Ny jobb, trives ikke

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har startet i en ny jobb, og kjenner at jeg presser meg selv for å klare å være der.

Jeg liker selve jobben, det er jo det jeg er utdannet til. Men miljøet på arbeidsplassen gir meg angst.

Jeg gruer meg til å gå på jobb, og allerede på vei hjem gruer jeg meg til å skulle tilbake igjen. Det er mange grunner til dette.

Jeg har allerede inngått avtalen og må jobbe ut oppsigelsestiden, men jeg kjenner at jeg ikke klarer mer det engang.

Jeg har angst hver dag, jeg kan gråte i  bilen på vei hjem😞hvis jeg sier opp, blir økonomen min dårlig, og jeg finner ikke ny jobb så fort.

Hvordan kan jeg komme meg godt ut av denne situasjonen? lurer på om jeg kanskje bør sykmelde meg før angsten spiser meg opp og samtidig si opp? 

Jeg tenker mye på hvordan arbeidsgiveren vil oppfatte det hvis jeg sykmelder meg.

hva hadde dere gjort?

Anonymkode: c1e51...773

[Gaia]

Er du nyutdannet?

[AnonymBruker]

Ville snakket med sjefen i hvertfall! Fortalt hvordan du har det. Kanskje du får beskjed om at du overpresterer, kanskje får du andre oppgaver. Kanskje får du veiledning til å håndtere det bedre og med mer selvsikkerhet. 

Det var jo en grunn til at akkurat  DU fikk jobben! Desverre er det vanlig å kjenne på at en ikke er god nok og jeg tror ganske mange har et snev av "imposter syndrome".

Anonymkode: 12ee5...09d

[AnonymBruker]

Jeg hadde forsøkt å ta tak i de følelsene du har, og møte dem, med hjelp av psykolog. Det hjelper ikke å ha som strategi å unnvike, eller flykte, fra egne følelser. Dette kan løses. Godt mulig du uansett skal bytte jobb, men det er bare du som kan ta tak i disse følelsene og bestemme om de skal styre livet ditt. 
 

Hva i miljøet på jobben er vanskelig for deg?

Anonymkode: b9f9d...dc7

[AnonymBruker]

Dette tror jeg de fleste kjenner på når de er helt nye.

Samme med nye boliger. Angsten kommer.

Anonymkode: 7dc99...c76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hei. Jeg har startet i en ny jobb, og kjenner at jeg presser meg selv for å klare å være der.

Jeg liker selve jobben, det er jo det jeg er utdannet til. Men miljøet på arbeidsplassen gir meg angst.

Jeg gruer meg til å gå på jobb, og allerede på vei hjem gruer jeg meg til å skulle tilbake igjen. Det er mange grunner til dette.

Jeg har allerede inngått avtalen og må jobbe ut oppsigelsestiden, men jeg kjenner at jeg ikke klarer mer det engang.

Jeg har angst hver dag, jeg kan gråte i  bilen på vei hjem😞hvis jeg sier opp, blir økonomen min dårlig, og jeg finner ikke ny jobb så fort.

Hvordan kan jeg komme meg godt ut av denne situasjonen? lurer på om jeg kanskje bør sykmelde meg før angsten spiser meg opp og samtidig si opp? 

Jeg tenker mye på hvordan arbeidsgiveren vil oppfatte det hvis jeg sykmelder meg.

hva hadde dere gjort?

Anonymkode: c1e51...773

Du skriver ikke hva konkret som gir deg angst. Hvis valget er å gå totalt på veggen ville jeg tatt en sykemelding, men all forskning tilsier at fravær fra jobb fører til en større dørstokkmil å komme seg ut igjen i jobb så jeg vet ikke helt. Nav mølla er ikke noe jeg anbefaler i alle fall. 

Anonymkode: 50a2c...3e7

[AnonymBruker]

Det er vel kortere oppsigelsestid i prøvetiden vel? Du sier du vil få dårlig råd, sier du opp, får du karantene på arbeidsledigetrygden. Du bør få deg en ny jobb før du sier opp. 

Anonymkode: f06e1...6cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Du skriver ikke hva konkret som gir deg angst. Hvis valget er å gå totalt på veggen ville jeg tatt en sykemelding, men all forskning tilsier at fravær fra jobb fører til en større dørstokkmil å komme seg ut igjen i jobb så jeg vet ikke helt. Nav mølla er ikke noe jeg anbefaler i alle fall. 

Anonymkode: 50a2c...3e7

Det er utrolig høyt tempo, og jeg gjør hundre ting på en gang. Samtidig må jeg være profesjonell og undertrykke følelsene mine.Det er bare negativitet, sutring og mas fra kollegaene og ingenting positivt. Kollegaene er godt voksne mennesker som har jobbet der i mange år, og de har sine egne «regler». Tilbakemeldinger får man bare hvis man har gjort en feil aldri når man gjør en god jobb eller jobber overtid.

Under lunsjen føles det som om jeg er i en begravelse, ingen sier noe.

jeg kunne fortsette mer og mer..

Jeg har angst fra før, og alt dette trigger angsten min enda mer

Anonymkode: c1e51...773

[AnonymBruker]

Jeg mistrivdes også i min første voksen-jobb, fordi det er en helt annen måte å tenke på enn jobber ved siden av studiet. Be om help fra noen som kan hjelpe deg, da vil det ikke henge med deg til nesten jobb. At folk er kjølige handler ikke om deg, når du blir tryggere vil du skjønne at folk bare er i sine egne tanker, er profesjonelle.

Anonymkode: 56f0f...8e1

[AnonymBruker]

Jeg hadde en litt spissformulert kollega. Hver gang hun kom inn på kontoret laget jeg en visuell soppelbotte ved siden av henne hvor jeg puttet alt det harske hun sa oppi. Vi var på samme arbeidsplass. 

Anonymkode: 56f0f...8e1

[AnonymBruker]

Hvor lenge har du jobbet der? 

Anonymkode: e3438...145

[AnonymBruker]

Det første jeg tenker når jeg leser dette er helsevesenet. I så fall så får man jobb andre steder ganske lett. 

Anonymkode: 62112...e02

[AnonymBruker]

Det er helt på sin plass å si ifra om at du trenger positive tilbakemeldinger også, kanskje det er flere som ønsker det men som ikke sier noe. Stillheten i pausene kan tyde på at flere ikke trives så godt. Høy trivsel i en gruppe merkes. Snakk med lederen din, kanskje ting kan bli bra 🙂

Anonymkode: ab546...a1c