Kjæresten sin mor døde

[AnonymBruker]

Dette er hans sorg, og hans reaksjon. Vær så snill å ikke lage dette til en sak om at han ikke føler nok for deg.... og at du nærmest er offeret her! Folk reagerer forskjellig. Han vil kanskje være alene med tankene nå - helt normalt! 

Anonymkode: 2b2c3...f08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette er hans sorg, og hans reaksjon. Vær så snill å ikke lage dette til en sak om at han ikke føler nok for deg.... og at du nærmest er offeret her! Folk reagerer forskjellig. Han vil kanskje være alene med tankene nå - helt normalt! 

Anonymkode: 2b2c3...f08

Takk 

Ja, er klar over det. Jeg tenker det virkelig. Noen ganger klarer ikke følelsene å høre på fornuften.

Anonymkode: 79f87...6ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men hvorfor tilbød ikke du deg å dra til han i stedet for at han skulle komme til deg? Jeg hadde ikke orket å dra noe sted, men hadde gjerne tatt i mot trøst der jeg var.

Anonymkode: 425c4...055

Enig, men det er også mange som ønsker å være alene med tankene til de har fått sortert dem. 

Anonymkode: 2b2c3...f08

[Ulrikke]

Jeg mistet min far for et halvt års tid siden, og egentlig ville jeg helst bare være alene. Jeg har samboer og hadde da hjemmeboende tenåring (flyttet for å studere nå), og jeg følte jeg måtte være til stede for hennes sorg. Det var et sånt tidspunkt jeg virkelig skulle ønske at jeg var særboer... Og før noen sier noe: jeg er VELDIG glad i min samboer, og min datter, det har ingenting med det å gjøre. Det hadde med min egen sorg å gjøre. Jeg har alltid trivdes alene, og jeg var ikke et sekund alene etter at han døde (var det ikke hjemme, så var jeg med min mor).

Han har garantert gjort det han føler er best for ham selv. Naturlig at du har vondt av ham, men dette har nok ingenting med deg å gjøre!

[Jann111]

Haha. For et fokus å ha i en sånn situasjon. DU er lei deg fordi du ikke fikk trøstet ham? Hahaha.

[AnonymBruker]

Men hvorfor tilbød ikke du deg å dra til han i stedet for at han skulle komme til deg? Jeg hadde ikke orket å dra noe sted, men hadde gjerne tatt i mot trøst der jeg var.

Anonymkode: 425c4...055

 

Fordi da han kjørte fra moren, skulle han kjøre forbi meg. Jeg har ikke bil, og det gikk ingen buss på natten.

Jeg kunne ha spurt om han kunne hente meg og så kunne vi gå hjem til ham, men det gjorde jeg ikke. Hn sa han ville være alene, og komme neste dag.

 

Jann111 skrev (3 minutter siden):

Haha. For et fokus å ha i en sånn situasjon. DU er lei deg fordi du ikke fikk trøstet ham? Hahaha.

Ja, det var jeg. Er det noe å le av, er det rart og unaturlig å føle at man vil trøste og være der for kjæresten?

 

Anonymkode: 79f87...6ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er han som trenger trøst. 

Og det har du bestemt? Og at det å holde rundt ham er noe du har bestemt han trenger?

La nå mannen få litt fred.

Anonymkode: d35e9...ecb

[NissUlf]

Folk er forskjellige, noen vil ha omsorg og skulder å gråte på når noen går bort. Andre vil være for seg selv å bearbeide det for seg selv.

Jeg ville hatt litt tid for meg selv, så forstår kjæresten din godt. Bare si at du er der for ham - så er det godt nok - la han få noe tid for seg selv.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

I natt døde kjæresten (55) min sin mor (86). Hun lå for døden, og han var til stede da hun døde.

Han smset meg og sa det. Først svarte jeg kondolerer, at jeg følte med ham, og at han bare måtte ringe meg og komme, at det hadde vært godt å få holde rundt ham.

Så skrev han at han han hadde det litt vanskelig nå, men ville komme i morgen.

Vi har vært sammen i over 2 år, men har valgt å bo hver for oss, men besøker hverandre ofte. 

Jeg fikk så vondt av at han ikke ville komme i natt og la meg få holde rundt ham. Jeg har nesten ikke sovet. Jeg tenker at han ikke føler at han er så glad i meg, når han valgte å  ikke komme til meg når han har det vanskelig.

Jeg vil ikke ta dette opp med ham heller. Det er han som trenger trøst. 

