5 åringen kommer inn hver natt, er han utrygg?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hver kveld, ca 3-4 timer etter han har sovnet kommer han inn til oss. Vi følger han tilbake i sengen, legger oss der inne eller sitter med han til han har sovnet igjen.

Men kort tid etter våkner han og kommer inn igjen. I natt har jeg fulgt han tilbake 8 ganger.

Stort sett legger han seg bare i sengen vår  og får sove hos oss, men siden jeg var våken i natt, så tenkte jeg forsøke å få han til å sove i sengen sin. 

Når han ligger i vår seng er han i dyp søvn. Har hendt vi har bært han over i egen seng også, men da også våkner han stort sett raskt. 

Er dette uttrykk for utrygghet? 

 

Anonymkode: 410e8...19d

Min 7-åring gjør også dette... hun synes alt er skummelt, redd for mørke, men selv med nattlys er alt skummelt når hun våkner etter noen timer i egen seng. Sov mye bedre da hun var yngre på en måte. Men hun har en hjerne full av fantasi - det er som om den tar overhånd om nettene. Hun er redd, så hun får sove med oss når hun våkner. Har egen plass i senga vår. Jeg antar det går over med alderen. Hun har en to år eldre storesøster som også kom til oss, så vidt jeg husker endret det seg i 8-års alder. Hun nærmer seg 10 og har sovet på rommet sitt uten problemer og "som normalt" et års tid tipper jeg. Derfor har jeg trua på at det bare er å trygge, legge i egen seng på rommet hver kveld, og gi det tid.  Hvis ikke oppgraderer jeg soverommet med plass på gulvet de kan benytte seg av ved behov. Kanskje det blir mindre attraktivt også om man ikke får plass lenger. Men venter litt. En annen ting jeg tenker over er at hun som nå sover ganske dårlig alene, var den som absolutt slet mest med tennene når hun var baby. Og nå er jo hele munnen full av løse tenner, hele frontpartiet skiftes ut as we speak. Hatt en lang periode med 6-års jeksler. Og husker hun en gang i sommer faktisk sov en hel natt på rommet sitt, det var rett etter to dager med skikkelig vondt pga en jeksel som kom gjennom. Så jeg har en ørliten hypotese om at kanskje munnen plager henne mer enn hun selv vet om nettene. Det har pågått over så lang tid nå den tannfellingen og nye tenner på vei at hun godt bare kan være vant med at det er sånn. Høres søkt ut... men mtp hvor mye tannfrembrudd plaget henne som baby, er det langt fra utenkelig. Så spent på om noe endrer seg når alle tenner som skal skiftes i overkjeven har kommet ut etterhvert. For hun må jo våkne av noe...og det er ikke alltid det er do... føler at noe vekker henne. Tror heller ikke det spøker, haha. Og at når hun først våkner, da er det mørkt og skummelt. Lettere å sove med oss, kanskje hun våkner litt men kjapt konstaterer at hun sover med oss og at da er ting bra. Og derfor har jeg mistanke til at det kan være kløe/trykk i munnen som gjør at hun våkner i lett søvn....

Men vi får se. Jeg legger henne fast på hennes rom, og viser henne bare inn til oss når hun våkner. Enn så lenge. Det funket med storesøsteren, som bare plutselig begynte å våkne på rommet sitt en dag. Så ble det mer og mer, helt til vi nå ikke har sett henne om natta på flere måneder. 

Viktig med søvn også tenker jeg, så lenge hun da sover når hun ligger med oss får det holde med den ene oppvåkningen for å flytte seg. Frem til det går over.

Anonymkode: 2631e...964

[Uanonym bruker]

Det er ikke avvisning og ignorering av barnets behov å sette grenser for barnet. Det er helt greit om foreldre ikke ønsker en 5-åring i senga hver natt (og helt greit å ønske det, slapp av). Men foreldre skal også sove, og dersom de sover dårlig med barna, eller bare ikke har lyst til å samsove, så er det faktisk helt greit å si til barnet at det må sove i egen seng.

Ang. TS' barn så høres det ut som om det å komme inn til dere har blitt en vane, og ikke nødvendigvis at han er utrygg. Hvis du ønsker at han skal begynne å sove i egen seng, må du formidle nettopp det, og så være konsekvent på å følge ham tilbake.

[AnonymBruker]

Noen spør hvorfor TS ikke gir barnet det han trenger, for en teit ting å si. 

Mine barn har aldri sover i vår seng, har de våknet om natten har jeg tatt det inne på dems rom. Noen ganger ved å sitte litt med dem, noen ganger ved å legge meg inntil og gi de en ekstra lang kos, og noen ganger ved å bare titte inn og si "Det er framdels natt, nå må du sove videre". Jeg har gitt dem det dem trenger, oppmerksomhet og grunnlaget for å sove godt hele natten. Jeg har ikke dullet og laget det til en koselig vane å våkne opp da det ikke er hensiktsmessig på sikt.

Hadde de hatt mareritt eller annen frykt hadde det vært noe annet, jeg hadde fremdeles ikke tatt dem inn til meg men heller lagt meg hos dem. Men når de bare kommer ruslende inn fordi de har våknet er det ingen grunn til å gi de vanen ved å gjøre det å våkne noe ultra koselig.

Anonymkode: 10267...5da

[AnonymBruker]

Prøv å prate med han på dagtid om hvorfor han kommer inn til dere. Kanskje han søker trygghet, kanskje er det bare en vane. (Min nå-seksåring hadde liksom ikke kommet på at hun kunne forsøke å sovne igjen om hun våkna på natta, fordi hun var så vant til at da gikk hun inn til oss. Men så prøvde hun, og vips sov hun hele natta i senga si med mindre hun har hatt mareritt.) Midt på natta gjør han nok uansett som han pleier, syns ikke det er rart at du fikk følge tilbake mange ganger. 

Vi har stor seng og barn som sover tungt når de først kommer inn til oss, så det har heller ikke vært prioritert å få de til å sove hele natta i senga si. Men viktig for meg at de sovner på eget rom, sånn at vi har senga for oss selv første halvdel av natta. Det ordner seg etterhvert!

Anonymkode: 40a07...e80

[nordlending]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

vi har på litt lys, men han kan selvsagt være det likevel. 

Han er omvendt, han hater å ligge med pysj, og kaster av seg dynen ved en hver anledning han får. Så selvsagt kan han fryse og derfor søker varme, men har prøvd å ha på pysj som han bare tar av. 

Anonymkode: 410e8...19d

Hva med å prøve ei vektdyne? Det finnes til barn også. 

[Noodlepoodle81]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hver kveld, ca 3-4 timer etter han har sovnet kommer han inn til oss. Vi følger han tilbake i sengen, legger oss der inne eller sitter med han til han har sovnet igjen.

Men kort tid etter våkner han og kommer inn igjen. I natt har jeg fulgt han tilbake 8 ganger.

Stort sett legger han seg bare i sengen vår  og får sove hos oss, men siden jeg var våken i natt, så tenkte jeg forsøke å få han til å sove i sengen sin. 

Når han ligger i vår seng er han i dyp søvn. Har hendt vi har bært han over i egen seng også, men da også våkner han stort sett raskt. 

Er dette uttrykk for utrygghet? 

 

Anonymkode: 410e8...19d

Er han begynt på skolen? 
 

[AnonymBruker]

Noodlepoodle81 skrev (På 10.11.2025 den 16.10):

Er han begynt på skolen? 
 

nei, neste år. 

Anonymkode: 410e8...19d

[AnonymBruker]

Nolduser dere som mener ts avviser barnet. Det gjør de jo overhodet ikke. Det er helt normalt i en viss alder å våkne mange ganger og det er helt greit å følge inn. Skape rammer for barnet og vise at man fremdeles er der og det går helt fint å sovne i egen seng selv på natten. De fleste sover bedre i egen seng. Både barn og voksne. 

Anonymkode: 42e21...5f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.11.2025 den 2.18):

Hver kveld, ca 3-4 timer etter han har sovnet kommer han inn til oss. Vi følger han tilbake i sengen, legger oss der inne eller sitter med han til han har sovnet igjen.

Men kort tid etter våkner han og kommer inn igjen. I natt har jeg fulgt han tilbake 8 ganger.

Stort sett legger han seg bare i sengen vår  og får sove hos oss, men siden jeg var våken i natt, så tenkte jeg forsøke å få han til å sove i sengen sin. 

Når han ligger i vår seng er han i dyp søvn. Har hendt vi har bært han over i egen seng også, men da også våkner han stort sett raskt. 

Er dette uttrykk for utrygghet? 

 

Anonymkode: 410e8...19d

Hvorfor avviser dere han så mye? Noen barn trenger mer trygghet! Legg en madrass på gulvet deres så han kan sove der om han trenger det!

Anonymkode: 5f3a7...134

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Nolduser dere som mener ts avviser barnet. Det gjør de jo overhodet ikke. Det er helt normalt i en viss alder å våkne mange ganger og det er helt greit å følge inn. Skape rammer for barnet og vise at man fremdeles er der og det går helt fint å sovne i egen seng selv på natten. De fleste sover bedre i egen seng. Både barn og voksne. 

Anonymkode: 42e21...5f8

Handler ikke om rammer, men å faktisk bli avvist! Noen barn er mer sårbare,redde, trenger mer nærhet og trygghet enn andre!

Anonymkode: 5f3a7...134

[bolla92]

Helt naturlig at barnet søker foreldrene sine om natta. De fleste andre dyrearter gjør det samme. Her samsover vi med hver vår unge, og alle sover trygt og godt

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.11.2025 den 2.18):

Hver kveld, ca 3-4 timer etter han har sovnet kommer han inn til oss. Vi følger han tilbake i sengen, legger oss der inne eller sitter med han til han har sovnet igjen.

Men kort tid etter våkner han og kommer inn igjen. I natt har jeg fulgt han tilbake 8 ganger.

Stort sett legger han seg bare i sengen vår  og får sove hos oss, men siden jeg var våken i natt, så tenkte jeg forsøke å få han til å sove i sengen sin. 

Når han ligger i vår seng er han i dyp søvn. Har hendt vi har bært han over i egen seng også, men da også våkner han stort sett raskt. 

Er dette uttrykk for utrygghet? 

 

Anonymkode: 410e8...19d

Har du prøvd å spørre han?

Anonymkode: 175e6...d65

[AnonymBruker]

Min yngste var også sånn. Skikkelig kosegutt og mye behov for nærhet. Han sluttet av seg selv etter hvert. Tror kanskje det var i 8-9 års alderen. 

Anonymkode: c9228...9c3