Kjæresten sin mor døde

[AnonymBruker]

I natt døde kjæresten (55) min sin mor (86). Hun lå for døden, og han var til stede da hun døde.

Han smset meg og sa det. Først svarte jeg kondolerer, at jeg følte med ham, og at han bare måtte ringe meg og komme, at det hadde vært godt å få holde rundt ham.

Så skrev han at han han hadde det litt vanskelig nå, men ville komme i morgen.

Vi har vært sammen i over 2 år, men har valgt å bo hver for oss, men besøker hverandre ofte. 

Jeg fikk så vondt av at han ikke ville komme i natt og la meg få holde rundt ham. Jeg har nesten ikke sovet. Jeg tenker at han ikke føler at han er så glad i meg, når han valgte å  ikke komme til meg når han har det vanskelig.

Jeg vil ikke ta dette opp med ham heller. Det er han som trenger trøst. 

Får vel bare være der for ham nå, og  ikke i det hele tattla det dreie seg om meg og mine følelser. Uff, vet nesten ikke hva jeg skal gjøre i denne situasjonen. 

Tror også at han er veldig lei seg pga at faren er ganske egoistisk, og har snakket mye negativt om moren. Det hele er trist.

Anonymkode: 79f87...6ca

[Kålrota]

Sorg arter seg forskjellig, noen trenger å være nær mens andre har behov for tid alene. Jeg synes ikke du skal legge for mye i de valgene han tar nå. 

Vær der for ham, spør hva han trenger og vær en støtte. 

[AnonymBruker]

Hei, jeg er mann 49 og opplevde nylig noe av det samme. Jeg er gift, og vi bor sammen, men har alvorlige problemer i ekteskapet. Det å ta i mor trøst fra henne var vanskelig fordi det er en miks av alle følelser samtidig.

Jeg ville sagt at magefølelsen sjelden tar feil og at du nå har en anledning til å få klarhet ift hva han føler for deg. Du burde alltid være hans go-to for hjelp, trøst osv. Er du ikke det er heller ikke han din 100% slik jeg ser det

Sorry, men sannheten er vond!!

Anonymkode: 71445...65f

[AnonymBruker]

Jeg måtte hatt litt tid for meg selv i den situasjonen..

Anonymkode: 3ecae...9f3

[k4ren]

Jeg ville helst være i fred da jeg mistet min far. Selv om jeg er gift og elsker mannen. Hadde ikke satt pris på et needy opplegg som det der.

[AnonymBruker]

Jeg er slikt skapt at jeg helst vil være litt alene etter noe vondt har skjedd. Jeg elsker kjæresten min over alt i verden, men trenger å sortere ut tanker først, og vil verken «snakke om det» eller bli holdt rundt før jeg er ferdig med den prosessen. 

Folk er forskjellige, og det finnes ikke én måte som er bedre enn andre. Her er det vel helst du som har behov for å holde rundt ham, og det er et behov du selvsagt skal legge helt bort nå.

Anonymkode: 336ac...eb8

[AnonymBruker]

Dette sier ingen verdens ting om hvor glad eller lite glad han er i deg. Det lyder som en klisjé, men folk er rett og slett så utrolig forskjellige når det gjelder hvordan sorg håndteres. Både på om man helt klarer å håndtere det på best måte - og på hva som er best måte for den enkelte. Noen må trekke seg tilbake og samle seg før de kan møte andre med dette, og det er nå ingen andre i verden han ønsket å møte heller.

Han har naturlig nok aldri før opplevd å miste mamma for alltid. Jeg hadde ikke vurdert hvor glad han er i deg ut fra hvordan den umiddelbare reaksjonen når det skjer arter seg.

For deg hadde kanskje behovet for å bli strøket på ryggen av kjæresten vært en god målestokk på din kjærlighet til ham. Sånne målestokker lar seg likevel dårlig oversette til andre. 

Det viktigste nå er at du, slik du allerede gjør når du sier du ikke skal skyve dette over på ham, fortsetter å sette ham først den neste tiden. Det gjør du best ved å være tålmodig og være til stede for ham i det tempoet og den utstrekning han trenger. 

Anonymkode: bcb70...1b3

[AnonymBruker]

Jeg synest du lar dette handle om deg her, legg det bort. Folk reagerer ulikt i sorg, ikke sikkert han vil bli holdt rundt og trøstet. Noen trenger tid for seg selv.

Anonymkode: 44a92...6e5

[Strigiformes]

La han få den tiden han trenger. Han kommer til deg når han er klar. 

[AnonymBruker]

Det handler ikke om deg nå ts. Ta deg sammen.

Din kjære har mistet sin mor. Selv om hun var syk og gammel, er det fortsatt trist. 

Anonymkode: 805ee...678

[AnonymBruker]

Men hvorfor tilbød ikke du deg å dra til han i stedet for at han skulle komme til deg? Jeg hadde ikke orket å dra noe sted, men hadde gjerne tatt i mot trøst der jeg var.