Får vel bare være der for ham nå, og  ikke i det hele tattla det dreie seg om meg og mine følelser. Uff, vet nesten ikke hva jeg skal gjøre i denne situasjonen. 

Tror også at han er veldig lei seg pga at faren er ganske egoistisk, og har snakket mye negativt om moren. Det hele er trist.

Anonymkode: 79f87...6ca

I all verden? Du fikk vondt for at han ikke ville komme til deg når han nettopp har mistet moren sin ? Du stiller spm om han er så glad i deg? Nei vet du hva! Du skriver at faren hans er ganske egoistisk, men se deg selv i speilet!

Anonymkode: ad166...745

[DesmondMiles]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vil uansett legge til at ts ikke har gjort noe galt her. Hun har jo ikke lagt dette på mannen i det hele tatt, heller ikke til sine nærmeste, men valgt å få utløp for sine følelser på et anonymt forum. Hun kan ikke noe for at hun føler det slik, og har kanskje et behov for å få det ut for å ikke ende opp med å si det til kjæresten. Samtidig få en betryggelse om at det ikke har noe med deres forhold, men at for noen er dette en normal sorgreaksjon. 

Anonymkode: 9b314...732

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nettopp! 90% i denne tråden dømmer TS for de tankene hun lufter her, enda hun ikke på noe tidspunkt har handlet feil. Hun har også forklart i HI at hun vet at dette ikke skal handle om henne men om  mannen. 

Hva faen er det med folk som kommer helt i lynsjestemning så fort man lufter tanker som ikke engang er satt i live? Man skal visst dømmes nord og ned for sine tanker og følelser, selv om man handler på tvers av disse for å være en brukbar partner.

Anonymkode: ba858...68c

Å få alt til å handle om seg selv er et personlighetstrekk man ikke bare kan skru av og på som man vil. 

[DesmondMiles]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Ja, det var jeg. Er det noe å le av, er det rart og unaturlig å føle at man vil trøste og være der for kjæresten?

Anonymkode: 79f87...6ca

Det er jo åpenbart ikke dette som folk reagerer på. Folk reagerer på dette:

Sitat

Jeg fikk så vondt av at han ikke ville komme i natt og la meg få holde rundt ham. Jeg har nesten ikke sovet. Jeg tenker at han ikke føler at han er så glad i meg, når han valgte å ikke komme til meg når han har det vanskelig.

 

Endret 5 timer siden av DesmondMiles

[AnonymBruker]

DesmondMiles skrev (6 minutter siden):

Å få alt til å handle om seg selv er et personlighetstrekk man ikke bare kan skru av og på som man vil. 

Offerrollen er også noe som enkelte alltid inntar. Stakkars meg.

Anonymkode: 71a86...e97

[lillevill]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette med å være med faren, tror  jeg også han har vanskelige følelser rundt. Men han sier det går greit, samtidig sier han at faren er opptatt av at det er ham det dreier seg om, og hva som skal skje med stakkars ham i anledning der han bor, og at han nå skal flytte (noe han har ventet på lenge, men ventet til hun skulle dø)

Da moren døde holdt søsken henne i hånden, men ikke faren. Min kjæreste har sagt at det virket på faren at han ville at moren skulle forsvinne, så han kunne komme seg videre med å flytte.

Han har brukt ordet kynisk om faren. 

Jeg sa på tlf i dag at jeg kunne være med til faren i dag. Han sa at det kunne jeg. Men jeg vet egentlig ikke hva som er best. Han uttrykker ikke så godt følelser. Egentlig tror jeg at kjæresten min vil det, men jeg tror ikke faren vil det. Jeg merker jeg synes det er ubehagelig. Men jeg får høre når  han kommer  om han vil at jeg skal være med.

Altså, jeg vet ikke helt om det er så bra å være sånn veldig nært innpå en famiie som er midt oppi det vondeste av sorg akkurat nå? Har du selv tenkte at det er noe du vil, eller har han invitert deg fordi du var lei deg, eller? Hadde jeg vært deg så hadde jeg ikke presset meg på en familie som har det veldig vondt. Si heller dine kondolasjoner i begravelsen. Akkurat nå så kan det være ekstra konflikter i sving fordi alle har det så vondt. Det er heller fint å sende blomster feks. Og så er du med i begravelsen og minnes moren. Ikke fokuser på konflikter og egne sårheter. Det er andre som har det skikkelig skikeklig vondt nå. 

