mann som er sinna

[Jimin Natalie]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Alle, absolutt absolutt alle, som bedriver psykisk eller fysisk vold mot sin partner henviser til sine traumer. At han viser til dette gjør ham ikke unik, det gjør ham LIK absolutt alle som har en oppførsel som bryter ned forhold og partner. 

Du blir lurt. Som alle som har vært i slik situasjon ble. Det finnes millioner av mennesker med store traumer som ikke har oppførsel som bryter partner ned, og alle, absolutt alle, som oppfører seg som kjæresten din har nøyaktig den unnskyldningen for det. 

Ikke så rart heller, for det er eneste unnskyldning noen kan kjøpe angående slik oppførsel. Det er sååå synd på ham/henne. Det måååå man ha forståelse, omtanke og tålmodighet med.

B U L L S H I T !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Man er som man er. 

Anonymkode: ad17e...e4f

Han bruker det ikke som unnskyldning. Helsevesnet tror det er grunnen til sinnet hans. Det er helsevesnet som presser på at sinne kommer fra traumene hans. Jeg tror han bare ikke har fått hjelp til og håndtere følelser og undertrykker dem. Ofte i gutter er sinne en forkledning for angst at egentlig er problemet angst. Det er mye vi ikke har fått hjelp med og vil prøve det og se om faktisk det kan bedres. For jeg vet det kan. Faren min har samme sinne eller han hadde samme sinne men han ble bedre når han jobbet med det. Og jeg hadde enormt sinne selv før også men jeg jobbet med det og har verktøy som har hjulpet meg ut av den sirkelen. Jeg har vært i samme fotspor som han før derfor jeg faktisk har forståelse og kaster ikke han bort bare for sinne hans. Han gjør alt annet i forholdet riktig. Og han legger seg alltid flat og har aldri vært sinna på meg direkte sinne er rettet mot et eple han mista på gulvet. Eller spillet hans funker ikke eller kontrollen x box kontroller som ikke vil funke riktig. Og sinne har han aldri hatt mot meg men på for eksempel en stol som ligger i veien sparker han vekk sint. Sånne små bagateller og små ting. Det er ikke iforhold til diskusjoner vi snakker bra sammen og går igjennom ting sammen på en voksen måte om det har vært uenighet. Det er sånne ting som små irriterer han som får han til og sprekke. Men aldri på meg. Jeg var verre en han før jeg fikk sinnemestringshjelp. Pappan min var verre en han. Det er bare det at nervesystemet mitt er allerede i full nok gir pga andre ting som gjør jeg er lett sensitiv for små sinne. 

[AnonymBruker]

Jimin Natalie skrev (17 minutter siden):

Og sinne har han aldri hatt mot meg men på for eksempel en stol som ligger i veien sparker han vekk sint.

hva når du en dag står iveien for ham? Sparker han deg bort? Eller når valpen står iveien? 

 

Du ser din far i kjæresten din og vil for alt i verden fikse forholdet (til far og til kjæresten) 

Anonymkode: 36578...d18

[Jimin Natalie]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

hva når du en dag står iveien for ham? Sparker han deg bort? Eller når valpen står iveien? 

 

Du ser din far i kjæresten din og vil for alt i verden fikse forholdet (til far og til kjæresten) 

Anonymkode: 36578...d18

Nei faren min har faktisk blitt bra igjen samme med meg jeg ser meg selv også. Nei har flere ganger vært i veien det går bra det er når han mister ting på gulvet og spillet hans ikke fungerer han er spillavhengig.  Men jeg kjenner meg selv i hvordan han er for jeg var sånn selv 

[AnonymBruker]

Jimin Natalie skrev (19 timer siden):

hvordan jeg og han kan jobbe sammen med og prøve og få ting til og funke. vi har ikke prøvd parterapi og det kan hende han har problemer med og regulere følelser sånn som jeg også har. parforhold med en med adhd er ikke like enkelt som vanlige forhold så jeg spør om hjelp hvordan også vi kan skaffe oss og faktisk prøve og gjøre det bedre for begge to. han hater seg selv for det han gjør og er villig til og jobbe hardere for dette men vi trenger tips til og komme til riktig kurs og sted. 

