Kjærestepar som er særboere:

[AnonymBruker]

Men hvis jeg drømte om og ville med ham bli samboer, hadde jeg ikke følt at det var dårlig gjort av ham å ikke ville, eller om han var usikker. 

Jeg kan vel ikke skylde på ham at han ikke vet. Jeg hadde blitt såret, men kunne jo ikke skylde på ham.

Det er jeg som står ansvarlig for det jeg ønsker, og han for det han ønsker. I hvert fall når dere ikke har barn sammen eller bor sammen.

 

Anonymkode: 7facb...91f

[AnonymBruker]

Særboerskap, seperat økonomi og selvrealisering kommer til å øke i tiden som kommer!!! Tror det vi være naivt å tro noe annet.... Så kan man jo like eller mislike trender, men jeg tror nok at det er mye sant i ar den gamle modellen ikke kommer tilbake. Men det vil jo selvfølgelig alltid være variasjoner.

Anonymkode: fd05f...afb

[AnonymBruker]

Ta en ordentlig samtale sammen. Du trenger at han forplikter seg mer enn han har gjort til deg, som er helt normalt.

Anonymkode: dcf8c...edb

[AnonymBruker]

Mange menn har en tankegang  at man tar det bare som det kommer, men er ikke urimelig å be han gjøre mer enn som så, så lar du han tenke litt over det uten å måtte svare akkurat der og da, men si tydelig hva du trenger.

Anonymkode: dcf8c...edb

[AnonymBruker]

For meg er noe av poenget ved å være særboer at jeg kan ha kjæeste samtidig som jeg kan leve et selbtendig, fritt og uavhengig liv.  Da blir det helt sentralt å unngå å filtre livene våre for mye sammen på det økonomisk-praktiske plan. Hver og en av oss må få ta de økonomiske og praktiske valgene vi ønsker å ta for vår egen del, uten å tenke for mye på den andres behov. På den måten beskytter vi den individuelle friheten som holder forholdet i live.

Anonymkode: 93ba1...917

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Hos oss er ingenting avgjort enda, selv om det pr nå er sånn at jeg ønsker samboerskap på lengre sikt (når barnet hans flytter ut om noen år), og han er usikker. Men han sier hverken ja eller nei. Og jeg mener ikke at vi skal ha delt økonomi nå selvfølgelig, jeg mener bare at store avgjørelser ang både økonomi og annet, kanskje burde være noe vi begge diskuterte? Eller skal man virkelig bare være overfladiske kjærester som aldri skal bli partnere med alt det innebærer? Aldri planlegge en felles fremtid sammen, og aldri ta de store avgjørelsene sammen, som kan påvirke begge to?

Anonymkode: 260e6...1b5

Meg igjen, første som svarte.

Jeg hadde ikke kunnet leve med en som er usikker på fremtiden nei. Du må nesten kjenne etter hva du ønsker....Han kan du ikke endre.. 

Anonymkode: 1e550...ee7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg mener ikke at man skal måtte spørre den andre om godkjenning til mindre og større utgifter. Men som partnere, og som potensielle samboere på sikt, så burde man vel ta avgjørelser som er til det beste for oss begge to? Ikke gjøre en stor investering på ett område i livet, som fører til stor økning av boliglån på egen leilighet, og som igjen fører til at man må kjøpe en billigere og mye mindre leilighet fordi man ikke har råd til å bli boende? Da har man mistet mye av muligheten for videre verdistigning på boligmarkedet, som de fleste ser på som en veldig bra investering for fremtiden. Og dermed minker også våre muligheter på boligmarked sammen i fremtiden. 

Anonymkode: 260e6...1b5

Dere bor ikke sammen og har ingen planer i nærmeste fremtid å gjøre det. Du bare ønsker veldig at dere skal bli samboere.

Hvordan han velger å disponere sine penger har du ingenting med. Han tar valg som er best for ham her og nå. Om en kjæreste hadde begynt å blande seg inn i mine økonomiske valg (så lenge de ikke var helt på bærtur), så hadde jeg sagt takk og farvel. 

Anonymkode: f4c2a...7a5

[skreppamedleppa]

Særboere på det 10 året. Vi er gift da så det stiller seg kanskje anerledes. Vi er begge veldig tydelig og ryddig med at vi begge to ønsker i pose og sekk. Vi er forpliktet til hverandre, vi er sammen, det er meg og han for resten av livet men vi ønsker å bo hver for oss (vi har vært samboere også for en periode men vi har det best som særboere og det er en felles enighet begge er komfortabel med).

Vi snakker om store økonomiske avgjørelser men vi tar beslutningen hver for oss. Vi lufter og diskuterer stort og smått i det økonomiske (som i dey meste annet) og det er greit å ha noen å "kaste ball med", men vi er ikke avhengig av at den andre også skal være enig i prosessen og avgjørelsen nei.

Men vi har funnet den perfekte løsningen for oss, når jeg leser hi så slår det meg at dette handler ikke nødvendigvis om økonomi men om at dere ønsker ulike ting for dere og forholdet.

Som særboere så er en i et forpliktende seriøst forhold samtidig som en har den uavhengige selvstendige rollen i sitt eget liv. Om bare en ønsker den løsningen med å bo her for seg er forholdet nesten dømt til å mislykkes så her må du gå noen runder med deg selv for det virker som han har tatt sitt valg.

[AnonymBruker]

Vi er særboere med plan om å bo sammen «en eller annen gang». Vi snakker med hverandre om alle økonomiske avgjørelser vi 😊 Opplever at vi har til dels felles økonomi også, det er ingen som holder styr på hvem som betaler hva, og den ene kan betale en bilreparasjon på den andres bil uten å tenke over det osv. 

Anonymkode: c84d1...282

[knooters]

Nå er jeg singel, men som huseier vil jeg si at jeg hadde ønsket en form for særboerskap. Rett og slett fordi jeg ikke vil være overlegen en samboer, og huset er nedbetalt - følgelig er det ikke noen grunn til å dra noen inn i det eierforholdet. Min tenkte løsning kunne vært at den andre hadde en slags hytte/fritidsbolig for oss. Om det så er en vanlig bolig i forkledning. Så kan hun få nytte av den verdistigningen og være en likeverdig part økonomisk.