[AnonymBruker]

Jeg har sittet ved to dødsleier (mine foreldre). Det har tatt mange dager, og man er faktisk helt pumpa utslitt når det er over. Bare et minimum med søvn over tid, og mange følelser. Da kan det være godt å være litt alene og hente seg inn. Man får ikke mye tid til det, før man skal i gang med møter med begravelsesbyrå, med prest, planlegge begravelse osv.

Når begravelsen er over, skal man ofte i gang med en stor papirmølle med mye dokumenter, tømming og salg av bolig, si opp abonnementer, osv... Masse jobb!

Så jeg syns virkelig at du skal la kjæresten din få styre dagene selv fremover. Bare si fra hver gang dere prates at du er der for ham, og er klar til å hjelpe til om han vil.

Anonymkode: 1b10b...744

[Violetta]

For en tråd! Her skriver en person inn for å få ut tanker i en vanskelig situasjon og blir høvlet ned og nærmest diagnostisert som narsissist! 

Denne tråden handler om ts sin situasjon, en situasjon hun ikke har vært i før. Den handler ikke om hennes kjæreste. Det betyr ikke at ts ikke har tanker for andre enn seg selv, kun at det ikke er fokuset i denne tråden. Noen i tråden her bør gå seg selv i sømmene og tenke etter om dette er svar du ville gitt en venninne i det virkelige liv. Jeg håper virkelig ikke det. 

[AnonymBruker]

Violetta skrev (6 minutter siden):

For en tråd! Her skriver en person inn for å få ut tanker i en vanskelig situasjon og blir høvlet ned og nærmest diagnostisert som narsissist! 

Denne tråden handler om ts sin situasjon, en situasjon hun ikke har vært i før. Den handler ikke om hennes kjæreste. Det betyr ikke at ts ikke har tanker for andre enn seg selv, kun at det ikke er fokuset i denne tråden. Noen i tråden her bør gå seg selv i sømmene og tenke etter om dette er svar du ville gitt en venninne i det virkelige liv. Jeg håper virkelig ikke det. 

Det er akkurat det tråden gjør. Det handler om hennes kjæreste. Dette er hans sorg, han sørger. Det er ikke tiden hvor man fokuserer på sine egne følelser, og stiller spørsmålstegn om han virkelig er glad i henne. Siden han ikke reagerer som hun ønsker.

Anonymkode: 71a86...e97

[AprilLudgate]

Men oppsummert så:

Faren er egoistisk.

Ikke bli kjæresten som gjør morens dødsfall til å handle om deg. 
 

Still opp - slik han trenger det. 

[lillevill]

Violetta skrev (26 minutter siden):

For en tråd! Her skriver en person inn for å få ut tanker i en vanskelig situasjon og blir høvlet ned og nærmest diagnostisert som narsissist! 

Denne tråden handler om ts sin situasjon, en situasjon hun ikke har vært i før. Den handler ikke om hennes kjæreste. Det betyr ikke at ts ikke har tanker for andre enn seg selv, kun at det ikke er fokuset i denne tråden. Noen i tråden her bør gå seg selv i sømmene og tenke etter om dette er svar du ville gitt en venninne i det virkelige liv. Jeg håper virkelig ikke det. 

Er enig i at det er innmari teit gjort å være anonym og lire av seg styggheter. Det er unødvendig. Men å si helt ærlig rett ut at det beste her er å fokusere på at noen faktisk sørger over en mor/kone tenker jeg bare er realistisk. Noen ganger i livet så må man sette til side sine egne følelser og tenke på andre som har det mye mye mye værre. Som i TS sin situasjon. Det er ikke så dumt å lære det da?

[AnonymBruker]

Når mannen min mista moren sin så sov vi på hvert vårt rom både den natta og et par netter før. Dels fordi vi ikke var hjemme og det ikke var noen dobbeltseng tilgjengelig men også fordi han trengte å bare være seg, i sine følelser. Så var jeg tilgjengelig, støtta og trøsta og ga alt han trengte av tid og rom. Det er ikke plass  til deg og dine følelser nå, det er en tid og et sted og akkurat nå er det hans.

Han kommer til deg når han er klar. Bare hold alt åpent og vær støttende så hab vet at det er trygt og åpent for sorgen hans på hans premisser. 

Anonymkode: b760a...250

[MiominMio]

Han trenger litt egentid høres det ut som. Vi sørger forskjellig. La ham ta det på sin tid og så kommer han til deg når han er klar. Han vet du er der og du skal bare la ham vite at du er der for ham. Utover det så kan du ikke gjøre så mye annet. Det er ingen oppskrift på hvordan man reagerer på et dødsfall og vi er alle forskjellige.