Slutter vi noen gang å savne mamma?

[AnonymBruker]

Jeg mistet min kjære, snille, gode mamma for snart ett år siden. Det har vært ubeskrivelig vanskelig. Jeg gråter daglig, fortsatt. Mamma var min beste venn, og nærmeste støttespiller. Vi var nok uvanlig nære.  Jeg føler det ikke blir noe lettere måned for måned, som alle sier. 
 

Jeg har ikke fjernet henne som favoritt i kontakter. Jeg plukker fortsatt opp telefonen for å ringe henne, og kommer deretter på at hun er borte. Hvis jeg kommer borti et skjerf hun har brukt og som lukter parfymen, renner tårene. Jeg er på graven hver uke… Jeg mistet pappa da jeg var tenåring, så jeg føler meg veldig alene. Jeg har en fantastisk forlovede som støtter meg, men jeg tør ikke dele hvor vondt jeg har det. 
 

Beklager for at jeg høres ut som et emosjonelt vrak, men jeg klarer ikke prosessere sorgen jeg føler på. 
 

dere som har mistet en mamma dere elsket, blir det virkelig bedre med tiden? Håper noen har noen gode ord til meg. 

Anonymkode: 1f2e1...19c

[AnonymBruker]

Man savner folk man har vært glad i resten av livet er min erfaring.

Jeg mistet moren min for snart 25 år siden, og fortsatt kan jeg begynne å gråte om jeg finner noe som har tilhørt henne eller kommer på et minne.

Når man har stått hverandre veldig nær så er det verre, og likeledes om den som døde ikke var så gammel.

Likevel blir det lettere med årene, etterhvert som andre ting tar mer og mer plass i hukommelsen og minner blir fjernere.

Ta vare på deg selv ❤️

 

Anonymkode: 7df22...787

[AnonymBruker]

Du sørger nok noe mer enn normalt. Mulig fordi dere var så nære.

 

Anonymkode: b9c44...3d9

[AnonymBruker]

Jeg ser det slik at desto større avhengighet du har hatt med dine nære desto lenger varer sorgen, ei nabokone her var på besøk hos sin mor hver dag etter hun giftet seg i alle år, etter moren døde er hun på graven hver dag 

Anonymkode: dc644...097

[LillaGorilla<3]

Jeg mistet mamma for 8 år siden, og savner henne enda. Sorgen er ikke like sterk som i begynnelsen, nå står jeg mest igjen med gode minner og en enorm takknemlighet for den hun var og for at jeg fikk ha akkurat henne som mamma. 
Men savnet kommer jeg nok til å bære med meg resten av mitt eget liv. Det er prisen jeg må betale for den kjærligheten hun ga meg. ❤️

[aksase]

Jeg mistet pappa i en ulykke for 10 år siden. Savner han fortsatt. Skulle ønske han var her og kunne se hva jeg har fått til når jeg har videreført hans livsverk. Gårdsbruket.

Det blir lettere å leve med savnet ettersom årene går. Mamma lever fortsatt, men kommer til å savne henne også når hun en dag er borte.

Endret lørdag kl. 21:06 av aksase

[AnonymBruker]

Vondt å miste. Savne vil nok alltid bli der. Men på en måte lærer vi å leve med savnet😢❤️

Anonymkode: 159e2...9b6

[AnonymBruker]

Jeg mistet pappa når jeg var 14 og mamma for 3 år siden. 
jeg savner dem hver dag, og spesielt mamma, hun var min bestevenninne og min klippe her i livet.

Sorgen vil nok alltid være der, men den vil med tiden bli lettere å bære. Samtidig lærer en seg å leve med den

Anonymkode: 4dc41...b46

[piggrokken]

Jeg mistet begge foreldrene mine i løpet av 2 år for ca 20 år siden. De var ikke gamle - under 60 år, og de døde raskt, uventet (hjerteinfarkt begge 2).

Jeg savner de den dag idag, og det er like sårt som den dagen det skjedde. Jeg har uansett med årene forstått at jeg har satt de opp på en pidestall, og gitt de karakteristikker de ikke hadde.

Jeg tror de ville at jeg skulle være lykkelig i denne verden, så jeg prøver å ha noen dager i året (bursdagen og begravelsesdagen) der jeg hedrer deres minne. Resten av året tenker jeg på de, men jeg har forstått etter mange år at det ikke kan styre hele livet mitt.

Noe av de har jeg glemt av de, i fjor fant jeg et gammelt videoopptak jeg tok på ferien for mange år siden. Og jeg kjente ikke igjen stemmene deres. Det var så rart...

[AnonymBruker]

Svaret på spørsmålet i overskriften din er (for min del)  nei..

Moren min døde for tjue år siden, hun ble ikke gammel og det skjedde så fort at vi ikke fikk tatt farvel mens hun levde. Mødrene til vennene mine lever fremdeles og jeg er både glad på deres vegne men på dårlige dager også sjalu..

Det overrasker meg hvor mye hun er i tankene mine fremdeles, jeg tenker på henne daglig. 

Jeg slettet heller aldri telefonnummeret hennes, det forsvant en av gangene jeg byttet telefon. 

