Gjest Gjest Skrevet 31. mars 2006 #1 Skrevet 31. mars 2006 Idag har mitt barn feiret sin bursdag. I forkant av denne bursdagen sa min datter at det var ei hun ikke ville be i bursdagen. Her i huset er det ikke aktuelt å utelate en person, så etter mye om og men så ble alle jentene invitert. Jeg hadde på forhånd snakket med min datter om at hun skulle være like snill og koselig mot alle sine gjester. Vi har også snakket om det at ikke alle går like godt isammen, men likevel så må man klare å samarbeide å fungere med også de man ikke liker i et samfunn. Det var flere voksne enn meg tilstede i bursdagen, å vi la alle merke til at terskelen hos nesten alle de andre var mye lavere for hva de tålte fra den ene jenta. Hun skulle ikke si eller gjøre mye før de andre reagerte, å min datter var en av de værste Vi roet jo selvfølgelig ned situasjonen under selskapet, og når bursdagen var ferdig så begynte vi å snakke om våre observasjoner. Jeg og de andre voksne fikk veldig vondt av denne jenta, jeg er skamfull for at min datter er med på dette, å vi synes det minnet om mobbing der nesten alle de andre jentene var mot den ene. Jentene det er snakk om er 8 - 9 år og de går i 3. klasse. Jeg har nå bestemt meg for å ta kontakt med klassens primærlærer til mandag å nevne det som skjedde her under bursdagen, å også for å høre om dette er noe som også foregår på skolen. Å hvis den ene jenta blir sett på som en syndebukk på skolen også i tillegg til å bli utestengt av de andre så må dette settes en stopper for. Hva ville dere andre gjort i en sånn situasjon?
Gjest xy Skrevet 31. mars 2006 #2 Skrevet 31. mars 2006 Synes i hvert fall du gjør riktig i å kontakte læreren. Noe må gjøres. Kjempefint at du ser problemet, har inntrykk av at mange foreldre er blinde for sine egne barns mobbing.
Gjest gjest1 Skrevet 1. april 2006 #3 Skrevet 1. april 2006 Pass på å følge opp også! Sånn etter at du har snakket med læreren. Jeg meldte fra til rektor om en jente i klassen til søsteren min som slet psykisk + ble mobbet osv, jeg fant nå ut at de ikke har foretatt seg noen verdens ting!!! DA kokte det over for meg. Man gjør noe når en jente på 13 år snakker om selvmord!
murmeldyret Skrevet 1. april 2006 #4 Skrevet 1. april 2006 Jeg er kjempeimponert over deg! Så flott at du tar dette videre!
Gjest Gjest Skrevet 1. april 2006 #5 Skrevet 1. april 2006 Det er kjempeviktig at du tar det opp med læreren! Sørg for at h*n innser hvor alvorlig det er! Dessuten synes jeg du skal ta en alvorlig prat med din datter der du tar utgangspunkt i det du så på festen. Understrek hvor alvorlig mobbing er, og prøv å få henne til å forstå hvordan det føles.
Gjest Gjest_Trådstarter_* Skrevet 1. april 2006 #6 Skrevet 1. april 2006 Har et inntrykk av at de andre barna på en måte har fått nok av den jenta som ble plaget igår, for hun har tidligere stått for masse bråk og uro. Men det gir ikke de andre noen som helst grunn til å være ekkel igjen, å at alle går imot en synes jeg er forferdelig. Nå vil ikke jeg legge skylden over på den ene jenta, men jeg kan på en måte skjønne at det kan bli litt mye for de andre. Å det er så synd at det har gått så langt som det har gjort nå. Jeg føler virkelig for å få satt igang en dialog med lærer. få hun til å innse alvoret. Å høre om alle går imot den ene på skolen også, for dette kan ikke fortsette. Nå tror jeg denne mobbingen helt i startfasen, men desto viktig å komme igang med tiltak for å få en stopper for det. De er heldigvis ikke så store enda, å jeg håper ikke det blir så vanskelig å få de andre til å akseptere denne jenta igjen. Å hvis jeg får lærer til å innse problemer så får jeg håpe på at de andre barna får seg en lærepenge sånn at de ser at mobbing slås det hardt ned på, å at det kan straffe seg. Nå skal ikke jeg unnskylde mitt barn (jeg er ikke stolt av henne nå), men jeg tror også at dette er et klasseproblem. Med det mener jeg at holdningen til nesten hele klassen må endres. Jeg føler også for at de andre foreldrene blir informert sånn at alle, både voksne og barn går sammen for å skape et bedre miljø i klassen. Nei uff, det var ingen koselig opplevelse å se hvordan de andre jentene oppførte seg igår, å spesiellt vondt var det at min datter er aktivt med på å fryse ut og mobbe et barn. Som noen har nevnt her tidligere så er det viktig at jeg tar tak i datteren min, å det kan jeg love at jeg skal gjøre, men enda så er det ei kusine på besøk å jeg føler for å ta det når vi er alene sånn at jeg får hennes fulle oppmerksomhet å at det er ro rundt oss. Datteren min fikk selvfølgelig beskjed igår om at den oppførselen var uakseptabel å jeg "tok" henne for det så langt jeg synes det gikk midt i selskapet. Jeg skal nå ihvertfall gjøre mitt for å få satt en stopper for denne mobbingen, å jeg er enig med en her som sa at dette må følges opp over tid. Jeg har også et intrykk av at ihvertfall noen av foreldrene slår hardt ned på mobbing, å at de vil ha beskjed hvis deres barn er med på det. Ser derfor lyst på at vi er mange som vil gjøre en innsats her.
