Kjærestepar som er særboere:

[AnonymBruker]

Til dere som har vært sammen rundt 1-3 år, bor hver for dere, og som ikke har bestemt om dere noen gang skal flytte sammen enda. Tar dere store avgjørelser på egen hånd, ang økonomi og andre store avgjørelser? Eller diskuterer dere sammen, og lar den andre parten ta del i avgjørelsene? 

Jeg er sammen med en på 3.året. Jeg ønsker samboerskap på lengre sikt, men han er usikker, selv om han vil være sammen med meg på lang sikt. Nå står han i store avgjørelser økonomisk, og valget han tar, vil påvirke meg dersom vi noen gang skal flytte sammen. Jeg føler det er så tydelig at vi ikke er partnere, når han ikke drar meg med i diskusjonen. Vi er kjærester, ikke partnere, på en måte. Og jeg ønsker jo hele pakka, en å dele livet sammen med på alle måter. Hva er vanlig i andre særboerskap, der dere ikke har bestemt dere om det blir samboerskap eller ei enda?

Anonymkode: 260e6...1b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Til dere som har vært sammen rundt 1-3 år, bor hver for dere, og som ikke har bestemt om dere noen gang skal flytte sammen enda. Tar dere store avgjørelser på egen hånd, ang økonomi og andre store avgjørelser? Eller diskuterer dere sammen, og lar den andre parten ta del i avgjørelsene? 

Jeg er sammen med en på 3.året. Jeg ønsker samboerskap på lengre sikt, men han er usikker, selv om han vil være sammen med meg på lang sikt. Nå står han i store avgjørelser økonomisk, og valget han tar, vil påvirke meg dersom vi noen gang skal flytte sammen. Jeg føler det er så tydelig at vi ikke er partnere, når han ikke drar meg med i diskusjonen. Vi er kjærester, ikke partnere, på en måte. Og jeg ønsker jo hele pakka, en å dele livet sammen med på alle måter. Hva er vanlig i andre særboerskap, der dere ikke har bestemt dere om det blir samboerskap eller ei enda?

Anonymkode: 260e6...1b5

Vi er sammen på snart 3 året. Bor ikke sammen. Vi er allikevel ikke uenige eller i tvil. Da er det ikke vits vel være sammen? Om en vil bo sammen,den andre usikker?

Jeg har mitt hus. Vil ikke flytte. Vil ikke bo med mann og barn. Den dagen minsten er større og hans barn flyttet ut skal vi flytte sammen. Jeg elsker bo alene. Samtidig er det fantastisk ha en god kjæreste som jeg ser nesten hver dag, besøker hverandre, drar på ferier sammen osv.

Vi deler selvfølgelig ikke økonomi. Den dagen vi flytter sammen blir det noe annet.

Tenker deres hovedproblem er at dere ser ulikt på samboerskap. Da er det på en måte litt kjørt.... Første bud er å ville/ønske  det samme for å ha et godt forhold. 

Anonymkode: 1e550...ee7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Vi er sammen på snart 3 året. Bor ikke sammen. Vi er allikevel ikke uenige eller i tvil. Da er det ikke vits vel være sammen? Om en vil bo sammen,den andre usikker?

Jeg har mitt hus. Vil ikke flytte. Vil ikke bo med mann og barn. Den dagen minsten er større og hans barn flyttet ut skal vi flytte sammen. Jeg elsker bo alene. Samtidig er det fantastisk ha en god kjæreste som jeg ser nesten hver dag, besøker hverandre, drar på ferier sammen osv.

Vi deler selvfølgelig ikke økonomi. Den dagen vi flytter sammen blir det noe annet.

Tenker deres hovedproblem er at dere ser ulikt på samboerskap. Da er det på en måte litt kjørt.... Første bud er å ville/ønske  det samme for å ha et godt forhold. 

Anonymkode: 1e550...ee7

Hos oss er ingenting avgjort enda, selv om det pr nå er sånn at jeg ønsker samboerskap på lengre sikt (når barnet hans flytter ut om noen år), og han er usikker. Men han sier hverken ja eller nei. Og jeg mener ikke at vi skal ha delt økonomi nå selvfølgelig, jeg mener bare at store avgjørelser ang både økonomi og annet, kanskje burde være noe vi begge diskuterte? Eller skal man virkelig bare være overfladiske kjærester som aldri skal bli partnere med alt det innebærer? Aldri planlegge en felles fremtid sammen, og aldri ta de store avgjørelsene sammen, som kan påvirke begge to?

Anonymkode: 260e6...1b5

[Rødvinsfilosofen]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Til dere som har vært sammen rundt 1-3 år, bor hver for dere, og som ikke har bestemt om dere noen gang skal flytte sammen enda. Tar dere store avgjørelser på egen hånd, ang økonomi og andre store avgjørelser? Eller diskuterer dere sammen, og lar den andre parten ta del i avgjørelsene? 

Jeg er sammen med en på 3.året. Jeg ønsker samboerskap på lengre sikt, men han er usikker, selv om han vil være sammen med meg på lang sikt. Nå står han i store avgjørelser økonomisk, og valget han tar, vil påvirke meg dersom vi noen gang skal flytte sammen. Jeg føler det er så tydelig at vi ikke er partnere, når han ikke drar meg med i diskusjonen. Vi er kjærester, ikke partnere, på en måte. Og jeg ønsker jo hele pakka, en å dele livet sammen med på alle måter. Hva er vanlig i andre særboerskap, der dere ikke har bestemt dere om det blir samboerskap eller ei enda?

Anonymkode: 260e6...1b5

Har flere års særboskap bak meg. 
Vi var særboere uten intensjon om å noen gang bli samboere. 
Jeg opplever at din situasjon er en annen?

Jeg gjorde større investeringer, kjøpte nye boliger, osv. 
Snakket selvsagt med ham om ting, men tok ham ikke med i beregningen på samme måte som man ville ha gjort, hvis man skulle bli samboere. 

Han gjorde også investeringer som var fullstendig ubegripelige for meg, men det var hans valg. 
Han hadde også vært uenig i flere av mine valg, men men. 

Jeg tror du bør gå noen runder med deg selv om det er dette du vil. 

Her virker det som at dere ønsker to forskjellige ting. Du ønsker å bli samboer på sikt.
Han er, etter tre år, fortsatt i tvil. 

I mitt stille sinn ville jeg ha tenkt at «da har han allerede tatt et valg». 

[Mayamus]

Har levd som særboer i mange mange år. Og selv om vi en dag kanskje flytter sammen så er det ikke slik at vi må involveres i hverandres store avgjørelser. Vi kan spørre hverandre om råd eller meninger. Men avgjørelser om personlig økonomi, jobb osv. Det tar vi helt selv til slutt. Vi eier ikke hverandre. Ting som vi skal sammen som ferier, felles gaver til familie osv. Det er ting vi samarbeider om på en annen måte.   Og sånn liker vi begge å ha det.  Vi har klart å finne vår vei som fungerer godt for oss, og barna som er involvert. Og vi har begge en intensjon om å flytte sammen på et punkt, men vi har det ikke travelt. 

Kansje skal dere ha dere en prat om forventninger til hverandre og til forholdet? Og veien videre?

[AnonymBruker]

Hva slags store avgjørelser tenker du på? Kjæresten min kjøpte akkurat ny bil. Det var ikke noe han snakket meg om, men han vet nok at det uansett ikke ville interressert meg. Jobbytte ville vi nok snakket om, men ikke nødvendigvis før han hadde bestemt seg. Ny bolig ville nok blitt snakket om og diskutert selv om vi er særboere, og kommer til å være det iallfall ti år til.

Anonymkode: 26a70...653

[AnonymBruker]

Rødvinsfilosofen skrev (2 minutter siden):

Har flere års særboskap bak meg. 
Vi var særboere uten intensjon om å noen gang bli samboere. 
Jeg opplever at din situasjon er en annen?

Jeg gjorde større investeringer, kjøpte nye boliger, osv. 
Snakket selvsagt med ham om ting, men tok ham ikke med i beregningen på samme måte som man ville ha gjort, hvis man skulle bli samboere. 

Han gjorde også investeringer som var fullstendig ubegripelige for meg, men det var hans valg. 
Han hadde også vært uenig i flere av mine valg, men men. 

Jeg tror du bør gå noen runder med deg selv om det er dette du vil. 

Her virker det som at dere ønsker to forskjellige ting. Du ønsker å bli samboer på sikt.
Han er, etter tre år, fortsatt i tvil. 

I mitt stille sinn ville jeg ha tenkt at «da har han allerede tatt et valg». 