 

Saken er jo at dette ikke kan funke. Ingen kan gi deg gode råd om hvordan få et forhold til å fungere godt med en som oppfører seg slik du beskriver at han her oppfører seg.

Han kan ikke bare ta et kurs og forandre så grunnleggende trekk ved egen fungering. Det er klart man over måneder og år med samtaleterapi kan dytte borti og få gjort endringer i hvordan man håndterer krevende følelser, men det du beskriver er så milevis unna noen fungering som er forenlig med et sunt parforhold at det bare vil tappe deg for krefter og overskudd. Du er redd samboeren din - og rømmer til foreldrene dine fordi du ikke takler å være hjemme med ham pga. sinnet hans. 

Jeg skjønner du mest sannsynlig heller vil fortsette å styre mot egen undergang her. Det høres helt likt ut som tusenvis av kvinner før deg som unnskylder voldelige partnere med at han har det vondt selv og at han er flott det aller meste av tiden. Så forskyves grensene for hva man finner seg i litt etter litt, langt forbi det man trodde man var i stand til å finne seg i. 

Men det er trist å se på fra utsiden. At noen ødelegger så mye for seg selv og egen fremtid.

Anonymkode: 34eb6...220

[AnonymBruker]

Jimin Natalie skrev (7 minutter siden):

Nei faren min har faktisk blitt bra igjen samme med meg jeg ser meg selv også. Nei har flere ganger vært i veien det går bra det er når han mister ting på gulvet og spillet hans ikke fungerer han er spillavhengig.  Men jeg kjenner meg selv i hvordan han er for jeg var sånn selv 

hva gjorde du og din far for å bli helbredet av aggresjonsproblemene? Hvis samboeren din virkelig er interessert i å endre sitt adferdsmønster, så får du sette opp en kjøreplan for ham da 

Anonymkode: 36578...d18

[Diry72]

Hvor gamle er dere? Hvordan er hans livssituasjon? Har han jobb, og alt er bra der?  Jeg kan forstå at folk har et sinneproblem, men da er det viktig at dere snakker om dette også. Ikke bare skyver det bort. Og som noen sa, boksing, eller andre idretter der det er veldig viktig å beholde selvkontroll. Sinnemestringskurs er det bare å melde seg på. Det er viktig å reflektere over de tingene man gjorde, og igjen trigge de. Kanskje gruppeterapi hadde vært noe også. Når man er ung så har man et høyere testosteron nivå enn når man er gammel. 

 

[Jimin Natalie]

Diry72 skrev (23 minutter siden):

Hvor gamle er dere? Hvordan er hans livssituasjon? Har han jobb, og alt er bra der?  Jeg kan forstå at folk har et sinneproblem, men da er det viktig at dere snakker om dette også. Ikke bare skyver det bort. Og som noen sa, boksing, eller andre idretter der det er veldig viktig å beholde selvkontroll. Sinnemestringskurs er det bare å melde seg på. Det er viktig å reflektere over de tingene man gjorde, og igjen trigge de. Kanskje gruppeterapi hadde vært noe også. Når man er ung så har man et høyere testosteron nivå enn når man er gammel. 

