AnonymBruker Skrevet torsdag kl. 12:25 #1 Skrevet torsdag kl. 12:25 Jeg har nå mistet for tredje gang på rad. Vi begge ønsker selvsagt dette barnet, likevel sitter jeg igjen med at partneren min er mer engasjert og gleder seg mer enn meg? Selv om jeg også skjelver av glede når jeg har fått den positive testen…. Når jeg har mistet, hver gang, så er det nesten vondest å fortelle partneren min at det ikke gikk likevel… jeg vet vi får det til en gang, men det å fortelle igjen og igjen at det ikke gikk, det er så vondt fordi jeg vet at partneren min syns det er utrolig trist.. det er nesten så jeg er usikker på om jeg skal fortelle det med en gang neste gang, eller om jeg skal vente til det har gått over 6 uker.. det er rundt da jeg har pleid å miste… noen her som har noe perspektiv? Anonymkode: 3f9ea...de7 1
AnonymBruker Skrevet torsdag kl. 12:29 #2 Skrevet torsdag kl. 12:29 Det må du jo bestemme selv. Partneren din kan ikke vite om du ikke visste. Så hvis du er god til å late som, så. Men vet du og tier.. da er det jo egentlig løgn. Dere skal liksom være to om dette. Anonymkode: e5cd0...4d4 2
AnonymBruker Skrevet torsdag kl. 18:10 #3 Skrevet torsdag kl. 18:10 Jeg har mistet 4 ganger på rad, og er nå i uke 17 Har delt med kjæresten hver gang, det er jo vårt barn og vår glede eller sorg. Kanskje litt annerledes siden jeg har mistet mellom uke 8 og 12. Du kan jo snakke med han om det? Og høre hva han tenker? Anonymkode: 2693f...7c1 1
AnonymBruker Skrevet torsdag kl. 18:15 #4 Skrevet torsdag kl. 18:15 Det er jo hans barn også. Det er ganske sårt å ikke få være med i prosessen, selv om det ikke har det utfallet man ønsker. Anonymkode: 4927f...468 4
Maleficenta Skrevet torsdag kl. 18:16 #5 Skrevet torsdag kl. 18:16 AnonymBruker skrev (5 timer siden): Jeg har nå mistet for tredje gang på rad. Vi begge ønsker selvsagt dette barnet, likevel sitter jeg igjen med at partneren min er mer engasjert og gleder seg mer enn meg? Selv om jeg også skjelver av glede når jeg har fått den positive testen…. Når jeg har mistet, hver gang, så er det nesten vondest å fortelle partneren min at det ikke gikk likevel… jeg vet vi får det til en gang, men det å fortelle igjen og igjen at det ikke gikk, det er så vondt fordi jeg vet at partneren min syns det er utrolig trist.. det er nesten så jeg er usikker på om jeg skal fortelle det med en gang neste gang, eller om jeg skal vente til det har gått over 6 uker.. det er rundt da jeg har pleid å miste… noen her som har noe perspektiv? Anonymkode: 3f9ea...de7 Off topic men etter 3 sa ville jeg kontaktet lege mtp utredning mtp habituell abort... 4
Crazydoglady Skrevet torsdag kl. 18:22 #6 Skrevet torsdag kl. 18:22 1. Det negative er jo at du blir stående alene med det. Det er noe jeg absolutt ville tenkt nøye igjennom. 2. Ser ikke nødvendigvis problemet med å vente noen uker før man forteller, bortsatt fra det som er nevnt i punkt 1. Men, kanskje det er like greit å ikke teste på en stund? Se litt hva som skjer, men leve som at man er gravid ifht alkohol, mat osv? Så kan dere begge to prøve å fokusere litt på andre ting. Det kan jo være god hjelp i det og , og viss det plutselig kommer en sa så kan dere jo evt dele den. Tungt blir det jo uansett, men kanskje ikke like mye som viss man går å er veldig fokusert på at man er gravid å begynner å håpe, ønske, se for seg osv. Bare noen tanker. Men jeg ville nok vært litt forsiktig med å bli stående i det alene, selv om tanken er god. Kan jo hende han setter veldig pris på å få være med på hele prosessen og støtte deg osv også, selv om det er en tidvis tung og vind prosess. ❤️ 1
AnonymBruker Skrevet torsdag kl. 20:29 #7 Skrevet torsdag kl. 20:29 du vet vel det at du har krav på henvining når du har mistet så mange ganger har han tatt sperm prøve? og tar du folsyre- folat jeg har også mistet 3 ganger og har tatt alle mulige slags prøver. jeg hadde tenkt og vente og si det til han etter 6uker ultralyd men vet ikke om jeg klarer og vente hvis vi får posetive test i morgen 🤞 Anonymkode: 9d90f...688
HeleneHS Skrevet fredag kl. 07:13 #8 Skrevet fredag kl. 07:13 Jeg hadde ikke klart å holde det hemmelig i det hele tatt, så vi var veldig åpent hele veien. Men gikk fra å teste sammen første gang jeg ble gravid til at jeg bare tok testene alene. Vi fikk utredning etter 3.SA (noe du har rett til og som vil involvere begge foreldre), og endte til slutt i IVF gamet - syns det har vært veldig fint å være to om det hele. Valgte å ikke dele det underveis i prosessen med andre enn hverandre, så det var godt å ha en støttespiller 😀 Men det er selvfølgelig opp til deg å bestemme, og også litt avhengig av hvordan du tror mannen reagerer på ulike ting (min syns ikke at hemmeligheter er noe bra og vil heller være med i Berg og dal bane av følelser).
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå