mann som er sinna

[AnonymBruker]

Anbefaler boka Why Does He Do That av Lundy Bancroft. Den hjalp meg ut av et forhold med en voldelig mann og fikk meg også til å forstå at vold aldri er greit. Han har full kontroll når han er aggressiv på den måten. Er han sånn på familiefest? På jobb? På butikken? Eller bare rundt deg? Det viser at han klarer å kontrollere det, han bare velger å la være å kontrollere det rundt deg selv om han vet at det skremmer det og er ubehagelig for deg. Det er psykisk vold.

Anonymkode: 9d398...721

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.11.2025 den 8.58):

hva når du en dag står iveien for ham? Sparker han deg bort? Eller når valpen står iveien? 

 

Du ser din far i kjæresten din og vil for alt i verden fikse forholdet (til far og til kjæresten) 

Anonymkode: 36578...d18

Dette skjedde med kjæresten min. Han sparket til hunden da hun var ett år fordi hun plaget ham mens han spilte spill. Heldigvis fikk det meg til å forstå, og jeg forlot ham på dagen og tok med meg hunden. Nå er hunden seks år gammel og vi har ikke sett mannen siden. Før det var forholdet akkurat slik TS beskriver - en mann som var aggressiv mot ting, sint på verden, materiell vold. Jeg gikk alltid på eggeskall. For en frihet det var å endelig komme meg vekk fra ham.

Dette blir ikke bedre, TS, det blir bare verre.

Anonymkode: 9d398...721

[Jimin Natalie]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Du lever fremdeles i et voldelig forhold med en voldelig mann!

Disse selvmotsigende følelsene du har i dette er normale å ha i slike voldelige forhold. De "gode" stundene er nødvendige å gi deg for at du skal godta hans voldelige sider videre - det er en del av manipulasjonen.

Har han bestilt plass på sinnemestringskurs i dag? Har han bestilt seg ny legetime for å be om traumebehandling? Har han oppsøkt Alternativ til vold i dag? Har han bestilt time til parterapi? Eller skal du "hjelpe" ham med det også?

Det at du skal "hjelpe" ham å slutte å være voldelig, det er også et vanlig symptom i voldelige forhold. Samme er gråting og det å "angre" og love bot og bedring, for at voldsutsatt partner skal få sympati og empati med den stakkars mannen som er voldelig...

Du vil bare bli sykere, både fysisk og psykisk, inkl. få mer alvorlig angst, av å leve med denne mannen som er voldelig.

Har du i dag tatt ansvar for deg selv og egen helse, bestilt ny time til din lege for å fortelle hva du lever med? Har du snakket med Krisesenteret? Har du kontaktet lavterskeltilbudet i kommunen for psykisk helse?

Anonymkode: 01c8e...a6e

Han går allerede på traumekurs. Han skal endre terapaut så fort han får tid etter jobb eller i morgen tidlig da han ikke jobber. Og få den nye terapauten til og sende han på sinne mestringskurs. Han er ikke voldelig mot meg på noen måte han blir bare lett sur på små ting i hverdagen. Jeg får mye hjelp av psykomotorisk fysioterapi og hu anbefaler oss ikke og ta noen beslutninger siden begge av oss er i ubalanse og må jobbe med oss selv hver for oss men hu ser det ikke som noe ekstremt voldelig og abusive mer at han sliter med sinneregulering fordi han har ikke fått god nok hjelp i helsevesenet. Men nå jobber han hardt med og få riktig hjelp. Vi funker veldig godt sammen og han er safe zone og klippen min. Han har ikke gitt meg følelsen og være redd han generelt men mer de utbruddene gjør meg stressa og jeg vil hjelpe han men da blir han bare mer sur av og høre meg prøve og roe han ned. Han trenger egne verktøy da som hjelper han og vite hvordan og roe seg ned og fange opp når han begynner og boble. Han fanger følelsene sine veldig dårlig opp og har ikke mye erfaring hva som skjer med kroppen når ting blir vanskelig. Dette skal han få hjelp til så reguleringen blir enklere. Det er mye i forholdet som funker kjempe bra det er bare den irritasjonen hans som gjør meg litt sensitiv. Fordi jeg reagerer lettere en andre på sinne og irritasjon. Jeg har også adhd og sliter litt med en del sosiale ferdigheter og kan bli lett misforståelser og vi har tenkt og gå på parterapi for adhd for og bli bedre kjent hvordan forhold funker annerledes med en med adhd og få verktøy og bedre forståelse av hvordan livet blir mer utfordrende når den ene parten har adhd. Jeg føler ikke at jeg er i et voldelig forhold det er bare reguleringa hans som går amok og jeg har ikke kapasitet til og takle sånne små utbrudd hele tia og har bedt han om og jobbe med det. 

