AnonymBruker Skrevet 8. november #1 Skrevet 8. november Jeg er 100% alene med to barn på 1 og 5 år. Det siste året ble en omveltning på mange områder. 5 åringen sliter med endringene i livet, enebarn i 4 år for å så få et yngre søsken (samme far.) Fraflytting og alt ble snudd på. Uansett så er hverdagen slik at ettåringen har nettopp lært å gå, nettopp begynt i barnehagen, mye sykdom og det krever ekstra av meg å følge med. Ettåringer trenger bleieskift, trenger litt tid på legging, trenger litt mer hjelp med mating og jeg må følge ekstra med nå som hn går. 5 åringen føler sterk søskensjalusi og vil ha mer av mamma. Jeg følger opp 80% jobb, barn og hjem alene, kan godt ordne barnepike til 5 åringen, men ikke ettåringen. Da blir det vanskelig å sette av mer tid med kun eldste. Jeg har det siste året tatt cos kurs og lest endel rundt det å bli en bedre forelder. Periodevis går jeg helt på felgen selv, har oftere betennelser i kroppen enn før og har mer fravær enn noen gang. Jeg setter av tid til begge, forklarer eldste hvorfor hn må vente akkurat nå og går inn for å ta igjen den "tapte" tiden etterpå. Når yngste er lagt skulle jeg helst hatt det slik at eldste så på barnetv så jeg fikk pustet litt, gått på do, ryddet kjøkken, osv. Nå er det fullt fokus på eldste i 1.5t hver kveld i håp om at det skal hjelpe litt. Jeg ser eldste vil ha mer hjelp til alt enn før, men jeg føler at det å gi etter for alle de tingene blir en bjørnetjeneste. Jeg er litt opp og ned på dette, vanskelig for å være helt konsekvent med blant annet tørk etter dobesøk. Ønsker at barnet skal mestre selv og å være så selvstendig som alderen tilsier, men samtidig ser jeg at det er et behov for oppmerksomhet. Jeg er veldig konsekvent med 5 åringen forsøk på å gjøre minste noe vondt. Desverre kan dette prege store deler av hverdagen og jeg føler jeg er mer negativ enn positiv. Jobber med å være veldig på da det er positiv lek mellom de for at det skal blomstre mer. Midt i alt i hverdagen skal jo alle ha seg en dusj, klær skal vaskes, hus skal holdes ok rent og ryddig, ting skal huskes med til bhg, jobb skal følges opp, dekkskift, handeturer også litt egen ro før man stuper i seng. Vi gjør også ofte ting som er mest for 5 åringen, blant annet lekeplasser. Jeg får ikke vært med i leken på samme måte som før, 5 åringen må ofte vente da og. Jeg har forklart eldste at det blir bedre med tiden, men en uke/måned/år er så lang tid for barn uansett. Har ikke råd til vaskehjelp, uansett er ryddingen den største jobben. Har sjekket matkasser, men ingen levering her, har noen jeg betaler for å ordne med bil. Har noen som kan hente i bhg ved akutt behov i blant, har mulighet til å dra tidligere fra jobb i blant for å ordne ting. Forsøker tid med eldste mens yngste er våken, men det blir ofte med forstyrrelser. F.eks leke med lego er vanskelig når ettåringen kaster det utover eller prøver å ta fra lekene. Tegne så blir ettåringen kjapt lei, vil ned på gulvet og trenger at jeg følger med. Spille spill så er det vanskelig å ha minste rolig lenge nok. Likevel forsøker jeg noe hver dag. På toppen av det hele er yngste ennå mye våken om natten, det er sjeldent jeg sover en hel natt. Hvordan kan hverdagen bli litt bedre? Hvordan slippe dårlig samvittighet på kvelden? Anonymkode: cf194...726 4
AnonymBruker Skrevet 8. november #2 Skrevet 8. november Skal gjøre det kort og presist, hadde du ikke bekymret deg for å være en dårlig mor så hadde vi kanskje lurt. Alle gode mødre bekymrer seg for det. Klem Anonymkode: 02037...4f5 3
AnonymBruker Skrevet 8. november #3 Skrevet 8. november Senk skuldrene. Du er mer enn god nok. Anonymkode: e5823...d4c 2 2
AnonymBruker Skrevet 9. november #4 Skrevet 9. november Du er mer enn god nok ❤️❤️ husker min eldste var også slik en periode med at han ønsket mer hjelp. Jeg møtte han delvis på det da jeg så det som et ønske om nærhet og oppmerksomhet. Nå som 11 åring merker jeg også at hans kjærlighetsspråk sikkert er tjenester. Han blir veldig glad om jeg har pakket sekken helt klar selv om han kan selv feks. Da får jeg som regel en god klem. Så kanskje møt han litt på det? Anonymkode: 004ce...ca4 1 1
AnonymBruker Skrevet 9. november #5 Skrevet 9. november Du er en god mamma. Det du må bekymre deg over er å brenne deg it. Dette er en maraton, og ikke en sprint.. Ta 5 åringen på fanget på kvelden, se en koselig film sammen, fortell henne hvor glad du er for at du har en sånn stor flott jente.. og nyt det litt. Les en morsom bok sammen, sørg for å gjlre koselig ting som begge får energi av. Jeg vil tro at 5 åringen er preget av et tøft år, men jo bedre du har det, jo bedre har dere det. Husk å prate sammen, for en 5 åring kan ha mange tanker.. Anonymkode: 91da6...937 2 2
AnonymBruker Skrevet 9. november #6 Skrevet 9. november Skal ikke faren ha noe kontakt med barna? Og har du ingen i familien som kan passe minste litt? Anonymkode: 9cbc8...fdb 1 1
AnonymBruker Skrevet 9. november #7 Skrevet 9. november Var i samme situasjon som deg da jeg ble alene med to. Lignende aldersforskjell. Var grusomt for både barna og meg. Eldstemann har fortsatt problemer. Jeg er utbrent og hater morsrollen herfra til helvete. Søker all mulig hjelp som kan fås, men systemet går tregt. Og har ikke noe nettverk. Hadde aldri fått to barn om jeg hadde visst hvor jævlig det skulle bli. Anonymkode: 98a44...0a8 2
AnonymBruker Skrevet 9. november #8 Skrevet 9. november AnonymBruker skrev (53 minutter siden): Skal ikke faren ha noe kontakt med barna? Og har du ingen i familien som kan passe minste litt? Anonymkode: 9cbc8...fdb Hadde noe i dine spørsmål vært mulig så hadde jeg skrevet det i hovedinnlegget 😊 Anonymkode: cf194...726 1
AnonymBruker Skrevet 9. november #9 Skrevet 9. november Det blir bedre! Har selv to små, og eldste begynner å få litt glede av lillesøster men det var en kamp om mammas fang i starten. Kanskje fokusere litt på «voksenting» med eldste? Si at denne filmen kan ikke baby se, men du er stor nok, skal vi se den sammen når h*n har lagt seg? Anonymkode: a958f...b6c
AnonymBruker Skrevet 9. november #10 Skrevet 9. november AnonymBruker skrev (8 minutter siden): Det blir bedre! Har selv to små, og eldste begynner å få litt glede av lillesøster men det var en kamp om mammas fang i starten. Kanskje fokusere litt på «voksenting» med eldste? Si at denne filmen kan ikke baby se, men du er stor nok, skal vi se den sammen når h*n har lagt seg? Anonymkode: a958f...b6c Ja, det gjør jeg allerede, men det er liksom det eneste ekstra jeg kan gi. Er det egentlig nok? Anonymkode: cf194...726
AnonymBruker Skrevet 9. november #11 Skrevet 9. november AnonymBruker skrev (2 timer siden): Hadde noe i dine spørsmål vært mulig så hadde jeg skrevet det i hovedinnlegget 😊 Anonymkode: cf194...726 Det er jo en vesentlig opplysning om hva som er far sin rolle midt oppe i alt dette? Vil han ikke være far og bli en ressurs eller er han totalt ubrukelig? Jeg har aleneforelder i mange år uten noe særlig hjelp, men det var fordi faren stakk og flyttet langt unna Anonymkode: 200e8...234
AnonymBruker Skrevet 9. november #12 Skrevet 9. november AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Det er jo en vesentlig opplysning om hva som er far sin rolle midt oppe i alt dette? Vil han ikke være far og bli en ressurs eller er han totalt ubrukelig? Jeg har aleneforelder i mange år uten noe særlig hjelp, men det var fordi faren stakk og flyttet langt unna Anonymkode: 200e8...234 Far er ikke i bildet. Som sagt, 100% alenemor og hadde nok lagt ved informasjon om en fars deltakelse om det fantes. Anonymkode: cf194...726 1
AnonymBruker Skrevet 9. november #13 Skrevet 9. november AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Far er ikke i bildet. Som sagt, 100% alenemor og hadde nok lagt ved informasjon om en fars deltakelse om det fantes. Anonymkode: cf194...726 Ja, men er det du som stenger han ute? Det er ville forandre litt av historien. Hvorfor er du så hemmelig om fars rolle? Du forteller jo alt mulig om resten Anonymkode: 200e8...234
AnonymBruker Skrevet 9. november #14 Skrevet 9. november AnonymBruker skrev (22 minutter siden): Ja, men er det du som stenger han ute? Det er ville forandre litt av historien. Hvorfor er du så hemmelig om fars rolle? Du forteller jo alt mulig om resten Anonymkode: 200e8...234 Men i alle dager. Hvis far har stukket av, så har han det. Det er ikke noe poeng å gjøre mer ut av det. Anonymkode: a958f...b6c 1
AnonymBruker Skrevet 9. november #15 Skrevet 9. november Ingen besteforeldre som kan stille opp? Anonymkode: e0bc0...2f0
AnonymBruker Skrevet 9. november #16 Skrevet 9. november AnonymBruker skrev (38 minutter siden): Ja, men er det du som stenger han ute? Det er ville forandre litt av historien. Hvorfor er du så hemmelig om fars rolle? Du forteller jo alt mulig om resten Anonymkode: 200e8...234 Nei. Det er pga vold fra hans kant. Jeg ønsker ikke å utdype rundt det. Det blir alltid en greie med hvorfor far ikke er i livet til alenemoren. Deretter "så dum du var som fikk barn med han." Derfor trenger jeg faktisk ikke å utdype nærmere rundt det. Anonymkode: cf194...726 1 1
AnonymBruker Skrevet 9. november #17 Skrevet 9. november AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Ingen besteforeldre som kan stille opp? Anonymkode: e0bc0...2f0 Kun med eldste Anonymkode: cf194...726
AnonymBruker Skrevet 9. november #18 Skrevet 9. november AnonymBruker skrev (16 minutter siden): Men i alle dager. Hvis far har stukket av, så har han det. Det er ikke noe poeng å gjøre mer ut av det. Anonymkode: a958f...b6c Selvfølgelig så har det mye med saken å gjøre. Det er ikke nevnt at far har stukket av . Ingen opplysninger om det. Men i noen brudd så er det full krig mellom mor og far , og det påvirker hele situasjonen når en skal være alene om alt. Synes bare at det var rart at far ikke var nevnt, og det er jo ikke helt vanlig når en legger ut om hvor hardt en sliter. Har en mulighet til å forandre på arbeidsfordelingen eller har en ikke det? Anonymkode: 200e8...234
AnonymBruker Skrevet 9. november #19 Skrevet 9. november AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Nei. Det er pga vold fra hans kant. Jeg ønsker ikke å utdype rundt det. Det blir alltid en greie med hvorfor far ikke er i livet til alenemoren. Deretter "så dum du var som fikk barn med han." Derfor trenger jeg faktisk ikke å utdype nærmere rundt det. Anonymkode: cf194...726 Det forandrer jo saken helt. Om en kontakter helsestasjon el lign så kan jo forhøre seg om det kan finnes avlastning i en periode . Dette vil jo gå over etter hvert som barna blir større Anonymkode: 200e8...234
AnonymBruker Skrevet 9. november #20 Skrevet 9. november AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Det forandrer jo saken helt. Om en kontakter helsestasjon el lign så kan jo forhøre seg om det kan finnes avlastning i en periode . Dette vil jo gå over etter hvert som barna blir større Anonymkode: 200e8...234 Kanskje man heller burde ta høyde for at man ikke kan anta noe, bare vite at far deltar ikke. Så burde du godta det fremfor å tilfredsstille egen nysgjerrighet. Anonymkode: cf194...726 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå