Ble veldig forelsket i en del ikke ble noe med, nå lever ingen opp til det

[AnonymBruker]

For et år siden ble jeg veldig forelsket. Hadde da vært singel i et par år, og var veldig klar for et nytt forhold. 
 

Ble ikke noe mer med han jeg ble så forelsket i. Og nå får jeg ikke samme interesse for andre. Virker som den dype forelskelsen nå har ført til at ingen lever opp. Var svært tiltrukket til han. 
 

Hva kan jeg gjøre? 

Anonymkode: 87205...eb0

[AnonymBruker]

Hei! Er litt i samme sko som deg. Singel på 3. året, ingen er interessant. Hatt interesse for 1, og der var første gang jeg meldte interesse for noen. Går veldig trått der! Og vet du hva jeg tenker om det? Helt grelt, det var ikke meningen. Vi må pleie kjærligheten for oss selv, nyt alt som er å nye ved singellivet. Så kommer den ridende når det er tida 

Anonymkode: 03796...787

[AnonymBruker]

Dessverre er det slik at når man blir forelsket i en person og det brått sier stopp, blir vi forvirret og vil vite hva som kunne blitt. Det forsterkes etterhvert som tiden går uten kontakt, man husker bare det gode og lengter etter denne personen.

Den gode nyheten er at det tok slutt før det hadde gått for lang tid, sånn at du ikke kaster bort flere år av livet ditt på noen som du soleklart ikke skal ha et forhold med. Fokuser på det at dere ikke var ment for hverandre. Og før du vet ordet av det, står du foran Mr. Right.

 

Anonymkode: 081e8...3c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Dessverre er det slik at når man blir forelsket i en person og det brått sier stopp, blir vi forvirret og vil vite hva som kunne blitt. Det forsterkes etterhvert som tiden går uten kontakt, man husker bare det gode og lengter etter denne personen.

Den gode nyheten er at det tok slutt før det hadde gått for lang tid, sånn at du ikke kaster bort flere år av livet ditt på noen som du soleklart ikke skal ha et forhold med. Fokuser på det at dere ikke var ment for hverandre. Og før du vet ordet av det, står du foran Mr. Right.

 

Anonymkode: 081e8...3c2

Dette er så bullshit. 

Anonymkode: 483e3...17a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Dette er så bullshit. 

Anonymkode: 483e3...17a

?

Nei,det er nå heller veldig sant, iallfall for noen av oss - jeg har selv opplevd det ...3c2 skriver! 

Anonymkode: 1b934...c8c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hei! Er litt i samme sko som deg. Singel på 3. året, ingen er interessant. Hatt interesse for 1, og der var første gang jeg meldte interesse for noen. Går veldig trått der! Og vet du hva jeg tenker om det? Helt grelt, det var ikke meningen. Vi må pleie kjærligheten for oss selv, nyt alt som er å nye ved singellivet. Så kommer den ridende når det er tida 

Anonymkode: 03796...787

Så heldig du er så klarer å tenke sånn. Jeg frykter at det ikke kommer en, fordi jeg selv har blitt så kresen. 
 

ts

Anonymkode: 87205...eb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Dessverre er det slik at når man blir forelsket i en person og det brått sier stopp, blir vi forvirret og vil vite hva som kunne blitt. Det forsterkes etterhvert som tiden går uten kontakt, man husker bare det gode og lengter etter denne personen.

Den gode nyheten er at det tok slutt før det hadde gått for lang tid, sånn at du ikke kaster bort flere år av livet ditt på noen som du soleklart ikke skal ha et forhold med. Fokuser på det at dere ikke var ment for hverandre. Og før du vet ordet av det, står du foran Mr. Right.

 

Anonymkode: 081e8...3c2

Enig! Jeg har brukt (bruker fortsatt) veldig lang tid på å komme meg over en fyr. Det er virkelig ingen quickfix for min del. Jeg er nok slik skrudd sammen at når jeg først gir hjertet mitt til noen, så gjør jeg det med hele meg, og det er fryktelig vanskelig å ta det tilbake dersom det viser seg å feile. Vi snakker år ja. Men med små museskritt kommer jeg meg ut av det, til jeg plutselig en dag merker at jeg faktisk får interessen for andre igjen. Skulle ønske jeg kunne svitsje lettere, men sånn er jeg, og sånn er det. 😌

Anonymkode: ee36c...018

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Enig! Jeg har brukt (bruker fortsatt) veldig lang tid på å komme meg over en fyr. Det er virkelig ingen quickfix for min del. Jeg er nok slik skrudd sammen at når jeg først gir hjertet mitt til noen, så gjør jeg det med hele meg, og det er fryktelig vanskelig å ta det tilbake dersom det viser seg å feile. Vi snakker år ja. Men med små museskritt kommer jeg meg ut av det, til jeg plutselig en dag merker at jeg faktisk får interessen for andre igjen. Skulle ønske jeg kunne svitsje lettere, men sånn er jeg, og sånn er det. 😌

Anonymkode: ee36c...018

Det er bare positivt. Det viser at det faktisk betydde noe for deg. Jeg er og slik som deg. Tror jeg brukte tre år på å komme over Xen, og man blir naturligvis redd for å gå inn i et forhold igjen. Det kjenner jeg på. 

Da skal jeg være rimelig sikker. Orker ikke mere tull.

Anonymkode: 048f7...343

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Enig! Jeg har brukt (bruker fortsatt) veldig lang tid på å komme meg over en fyr. Det er virkelig ingen quickfix for min del. Jeg er nok slik skrudd sammen at når jeg først gir hjertet mitt til noen, så gjør jeg det med hele meg, og det er fryktelig vanskelig å ta det tilbake dersom det viser seg å feile. Vi snakker år ja. Men med små museskritt kommer jeg meg ut av det, til jeg plutselig en dag merker at jeg faktisk får interessen for andre igjen. Skulle ønske jeg kunne svitsje lettere, men sånn er jeg, og sånn er det. 😌

Anonymkode: ee36c...018

Er du sånn som meg som blir begrenset fra å like en ny i lang tid da? Synes det er så slitsomt. Kan gå flere år her. 
 

ts

Anonymkode: 87205...eb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så heldig du er så klarer å tenke sånn. Jeg frykter at det ikke kommer en, fordi jeg selv har blitt så kresen. 
 

ts

Anonymkode: 87205...eb0

Jeg er også kresen, men poenget er at det er bra. Man skal jo ikke ta hva som helst! Da er det bedre å være alene 

Anonymkode: 03796...787

[AnonymBruker]

I voksen alder skjønner man mer hva man trenger. Som ung forelsker man mer tilfeldig. Det holder ikke at personen er "snill og grei", det må være noe mer. Hva dette "noe mer" man ser etter er, vil variere fra person til person. 

Jeg har samme problem selv. Jeg er singel og i midten av 30-årene. Har bare vært singel i underkant av et år og har barn, men får allikevel masse tilbud. Så langt har allikevel ingen vært av interesse for langvarige relasjoner, selv om de fleste er middels+ attraktive (personlighet+utseende), og noen av dem til og med ordentlig bra menn. De har allikevel manglet noen egenskaper som er avgjørende for at jeg skal falle for dem. Har hittil bare møtt opptatte menn med disse egenskapene. 

Anonymkode: 616b7...65a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Er du sånn som meg som blir begrenset fra å like en ny i lang tid da? Synes det er så slitsomt. Kan gå flere år her. 
 

ts

Anonymkode: 87205...eb0

Det er vel verre for dem som aldri lærer og sitter knust flere ganger i året fordi de kaster seg inn i ting, uten å brune hodet..