 

Han er yngre enn meg. Et år yngre så 26 og jeg er 27. Jobben hans er litt stressende siden han jobber ikke med den jobben som er best for ryggen hans han prøver og finne bedre jobb men den er stabil nok. Han har vært mer opptatt av og behandle meg og hjelpe meg gjennom sykdom en og ta dette ordentlig opp så nå har jeg satt ned foten og sagt han må ta tak i det viss forholdet vårt skal være bedre og fungere. Sinnemestringskurs er han villig til og prøve og vi tenker kanskje også par terapi også. Jeg har adhd og da kan man bli frustrert som pårørende fordi det kan være vanskelig og være sammen med folk med Adhd jeg kan bli litt frustrerende for folk til tider og jeg er fysisk syk også så har vært veldig mye fokus på meg og jeg tror han trenger og fokusere helt og fult på seg selv og fikse dette før han kan hjelpe meg. Jeg må jobbe med meg selv alene og med mine behandlere og han med sine. Jeg gir ikke opp dette når vi ikke har prøvd nok hjelp med det. Hvis vi ender opp med og ha prøvd alt og han ikke bli bedre så er det nok lurt og avslutte ting men ikke enda. Vi skal ha denne kampen og skaffe hjelp først. Jeg hadde sinne før jeg også jeg fikk hjelp og ble bedre. Samme med min far. Det er ikke umulig ikke alle med sinneproblemer er sinna for alltid og blir bare verre og verre. Noen ganger er det også noe annet som ligger bak og kroppen reagerer med sinne fordi du undertrykker noe annet som egentlig er hovedårsaken til det. Så vi må prøve å finne en løsning først og se om vi kan fikse dette på en måte. Man stikker ikke av fra et bra forhold pga sinneproblemer. Det kan hjelpes. 

[AnonymBruker]

TS, kan du dele innleggene dine opp med avsnitt? Veldig tungt å lese slik det står nå.

Hva om dere blir særboere for en periode?

Anonymkode: 9b98e...4a6

[ArneA]

Jimin Natalie skrev (På 9.11.2025 den 2.56):

Han har fra første stund han innså at han hadde problemer med sinnet sitt søkt hjelp hos oss. Han ble satt på feil kurs han har også traume av broren hans som døde og han fikk kurs for og traume håndtering og hvordan kroppen reagerer. Jeg har snakket med han om at jeg tror ikke traumekurset er det første han burde fokusere på men og gå direkte på sinnemestringskurs og han er enig fordi han hater seg selv for og ikke klare og regulere seg bare han mister en frukt på gulvet eller brownies som han lagde ikke ble som han ønsket. Han vil bli bedre han vil jobbe med det men han har ikke blitt direkte satt på det han trenger for det  han skal bytte terapaut på dps også pga han føler ikke han har fått god oppfølging av psykologen fordi psykologen hans alltid er sykemeldt. Vi vil prøve og fikse dette sammen med riktig hjelp og ressurser ellers vil nok han også bestemme seg for og ikke la det gå lenger også. Han liker ikke det han gjør mot meg og ønsker og gi meg bedre kjærlighet men han ber om hjelp for og få riktig hjelp. Han vil faktisk jobbe for dette og bearbeide hva enn som gjør han så lett sinna. Kan også være udiagnostisert adhd og dårlig lært med og regulere følelsene sine og adressere dem. Han er flink til og undertrykke dem og det kan bygge opp daglig stress og irritasjon i kroppen. Han må få riktig hjelp med dette så har jeg troen på at vi vil få det til og gå. Når vi har prøvd all hjelp som finnes og vi virkelig har prøvd vårt beste særlig han at han har møtt opp på sinnemestringskurs og terapi og behandling hvis han går igjennom alt det som er av tilbud for hjelp og han ikke endrer seg vil nok kampen om forholdet mellom oss brytes og avsluttes. Men vi føler begge vi har ikke gjort nok eller fokusert nok på problemet til og bare gi opp enda. Jeg har hatt mye kroniske problemer og er kronisk utmatta og har mye sykdom som har vært mer i fokus han har fokusert mer på og få helsevesenet til og ta vare på meg og gi meg riktig behandling og oppfølging og han har jobbet ræva av seg for at jeg skal få den hjelpen jeg trenger og derfor har ikke dette blitt tatt ordentlig opp og vi har ikke tatt tak i problemet. Men vi vet nå det er et problem som må tas asap. Vi vet dette ikke kan fortsette sånn. Men han har vært ærlig og han vet nå  det er et problem og han vil jeg skal hjelpe han og bli bedre han gråter til meg om hjelp og veiledning til og komme i rett retning og få hjelp. Han er ikke personen som lett spør om hjelp men han har vist seg sårbar ovenfor meg og sagt værsåsnill og hjelp meg så jeg ikke fortsetter og skade deg psykisk for han takler ikke selv og være den personen som gjør det. Han vil virkelig prøve han har bare ikke fått riktig hjelp eller sjans til og få hjelp fordi dps sendte han på feil kurs og han har ikke fått det som er av verktøy annet en og telle pusten når han blir irritert det fins så mye mer sinnemestring strategier han ikke har fått veiledning for og han har ikke snakket med psykolog ordentlig en mot en samtaler fordi han har alltid vært sykemeldt og psykolog er viktig også for han og ha tilgjengelig for og kunne jobbe med seg selv for han klarer ikke og bare hjelpe seg selv uten terapien. Han trenger riktig hjelp. 

Du må ta ansvar for din egen helse og ikke lene deg på at han ordner opp for deg. Det er ødeleggende for forholdet deres. Dere er begge ansvarlig for deres egen helse, både fysiske og psykiske. 

Endret tirsdag kl. 17:52 av ArneA

[Jimin Natalie]

ArneA skrev (2 minutter siden):

Du må ta ansvar for sin egen helse og ikke lene deg på at han ordner opp for deg. Det er ødeleggende for forholdet deres. Dere er begge ansvarlig for deres egen helse, både fysiske og psykiske. 

Ja det er det jeg også mener. Han strekker seg hele tia for og hjelpe meg og vil så gjerne hjelpe meg men jeg sier jeg må ta ansvar over min egen helse for du har også din egen og ta vare på jeg vil ikke at han skal bruke alt på meg og ikke på seg selv. Jeg ber han om og la meg jobbe mer selv. Men jeg har noe som ligner epileptisk anfall som da han må steppe inn på for og hjelpe meg og komme meg ut av det og ligge trygt og ikke skader meg  men jeg sier at du kan ikke være pleieren min og jobbe med deg selv samtidig og jeg må ta ansvar over min egen helse selv også og gjøre det jeg klarer selv fordi jeg tror han overarbeider seg selv for og være der for meg at han får ikke ta tak i seg selv og derfor bygger det opp kronisk frustrasjon og sinne. Han må ta seg selv på alvor for og bli bedre for det er for hans egen psyke også.

[AnonymBruker]

Forlat han asap, du vil ende med om du ikke allerede har PST..og tenkt om dere får barn sammen, da kommer dete til å rase og krisesenteret blir veien.

Gjør deg selv en tjeneste, forlat han, folk endrer seg ikke om de selv virkelig vil det...og et slikt sinne er langt fra normalt.

Anonymkode: c29bf...582

[AnonymBruker]

..og oppi alle disse problemene så skaffer man seg en hund. Det er bare så uforsvarlig og korttenkt. Beklager å være så direkte, men jeg kan bare ikke begripe at man ikke tenker lenger enn tre centimeter fram i tid 

Anonymkode: 36578...d18

[AnonymBruker]

Jimin Natalie skrev (23 timer siden):

det er mye i forholdet som også er bra. han har vist meg kjærlighet på en måte jeg fortjener også hvor han faktisk har brydd seg om meg og vist meg at jeg betyr noe og at jeg skal ha noe og si i forholdet og ta meg selv på alvor og la meg selv få plass. han har vært der for meg og vært bra for meg på alt annet. han har bare problemer med og regulere sinnet. men alt annet han gjør for meg og hjelper meg med er utrolig viktig for meg og huske fordi han har også bygd meg opp på andre punkter og gitt meg følelsen av den kjærligheten jeg fortjener og gitt meg den oppmerksomheten jeg fortjener. han er mye bra også

Alt du nevner som er bra, er en selvfølge i forhold. Det er liksom minstekravet.