 

[AnonymBruker]

Jimin Natalie skrev (8 minutter siden):

Han går allerede på traumekurs. Han skal endre terapaut så fort han får tid etter jobb eller i morgen tidlig da han ikke jobber. Og få den nye terapauten til og sende han på sinne mestringskurs. Han er ikke voldelig mot meg på noen måte han blir bare lett sur på små ting i hverdagen. Jeg får mye hjelp av psykomotorisk fysioterapi og hu anbefaler oss ikke og ta noen beslutninger siden begge av oss er i ubalanse og må jobbe med oss selv hver for oss men hu ser det ikke som noe ekstremt voldelig og abusive mer at han sliter med sinneregulering fordi han har ikke fått god nok hjelp i helsevesenet. Men nå jobber han hardt med og få riktig hjelp. Vi funker veldig godt sammen og han er safe zone og klippen min. Han har ikke gitt meg følelsen og være redd han generelt men mer de utbruddene gjør meg stressa og jeg vil hjelpe han men da blir han bare mer sur av og høre meg prøve og roe han ned. Han trenger egne verktøy da som hjelper han og vite hvordan og roe seg ned og fange opp når han begynner og boble. Han fanger følelsene sine veldig dårlig opp og har ikke mye erfaring hva som skjer med kroppen når ting blir vanskelig. Dette skal han få hjelp til så reguleringen blir enklere. Det er mye i forholdet som funker kjempe bra det er bare den irritasjonen hans som gjør meg litt sensitiv. Fordi jeg reagerer lettere en andre på sinne og irritasjon. Jeg har også adhd og sliter litt med en del sosiale ferdigheter og kan bli lett misforståelser og vi har tenkt og gå på parterapi for adhd for og bli bedre kjent hvordan forhold funker annerledes med en med adhd og få verktøy og bedre forståelse av hvordan livet blir mer utfordrende når den ene parten har adhd. Jeg føler ikke at jeg er i et voldelig forhold det er bare reguleringa hans som går amok og jeg har ikke kapasitet til og takle sånne små utbrudd hele tia og har bedt han om og jobbe med det. 

 

Du lever likevel i et voldelig forhold. Og dessverre så gjør du slik de fleste voldsofre ofte gjør i altfor lang tid - de bortforklarer og bagatelliserer når andre forteller dem hvor uakseptabelt og ille det de lever med er.

Jeg minner deg på det du skrev i hovedinnlegget: (har kuttet noe og gjort det litt enklere å lese):

 

"... jeg sitter i en veldig vanskelig situasjon. Jeg sliter mye med noe som har med belastning og overbelastning som gjør at kroppen min blir funksjonelt dårlig og jeg blir verre når ting går utover meg psykisk.

Min forlovede har sinneproblemer delux han kan bli sinna for bare og miste noe på gulvet eller bare at noe er i veien på gulvet eller spillet hans kræsjer.

Det er ikke bare ting som skjer eller at noen sier noe som irriterer han nok til han han smeller i bordet og kaster ting rundt og sparker ting rundt.  Det går ekstremt utover meg...

...Han sier han går på kurs for traumene  sine, men det er ikke et sinnekurs det er mer for og forstå hva som skjer i kroppen  når du har traumer. Han sier han jobber med sinnet sitt men han blir ikke et hakk bedre.

...jeg blir både psykisk og fysisk dårlig at dette og jeg føler meg ikke rolig eller følelse av ro i hjemme for jeg venter bare på neste bombe.

