Trenger sårt hjelp, samlivsbrudd og brutte avtaler

[AnonymBruker]

Beklager om dette blir langt, og om jeg ikke orker å svare med en gang, jeg er totalt utslitt og trenger virkelig hjelp😢

Skal prøve å gjøre det kort, men beklager at det blir langt alikevel😅

 

Sammen i 12 år, gift i 10. 

2 barn sammen, nå 11 og 12.

Forholdet har vært turbulent, preget av psykisk vold. 

 

Lenge trodde jeg alt var min feil, at det var jeg som var gal osv.

Etterhvert begynte virkeligheten å gå opp for meg, og jeg leste meg opp på personlighetsforstyrrelser og narsisisme, og skjønte tegninga..

 

Vi gikk til familiekontoret for parterapi som jeg fikk tvunget igjennom, og etter å ha snakket og fortalt var de veldig klare på at det jeg opplevde i forholdet var psykisk vold, og at dette var så komplekst at de ikke kunne hjelpe.

De anbefalte at han begynte i både sinnemestring og terapi, og at jeg begynte i traumebehandling.

Jeg sa at hvis ikke han gikk på det, så var det over, og han gikk med på å begynne.

 

Jeg begynte i traumebehandling, fått diagnose c-ptsd, utmattelse og fibromyalgi. Klarer ikke lenger stå i jobb.

 

Han fikk diagnose blandet personlighetsforstyrrelse med sterke trekk av narsisistisk personlighetsforstyrrelse, emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse, dramatisering personlighetsforstyrrelse og paranoid personlighetsforstyrrelse.

 

Gått i behandling, men ikke blitt noe bedre.

Jeg gikk fra han for ett år siden.

Han tryglet og ba om en sjanse til, var så god og snill og bestemte å gi han en sjanse til.

 

Vi bor i et hus som han eier, og som betyr mye for ungene, spesielt den ene med asberger og Tourettes som absolutt ikke ønsker å flytte.

 

Et kriterie for en ny sjanse var at om det ikke gikk skulle meg og barna få leie huset i 5 år, mens han flyttet ut, slik at vi var sikre på å ha et sted å bo.

(Ekstremt lite leiemarked her).

Dette skrev vi en skriftlig kontrakt på, jeg har det på lydopptak og han sto å lovte det til ungene, at sånn ville det bli om det ble slutt.

 

Vi har nå prøvd ett år, men det går bare ikke. Jeg har null følelser igjen, og alt ved han trigger meg. Han har ikke blitt noe bedre, ustabil, kontrollerende og egoistisk.

 

For 2 uker siden sa jeg at jeg er ferdig, og da begynte han å mase om en ny sjanse. Lovte gull og grønne skoger. 

Jeg svarte at det er totalt uaktuelt, har hørt alle løftene før og han har fått hundrevis av sjanser.

Han skrev da et selvmordsbrev, truet med å ta selvmord, tok endel tabletter og kjørte avsted.

Jeg ringte politiet som fant han, han ble lagt inn på psykiatrisk 1 døgn, så kom han hjem igjen.

(Ikke første gang, mange selvmordstrusler for å manipulere meg)

 

Jeg sa igjen at det var over og at han måtte flytte ut, men ingen hast.

Han var veldig grei og snill, varm og raus med oss alle. Vi skrev en ny og tydelig leiekontrakt, var på familiekontoret og skrev samværsavtale.

100 % hos meg, da de ikke er trygge på han og ikke ønsker å ha fast samvær ihvertfall i begynnelsen. Han var helt enig i det, og forstod veldig godt hvorfor.

 

Han har prøvd alle mulige måter og manipulere meg tilbake på, men jeg står på mitt, jeg er ferdig.

For to dager siden når vi la oss begynte han å holde rundt meg. Jeg ba han slutte, og han begynte å spørre om vi kunne ha sex en siste gang.

Jeg sa absolutt ikke. 

Han begynte da å runke rett bak ryggen min, og da ble jeg sinna og sa at der gikk min grense, og at han fikk 1 uke på å komme seg ut.

 

Han tok da med masse tabletter og stakk.

Jeg orket ikke bry meg og lot dagen gå som vanlig.

Så idag kom han plutselig hjem, satte seg i sofaen og sa at det var han sitt hus og han nektet å flytte, han ombestemte seg på avtalen.

 

Jeg ble skikkelig sinna, han tok lydopptak og satt å prata så rolig, kontrollert og flott.

 

Så sa jeg det til barna, som var forberedt på at pappa skulle flytte og ikke brydde seg veldig med det, men som var blitt lovet av faren å få bo her sammen med meg.

 

De ble også veldig sinna og såret.

Så har han begynt å si stakkar meg, at jeg er psyk osv. Jeg har sagt at ja, nå klikker det snart for meg. Jeg orker ikke mer.

 

Og jeg orker virkelig ikke mer, jeg er så utslitt og trenger ro. Verken meg eller barna føler oss trygge med han her, og ingen av oss orker tanken på å fortsette dette.

Vi har ingen familie å dra til, krisesenter er ikke aktuelt.

 

Prøvde å få hjelp av politiet, jeg mente at det var ulovlig for han å oppholde seg her, siden vi har en leiekontrakt og at de måtte komme å fjerne han.

De sa at de ikke kunne gjøre noe så lenge han ikke var voldelig, og at det da ble en sivilrettslig sak.

 

Stemmer dette virkelig?

Kan noen hjelpe meg, hva gjør jeg for å komme meg unna?

Ringte Nav, fantes ingen ledige nødboliger, har sett etter leilighet, men finner ingen ledig.

Er virkelig ikke en kontrakt verdt noe?

Kan noen hjelpe meg?

 

Jeg har egentlig bare lyst å gi opp, jeg er helt knust, og holder på å gå totalt under. Så utslitt og lei meg og helt, helt tom for alt 😢😢

Anonymkode: 39a6b...44e

[AnonymBruker]

Huff, det er litt av et opplegg du har vært gjennom. All sympati til deg! ❤️

Jeg har dessverre ikke noen gode råd, utover det som slo meg med en gang jeg leste:

Jeg synes du skal fortsette jakten på en annen bolig. Jeg forstår at du veldig gjerne vil bli boende i huset, men så lenge du bor der vil han ha en makt over deg.

Jeg tror det vil være bedre å bare flytte til et annet sted, selv om det er dårligere.

Tenk deg den friheten å bo et sted som han ikke har noe som helst han kan si om. Hverken hvor lenge du bor, hva du betaler, hva du gjør med huset også videre.

Jeg tror den friheten er verdt veldig mye, og den vil hjelpe deg i veien fremover når du nå skal prøve å få et bedre liv!

Anonymkode: 2b92f...a28

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Huff, det er litt av et opplegg du har vært gjennom. All sympati til deg! ❤️

Jeg har dessverre ikke noen gode råd, utover det som slo meg med en gang jeg leste:

Jeg synes du skal fortsette jakten på en annen bolig. Jeg forstår at du veldig gjerne vil bli boende i huset, men så lenge du bor der vil han ha en makt over deg.

Jeg tror det vil være bedre å bare flytte til et annet sted, selv om det er dårligere.

Tenk deg den friheten å bo et sted som han ikke har noe som helst han kan si om. Hverken hvor lenge du bor, hva du betaler, hva du gjør med huset også videre.

Jeg tror den friheten er verdt veldig mye, og den vil hjelpe deg i veien fremover når du nå skal prøve å få et bedre liv!

Anonymkode: 2b92f...a28

Tusen takk for svar og gode ord ❤️

 

Det var planen, at selv om vi leide her, så skulle jeg hele tiden være på jakt etter ny bolig, for å komme helt bort fra han. 

Har ikke råd til å kjøpe riktig enda, med bare AAP, og leiemarkedet her er minimalt. Så tanken var at det ga oss tryggheten ved ikke å trenge å haste ut i noe, men finne noe som passer, da det er endel hensyn å ta til barn med diagnose. Og 5 år, det ga barna en veldig stor trygghet på at de har en grei plass å bo lenge. Men hadde jo håpet å komme oss ut og bort lenge før det.

Men det kan fort gå 1/2 år og kanskje mer før noe dukker opp, og jeg aner ikke hva vi skal gjøre I mellomtiden.

Jeg gråter, skjelver og kaster opp om hverandre. Jeg holder på å miste det helt.

Anonymkode: 39a6b...44e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Beklager om dette blir langt, og om jeg ikke orker å svare med en gang, jeg er totalt utslitt og trenger virkelig hjelp😢

Skal prøve å gjøre det kort, men beklager at det blir langt alikevel😅

 

Sammen i 12 år, gift i 10. 

2 barn sammen, nå 11 og 12.

Forholdet har vært turbulent, preget av psykisk vold. 

 

Lenge trodde jeg alt var min feil, at det var jeg som var gal osv.

Etterhvert begynte virkeligheten å gå opp for meg, og jeg leste meg opp på personlighetsforstyrrelser og narsisisme, og skjønte tegninga..

 

Vi gikk til familiekontoret for parterapi som jeg fikk tvunget igjennom, og etter å ha snakket og fortalt var de veldig klare på at det jeg opplevde i forholdet var psykisk vold, og at dette var så komplekst at de ikke kunne hjelpe.

De anbefalte at han begynte i både sinnemestring og terapi, og at jeg begynte i traumebehandling.

Jeg sa at hvis ikke han gikk på det, så var det over, og han gikk med på å begynne.

 

Jeg begynte i traumebehandling, fått diagnose c-ptsd, utmattelse og fibromyalgi. Klarer ikke lenger stå i jobb.

 

Han fikk diagnose blandet personlighetsforstyrrelse med sterke trekk av narsisistisk personlighetsforstyrrelse, emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse, dramatisering personlighetsforstyrrelse og paranoid personlighetsforstyrrelse.

 

Gått i behandling, men ikke blitt noe bedre.

Jeg gikk fra han for ett år siden.

Han tryglet og ba om en sjanse til, var så god og snill og bestemte å gi han en sjanse til.

 

Vi bor i et hus som han eier, og som betyr mye for ungene, spesielt den ene med asberger og Tourettes som absolutt ikke ønsker å flytte.

 

Et kriterie for en ny sjanse var at om det ikke gikk skulle meg og barna få leie huset i 5 år, mens han flyttet ut, slik at vi var sikre på å ha et sted å bo.

(Ekstremt lite leiemarked her).

Dette skrev vi en skriftlig kontrakt på, jeg har det på lydopptak og han sto å lovte det til ungene, at sånn ville det bli om det ble slutt.

 

Vi har nå prøvd ett år, men det går bare ikke. Jeg har null følelser igjen, og alt ved han trigger meg. Han har ikke blitt noe bedre, ustabil, kontrollerende og egoistisk.

 

For 2 uker siden sa jeg at jeg er ferdig, og da begynte han å mase om en ny sjanse. Lovte gull og grønne skoger. 

Jeg svarte at det er totalt uaktuelt, har hørt alle løftene før og han har fått hundrevis av sjanser.

Han skrev da et selvmordsbrev, truet med å ta selvmord, tok endel tabletter og kjørte avsted.

Jeg ringte politiet som fant han, han ble lagt inn på psykiatrisk 1 døgn, så kom han hjem igjen.

(Ikke første gang, mange selvmordstrusler for å manipulere meg)

 

Jeg sa igjen at det var over og at han måtte flytte ut, men ingen hast.

Han var veldig grei og snill, varm og raus med oss alle. Vi skrev en ny og tydelig leiekontrakt, var på familiekontoret og skrev samværsavtale.

100 % hos meg, da de ikke er trygge på han og ikke ønsker å ha fast samvær ihvertfall i begynnelsen. Han var helt enig i det, og forstod veldig godt hvorfor.

 

Han har prøvd alle mulige måter og manipulere meg tilbake på, men jeg står på mitt, jeg er ferdig.

For to dager siden når vi la oss begynte han å holde rundt meg. Jeg ba han slutte, og han begynte å spørre om vi kunne ha sex en siste gang.

Jeg sa absolutt ikke. 

Han begynte da å runke rett bak ryggen min, og da ble jeg sinna og sa at der gikk min grense, og at han fikk 1 uke på å komme seg ut.

 

Han tok da med masse tabletter og stakk.

Jeg orket ikke bry meg og lot dagen gå som vanlig.

Så idag kom han plutselig hjem, satte seg i sofaen og sa at det var han sitt hus og han nektet å flytte, han ombestemte seg på avtalen.

 

Jeg ble skikkelig sinna, han tok lydopptak og satt å prata så rolig, kontrollert og flott.

 

Så sa jeg det til barna, som var forberedt på at pappa skulle flytte og ikke brydde seg veldig med det, men som var blitt lovet av faren å få bo her sammen med meg.

 

De ble også veldig sinna og såret.

Så har han begynt å si stakkar meg, at jeg er psyk osv. Jeg har sagt at ja, nå klikker det snart for meg. Jeg orker ikke mer.

 

Og jeg orker virkelig ikke mer, jeg er så utslitt og trenger ro. Verken meg eller barna føler oss trygge med han her, og ingen av oss orker tanken på å fortsette dette.

Vi har ingen familie å dra til, krisesenter er ikke aktuelt.

 

Prøvde å få hjelp av politiet, jeg mente at det var ulovlig for han å oppholde seg her, siden vi har en leiekontrakt og at de måtte komme å fjerne han.

De sa at de ikke kunne gjøre noe så lenge han ikke var voldelig, og at det da ble en sivilrettslig sak.

 

Stemmer dette virkelig?

Kan noen hjelpe meg, hva gjør jeg for å komme meg unna?

Ringte Nav, fantes ingen ledige nødboliger, har sett etter leilighet, men finner ingen ledig.

Er virkelig ikke en kontrakt verdt noe?

Kan noen hjelpe meg?

 

Jeg har egentlig bare lyst å gi opp, jeg er helt knust, og holder på å gå totalt under. Så utslitt og lei meg og helt, helt tom for alt 😢😢

Anonymkode: 39a6b...44e

Stakkars barn. Hvorfor fortelle de det?

Kom dere vekk til krisesenter , de hjelper dere videre med bolog og alt av økonomisk støtte osv!

Anonymkode: d909d...6da

[Rødvinsfilosofen]

Du kan ikke kaste ham ut av et hus han eier, nei.

Du har heller ikke lov til å bytte låser for å forhindre at han kommer seg inn i boligen. 

Er også veldig i tvil om kontrakten deres er gyldig.

Hadde ringt politiet hver gang han truet med å skade seg selv, eller var truende mot deg.

[AnonymBruker]

Hvorfor er ikke krisesenter aktuelt? 

Anonymkode: e47ce...f77

[AnonymBruker]

Du og barna føler dere utrygg, men du vil ikke dra på krisesenter…. 
 

 

Anonymkode: 078ec...1f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For to dager siden når vi la oss begynte han å holde rundt meg

Du skal selvfølgelig ikke sove i samme seng som en såpass ustabil person. Dere bor i et hus, det er absolutt ingen grunn til dette. Først og fremst for din egen sikkerhet. Men også fordi det er lettere for han å si til seg selv at du ikke mener å bryte når du fortsetter å ligge i samme seng som han.

Anonymkode: 670b6...a52

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er virkelig ikke en kontrakt verdt noe?

 

Anonymkode: 39a6b...44e

Bor dere sammen fortsatt og har gjort det hele veien?

Anonymkode: 81c22...17e

[AnonymBruker]

Kom dere til krisesenteret ❤️

Anonymkode: 1b5d5...179

[AnonymBruker]

Du bør dra til krisesenter med barna. De vil hjelpe deg. Du kan jo ikke bo i huset til en sånn mann på nåde…det kommer garantert til å bli et helvete.

Anonymkode: 694f7...298

[AnonymBruker]

Glem huset ts. Du kan hevde så mye rett som helst, men du vil ikke få hverken avstand eller frihet fra han om du blir i hans hus. Gjennom hele perioden kan han si opp basert på egen bruk med husleieloven i hånden. 
 

Gjentar som flere tidligere i tråden krisesenter. De kan hjelpe deg med mye mer enn ett trygt sted og lange og puste, noe du trenger. Hodet ditt raser nok i søken på både rettigheter og muligheter som de er eksperter på også. 
 

Styrkeklem til deg

Anonymkode: 02635...553

[AnonymBruker]

Jeg forutsetter at dere nå har tatt ut separasjon. Hvis ikke, er det første skritt.

Deretter må dere gjennomføre et skifte. Er du sikker på at du ikke har krav på noe av husets verdi? Har dere en ektepakt hvor huset er hans særeie? Hvis ikke, inngår huset i felleseiet. Han kan be om å få skjevdelt den delen av huset hadde med seg inn i ekteskapet. Eide han huset, og var gjeldfri, kan hele huset skjevdeles. Hadde han gjeld tilsvarende halve husets verdi, er det halve husets verdi som kan skjevdeles. Har du ellers god oversikt over begges formue og gjeld, og hvordan dette skal deles?

Når det er tatt ut separasjon, starter adskilt økonomi. Dersom du flytter på krisesenter, still krav om at han betaler husleie hvis han blir boende. 

Anonymkode: d3efb...262

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hvorfor er ikke krisesenter aktuelt? 

Anonymkode: e47ce...f77

Mannen er først og fremst farlig for seg selv. 
 

Krisesentrene har nok ikke kapasitet til å ta imot alle kvinner, menn og barn
på grunn av et bittert samlivsbrudd 

Anonymkode: 94d41...fa4

[AnonymBruker]

Huff for en situasjon. Jeg ville prøvd Nav igjen. De skal kunne skaffe en nødbolig, om det så er et hotellrom eller lignende. Men på de 10 årene dere har vært gift så må du vel ha noe eierskap i noe? Var huset nedbetalt av han før du flyttet inn? Hvordan har utgifter vært fordelt? 

Anonymkode: fa47c...a1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Mannen er først og fremst farlig for seg selv. 
 

Krisesentrene har nok ikke kapasitet til å ta imot alle kvinner, menn og barn
på grunn av et bittert samlivsbrudd 

Anonymkode: 94d41...fa4

Ingenting av det du skriver her stemmer! Han har mange ganger vist at han bruker selvmordstrusler som en alvorlig form for manipulasjon, så alvorlig at det er alvorlig psykisk vold mot Ts. Personer som bruker trusler om selvmord for å manipulere og psyke ned en partner er sjelden noen fare for seg selv - men langt oftere til alvorlig fare for sin kone og ev. barn eller andre nære slektninger.

Denne mannen er så ustabil at han viser alle tegn som er typiske for menn å ha, for de som ender med å skade eller drepe ekspartner og/eller barn ved et samlivsbrudd. Det finnes forskning på dette! Forskning.no har også flere gode artikler om dette, om tegnene slike menn har på forhånd.

Det betyr også at Krisesentrene absolutt ville tatt inn Ts og barna når som helst! De ville til og med ha oppmuntret henne til å søke sikkerhet for seg og barna og tilby sted å bo inntil Ts har funnet et nytt sted å bo. 

I tillegg vil Krisesenter kunne sørge for kontakt med advokat med erfaring i slike saker. Og her vil det være lurt av Ts å anmelde mannen, da hans vold har påført henne k-ptsd (og trolig også påført barna ptsd!). Ts har vært smart og stadig vært i kontakt med politiet, og har journaler på hva han har påført henne av skade, og hun vet hvilke diagnoser han allerede har fått stilt. Alt dette taler i Ts sin favør i en sak! Krisesenter kan sette Ts i kontakt med en advokat med erfaring med slike saker. 

 

Ts, å fortsette å bo med ham, selv å leie av ham, er å utsette deg selv og barna ikke bare for mer psykisk vold (all den tid han aldri vil godta å ikke trakassere deg om du leier hans hus). Det beste du kan gjøre er trolig å flytte langt unna ham. Jeg forstår det er et enormt dilemma du føler på pga. ene barnet med diagnoser. Men fortsetter du og barna å bo nært denne mannen så vil han fortsette å ødelegge livet ditt og livene til barna dine. Du vet dette! Og det kan du ikke lenger utsette barna dine for. Ja, det vil være utfordringer med å flytte, og det vil være tøffe tak, men skal du og barna slippe unna voldsmannen som ellers vil fortsette å utsette dere alle for nye traumer - så må du og barna flytte unna ham! Første stopp er Krisesenteret, og kommune kan hjelpe deg med støtte til å flytte til et annet sted i landet, så lenge det er nødvendig for din og barnas sikkerhet, noe det faktisk er.

Du MÅ ut av det huset, og det MÅ skje raskt. Du og ungene bør ut av huset før jul! For om du blir boende der (med ham) også i julen er jeg alvorlig redd for at han kan komme til å skade deg og ungene alvorlig, for slike høytider har en tendens til å gjøre ustabile personer langt mer ustabile, og da vil din mann bli alvorlig farlig for deg og ungene!

Du MÅ ut - så søk Krisesenter. Gå til nærmeste politistasjon og si at nå må du ut, og de må hjelpe deg og ungene til nærmeste Krisesenter!

❤️

Anonymkode: 7eb1d...ec6