Du har jo bestemt deg. Jeg syns synd på dyra som har havnet ett sted med så ressurssvake mennesker.

 

Anonymkode: 93a71...2fd

[AnonymBruker]

Jimin Natalie skrev (20 timer siden):

Han har fra første stund han innså at han hadde problemer med sinnet sitt søkt hjelp hos oss. Han ble satt på feil kurs han har også traume av broren hans som døde og han fikk kurs for og traume håndtering og hvordan kroppen reagerer. Jeg har snakket med han om at jeg tror ikke traumekurset er det første han burde fokusere på men og gå direkte på sinnemestringskurs og han er enig fordi han hater seg selv for og ikke klare og regulere seg bare han mister en frukt på gulvet eller brownies som han lagde ikke ble som han ønsket. Han vil bli bedre han vil jobbe med det men han har ikke blitt direkte satt på det han trenger for det  han skal bytte terapaut på dps også pga han føler ikke han har fått god oppfølging av psykologen fordi psykologen hans alltid er sykemeldt. Vi vil prøve og fikse dette sammen med riktig hjelp og ressurser ellers vil nok han også bestemme seg for og ikke la det gå lenger også. Han liker ikke det han gjør mot meg og ønsker og gi meg bedre kjærlighet men han ber om hjelp for og få riktig hjelp. Han vil faktisk jobbe for dette og bearbeide hva enn som gjør han så lett sinna. Kan også være udiagnostisert adhd og dårlig lært med og regulere følelsene sine og adressere dem. Han er flink til og undertrykke dem og det kan bygge opp daglig stress og irritasjon i kroppen. Han må få riktig hjelp med dette så har jeg troen på at vi vil få det til og gå. Når vi har prøvd all hjelp som finnes og vi virkelig har prøvd vårt beste særlig han at han har møtt opp på sinnemestringskurs og terapi og behandling hvis han går igjennom alt det som er av tilbud for hjelp og han ikke endrer seg vil nok kampen om forholdet mellom oss brytes og avsluttes. Men vi føler begge vi har ikke gjort nok eller fokusert nok på problemet til og bare gi opp enda. Jeg har hatt mye kroniske problemer og er kronisk utmatta og har mye sykdom som har vært mer i fokus han har fokusert mer på og få helsevesenet til og ta vare på meg og gi meg riktig behandling og oppfølging og han har jobbet ræva av seg for at jeg skal få den hjelpen jeg trenger og derfor har ikke dette blitt tatt ordentlig opp og vi har ikke tatt tak i problemet. Men vi vet nå det er et problem som må tas asap. Vi vet dette ikke kan fortsette sånn. Men han har vært ærlig og han vet nå  det er et problem og han vil jeg skal hjelpe han og bli bedre han gråter til meg om hjelp og veiledning til og komme i rett retning og få hjelp. Han er ikke personen som lett spør om hjelp men han har vist seg sårbar ovenfor meg og sagt værsåsnill og hjelp meg så jeg ikke fortsetter og skade deg psykisk for han takler ikke selv og være den personen som gjør det. Han vil virkelig prøve han har bare ikke fått riktig hjelp eller sjans til og få hjelp fordi dps sendte han på feil kurs og han har ikke fått det som er av verktøy annet en og telle pusten når han blir irritert det fins så mye mer sinnemestring strategier han ikke har fått veiledning for og han har ikke snakket med psykolog ordentlig en mot en samtaler fordi han har alltid vært sykemeldt og psykolog er viktig også for han og ha tilgjengelig for og kunne jobbe med seg selv for han klarer ikke og bare hjelpe seg selv uten terapien. Han trenger riktig hjelp. 

Du ser ikke det (p)syke i at han gråter for at du skal fortsette å la deg ødelegge av ham?