...håper noen kan hjelpe meg fordi jeg er psykisk veldig frustrert over dette og det går utover følelsen min og ville være rundt han like mye som jeg ville før.

Jeg har noen ganger lyst og flykte noe jeg gjør denne helgen hos mine foreldre. fordi jeg begynner og bli syk av det.  "

Dette skrev du altså selv i hovedinnlegget 👆

 

Helt ærlig, Ts - hvis du hadde hatt en datter, eller en søster, eller en bestevenninne som hadde skrevet det du selv skrev - hva ville du rådet henne til å gjøre i samme situasjon? 

Du skriver rett ut at du blir psykisk og fysisk sykere av å leve med ham, at du aldri føler ro i eget hjem (fordi du venter på neste bombe... dine ord!), at han har et "sinnemestringsproblem de luxe" og at det "går ekstremt utover".

Du forteller at han sier han jobber med sin sinnemestring, men du forteller også at selv om han visstnok jobber med dette, så "blir han ikke ett hakk bedre".

Og du føler du må flykte ut både av rommet han er i og til dine foreldre, fordi du blir psykisk og fysisk syk av å bo sammen med ham. 

 

Vis din psykomotoriske fysioterapeut det du skrev i hovedinnlegget her, og be denne snakke med en psykolog som får lese det samme - og se hva de anbefaler deg å gjøre etter å ha sett det...

Det er ingen tvil om at du lever i et voldelig forhold, med en mann som gjør deg sykere både psykisk og fysisk. Ingen ansvarlige helsepersonell som leser hovedinnlegget ditt vil anbefale deg å fortsette å leve med en person som gjør deg enda sykere, når du allerede er så syk som du er. Om de får vite sannheten - uten at du bagatelliserer det du lever med! - så vil du bli oppfordret til å komme deg ut av forholdet, om ikke annet at du kommer deg ut av forholdet inntil typen har kommet i ordentlig traumeterapi og har gått sinnemestringskurs og følger det opp med å gå i grupper/kurs for alternativ til vold. 

Anonymkode: 01c8e...a6e

[AnonymBruker]

Jimin Natalie skrev (På 9.11.2025 den 9.37):

Han bruker det ikke som unnskyldning. Helsevesnet tror det er grunnen til sinnet hans. Det er helsevesnet som presser på at sinne kommer fra traumene hans. Jeg tror han bare ikke har fått hjelp til og håndtere følelser og undertrykker dem. Ofte i gutter er sinne en forkledning for angst at egentlig er problemet angst. Det er mye vi ikke har fått hjelp med og vil prøve det og se om faktisk det kan bedres. For jeg vet det kan. Faren min har samme sinne eller han hadde samme sinne men han ble bedre når han jobbet med det. Og jeg hadde enormt sinne selv før også men jeg jobbet med det og har verktøy som har hjulpet meg ut av den sirkelen. Jeg har vært i samme fotspor som han før derfor jeg faktisk har forståelse og kaster ikke han bort bare for sinne hans. Han gjør alt annet i forholdet riktig. Og han legger seg alltid flat og har aldri vært sinna på meg direkte sinne er rettet mot et eple han mista på gulvet. Eller spillet hans funker ikke eller kontrollen x box kontroller som ikke vil funke riktig. Og sinne har han aldri hatt mot meg men på for eksempel en stol som ligger i veien sparker han vekk sint. Sånne små bagateller og små ting. Det er ikke iforhold til diskusjoner vi snakker bra sammen og går igjennom ting sammen på en voksen måte om det har vært uenighet. Det er sånne ting som små irriterer han som får han til og sprekke. Men aldri på meg. Jeg var verre en han før jeg fikk sinnemestringshjelp. Pappan min var verre en han. Det er bare det at nervesystemet mitt er allerede i full nok gir pga andre ting som gjør jeg er lett sensitiv for små sinne. 

Så klart er det håp for han å lære seg å mestre sinne sitt. Om han klarer det SAMMEN med deg, og om du skal tilpasse deg for å ikke trigge han eller bli påvirket er ikke nødvendigvis korrekt. 
Jeg ville vurdert å flytte fra hverandre, slik at han kan jobbe med seg selv og du kan jobbe med grensesetting å ikke være redd for å være i veien for andre. 

På sikt vil dette ødelegge forholdet, og det vil ødelegge deg. Ønsker du en fremtid med han så må man av og til gå hvert til sitt for en periode, når man har kjørt seg så fast i et usunt mønster. Kanskje dere finner sammen etter noen måneder når han har kommet lengre i sin terapi, kanskje du ser at han ikke klarer å endre seg og kutter forholdet for godt. 

Anonymkode: 1fc5f...791

[Linazer]

Hva i alle verden vil du med innlegget TS når du utelukkende forsvarer kjæresten din? Vil du vi skal støtte deg i forsvarstalene dine? Det skjer ikke! 

Vi kan ikke sitte her og lyve til deg om hvor bra alt vil bli hvis du bare fortsetter å unnskylde han. 

[AnonymBruker]

Greia med voldelige forhold, er at det antagelig ikke hjelper en pøkk hva noen sier. Du velger å forbli i møkka til du er mer ødelagt. Kanskje våkner du en dag og kommer deg bort, kanskje ikke.

I mellomtiden kan du google "voldsspiral" og ha det som sengelektyre.

Hunden bør dere selvfølgelig levere tilbake. Og få for guds skyld ikke barn.

Anonymkode: 6dd71...ab3

[Jimin Natalie]

Linazer skrev (2 timer siden):

Hva i alle verden vil du med innlegget TS når du utelukkende forsvarer kjæresten din? Vil du vi skal støtte deg i forsvarstalene dine? Det skjer ikke! 

Vi kan ikke sitte her og lyve til deg om hvor bra alt vil bli hvis du bare fortsetter å unnskylde han. 

Tror folk har mistet litt hva innlegget mitt var ment for. Jeg er pårørende til en som sliter med regulering av følelser og jeg vet godt hvordan det er. Jeg ber om hjelp for hvordan jeg kan prøve og være litt mindre sensitiv for hver lille irritasjon. Jeg er mer sensitiv en andre grunner min oppvekst og andre opplevelser. Men sinnet hans er ikke voldelig på den måten folk skal ha det til. Når jeg sier kaster ting rundt mener jeg ikke bokstavelig talt i veggene eller noe men han bare kaster de litt lengre bort. Eller kaster noe i søppelbøtta på en litt mer aggressiv måte. Sparker i stolen som er i veien men ikke langt bare et lite kick. Men jeg er sensitiv. Jeg har nå prøvd og ignorere det og steppe unna i og hjelpe han for det blir ofte bare verre hvis jeg ber han roe seg ned. Han har begynt og gjøre mindfulness for og roe kroppen ned daglig og se om han kan ha mye stress i kroppen. Jeg har fått tips av min terapeut og se meg selv i et lite egg hvor jeg bare går i en boble når irritasjonen bygger seg opp. Jeg har faktisk merket det hjelper litt og merker ikke like godt til irritasjonen rundt meg og jeg fokuserer mer på meg selv. Vi skal begge jobbe med vårt på vårt eget ansvar jeg skal ikke måtte sitte der med han og få han til og jobbe med det. Han må ta injativ selv og det har han gjort. Jeg har lært mer coping for og reagere på små sinne. Jeg reagerer også på krangler eller aggresjon i filmer og serier så når jeg sier jeg er over sensitiv så mener jeg virkelig det. Jeg tåler ikke se folk på gata rope etter hverandre eller se krangler eller se veldig mye vold i filmer. Handle mest om roping og brøling jeg reagerer på. Jeg reagerer veldig lett på høylytte folk. Til og med på film. Jeg ber om hjelp for tips hvordan jeg kan gjøre meg mer modigere og mindre lett påvirket av sånt generelt også. Altså hvordan kan jeg klare og skjerme meg vekk og ikke ta imot alt som jeg ser og hører og klare og sette meg selv i en boble som ikke mottar alt jeg opplever rundt meg. Jeg strever også med og være på buss og tbane fordi jeg takler veldig lite rundt meg. Jeg er veldig sensitiv. 

