Kptsd og vansker med å stå i jobb

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er bare så usikker på veien videre. Jeg har klart deltidsjobb i flere år, men dog med lange sykemeldinger innimellom. Nå har jeg møtt veggen og blitt sykemeldt igjen. Det jeg er usikker på, er hvor lenge jeg skal fortsette å piske meg selv fremover. Jobber i helsevesenet og jeg må jobbe meg gjennom trigger etter trigger, hele tiden. Jeg blir så uendelig sliten og har mye innvendig smerte. Samtidig vil jeg så gjerne klare meg selv, stå på egne ben og ikke være avhengig av andre (NAV og event trygd). Jeg er livredd å ende opp som ufør, bare det er en trigger i seg selv. All jobb med menneskekontakt er vanskelig, og da er det ikke så mange jobber igjen. Jeg hadde så mange fremtidsdrømmer når jeg tok utdannelsen min for noen år siden. Men nå er jeg bare sliten og i ferd med å gi opp. Spørsmålet mitt er: noen som ble ufør, og som fikk en slags ro etterpå?

Anonymkode: ff4a7...66b

[AnonymBruker]

Hvilken behandling har du gjennomført? 

Jeg ble uføretrygdet, det i seg selv gav meg ikke egentlig særlig ro. Å gå på butikken, å forholde meg til mennesker, alt en trenger i livet var triggende likevel. Triggende å være alene, triggende å være rundt folk, trigger-trigger-trigger. Klart jeg fikk mer kapasitet til å faktisk gjennomføre behandling. Men å leve godt med kptsd som uføretrygdet tror jeg personlig er umulig. Men det går an å bli bedre. Jeg er nesten helt frisk, og tror at om et år eller to vil jeg kunne bevege meg tilbake til arbeidslivet. 

Jeg husker en venninne, som ikke lenger er venninne, var misunnelig på meg som var uføretrygdet, at jeg fikk så mye fritid, pøh, for noe tull. Ingen jobb jeg har hatt har kostet så mye som å handtere et hverdagsliv selv uten jobb med kptsd. Evige triggere i hodet og ræva. Vanskelig å forstå om en ikke har vært der. 

Anonymkode: d7993...0d0

[AnonymBruker]

Du må jo ha behandling da. Jeg ble bra av kptsd med behandling. (Tar litt tid, men herlighet så verdt det.) 

Anonymkode: 9d8e3...ba0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvilken behandling har du gjennomført? 

Jeg ble uføretrygdet, det i seg selv gav meg ikke egentlig særlig ro. Å gå på butikken, å forholde meg til mennesker, alt en trenger i livet var triggende likevel. Triggende å være alene, triggende å være rundt folk, trigger-trigger-trigger. Klart jeg fikk mer kapasitet til å faktisk gjennomføre behandling. Men å leve godt med kptsd som uføretrygdet tror jeg personlig er umulig. Men det går an å bli bedre. Jeg er nesten helt frisk, og tror at om et år eller to vil jeg kunne bevege meg tilbake til arbeidslivet. 

Jeg husker en venninne, som ikke lenger er venninne, var misunnelig på meg som var uføretrygdet, at jeg fikk så mye fritid, pøh, for noe tull. Ingen jobb jeg har hatt har kostet så mye som å handtere et hverdagsliv selv uten jobb med kptsd. Evige triggere i hodet og ræva. Vanskelig å forstå om en ikke har vært der. 

Anonymkode: d7993...0d0

Takk for svaret ditt! Har hatt MBT og kognitiv terapi. Holder på med EMDR nå. Kjenner meg fult og helt igjen det med at det også er triggende å være alene. Hele livet er trigging, uansett. 

Anonymkode: ff4a7...66b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du må jo ha behandling da. Jeg ble bra av kptsd med behandling. (Tar litt tid, men herlighet så verdt det.) 

Anonymkode: 9d8e3...ba0

Så bra! Hvordan merker du at du er bra? Og hva slags behandling fikk du? Jeg holder på med (mer) behandling. Men lurer på om behandling noen gang vil hjelpe meg, sånn ordentlig. Føler meg ødelagt og skadet. Behandlingen limer meg sammen, men så får alle triggerne meg til å falle sammen igjen og igjen. 

Anonymkode: ff4a7...66b

[AnonymBruker]

Er det behandling privat dere har tatt?

Jeg har kptsd og er fortsatt i jobb, får ikke behandling som fungerer offentlig. Føler meg låst uansett hva jeg gjør, det blir ikke bra uansett, og så legger depresjon og freeze seg på toppen av alt. 

Har vært så sykt masse sykemeldt, tipper jobben hadde blitt glad om jeg forsvant for godt. 

Anonymkode: 7ccb1...6a4

[AnonymBruker]

Huff, det er så vanskelig med alle disse sykemeldingene som ofte følger med denne lidelsen. Man føler seg så udugelig og til bry. Jeg har fått behandlingen offentlig. Har en veldig god fastlege som skriver gode henvisninger. TS

Anonymkode: ff4a7...66b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for svaret ditt! Har hatt MBT og kognitiv terapi. Holder på med EMDR nå. Kjenner meg fult og helt igjen det med at det også er triggende å være alene. Hele livet er trigging, uansett. 

Anonymkode: ff4a7...66b

Jeg tror dette med å piske seg fremover også er bare en traumerespons. Det at du skriver her sier meg at du er på vei framover, du trenger virkelig ikke piske deg mer. Jeg har troa på at om du tar denne sykmeldingen og gir deg selv litt tid, om det tar noen år eller hvor lenge, at ting vil bli bedre. Jeg hadde aldri greidd å gjennomføre behandlingen mens jeg var i jobb, så ta denne sykmeldingen som en "pause" til å prioritere behandling. Jeg unner deg det, virkelig. 

Hele livet er trigging, men det skal ikke være sånn for alltid. Det finnes noe veldig annerledes for oss der fremme. 

Anonymkode: d7993...0d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg tror dette med å piske seg fremover også er bare en traumerespons. Det at du skriver her sier meg at du er på vei framover, du trenger virkelig ikke piske deg mer. Jeg har troa på at om du tar denne sykmeldingen og gir deg selv litt tid, om det tar noen år eller hvor lenge, at ting vil bli bedre. Jeg hadde aldri greidd å gjennomføre behandlingen mens jeg var i jobb, så ta denne sykmeldingen som en "pause" til å prioritere behandling. Jeg unner deg det, virkelig. 

Hele livet er trigging, men det skal ikke være sånn for alltid. Det finnes noe veldig annerledes for oss der fremme. 

Anonymkode: d7993...0d0

Tusen takk!

Anonymkode: ff4a7...66b