Jeg blir ikke forelsket, og ser på det som en enorm styrke. Jeg blir da ikke blind, jeg handler ikke uten å bruke fornuften etc etc. 

Anonymkode: 03f66...029

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Er du sånn som meg som blir begrenset fra å like en ny i lang tid da? Synes det er så slitsomt. Kan gå flere år her. 
 

ts

Anonymkode: 87205...eb0

Ja absolutt. Jeg ser det selv, og venninnene mine også, at han «blokkerer» meg fra å få øynene opp for andre. Det tar år. Litt slitsomt ja, men det er nå slik jeg er. Ser jo også at jeg faller for menn som er av samme type som meg: ikke interessert i flyktige forhold, men ønsker langvarige gjensidige gode kjærlighetsforhold. Skal man få en slik mann må man faktisk være tålmodig og tørre satse med hele seg - selv om det viser seg å gå galt, og kan ta år å komme ut av…

Heldigvis er jeg så privilegert at jeg også kan ha det bra med å ikke være sammen med noen. Heller det enn i et forhold som ikke er bra. Enig?

K50

Anonymkode: ee36c...018

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

For et år siden ble jeg veldig forelsket. Hadde da vært singel i et par år, og var veldig klar for et nytt forhold. 
 

Ble ikke noe mer med han jeg ble så forelsket i. Og nå får jeg ikke samme interesse for andre. Virker som den dype forelskelsen nå har ført til at ingen lever opp. Var svært tiltrukket til han. 
 

Hva kan jeg gjøre? 

Anonymkode: 87205...eb0

Det er fordi du sitter fast i idealet av han som mann, ikke den han faktisk er. Ingen lever opp til tenkt/imaginært ideal. 

Anonymkode: bdf07...d23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja absolutt. Jeg ser det selv, og venninnene mine også, at han «blokkerer» meg fra å få øynene opp for andre. Det tar år. Litt slitsomt ja, men det er nå slik jeg er. Ser jo også at jeg faller for menn som er av samme type som meg: ikke interessert i flyktige forhold, men ønsker langvarige gjensidige gode kjærlighetsforhold. Skal man få en slik mann må man faktisk være tålmodig og tørre satse med hele seg - selv om det viser seg å gå galt, og kan ta år å komme ut av…

Heldigvis er jeg så privilegert at jeg også kan ha det bra med å ikke være sammen med noen. Heller det enn i et forhold som ikke er bra. Enig?

K50

Anonymkode: ee36c...018

Bra at du tar det sånn. 
 

Jeg er det at jeg har fryktelig lyst å møte en, men føler meg begrenset. At følelsene jeg fikk for han, fortsatt begrenser meg. Fordi de var intense. Både i fysisk tiltrekning og kjemi. 
 

ts

Anonymkode: 87205...eb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er fordi du sitter fast i idealet av han som mann, ikke den han faktisk er. Ingen lever opp til tenkt/imaginært ideal. 

Anonymkode: bdf07...d23

Det kan du si, men det gjelder jo alle forelskelser. Det er forelskelsens natur: at man idealiserer noen. Problemet for meg (og kanskje ts?) er at man kanskje ikke tør/vil/orker slippe noen inn på seg før man kjenner personen godt og vet at her er det grobunn for noe som kan vare over tid. Jeg forelsker meg aldri med mindre det er en person jeg har blitt kjent med over tid, og der jeg kjenner at kjemi, interesser og personligheter stemmer overens. Når du først har kommet dit og åpnet hjertet ditt er det virkelig ikke lett å lukke det kapittelet. Det tar tid. Lang tid.

De av oss som er sånn forstår hva jeg mener.

Anonymkode: ee36c...018

[AnonymBruker]

Ja, har hatt det sånn i 30 år.

Jeg trives helfigvis veldig godt som singel.

Anonymkode: f2811...41d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

For et år siden ble jeg veldig forelsket. Hadde da vært singel i et par år, og var veldig klar for et nytt forhold. 
 