 

[Linazer]

Jimin Natalie skrev (21 minutter siden):

Tror folk har mistet litt hva innlegget mitt var ment for. Jeg er pårørende til en som sliter med regulering av følelser og jeg vet godt hvordan det er. Jeg ber om hjelp for hvordan jeg kan prøve og være litt mindre sensitiv for hver lille irritasjon. Jeg er mer sensitiv en andre grunner min oppvekst og andre opplevelser. Men sinnet hans er ikke voldelig på den måten folk skal ha det til. Når jeg sier kaster ting rundt mener jeg ikke bokstavelig talt i veggene eller noe men han bare kaster de litt lengre bort. Eller kaster noe i søppelbøtta på en litt mer aggressiv måte. Sparker i stolen som er i veien men ikke langt bare et lite kick. Men jeg er sensitiv. Jeg har nå prøvd og ignorere det og steppe unna i og hjelpe han for det blir ofte bare verre hvis jeg ber han roe seg ned. Han har begynt og gjøre mindfulness for og roe kroppen ned daglig og se om han kan ha mye stress i kroppen. Jeg har fått tips av min terapeut og se meg selv i et lite egg hvor jeg bare går i en boble når irritasjonen bygger seg opp. Jeg har faktisk merket det hjelper litt og merker ikke like godt til irritasjonen rundt meg og jeg fokuserer mer på meg selv. Vi skal begge jobbe med vårt på vårt eget ansvar jeg skal ikke måtte sitte der med han og få han til og jobbe med det. Han må ta injativ selv og det har han gjort. Jeg har lært mer coping for og reagere på små sinne. Jeg reagerer også på krangler eller aggresjon i filmer og serier så når jeg sier jeg er over sensitiv så mener jeg virkelig det. Jeg tåler ikke se folk på gata rope etter hverandre eller se krangler eller se veldig mye vold i filmer. Handle mest om roping og brøling jeg reagerer på. Jeg reagerer veldig lett på høylytte folk. Til og med på film. Jeg ber om hjelp for tips hvordan jeg kan gjøre meg mer modigere og mindre lett påvirket av sånt generelt også. Altså hvordan kan jeg klare og skjerme meg vekk og ikke ta imot alt som jeg ser og hører og klare og sette meg selv i en boble som ikke mottar alt jeg opplever rundt meg. Jeg strever også med og være på buss og tbane fordi jeg takler veldig lite rundt meg. Jeg er veldig sensitiv. 

 

Men da skal du høre på meg et øyeblikk. Du kan faktisk ikke lære deg å bli mindre sensitiv så lenge kjæresten din er slik han her. Du kan heller ikke forandre han. Det er det kun han og ingen andre som kan. 

Du vil bli mer og mer syk av å være pårørende slik situasjonen er. Helt inntil kroppen din ikke klarer mer. 

Det er dessverre fakta!

[AnonymBruker]

Linazer skrev (6 minutter siden):

Men da skal du høre på meg et øyeblikk. Du kan faktisk ikke lære deg å bli mindre sensitiv så lenge kjæresten din er slik han her. Du kan heller ikke forandre han. Det er det kun han og ingen andre som kan. 

Du vil bli mer og mer syk av å være pårørende slik situasjonen er. Helt inntil kroppen din ikke klarer mer. 

Det er dessverre fakta!

Dette er veldig viktig!

Så lenge Ts fortsetter å bo med denne mannen vil hun bli mer og mer sensitiv, tåle mindre og mindre, blir sykere og sykere både psykisk og fysisk.

Hvis denne samboeren hennes hadde vært så oppegående og omsorgsfull som hun vil ha det til, om han bare hadde hatt så mye respekt for henne som hun mener han har, og hadde han hatt bare litt selvinnsikt - så hadde han selv innsett at han skader henne og at de derfor ikke kan bo sammen før han har fått riktig hjelp og gått lenge nok i behandling. Istedenfor gråter han og trygler henne om å bli for at hun skal hjelpe ham - og det gjør han til tross for at han VET at han skader henne med denne volden han utøver. Ikke mye kjærlighet i det! Men dessto mer egoisme. Han trygler henne om å bli hos ham selv om han vet han skader henne... det er psykisk vold og enorm egoisme!