Den behandlingen han trenger før han eventuelt kan bli en funksjonell partner, den vil ta så mange år at du vil være totalt ødelagt lenge før han ev. kommer så langt. 

Flytt fra hverandre, så kan han gå i terapi og dere kan ev. være venner (uten sex og uten overnatting!). 

Du vet utmerket godt at du ikke kan tillate deg selv å bli enda sykere av å leve med vold. Du vil aldri bli frisk av de skadene han påførere deg psykisk, du vil bli psykere og også fysisk sykere.

Ja, han trenger hjelp og riktig hjelp. Men du kan ikke la ditt liv og din helse bli helt ødelagt de mange årene det vil ta før han eventuelt - om noensinne - blir så frisk at han kan egne seg som partner for noen.

Om ikke annet, snakk med Krisesenteret, gå i behandling for din egen del. For å bli i dette forholdet er alvorlig selvskading fra din side!

OG - han vil aldri komme helt ut av sitt voldelige mønster så lenge han bor sammen med deg. Hans sjanser til å bryte det mønsteret vil faktisk være større om dere ikke bor sammen. For dere har nå etablert et sterkt mønster med vold, og da må forholdet avsluttes for at han skal kunne bryte sitt voldelige mønster.

Anonymkode: 01c8e...a6e

[AnonymBruker]

Hvorfor svarer du ikke på alle som ber deg om å dele opp det du skriver i avsnitt, og bruke komma slik at det blir lettere å lese? Du hadde helt garantert fått mange flere svar dersom du hadde orket å gjøre de små endringene i det du skriver. Jeg orker ikke svare på det du skriver når du viser så liten evne/ork til å gjøre teksten lesbar slik at folk kan hjelpe deg. 

Anonymkode: e334c...a68

[AnonymBruker]

Jimin Natalie skrev (På 8.11.2025 den 15.02):

det er mye i forholdet som også er bra. han har vist meg kjærlighet på en måte jeg fortjener også hvor han faktisk har brydd seg om meg og vist meg at jeg betyr noe og at jeg skal ha noe og si i forholdet og ta meg selv på alvor og la meg selv få plass. han har vært der for meg og vært bra for meg på alt annet. han har bare problemer med og regulere sinnet. men alt annet han gjør for meg og hjelper meg med er utrolig viktig for meg og huske fordi han har også bygd meg opp på andre punkter og gitt meg følelsen av den kjærligheten jeg fortjener og gitt meg den oppmerksomheten jeg fortjener. han er mye bra også

Han er snill også? Så da er det greit å være slem? Det blir som om jeg banker typen og gir han paracet og kake etterpå...

Anonymkode: f95fd...73c

[Jimin Natalie]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Han er snill også? Så da er det greit å være slem? Det blir som om jeg banker typen og gir han paracet og kake etterpå...

Anonymkode: f95fd...73c

Nei han må skaffe hjelp til og lære og regulere seg. Det er ikke greit og bli så fort sur. Men det er ikke rettet mot meg er mer rettet mot ting som små irriterer men han reagerer for mye. Han kan bli sur bare og miste noe på gulvet eller kontrollen på spillkonsoller ikke funker helt riktig. Men ikke mot meg eller noe jeg har sagt. Men jeg merker sinnet selvom det ikke er rettet mot meg og jeg er sensitiv for sånt. Det jeg mener er han er både safe zone og kan gjøre meg litt redd iblandt. Men enda er det han jeg vil ligge inntil under angstanfall og når jeg vil føle meg trygg. 

 

[Jimin Natalie]

AnonymBruker skrev (På 9.11.2025 den 14.20):

..og oppi alle disse problemene så skaffer man seg en hund. Det er bare så uforsvarlig og korttenkt. Beklager å være så direkte, men jeg kan bare ikke begripe at man ikke tenker lenger enn tre centimeter fram i tid 

Anonymkode: 36578...d18

For det første så var det ikke sånn at vi skaffet oss hund. Kompisen min sin hund ble gravid og han vil gi oss valpen spesielt for meg fordi jeg har vært mye syk og hjemmeværende så jeg får noe support og selskap i hverdagen når jeg er mye alene. Vi skal også prøve og trene den opp for litt support hund også. Vi hadde marsvin før men pga allergi for høy funket ikke det og da ble det bedre og ha valpen. Vi skal være forverter og kompisen min skal så som eier og kommer til og ta valpen litt om vi trenger litt avlastning. Han har både moren og faren til valpen og det blir et samarbeid. Det var ikke planlagt eller at vi skaffet oss hund. Og når vi skaffet hunden så var jeg ikke klar over hvor sensitiv jeg faktisk var for sinne reguleringa han sliter med. Sinnet er ikke rettet mot meg men på spillkonsoller som ikke funker eller hvis han blir sur på deg selv for og ikke få til ting eller hvis noe er i veien eller kan mister noe på gulvet. Det er mer han har problemer med og regulere seg og undertrykker veldig mye som da gir toleransevinduet hans ubalanse og han må jobbe med seg selv psykisk. Forholdet har ellers vært utrolig bra for meg og han har lært meg opp og stå opp for meg selv og tørre og si ifra om ting i forholdet som må tas tak i noe jeg ikke har klart før. Han har hjulpet meg gjennom vanskelige tider hadde det ikke vært for han hadde jeg ikke klart og komme meg videre etter overdose jeg tok fordi jeg hadde det så vanskelig. Han har vært min klippe og trygghet men det er den daglige lett for og bli irritert/sinna pga dårlig regulering som jeg er sensitiv på 

[AnonymBruker]

Jimin Natalie skrev (12 minutter siden):

Nei han må skaffe hjelp til og lære og regulere seg. Det er ikke greit og bli så fort sur. Men det er ikke rettet mot meg er mer rettet mot ting som små irriterer men han reagerer for mye. Han kan bli sur bare og miste noe på gulvet eller kontrollen på spillkonsoller ikke funker helt riktig. Men ikke mot meg eller noe jeg har sagt. Men jeg merker sinnet selvom det ikke er rettet mot meg og jeg er sensitiv for sånt. Det jeg mener er han er både safe zone og kan gjøre meg litt redd iblandt. Men enda er det han jeg vil ligge inntil under angstanfall og når jeg vil føle meg trygg. 

 

Du lever fremdeles i et voldelig forhold med en voldelig mann!

Disse selvmotsigende følelsene du har i dette er normale å ha i slike voldelige forhold. De "gode" stundene er nødvendige å gi deg for at du skal godta hans voldelige sider videre - det er en del av manipulasjonen.

Har han bestilt plass på sinnemestringskurs i dag? Har han bestilt seg ny legetime for å be om traumebehandling? Har han oppsøkt Alternativ til vold i dag? Har han bestilt time til parterapi? Eller skal du "hjelpe" ham med det også?

Det at du skal "hjelpe" ham å slutte å være voldelig, det er også et vanlig symptom i voldelige forhold. Samme er gråting og det å "angre" og love bot og bedring, for at voldsutsatt partner skal få sympati og empati med den stakkars mannen som er voldelig...

Du vil bare bli sykere, både fysisk og psykisk, inkl. få mer alvorlig angst, av å leve med denne mannen som er voldelig.

Har du i dag tatt ansvar for deg selv og egen helse, bestilt ny time til din lege for å fortelle hva du lever med? Har du snakket med Krisesenteret? Har du kontaktet lavterskeltilbudet i kommunen for psykisk helse?

Anonymkode: 01c8e...a6e

[AnonymBruker]

Tenk på egen helse, hvordan tror du den blir om du føler du må gå på eggeskall rundt kjæresten din, i eget hjem? Det er ikke helsebringende. Du vil få det bedre uten en som trigger deg. Og han bør få orden på problemene før han innleder nytt forhold.

Anonymkode: 30492...ecf