Har dere snakket med barnet om puberteten

[Gjest Gjest]

Har dere prat om barnet deres om puberteten?

Hvor gamle bør barnet være når man tar praten?

Hva forteller dere? (Forteller dere om begge kjønnene?)

Hvis ikke, hvorfor?

[Gjest Piper]

Anser det som både min og skolen sin jobb, og tar det opp når jeg føler det er rett. Eldstemann var 11, mellomste 10, og minsten på 11 er ikke helt klar for den samtalen enda. Skolen mine barn går på er flink til å starte tidlig, og da får barna med seg et hefte hjem som de kan studere i fred og ro.

For meg er det enklest å snakk om jentene, for jeg er jo jente selv. Men jeg forklarer så godt jeg kan det jeg vet om guttene, og det jeg ikke vet har jeg funnet ut av på Internett.

[Gjest Gjest_Frua_*]

Jeg reagerte vel egentlig mest på tittelen din. Det er da ikke skolens plikt å ta opp dette som et tema? Og selv om skolen skulle gjøre det, så bør det jo ikke være et taust tema hjemme? Tror det er kjempeviktig å ihvertfall ha en viss åpenhet rundt seksualitet.

Jeg ville tenkt sånn rundt når de blir 12-13 år? Hadde kanskje først fokusert på barnets eget kjønn? Kjøp en bok om temaet davel og gi til barnet. Vet det finnes.

Lykke til!

[Sun Mei]

Det er da ikke skolens plikt.

[Gjest Piper]

Jo det er faktisk skolens plikt, for det skal gå inn i den vanlige undervisningen. Bekalgeligvis er det ikke alle foreldre som føler seg vel med å forklare dette for barna, og da er det utrolig bra at skolen ta det opp.

Det kan også være at barna blir flau om foreldrene skal forklare det, og da er det ikke alltid like enkelt for foreldrene.

Uansett så er vel det beste der både skole og foreldre tar ansvar, for barn/unge har behov for å lære om dette.

[Gjest Gjest1]

Jeg er enig med Piper her, men jeg mener at det i hovedsak såklart er foreldrenes ansvar å snakke med barna sine om slikt. Skolen kan aldri klare å svare på alle spørsmål barna kan ha, og det må være grenser for hvilket ansvar man skal pålegge skolen.

Endret 31. mars 2006 av Violetta

[Orestes]

Piper, det er ikke helt sammenheng i alderen på barna dine i ditt første innlegg.

←

Hm. Det står at eldste barnet var 11 da de tok praten. Mellomste var 10. Yngste som nå er 11 er ikke moden for det enda. Ser ikke manglende sammenheng?

Er forøvrig enig i at ansvaret i hovedsak ligger hos foreldrene, men det er nå en del av skolens "pensum" også. Dessverre er det ikke alle skoler som tar opp dete temaet på tilfredsstillende vis, noe de barna med foreldre som også skyr temaet lider under.

[Gjest Gjest1]

Hm. Det står at eldste barnet var 11 da de tok praten. Mellomste var 10. Yngste som nå er 11 er ikke moden for det enda. Ser ikke manglende sammenheng?

←

Åja. Sånn var det ja. De var blitt eldre. Beklager. Litt trøtt her, så takk for oppklaringen.

[Gjest Gjest]

Jeg ville tenkt sånn rundt når de blir 12-13 år? Hadde kanskje først fokusert på barnets eget kjønn? Kjøp en bok om temaet davel og gi til barnet. Vet det finnes.

←

Er ikke det litt sent? Veldig mange jenter får jo mensen i 11-12årsalderen - er jo veldig greit å allerede ha hatt "praten"......

[Gjest Piper]

Åja. Sånn var det ja. De var blitt eldre. Beklager. Litt trøtt her, så takk for oppklaringen.

←

Mine barn er i dag: 18, snart 13 og 11

[Gjest Gjest1]

Mine barn er i dag: 18, snart 13 og 11 

←

Skjønte det bedre nå, ja.

[Gjest Piper]

Skal ikke være lett, så sent på kvelden

[SniperCat!]

Jeg gleder meg.

Jeg skal gjøre han den til den klokeste fjortissen i manns minne.

Det blir mitt livs mål..

[Gjest gjest1]

Jeg har to jenter, nå 8 og 10 år. Med den eldste ( som er tidlig utviklet) har jeg snakket masse om pubertet, kropp og forandringer. Først nå, i femte klasse , ble det tatt opp på skolen med samtale med helsesøster. Men for jenta mi har det vært et tema lenge..........

For de fleste andre i klassen kommer nok helsesøster-praten mere riktig i forhold til utvikling enn for jenta mi som allerede har fått såpass bryster at hun synes det er mest behagelig å bruke en topp som støtter litt.

Den yngste jenta har selvfølgelig plukket opp mye underveis. Og nå har vi snakket så mye om bryst, mens, hår og kropp at de spør om det er noe de lurer på, uten å gå rundt grøten eller skjemmes, og det håper jeg for all del de fortsetter med!!

Det er kjempebra at skolen tar det opp, og for mange vil det kanskje være bedre å få informasjonen den veien enn fra foreldrene. Men jeg føler selv et ansvar for å informere mine barn slik at de er forberedt og ikke minst trygge i forhold til de forandringer som skjer i kroppen.

Jeg husker med gru tilbake til egen pubertet. Visste jo godt om mensen, men hadde ingen å spørre om hvordan man enklest fjernet hår under armene, hvordan sette inn en tampong, hva gjør jeg når jeg blir sår i underlivet under mens , hvor mye er det egentlig normalt å blø osv.......

Sex har vi ikke snakket så mye om enno, ikke annet enn i mer generelle vendinger som at man selv bestemmer over egen kropp, at sex er noe som voksne kjærester gjør og at ingen har lov til å presse/tving noen til å gjøre noe de ikke vil.

[Gjest Gjesta]

Mine barn har visst hva pubertet er siden de gikk ut av barnehagen. I vårt hjem har vi mottoet kunnskap er kult og vi ser ingen grunn til å vente med denne typen samtaler til de er såkalt store nok for det. Derfor har vi hele tiden lagt vekt på all mulig åpenhet rundt disse temaene her hjemme. Følgelig er ingen av dem hverken flaue for å snakke om pubertet, ei heller for å spørre om hva det nå måtte være

[Windy]

Jeg gleder meg.

Jeg skal gjøre han den til den klokeste fjortissen i manns minne.

Det blir mitt livs mål..

←

[Freyja]

En ting er sikkert; jeg er glad for at ikke ansvaret for "pubertetsopplysning" ble lagt på skolen der jeg gikk - for det var ikke rare greiene...! Tror ikke jeg hadde blitt så veldig opplyst om jeg skulle være avhengig av det...

Jeg fikk en bok av min mor da jeg var ca 11 år gammel, hvor jeg kunne lese om utvikling og sex etc. Det var illustrasjoner av hvordan ting kunne se ut og greier. Jeg leste masse i den, syntes det var både spennende og interessant, og lærte nok en del.

Jeg kom i puberteten da jeg var 9, og var vel den første jenta som fikk hår på tissen... Og det er ikke alltid like gøy å være først! Da var det godt å ha en bok å lese i.

Jeg pratet mye med moren min om det også, men enkelte ting syntes jeg det var bedre å lese om i ro og fred. Jeg vil tro at en kombinasjon av de to er veldig greit - det som er lett å prate om, som mensen og pupper, kunne jeg spørre mamma om, mens sånt som er litt mer tabu å involvere sine foreldre i, som sex, leste jeg om.

Og jeg endte opp med å være den venninnene mine kom til for å høre om de var "normale" eller ikke i tenårene... Så tror jeg hadde god nytte av det!!!

[Donnie Darko]

Mine barn har visst hva pubertet er siden de gikk ut av barnehagen. I vårt hjem har vi mottoet  kunnskap er kult og vi ser ingen grunn til å vente med denne typen samtaler til de er såkalt store nok for det. Derfor har vi hele tiden lagt vekt på all mulig åpenhet rundt disse temaene her hjemme. Følgelig er ingen av dem hverken flaue for å snakke om pubertet, ei heller for å spørre om hva det nå måtte være

←

Jeg er faktisk helt enig med deg! Slik skal det gjøres!

Å begynne å pynte på sannheten ved å bruke tåpelige metaforer slik som mange gjør er bare dumt syns jeg. Jeg mener barn tar mer skade av det enn full åpenhet fra begynnelsen.

[Gjest Bellatrix]

Mine barn har visst hva pubertet er siden de gikk ut av barnehagen. I vårt hjem har vi mottoet  kunnskap er kult og vi ser ingen grunn til å vente med denne typen samtaler til de er såkalt store nok for det. Derfor har vi hele tiden lagt vekt på all mulig åpenhet rundt disse temaene her hjemme. Følgelig er ingen av dem hverken flaue for å snakke om pubertet, ei heller for å spørre om hva det nå måtte være

←

Enig. Her har vi snakket med ungene om det lenge før de kom dit.

[Gjest Gjest]

Det er klart at skolen har en oppgave i å undervise om pubertet, men likevel tror jeg den viktigste opplæringen skjer hjemme. I en klasse er det nok mange spørsmål som ikke blir stilt, og dessuten er det nok mange som blir brydd av å snakke om "sånt" med klassekamerater. Jeg husker at i min klasse fikk vi skrive spørsmål på lapper som ble levert anonymt til læreren, og hun tok opp ett og ett spørsmål. Det hjalp ikke stort. De tøffeste sa jo selvfølgelig hvilket spørsmål de hadde stilt, og da ble vi andre "presset" til å si hva vi lurte på.