Ja jeg skjønner hva du mener. Hvis begge er enig om at det aldri skal bli samboerskap, så gjør man jo sine egne, store valg, investeringer, boligkjøp osv. Og han er vel der da, siden han ikke tar meg med i de avgjørelsene, og siden han fortsatt er usikker på om han vil vi skal bli samboere på lengre sikt. Jeg har sagt flere ganger at jeg alltid har drømt om samboerskap, og å gifte meg, lenge lenge før jeg ble sammen med han. Og jeg har sagt at vi må snakke om dette, og han må fortelle hva han tenker og hva han vil. Men han vrir seg unna de samtalene, blir ukomfortabel. Jeg syns det er utrolig dårlig gjort. Hvorfor ikke bare si det rett ut, at han ikke vil bli samboer igjen? Så får jeg ta mitt valg ut fra det. Jeg ser ingen fremtid i oss dersom vi skal bli boende hver for oss for alltid. 

Anonymkode: 260e6...1b5

[AnonymBruker]

Han høres ikke så veldig committed ut, spør du meg. Men du er vel kjekk å ha.

Anonymkode: 83c2c...dcc

[Rødvinsfilosofen]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja jeg skjønner hva du mener. Hvis begge er enig om at det aldri skal bli samboerskap, så gjør man jo sine egne, store valg, investeringer, boligkjøp osv. Og han er vel der da, siden han ikke tar meg med i de avgjørelsene, og siden han fortsatt er usikker på om han vil vi skal bli samboere på lengre sikt. Jeg har sagt flere ganger at jeg alltid har drømt om samboerskap, og å gifte meg, lenge lenge før jeg ble sammen med han. Og jeg har sagt at vi må snakke om dette, og han må fortelle hva han tenker og hva han vil. Men han vrir seg unna de samtalene, blir ukomfortabel. Jeg syns det er utrolig dårlig gjort. Hvorfor ikke bare si det rett ut, at han ikke vil bli samboer igjen? Så får jeg ta mitt valg ut fra det. Jeg ser ingen fremtid i oss dersom vi skal bli boende hver for oss for alltid. 

Anonymkode: 260e6...1b5

Hadde avsluttet det forholdet. 

Tre år er lang tid som kjærester. 
Hvis du både ønsker samboerskap, og å gifte deg på sikt, mens han ikke har klart å ta et valg i løpet av all denne tiden, så tror jeg ikke det blir noe av, dessverre. 

Du kan kun ta ansvar for deg selv og ditt liv. 
Synes ikke du skal måtte gå og vente på hvilket valg han tar.

[AnonymBruker]

Nå er jeg blitt samboer, men har særboerskap bak meg. Da vi var særboere hadde jeg egentlig ingen idé om hva han brukte penger på, annet enn at jeg visste at han hadde noen dyre hobbyer. Ellers kunne han like gjerne kjøpt seg ny bolig uten at jeg ble tatt med til råds der. Som samboere har vi fremdeles adskilt økonomi, men spør hverandre gjerne om råd før store investeringer gjøres. Feks har han akkurat kjøpt seg helt ny og dyr bil. Han snakket med meg om det i forkant, men avgjørelsen falt ene og alene på han. 

Anonymkode: 9047f...2dc

[AnonymBruker]

Rødvinsfilosofen skrev (31 minutter siden):

Hadde avsluttet det forholdet. 

Tre år er lang tid som kjærester. 
Hvis du både ønsker samboerskap, og å gifte deg på sikt, mens han ikke har klart å ta et valg i løpet av all denne tiden, så tror jeg ikke det blir noe av, dessverre. 

Du kan kun ta ansvar for deg selv og ditt liv. 
Synes ikke du skal måtte gå og vente på hvilket valg han tar.

Ja det har lagt i bakhodet mitt lenge. Det er ikke så lett da, det er mye vi har som er veldig bra, som jeg har lite lyst å miste. Samtidig vil det alltid ligger der og luske da, at jeg alltid ønsket noe mer, et skikkelig partnerskap, en tosomhet, og bygge opp livet vårt sammen. 

Anonymkode: 260e6...1b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Nå er jeg blitt samboer, men har særboerskap bak meg. Da vi var særboere hadde jeg egentlig ingen idé om hva han brukte penger på, annet enn at jeg visste at han hadde noen dyre hobbyer. Ellers kunne han like gjerne kjøpt seg ny bolig uten at jeg ble tatt med til råds der. Som samboere har vi fremdeles adskilt økonomi, men spør hverandre gjerne om råd før store investeringer gjøres. Feks har han akkurat kjøpt seg helt ny og dyr bil. Han snakket med meg om det i forkant, men avgjørelsen falt ene og alene på han. 