Selv om han selv ev. er skadet og har traumer fra egen barndom så gir det ham ingen rett til å skade andre mennesker, minst av alt sin nærmeste.

Ts er klassisk medavhengig som er blitt så vant med volden at hun bagatelliserer den og ikke tar ansvar for egen helse.

Ts kommer nok ikke til å gå, ikke nå. Det tar ofte mange år før kvinner i voldelige forhold kommer seg ut av det destruktive forholdet. Og når de omsider kommer seg ut, da er de som regel skadet for livet, psykisk og/eller fysisk. Og likevel jobber TS desperat med denne tråden for å finne måter hun skal holde ut denne volden på...

Anonymkode: 01c8e...a6e

[AnonymBruker]

Du velger selv livet ditt. Så lenge dere aldri får barn så får du bare leve akkurat som du vil. 

Anonymkode: b572c...196

[Jimin Natalie]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Dette er veldig viktig!

Så lenge Ts fortsetter å bo med denne mannen vil hun bli mer og mer sensitiv, tåle mindre og mindre, blir sykere og sykere både psykisk og fysisk.

Hvis denne samboeren hennes hadde vært så oppegående og omsorgsfull som hun vil ha det til, om han bare hadde hatt så mye respekt for henne som hun mener han har, og hadde han hatt bare litt selvinnsikt - så hadde han selv innsett at han skader henne og at de derfor ikke kan bo sammen før han har fått riktig hjelp og gått lenge nok i behandling. Istedenfor gråter han og trygler henne om å bli for at hun skal hjelpe ham - og det gjør han til tross for at han VET at han skader henne med denne volden han utøver. Ikke mye kjærlighet i det! Men dessto mer egoisme. Han trygler henne om å bli hos ham selv om han vet han skader henne... det er psykisk vold og enorm egoisme!

Selv om han selv ev. er skadet og har traumer fra egen barndom så gir det ham ingen rett til å skade andre mennesker, minst av alt sin nærmeste.

Ts er klassisk medavhengig som er blitt så vant med volden at hun bagatelliserer den og ikke tar ansvar for egen helse.

Ts kommer nok ikke til å gå, ikke nå. Det tar ofte mange år før kvinner i voldelige forhold kommer seg ut av det destruktive forholdet. Og når de omsider kommer seg ut, da er de som regel skadet for livet, psykisk og/eller fysisk. Og likevel jobber TS desperat med denne tråden for å finne måter hun skal holde ut denne volden på...

Anonymkode: 01c8e...a6e

Han trygler ikke om at jeg skal bli han gråter bare fordi han har dårlig samvittighet og vil bli bedre. Han har flere ganger sagt at han tenker jeg hadde hatt det bedre uten han og det er jeg som har tryglet han om og bli og heller prøve og fikse i problemet. Han har aldri vært egoistisk han har faktisk vært den som sa først at forholdet kanskje ikke var bra nok for meg og at han tenkte og dra fordi han vil ikke være den som ødelegger meg pga han sliter psykisk. Han sa han kunne gå jeg ba han bli. Jeg elsker han og jeg har jobbet med sinne som han har selv og jeg lærte mestring i det. Så jeg lar ikke forholdet gå så fort bare fordi han har et problem som kan løses med vilje og godt arbeid og øvelse. Jeg skulle ikke tro han ville være sammen med meg engang slik byrde jeg er som er delvis i rullestol og jeg har masse helseplager han ender opp med og gjøre alt for meg og i leiligheten og han er den som må pleie meg og dusje meg og alt. Han gidder alt det og lovet og ikke dra fra meg bare fordi jeg er syk. Det han har gjort for meg er mer en noen mann har håndtert med meg. Han har sluppet alt han har for og hjelpe meg og vært der gjennom alt. Til og med satt seg fri fra jobb fordi jeg hadde en psykisk dårlig dag hvor jeg sleit psykisk han droppa jobben bare for og være hjemme med meg. Han har ikke hatt tid til seg selv pga alt han må gjøre for meg. Derfor har han ikke fått jobbet med seg selv. Men nå har han startet og det har allerede begynt og bli litt bedre. Og jeg tror på at han kan klare det for det er bare det at han er utenfor toleranse vinduet hans og ting blir litt for mye og følelsene hans fyrer opp nervesystemet og gjør dårlig regulering av følelser fordi han er i fight and flight modus. Han  trenger bare tålmodighet og riktig hjelp. 

 

[AnonymBruker]

Jimin Natalie skrev (På 8.11.2025 den 12.54):

han tror at det er nok og jobbe med et traume kurs

Denne mannen har ikke selvinnsikt nok. Han trenger langvarig individuell terapi i tillegg til ev. gruppeterapi - og sinnemestringskurs!

 

Jimin Natalie skrev (På 9.11.2025 den 2.56):

...han vil jeg skal hjelpe han og bli bedre han gråter til meg om hjelp og veiledning til og komme i rett retning og få hjelp. Han er ikke personen som lett spør om hjelp men han har vist seg sårbar ovenfor meg og sagt værsåsnill og hjelp meg så jeg ikke fortsetter og skade deg psykisk for han takler ikke selv og være den personen som gjør det. 

👆

Jimin Natalie skrev (27 minutter siden):

Han trygler ikke om at jeg skal bli han gråter bare fordi han har dårlig samvittighet og vil bli bedre.

 

 

Uansett hvordan du snur og vender på dette så har du selv gjort det veldig tydelig at du blir betydelig sykere fysisk og psykisk av å være sammen med ham - ref. det du selv skrev i hovedinnlegget og senere. 

Dere to er ødeleggende for hverandre slik dere nå er. Dere trenger begge to terapi hver for dere. Så kan dere heller se hvordan ting er blitt når dere begge to har gått i terapi. 

Er det verdt for deg å bli mye sykere fysisk og psykisk fordi han gråter og ber deg om hjelp, mens han fortsetter å være psykisk voldelig mot deg (ut fra det du skriver er han fullstendig klar over at han skader deg fysisk, og likevel ber han deg hjelpe ham, det er det samme som å be deg bli mens han fortsetter å skade deg).

Men vet du hva, du vil ikke høre på noe andre skriver, for du er for medavhengig til denne psykiske volden du blir utsatt for. Mitt beste råd er å ikke skrive mer på nett om dette, men få mer helsehjelp og hjelp fra nærmeste Krisesenter - og ikke minst at du er 100 % ærlig om hvor ødelagt du selv her i tråden har fortalt at du blir fysisk og psykisk av hans psykiske og materielle vold.

Anonymkode: 01c8e...a6e

[AnonymBruker]

Hei,

Er det adhd som er sykdommen han "tar hensyn til"? Nå vet jeg at det finnes grader av adhd, hvordan den utspiller seg og hvordan den påvirker livet ditt. MEN adhd er ingen grunn til å "ta til takke" med det du gjør. Din sykdom er ikke en krykke for hans dårlige oppførsel, og om han blir så sliten av å ta hensyn til den at han reagerer som han gjør så bør HAN gå. Og han bør ikke gå fordi du ikke fortjener noen som er glad i deg, han bør gå fordi han er i et dysfunksjonelt forhold. Og om han ikke kan hjelpe seg selv, så kanskje du bør hjelpe ham med å la dere fikse dere selv hver for dere?

Jeg kjenner mange voksne(40 åra) med ADHD som i dag har gode jobber og gode partnere. Det kan du også få. Felles for mine venner tror jeg er at de har kasta bort mange år på destruktive situasjoner, være det seg med uegna partnere, alkohol eller økonomikontroll. Felles for de er nok også at de skulle ønske det var håndtert annerledes i dag. Du kan jo spare deg åra de har kasta bort, og gjøre noe med det nå?

Er det rus inne i bildet? Må si at jeg blir litt skremt av både sinnet og volatiliteten i hjemmet, men også at det bor flefe dysfunksjonelle sammen(les: din kompis med gravid hund) og at dere har fått valpen så mange uker for tidlig. Normalt sett vil man få en valp TIDLIGST ved åtte uker(en ansvarlig opdretter vil ikke gi bort en hund før det, og en ansvarlig eier vil ikke ta imot en hund før det) , og situasjonen du beskriver maler et bilde hvor det fotegår mye usunt nå.

Anonymkode: 86da0...660