Anonymkode: 425c4...055

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hei, jeg er mann 49 og opplevde nylig noe av det samme. Jeg er gift, og vi bor sammen, men har alvorlige problemer i ekteskapet. Det å ta i mor trøst fra henne var vanskelig fordi det er en miks av alle følelser samtidig.

Jeg ville sagt at magefølelsen sjelden tar feil og at du nå har en anledning til å få klarhet ift hva han føler for deg. Du burde alltid være hans go-to for hjelp, trøst osv. Er du ikke det er heller ikke han din 100% slik jeg ser det

Sorry, men sannheten er vond!!

Anonymkode: 71445...65f

Fordi du har dårlig forhold, så betyr det ikke at ts sin kjæreste ikke bryr seg om henne slik hun ønsker. Men mange vil være alene når de har det vondt og mister noen. Det må respekteres uten at den skal vri om på hele forholdet og analysere m han bryr seg 100%.

Du får skille deg om du har så rævva forhold. 

Anonymkode: 853ac...86a

[Sirah]

Dette handler ikke om deg TS. Alle reagerer ulikt på sorg. Noen vil helst ha noen rundt seg, andre trenger litt tid alene. Det finnes ingen fasit. Du må bare legge fra deg med EN gang at han ikke er glad i deg. Mannen har akkurat mistet moren sin og reagerer slik det er naturlig for han å reagere. 

Kondolerer

[Goodtimes]

Hadde han trengt deg der og da, så hadde han nok gitt beskjed om det.

Akkurat nå så trenger han vel kanskje bare litt alenetid til å samle tanker. Folk reagerer ulikt på sorg. Noen ønsker å være nær andre, mens andre vil være alene en periode.

 

[AnonymBruker]

Det handler ikke om deg, ærlig talt!!

Anonymkode: 49da7...ddf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg fikk så vondt av at han ikke ville komme i natt og la meg få holde rundt ham. Jeg har nesten ikke sovet. Jeg tenker at han ikke føler at han er så glad i meg, når han valgte å  ikke komme til meg når han har det vanskelig

Wow wow wow wow wow.. dette tror jeg kanskje er det mest egoistisk jeg har sett på lenge.

Moren hans døde, han er i sorg og kanskje sjokk over at hun faktisk er borte, og du sutrer over at han ikke kom bort til deg, du setter deg i sentrum av hans liv. Wow. 

Anonymkode: 4c857...2fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

I natt døde kjæresten (55) min sin mor (86). Hun lå for døden, og han var til stede da hun døde.

Han smset meg og sa det. Først svarte jeg kondolerer, at jeg følte med ham, og at han bare måtte ringe meg og komme, at det hadde vært godt å få holde rundt ham.

Jeg fikk så vondt av at han ikke ville komme i natt og la meg få holde rundt ham. Jeg har nesten ikke sovet. Jeg tenker at han ikke føler at han er så glad i meg, når han valgte å  ikke komme til meg når han har det vanskelig.

Anonymkode: 79f87...6ca

Hvis noen av de nærmeste er i sorg, er det ikke normalt å be dem om å komme til deg, men en selvfølge at det er du som skal dra til dem og stille opp. De skal da ikke få mer å gjøre fordi du vil støtte dem, det burde være omvendt.

Anonymkode: 5d50b...553

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvis noen av de nærmeste er i sorg, er det ikke normalt å be dem om å komme til deg, men en selvfølge at det er du som skal dra til dem og stille opp. De skal da ikke få mer å gjøre fordi du vil støtte dem, det burde være omvendt.

Anonymkode: 5d50b...553

Egoistiske folk tenker på den måten, at folk får bare komme om de vil. Jeg hadde, merk hadde, venner som ville at jeg skulle komme og oppsøke dem når min far gikk bort. De kjørte forbi meg flere ganger i uka, men hvis jeg ville ha selskap måtte jeg ta flere busser bort til dem. 

Anonymkode: 4c857...2fc

[AnonymBruker]

Du burde gå noen runder med deg selv, som en voksen oppegående person så er ikke dette normalt å kjenne på faktisk. 

Du får sorgen hans til å handle om deg. Du går rett i en offer-mentalitet. Dette kan fort bli manipulerende fra din side, hvis du ikke tar tak i det. 

Anonymkode: 9247c...384

[k4ren]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Hei, jeg er mann 49 og opplevde nylig noe av det samme. Jeg er gift, og vi bor sammen, men har alvorlige problemer i ekteskapet. Det å ta i mor trøst fra henne var vanskelig fordi det er en miks av alle følelser samtidig.

Jeg ville sagt at magefølelsen sjelden tar feil og at du nå har en anledning til å få klarhet ift hva han føler for deg. Du burde alltid være hans go-to for hjelp, trøst osv. Er du ikke det er heller ikke han din 100% slik jeg ser det

Sorry, men sannheten er vond!!

Anonymkode: 71445...65f

Dette er så klart ikke sant. Er du synsk? Hadde blitt blodig fornærmet om du skulle sittet og konkludert analysen av min sorg på denne måten. SORRY altså, men du har visst havnet i feil forum. Dette er kvinneguiden, og du fungerer ikke som noen guru som kjenner oss så veldig godt, altså.