Anonymkode: 9047f...2dc

Jeg mener ikke at man skal måtte spørre den andre om godkjenning til mindre og større utgifter. Men som partnere, og som potensielle samboere på sikt, så burde man vel ta avgjørelser som er til det beste for oss begge to? Ikke gjøre en stor investering på ett område i livet, som fører til stor økning av boliglån på egen leilighet, og som igjen fører til at man må kjøpe en billigere og mye mindre leilighet fordi man ikke har råd til å bli boende? Da har man mistet mye av muligheten for videre verdistigning på boligmarkedet, som de fleste ser på som en veldig bra investering for fremtiden. Og dermed minker også våre muligheter på boligmarked sammen i fremtiden. 

Anonymkode: 260e6...1b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Hos oss er ingenting avgjort enda, selv om det pr nå er sånn at jeg ønsker samboerskap på lengre sikt (når barnet hans flytter ut om noen år), og han er usikker. Men han sier hverken ja eller nei. Og jeg mener ikke at vi skal ha delt økonomi nå selvfølgelig, jeg mener bare at store avgjørelser ang både økonomi og annet, kanskje burde være noe vi begge diskuterte? Eller skal man virkelig bare være overfladiske kjærester som aldri skal bli partnere med alt det innebærer? Aldri planlegge en felles fremtid sammen, og aldri ta de store avgjørelsene sammen, som kan påvirke begge to?

Anonymkode: 260e6...1b5

Har du hatt en tråd om dette forholdet før? (Hvis ikke, veldig lik problemstilling.)

Når han etter tre år fremdeles ikke vil si noe som helst om han vil bli samboer etterhvert, da har han i realiteten allerede tatt sitt valg, han vil ikke bli samboer (med deg). Men du er nok veldig grei for ham å ha inntil han får annet i orden, og han ev. møter ei han vil bli samboer med. 

Jeg antar at han nå kjøper et hus og at han signaliserer at han ønsker å bo der videre, uten at han vil diskutere det mtp. om du ev. ønsker å bo der dette huset er. Da har han vist tydelig at du ikke er en del av hans fremtid, at dine meninger og ønsker ikke er noe han tar hensyn til, ikke viktig for ham.

Jeg hadde takket for tiden sammen og sagt at vi har for ulike syn på fremtiden og ulike ønsker for et forhold, og så ville jeg ønsket ham lykke til videre. Og så ville jeg heller funnet en mann etterhvert som faktisk har samme ønsker som deg for fremtiden og av livet!

❤️ 

Anonymkode: fef09...932

[AnonymBruker]

Særboere på snart 3. året. Eier hver våre hus. Har hver våre barn. Jeg bestemte at vi skulle være særboere, for å beholde forholdet og for barna sine skyld. Jeg vet at samboerskap dreper forhold for meg. Jeg liker å møtes, og ha egentid. 

Vi hjelper hverandre med alt i hverandres hus og fritidsboliger. Som om vi skulle bodd sammen (minus økonomisk). Men vi spør hverandre om råd vedrørende alt, også økonomisk. Men ettersom vi er etablerte så er det ingen ting som skal lande. Vi har landet fra før.

Vi kan nevne i forbifarten nå og da at vi kan bo sånn eller slik når barna er ute fra redene sine. Vi kan fantasere om en pensjonisttilværelse som samboere. Men jeg tviler på at barna noen sinne flytter ut, så får se på det.

Jeg har ingen hast med å bo sammen, elsker særboerlivet. Men vi fungerer mye av tiden som samboere her og der. Eneste vi ikke har er felles økonomi, men vi snakker sammen om alt og planlegger alt sammen. Rådfører oss med hverandre i de store spørsmålene. Det er ingen tvil om at det er oss for resten av livet uansett.

Anonymkode: dd848...0d7

[AnonymBruker]

Hele poenget med å være særboere, og særlig for en mann, er å kunne ta beslutninger over sitt eget liv uten en annen som kan blande seg.

Slett ikke overraskende at du har lyst til å blande deg selv om dere er særboere, det er liksom dette det hele handler om…

Anonymkode: b4983...fda

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Men han vrir seg unna de samtalene, blir ukomfortabel. Jeg syns det er utrolig dårlig gjort. Hvorfor ikke bare si det rett ut, at han ikke vil bli samboer igjen? 

Anonymkode: 260e6...1b5

Hvis svaret er at det er mulig at han vil bli samboer og gifte seg en dag, men ikke med deg, så kan han ikke svare at han ikke vil bli samboer og gifte seg. For det første er det usant, for det andre får han et forklaringsproblem senere. 
 

Det er sikkert uforståelig for deg at noen kan være i et forhold med noen de ikke verdsetter, det betyr dessverre ikke at det ikke skjer.

Anonymkode: 34b71...b71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg mener ikke at man skal måtte spørre den andre om godkjenning til mindre og større utgifter. Men som partnere, og som potensielle samboere på sikt, så burde man vel ta avgjørelser som er til det beste for oss begge to? Ikke gjøre en stor investering på ett område i livet, som fører til stor økning av boliglån på egen leilighet, og som igjen fører til at man må kjøpe en billigere og mye mindre leilighet fordi man ikke har råd til å bli boende? Da har man mistet mye av muligheten for videre verdistigning på boligmarkedet, som de fleste ser på som en veldig bra investering for fremtiden. Og dermed minker også våre muligheter på boligmarked sammen i fremtiden. 

Anonymkode: 260e6...1b5

Tror egentlig ikke at det handler om økonomi, men om tillitt og samme mål i livet.

Du føler deg ekskludert på mer enn en måte. Og nå har kjæresten din gjort noe som fører til et stort innhugg økonomisk, og ikke delt det med deg. Som alltid.... han vil ikke involvere seg mer i deg, verken økonomisk eller framtidsrettet.

Så mitt tips, avslutt forholdet. Tror du vil mye mer enn kjæresten din og dette kommer til å bli plagsomt for deg de neste årene. Tror han kommer til å skuffe deg, flere ganger. ❤️ 

Anonymkode: 38503...2e9

[AnonymBruker]

Det store spørsmålet her er om han har en prinsipiell holdning til at han ønsker at dere er særboere , og ikke samboere? Får litt inntrykk av at han åpner dørene for samboerskap, men tydeligvis ikke med deg nå? Dersom det er riktig forstått, så tenker jeg at det er helt umulig å forholde seg til. 

Er selv i et forhold der vi er særboere, og punkt 1, 19 og 219 i vårt forhold er at vi begge har krystallklare holdninger på at vi elsker hverandre, men at vi begge har lyst å leve som særboere. Dersom den ene vil ha samboerskap, eller at man åpner opp for samboerskap en gang i framtiden, så vil garantert den ene ha forhåpninger om det. Å være tydelig om at man vil være særboere, og hva det betyr i et forhold, er A-Å i et forhold der man er særboere. 

 

Anonymkode: f3d31...c34

[exictence]

Min kjæreste og jeg er særboere på nesten 3 år. Vi er godt voksne og barn sammen er utelukket. Vi bestemmer helt selv hva vi vil bruke penger på. Snakker gjerne om det vi vil, men føler det er helt opp til den andre hva han vil bruke penger på og gjøre med livet sitt. 

Men sannsynlig er det for at vi aldri, eller før vi blir ordentlig gamle, at vi blir samboere.

Din kjæreste er jo usikker på om han vil bli samboer, og om ikke han har det målet, så synes jeg han må gjøre akkurat det han føler for når det gjelder å bruke pengene hans.

Jeg synes ikke at du kan skylde på kjæresten i det hele tatt om at han føler det han føler. Han er ærlig; han vet bare ikke. 

Du har valget da om å gå eller være sammen med han på de premisser. Ta sjansen på at dere kanskje aldri vil bli samboere.

Selv har jeg det veldig godt med sånn vi har det. Han bruker penger på mange ting jeg ikke ville ha gjort, men ham om det. 

Endret 17 timer siden av exictence

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg har sagt flere ganger at jeg alltid har drømt om samboerskap, og å gifte meg, lenge lenge før jeg ble sammen med han. Og jeg har sagt at vi må snakke om dette, og han må fortelle hva han tenker og hva han vil. Men han vrir seg unna de samtalene, blir ukomfortabel. Jeg syns det er utrolig dårlig gjort. Hvorfor ikke bare si det rett ut, at han ikke vil bli samboer igjen? Så får jeg ta mitt valg ut fra det. Jeg ser ingen fremtid i oss dersom vi skal bli boende hver for oss for alltid. 

Anonymkode: 260e6...1b5

Nå skal jeg si det rett ut for ham: Han vi ikke bli samboer med deg. 

Men du er god nok som her-og-nå kjæreste. Og han er klok nok - og egoistisk nok - til å la det bli i troen på han en dag skal oppfylle din store drøm om samboerskap og giftemål. Derfor vrir han seg unna samtaler om emnet, derfor sier han ikke rett ut at han ikke vil bli samboer med deg.  

Det er litt som å leie en midlertidig leilighet i et nabolag man aldri ville bosette seg permanent. Man provoserer ikke huseier til å kaste en ut, før man har tak over hodet et annet sted. 

 

Anonymkode: cd886...49f