Men Ts, det blir så klart lettere enn slik du har det nå 🤍 

Ta vare på deg selv 

Anonymkode: 39e6f...62f

[AnonymBruker]

For min del; nei,jeg tror aldri jeg kommer til å slutte p savne noen av mine foreldre. Man lever normalt etterhvert men så kommer noe som minner meg om der og da renner tårene igjen. 

Anonymkode: b3180...dda

[AnonymBruker]

💕Nei, ikke mamma -hun var alt for meg ♥️

 

Anonymkode: 7c76f...56c

[AnonymBruker]

Det blir en del av deg. Det er fem år siden for min del. Jeg var midt i 30-årene, med alt det betyr for eget liv. Så jeg føler meg til tider utslitt som må bære det sammen med alt annet. Samtidig har det blitt normalen, og slik tror jeg det vil være nesten ut livet. 

Det jeg reagerer på er at du ikke snakker helt åpent med mannen din? For min del er han det viktigste støtten jeg har de gangene ting blir for tungt, og en jeg aldri er redd for å dele hva som helst med - selv om det er midt på natta. Som da bærer meg, og er min bauta. 

Anonymkode: 70726...a9b

[Kålrota]

Jeg var nærmere pappa, jeg har savnet han hver dag i 25 år. Det er vondt at jeg ikke fikk ha ham i voksenlivet mitt. 
 

Vi mistet mamma for et halvt år siden, det er selvsagt også vondt. Hun var likevel så mye eldre og mett av dage, det er lettere å akseptere. 

[enkefru]

Nei, 12 år siden jeg mistet henne. Tenker på henne omtrent daglig og savner henne masse 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Svaret på spørsmålet i overskriften din er (for min del)  nei..

Moren min døde for tjue år siden, hun ble ikke gammel og det skjedde så fort at vi ikke fikk tatt farvel mens hun levde. Mødrene til vennene mine lever fremdeles og jeg er både glad på deres vegne men på dårlige dager også sjalu..

Det overrasker meg hvor mye hun er i tankene mine fremdeles, jeg tenker på henne daglig. 

Jeg slettet heller aldri telefonnummeret hennes, det forsvant en av gangene jeg byttet telefon. 

Men Ts, det blir så klart lettere enn slik du har det nå 🤍 

Ta vare på deg selv 

Anonymkode: 39e6f...62f

Dette stemmer så godt med slik jeg har det. Selv om det "bare" er fem år. Dette var også brått - ingen ventesorg, bare beslutningen om å skru av en maskin. 

Mine venninner har bestemødre til sine barn. Til og med oldemødre. Og selvfølgelig snakkes det om det - de kan ikke gå på nåler bare på grunn av hva jeg har opplevd. Sorgen er vel så mye sorg over hva hun ikke får oppleve, hva barna ikke får oppleve. At de i det hele tatt ikke kommer til å huske noe. 

Jeg tok screen-shot av alle meldinger og snap. Det er så fine minner å ha. Så TS, om du ikke har gjort det, så gjør det. Der og da føles det feil og merkelig. Men det er så fint å bla gjennom innimellom. 

Anonymkode: 70726...a9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Dette stemmer så godt med slik jeg har det. Selv om det "bare" er fem år. Dette var også brått - ingen ventesorg, bare beslutningen om å skru av en maskin. 

Fem år er som i går når man er i sorg ♥️

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Mine venninner har bestemødre til sine barn. Til og med oldemødre. Og selvfølgelig snakkes det om det - de kan ikke gå på nåler bare på grunn av hva jeg har opplevd. Sorgen er vel så mye sorg over hva hun ikke får oppleve, hva barna ikke får oppleve. At de i det hele tatt ikke kommer til å huske noe. 

Jeg tok screen-shot av alle meldinger og snap. Det er så fine minner å ha. Så TS, om du ikke har gjort det, så gjør det. Der og da føles det feil og merkelig. Men det er så fint å bla gjennom innimellom. 

Anonymkode: 70726...a9b

 

Anonymkode: b3180...dda

[AnonymBruker]

Føler med deg ts.
Har ennå begge mine foreldre. Vet ikke helt hvordan jeg skal takle det den dagen de skulle gå bort. Noen ganger har jeg også tenkt det hadde vært best om vår herre tok meg først så jeg slipper å gå gjennom den sorgen. 

Anonymkode: 80fab...f1c

[AnonymBruker]

Føler med deg ❤️ gruer meg veldig til jeg skal miste min mamma en gang. Det blir en bunnløs sorg. Har nettopp mistet pappa, men han var syk de siste årene og det var ventet. Pluss at vi var ikke så nær som meg og mamma 

Anonymkode: 0faec...970

[AnonymBruker]

Mistet mamma for 20 år siden, når jeg var 29 år. Hun døde i en ulykke akutt, og jeg fikk ikke snakket med henne. Vi var nære, og snakket sammen hver dag på telefonen.

De første årene var tøffe, men i dag kan jeg tenke på henne og snakke om henne med takknemlighet og uten store sorg. Så kommer det stunder innimellom der savnet er der mer.  Spesielt når det er ting jeg skulle delt om barna mine.

Håper du klarer å komme over den verste sorgen etterhvert.

Anonymkode: 26759...866