Dere som trøstespiser/kjedelig seg spise

[AnonymBruker]

For meg så handlet det mye om det å bare anerkjenne følelsene og tankene som gjorde at jeg ville spise mer. Hvis det var noe jeg skulle en dag som stresset meg så fikk jeg lyst til å stappe i meg ting, men jeg visste jo godt at hadde jeg ikke hatt noe jeg skulle den dagen så jeg kunne slappe av så ville jeg ikke følt for å spise det. Også har jeg jo erfart gang på gang, vektøkning, kvalme følelse etter å ha spist fordi jeg spiste for mye, skyldfølelse, følt det var bortkastede penger, osv. Så da når jeg tok et sekund og stoppa meg selv og tenkte over alt dette så ble det lettere å la være og gå ifra ting som fristet

Anonymkode: 450fb...c35

[AnonymBruker]

Lavkarbo, så mister du søtsuget og matlyst. Gjør noe annet med følelsene dine. Tur, dans, musikk, skrive,  strikke - noe annet enn å spise. Dette kan du bryte. Er ovet 20 år siden jeg var overvektig. Endret kosthold via lavkarbo og har andre mestringsstrategier når det røyner på.

Anonymkode: 1699a...d78

[AnonymBruker]

Det som fungerte for meg var å begynne å løpe. Få opp pulsen. I starten så ble det ikke lange turene, men siden jeg var utrent og kraftig overvektig fikk jeg lett opp pulsen. Hadde sikkert vært bedre med noe mer skånsomt, men det viktige var at jeg fikk opp pulsen og slitt meg ut fysisk et par ganger i uka. Nå får jeg samme effekt av ei rolig økt, 30 min med middels intensitet, to ganger i uka, men helst bør jeg få ei lang-økt eller høyintensitetsøkt minst annenhver uke.

Dette gjorde at jeg fikk motivasjon til å endre kosthold. Jeg spiser fremdeles alt, men prøver å velge fullkornsvarianter av karbohydrater, rene proteinkilder, nok fett i måltidet, og masse grønnsaker. Prøver å holde meg til tallerkenmodellen(1/4-1/4-1/2). 
 

Og så har jeg sprukket! Og det går helt fint, da er det bare å hente seg inn igjen, blir det veldig ille så tvinger jeg meg til å løpe en tur, og så spise ei lita skål cottage cheese med vanilje, og ei skje peanøttsmør 🙈 det har blitt crave-mat som jeg vet at hjelper. Da spiser jeg det og så er jeg fornøyd. Jeg prøver å unngå for mye karbohydrater når jeg craver noe, selv om det er sukker jeg vil ha, men gir jeg etter så er løpet kjørt, da raider jeg kjøkkenet. 
 

dette har holdt i over ett år nå og jeg er superfornøyd! Ja, det går opp og ned, men dette året har jeg ikke gitt opp om jeg har gått på en smell, og jeg har lært at jeg klarer å hente meg inn igjen, og klart å se på det som et nederlag for så å gi opp.
Vektnedgang har vært målet, men jeg har tenkt at det får komme naturlig. Jeg stod fast på en vekt i nesten 2 mnd, og det gikk helt fint, plutselig løsna det. 

Anonymkode: 83c22...1fb

[AnonymBruker]

Har måtte legge om tankegangen fra å spise søtt hver dag, til å tenke kan jeg la være i dag? Jeg får spise søtt hver dag, men fint om jeg kan la være. Kom etter vært inn i en god rytme i en lengre periode over 5-6 uker. Også ga jeg etter en hel helg. Da var det fryktelig tungt å starte igjen. Men neste gang ble det lettere. 
I dag kan jeg spise kake i selskap uten å havne utpå samme dag eller dagen etter. 
Dette kombinert med vektnedgang har gjort at jeg klarer å opprettholde en god balanse på ca 62 kg, er 172 cm. 

Anonymkode: 4ace1...fe9