Ble ikke noe mer med han jeg ble så forelsket i. Og nå får jeg ikke samme interesse for andre. Virker som den dype forelskelsen nå har ført til at ingen lever opp. Var svært tiltrukket til han. 
 

Hva kan jeg gjøre? 

Anonymkode: 87205...eb0

Jeg gjorde også det noen ganger som ung. Forelsket meg hodestups i en fyr langt utenfor min liga. Han var høy og dritkjekk, sjarmerende og smart, kom fra en rik familie, og tok en flott utdanning som etter hvert gav ham en særdeles godt betalt jobb.

Han endte naturlig nok opp med ei smellvakker vestkantdame med samme utdannelsen som ham selv.

Kvinner kan bli forvirret når ekstremt flotte menn viser interesse. Det skriker jo imot instinktene å avvise dem. Tross alt så hadde jo ingen gjennomsnittlige menn avvist en smellvakker, rik ung kvinne heller.

Men man må likevel prøve å innse at man er tidtrøyte på slike personer, i påvente av perfeksjon.

Men ja, i etterkant blir det jo svært vanskelig for andre å nå opp.

Anonymkode: a30c8...55e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Bra at du tar det sånn. 
 

Jeg er det at jeg har fryktelig lyst å møte en, men føler meg begrenset. At følelsene jeg fikk for han, fortsatt begrenser meg. Fordi de var intense. Både i fysisk tiltrekning og kjemi. 
 

ts

Anonymkode: 87205...eb0

Jeg vet akkurat hva du mener. Og eneste måten å komme over det er å kutte all kontakt. Også meldinger og sosiale medier. Ikke kikke på bilder av ham. Det er en sorgprosess som er vond, men med tid vil det gå over. Jeg vet ikke hvor gammel du er, men jeg er 50 år. Har vel hatt fire stykker jeg har sluppet helt inn på meg i løpet av livet. Jeg har kommet over alle (eller ikke helt han siste kanskje 😅), men de lever videre i meg som et arr i hjertet. Det er fint, og når jeg ser på de fire mennene samlet så ser jeg jo at jeg har lært mye. Både av hva jeg trenger og ikke trenger. Det styrker meg i troen på at jeg skal finne den rette en dag. ☺️

Anonymkode: ee36c...018

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg gjorde også det noen ganger som ung. Forelsket meg hodestups i en fyr langt utenfor min liga. Han var høy og dritkjekk, sjarmerende og smart, kom fra en rik familie, og tok en flott utdanning som etter hvert gav ham en særdeles godt betalt jobb.

Han endte naturlig nok opp med ei smellvakker vestkantdame med samme utdannelsen som ham selv.

Kvinner kan bli forvirret når ekstremt flotte menn viser interesse. Det skriker jo imot instinktene å avvise dem. Tross alt så hadde jo ingen gjennomsnittlige menn avvist en smellvakker, rik ung kvinne heller.

Men man må likevel prøve å innse at man er tidtrøyte på slike personer, i påvente av perfeksjon.

Men ja, i etterkant blir det jo svært vanskelig for andre å nå opp.

Anonymkode: a30c8...55e

Men der er vi jo veldig forskjellige i hvordan vi dømmer personer! En superkjekk, smart, rik, morsom mann hadde gått fra gull til kull i mine øyne hvis han var villig til å bruke meg for moro i en periode, men ikke var villig til å elske meg og satse på meg. Han hadde endt opp som lavmål i mine øyne. Hans valg og syn på meg ville vært skrikende, røde flagg. Jeg kunne tom kjent på sinne og avsky mot ham, så alle dype romantiske følelser  ville raskt forsvunnet..

Jeg ville satt en person som elsket meg, men var mindre perfekt, mye høyere enn en som var perfekt på overflateverdier, men uten vilje til å sette meg høyt nok!

Anonymkode: f23b2...fbb