Kjæresten sin mor døde

[AnonymBruker]

Da moren til eksen døde hadde vi også et shitty forhold. Men jeg stilte opp for han, tok fri fra jobb, hjalp med forberedelsene til begravelsen, ryddet i dødsboet osv. Men ingen nærhet eller klem, det klarte jeg ikke. Jeg var jo sorg også når svigermor døde (hun hadde vært svigermoren min i over 20 år). Så var det min tur. Stilte han opp ? Nei. At moren hans døde var verre enn at noen av mine døde. Han hadde ikke tid, kunne ikke være fra jobb og begravelsen kunne han bare avse et par timer. Så, ja om du er i et bra forhold så stiller man opp for hverandre, i både sorg og glede. Innså at det ville jeg aldri oppleve, det var jo tydelig på eksens oppførsel. 

Anonymkode: ef3d9...6de

[Violetta]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Det er akkurat det tråden gjør. Det handler om hennes kjæreste. Dette er hans sorg, han sørger. Det er ikke tiden hvor man fokuserer på sine egne følelser, og stiller spørsmålstegn om han virkelig er glad i henne. Siden han ikke reagerer som hun ønsker.

Anonymkode: 71a86...e97

Men ikke i denne tråden. Denne tråden handler om ts. 

Til innlegget under: har jeg sagt noe annet?

lillevill skrev (36 minutter siden):

Er enig i at det er innmari teit gjort å være anonym og lire av seg styggheter. Det er unødvendig. Men å si helt ærlig rett ut at det beste her er å fokusere på at noen faktisk sørger over en mor/kone tenker jeg bare er realistisk. Noen ganger i livet så må man sette til side sine egne følelser og tenke på andre som har det mye mye mye værre. Som i TS sin situasjon. Det er ikke så dumt å lære det da?

Endret 2 timer siden av Violetta

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Men jeg føler også på at det hadde vært godt for ham "å kunne slippe" å være for seg selv, "slippe fri" følelser i stedet å bære på dem for seg selv.

Jeg hang meg opp i det du skrev her, ts. Du har jo fremdeles ikke forstått at det for ham ikke handler om å slippe å være for seg selv. Vi er svært mange i tråden som skriver at vi vil være for oss selv en viss tid etter å ha mistet en som sto oss nær. Nettopp for å bearbeide følelsene slik det passer best for oss.  Jeg er ikke, som du skriver, redd for å være til bry, eller redd for å slippe løs følelser foran kjæresten min. Jeg har bare sterkt behov for å være alene med følelsene mine, kjenne på dem og på sorgen fordi det passer best for meg. 

Det virker som du ser ditt eget følelsesliv som en generell fasit, og folk som ikke føler/reagerer/tenker/konkluderer som deg tar feil. Men det gjør de selvsagt ikke. Å bruke sin egen mentale målestokk som fasit i forhold, og ikke se at den andres målestokk er akkurat like korrekt, er en farlig vei å gå. 

Anonymkode: 336ac...eb8