Gjest Gjest_Trådstarter_* Skrevet 1. april 2006 #7 Skrevet 1. april 2006 Jeg må også få sagt at jeg har bare ett barn, å har som forelder ikke opplevd en sånn situasjon før nå. Føler meg derfor usikker på hvordan dette problemet løses og hvordan jeg kan gripr fatt i det. Men en ting er jeg sikker på, å det er at dette kan ikke forbigås på noen som helst måte.
Gjest Gjesta Skrevet 1. april 2006 #8 Skrevet 1. april 2006 Så flott at du tar tak i dette! Tenk om alle foreldre hadde vært som deg!
Gjest Gjest Skrevet 1. april 2006 #10 Skrevet 1. april 2006 Sier som de andre jeg; du er et flott medmenneske og mor. Full av beundring!!
Lemming Skrevet 1. april 2006 #11 Skrevet 1. april 2006 Sier meg enig med de andre her! Flott at du tar dette alvorlig! Alt for mange foreldre som ikke klarer å se at deres egne barn har feil og mangler de som alle andre... Viktig å ta tak i dette nå, før det utvikler seg og blir verre! Lykke til!
Twigi Skrevet 1. april 2006 #12 Skrevet 1. april 2006 Slutter meg til de andre. Kjempeflott at du ser det, og er villig til å gjøre noe med det. Skjønner godt bekymringen din, ingen ønsker at ens eget barn skal være ekkel mot andre. Jeg har ett barn (som nå er voksen) som var ganske aktiv på barneskolen. Han var helt klart en som til tider plaget andre, men ble også plaget selv. For oss så hjalp det masse å snakke sammen. Jeg viste ham at jeg så hva som foregikk - både de som var slemme mot ham, men også hans oppførsel overfor andre. Det å synliggjøre nulltoleranse, og kreve skikkelig oppførsel, var med på å løse problemet. Det finnes dessverre unger som dine unger ikke har det bra sammen med. Jeg fant ut at det ikke var noen vits i å tvinge ham til å være sammen med dem, men jeg stilte også helt klare krav til hans oppførsel når de måtte være sammen. Det funket. Lykke til!
Gjest Gjest Skrevet 1. april 2006 #13 Skrevet 1. april 2006 Det er sjelden jeg lar meg imponere av voksne, men dette var imponerende voksent...
Gjest Gjest Skrevet 1. april 2006 #14 Skrevet 1. april 2006 Kjære deg! Jeg vill så gjerne få gi deg enstor klem Og fortelle deg hvor godt det gjør meg og vite at det finnes mennesker der ute som deg. Jeg ble selv mobbet mye som barn og det har gitt meg mange vond minner kan du tro. Vet ikke hvor mange ganger bøde lærere og foreldre vat vitner til at jeg ble mobbet verbalt eller fysisk uten og gripe inn i situasjonen. Hadde noen bare tatt mot til seg.... Det ente opp med at jeg flyttet til en annen kant av landet ( noe mine foreldre så seg nøtt til... Etter det ble jeg ikke mobbet noe mere... men det skulle ikke vært nødvendig. Du nevner at det er i startkropa så det er bare og stå på... få kvælt flammen. Det kan bety alt for den lille jentas fremtid... tro meg... ikke gi deg! Stolt av deg. Klem fra et mobbeoffer
Gjest Gjest Skrevet 2. april 2006 #15 Skrevet 2. april 2006 Kanskje man burde tatt en prat om hvordan man behandler andre, slik som debatten om puberteten
Lavendula Skrevet 3. april 2006 #16 Skrevet 3. april 2006 Kjempeflott at du tar tak i dette , tenk om alle voksne hadde vært så ansvarsbevisste! Det er alt for lett i vårt samfunn i dag å ikke bry seg, å ikke reagere så lenge det ikke går utover en selv eller sine egne. Ofte har jo også disse ungene foreldre som ikke bryr seg med å følge opp, og trenger at noen andre bryter inn. Jeg synes dere skulle hatt et foreldremøte og tatt opp saken. Forhåpentligvis har dere en lærer som vil ta saken på alvor, men du bør følge opp, har også hørt om lærere som bare sier at konflikter er normalt og skal få løse seg selv... Noe som etter min mening ikke alltid er noen god løsning! Ungene trenger nok hjelp til å sortere tankene sine her og finne ut hvorfor de gjør som de gjør og hvorfor det er blitt slik!Miljøet i klassen er viktig for alle barna, og denne episoden kan bli en lærerik prosess for alle sammen. Stå på!
Gjest gjest1 Skrevet 3. april 2006 #17 Skrevet 3. april 2006 Det er så bra at du ser problemet og gjør noe med det! Det skulle bare vært mange flere forelder som deg!!!!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå