ❤️ Anonymkode: 28999...49b 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå