Ordner barna farsdagsgave på eget initiativ?

[AnonymBruker]

Jeg er så lei av å måtte tvinge, hale og dra barna til å ordne en oppmeksomhet, gave eller annet til sin far på farsdagen. Det er jo deres far, ikke min. Det er de som burde selv ta initiativ til og ta ansvar for å glede sin egen far. Ikke jeg, jeg har jo min egen far å ordne til.

De er tenåringer og helt i stand til å f.eks. dekke et frokostbord og trakte kaffe, bake noe eller evt dra på senteret og kjøpe en gave eller en sjokolade eller noe. Men de gjør det ikke. Selv om jeg minner dem på at det er farsdag i god tid på forhånd. En oppmerksomhet på farsdagen er jo ikke ektefølt dersom man ikke har hatt et genuint ønske om å glede.

Så, hvor gamle var barna deres da du ikke lenger trengte å minne dem på å glede sin far?

Anonymkode: 16175...1ab

[AnonymBruker]

Hvorfor gidder du å mase? Det er bare for butikkene mors- og farsdag er nå! Det holder vel at man får gaver til bursdag og jul?! (Hun som satte i gang markeringen av morsdag prøvde å få det stoppet igjen fordi hun så hvordan butikkene utnyttet det…)

Anonymkode: a10f1...ecd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvorfor gidder du å mase? Det er bare for butikkene mors- og farsdag er nå! Det holder vel at man får gaver til bursdag og jul?! (Hun som satte i gang markeringen av morsdag prøvde å få det stoppet igjen fordi hun så hvordan butikkene utnyttet det…)

Anonymkode: a10f1...ecd

Men jeg snakker ikke om gaver. Jeg snakker om å gjøre en innsats. F.eks. å trakte kaffe på morgenen eller å steke halvstekte rundstykker til frokost. De gjør ingenting av slike ting heller.

TS

Anonymkode: 16175...1ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men jeg snakker ikke om gaver. Jeg snakker om å gjøre en innsats. F.eks. å trakte kaffe på morgenen eller å steke halvstekte rundstykker til frokost. De gjør ingenting av slike ting heller.

TS

Anonymkode: 16175...1ab

Da ser de vel ikke poenget med en markering da?

Anonymkode: a10f1...ecd

[AnonymBruker]

Man kan da utmerket være glad i sin far eller mor uten at man har behov for å markere noe ekstra disse dagene i året. Har du inntrykk av at far selv synes farsdag er viktig?

Anonymkode: 7ef18...4e9

[AnonymBruker]

både farsdag og morsdag er vel bare tullball uansett! 

er vel stort sett bare handelsstanden som er utrolig glad for alle sånne opplegg...      

Anonymkode: 04f81...a08

[AnonymBruker]

Men har du skapt noe positivt rundt det fra ung alder? Tatt dem med på det, gjort det til noe spennende? Og har far vist hvor glad og takknemlig han er? 

Eller har du bare fikset for dem, for så å tenke at de er store nok og "Kan ta over". 

Her har i alle fall entusiasmen fortsatt, da det alltid har vært de som "lager frokost" og "setter på kaffe". Om noe er det fortsatt et stort poeng å lage en skjev skive, ketchup på ost, og alle mulige varianter av hva som er blitt presentert opp gjennom 😂

Anonymkode: 896b5...f68

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

både farsdag og morsdag er vel bare tullball uansett! 

er vel stort sett bare handelsstanden som er utrolig glad for alle sånne opplegg...      

Anonymkode: 04f81...a08

Jeg har siden jeg var ung på 80-tallet markert uten gaver. Det handler om å gjøre litt ekstra stas på mor eller far. Det har vi videreført. Det er frokost på senga, det er hjemmelagde gaver og tegninger - som ble til ingen gaver i tenårene. Og litt ekstra oppmerksomhet gjennom dagen. 

Du vet. De fleste av oss lever livet ett eller annet sted mellom "SoMe" og "Livets harde skole"

Anonymkode: 896b5...f68

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har siden jeg var ung på 80-tallet markert uten gaver. Det handler om å gjøre litt ekstra stas på mor eller far. Det har vi videreført. Det er frokost på senga, det er hjemmelagde gaver og tegninger - som ble til ingen gaver i tenårene. Og litt ekstra oppmerksomhet gjennom dagen. 

Du vet. De fleste av oss lever livet ett eller annet sted mellom "SoMe" og "Livets harde skole"

Anonymkode: 896b5...f68

Vi vet ingenting om denne faren synes det er spesielt viktig, eller om det er ts som synes det er viktig. Noe sier meg at det er mest ts som synes det er viktig siden hun synes hun må minne barna på det i god tid på forhånd og blir frustrert.

Mine egne foreldre satte mer pris på at jeg som ung voksen og voksen ringte dem jevnlig, og at jeg som ungdom og voksen kunne diskutere stort og smått med dem, at jeg som ungdom var uinteressert/glemte fars- og morsdag brydde dem lite. De var lite interessert i slike dager selv. Det er på linje med at jeg selv synes Valentinsdagen er krampaktig.

Dersom far ønsker spesiell oppmerksomhet denne dagen er det det som betyr noe, ikke om ts synes det er viktig. Dersom far blir skuffet over at barna ikke husker på ham denne dagen i året, må ts fortelle barna sine at hun tror det er viktig for ham.

Anonymkode: 7ef18...4e9

[AnonymBruker]

Jeg hjelper dem med det. Synes det er koselig å lage litt ekstra fint til verdens nydeligste mann ❤️

De skriver kort og så er det hovedsakelig jeg som finner gaver. 

 

Anonymkode: 47613...ba4

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er så lei av å måtte tvinge, hale og dra barna til å ordne en oppmeksomhet, gave eller annet til sin far på farsdagen. Det er jo deres far, ikke min. Det er de som burde selv ta initiativ til og ta ansvar for å glede sin egen far. Ikke jeg, jeg har jo min egen far å ordne til.

De er tenåringer og helt i stand til å f.eks. dekke et frokostbord og trakte kaffe, bake noe eller evt dra på senteret og kjøpe en gave eller en sjokolade eller noe. Men de gjør det ikke. Selv om jeg minner dem på at det er farsdag i god tid på forhånd. En oppmerksomhet på farsdagen er jo ikke ektefølt dersom man ikke har hatt et genuint ønske om å glede.

Så, hvor gamle var barna deres da du ikke lenger trengte å minne dem på å glede sin far?

Anonymkode: 16175...1ab

Barnefar og jeg er ikke sammen. Mine ordner det selv etter å ha minnet dem på dette noen dager før. De er 9 og 10 år. Blir ikke like bra som jeg hadde gjort det og hender de glemmer det igjen så de trenger en påminnelse dagen før også men det bryr jeg meg ikke så stort om. Mer gidder ikke jeg å stå for. Men de må ha tid til det, så de må kjede seg litt mm. De kan ikke ha fult program heletiden. 

Endret lørdag kl. 10:24 av Fighter83

[AnonymBruker]

Hm, barna mine har alltid tatt ansvar for sånt, i samarbeid med meg. Eller, "alltid" er kanskje å ta i, men det har liksom bare vært en forventning i familien vår at vi setter pris på hverandre. Det høres ut som barna dine mangler ydmykhet og takknemlighet for far.

Jeg hadde nok prøvd å gjøre dem litt mer ydmyke. Tatt en ordentlig alvorsprat om hvor egoistisk og selvsentrert det er å ignorere og neglisjere en dag mange fedre håper på at barna legger litt ekstra merke til dem på. Prøve å nå litt inn og røske i hjerterota. 

Jeg hadde i hvert fall blitt utrolig skuffet over barna mine hvis de hadde ignorert fars- eller morsdag. Og jeg tror måten jeg har oppdratt dem på har ført til at de hadde blitt skuffet over seg selv også.

Anonymkode: b28ea...db8

[AnonymBruker]

Tenker de er nå glad i far sin selv om de ikke kjøper gaver osv.

Her så er de 19 og 21 og kan si. Den yngste altid flink til å markere dager som en kan, den andre ja kommer med gratulerer med dagen.  Ofte evnt kun et kort. Men ser jo andre ting eldste gjør ellers i året for å vise at er glad i oss foreldre. Ber oss ut på middag,  kino eller ut for å ta en øl. Eller spør om vi ska se en film og kose oss med popkorn osv

For å si det jeg setter mer pris på hverdags tingene som de gjør ved å vise de er glad i oss en selve mors og fars dag. Det at de kommer hjem med en blomst til oss eller noe annet de vet vi liker.  At de kommer å gir oss klem å sier glad i deg, uten at vi har sagt noe først.Viser mer at de er glad i oss føler jeg en at det kun er på de kommersielle dagene

Anonymkode: 27701...75f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Vi vet ingenting om denne faren synes det er spesielt viktig, eller om det er ts som synes det er viktig. Noe sier meg at det er mest ts som synes det er viktig siden hun synes hun må minne barna på det i god tid på forhånd og blir frustrert.

Mine egne foreldre satte mer pris på at jeg som ung voksen og voksen ringte dem jevnlig, og at jeg som ungdom og voksen kunne diskutere stort og smått med dem, at jeg som ungdom var uinteressert/glemte fars- og morsdag brydde dem lite. De var lite interessert i slike dager selv. Det er på linje med at jeg selv synes Valentinsdagen er krampaktig.

Dersom far ønsker spesiell oppmerksomhet denne dagen er det det som betyr noe, ikke om ts synes det er viktig. Dersom far blir skuffet over at barna ikke husker på ham denne dagen i året, må ts fortelle barna sine at hun tror det er viktig for ham.

Anonymkode: 7ef18...4e9

Hva skjer med egoismen hos enkelte i disse dager? 

Som BARN var det viktig. Dager jeg husker veldig godt. Og har nå gleden av å se det samme i egne barns øyne. Det er viktigheten i dette - å skape minner for dem. Tradisjoner de kan ta med til egne familier, som jeg nå gjør. Det er nok hverdager, så gjennom året har vi en rekke dager som betyr noe spesielt for oss. 

Anonymkode: 896b5...f68

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva skjer med egoismen hos enkelte i disse dager? 

Som BARN var det viktig. Dager jeg husker veldig godt. Og har nå gleden av å se det samme i egne barns øyne. Det er viktigheten i dette - å skape minner for dem. Tradisjoner de kan ta med til egne familier, som jeg nå gjør. Det er nok hverdager, så gjennom året har vi en rekke dager som betyr noe spesielt for oss. 

Anonymkode: 896b5...f68

Det er da ikke egoisme om personen det gjelder ikke synes det er viktig? Noen av oss er vel kanskje flinkere til å vise at vi elsker og setter pris på våre nærmeste uten at noen har forhåndsbestemt én spesifikk dag, kanskje?

Jeg blåser i morsdag, jeg vil ikke at barna skal av plikt føle de må gjøre noe spesielt den dagen. Alt de ellers gjør er mye viktigere.

Anonymkode: 7ef18...4e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er da ikke egoisme om personen det gjelder ikke synes det er viktig? Noen av oss er vel kanskje flinkere til å vise at vi elsker og setter pris på våre nærmeste uten at noen har forhåndsbestemt én spesifikk dag, kanskje?

Jeg blåser i morsdag, jeg vil ikke at barna skal av plikt føle de må gjøre noe spesielt den dagen. Alt de ellers gjør er mye viktigere.

Anonymkode: 7ef18...4e9

Om du bygger tradisjoner fra de er unge, i stedet for å praktisere livets harde skole, så blir det viktig for dem. Og selvfølgelig begrenser det seg ikke til morsdag. Like lite som at jeg og mannen har våre ting vi gjør for hverandre utover årsdager og slikt. 

Anonymkode: 896b5...f68

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Om du bygger tradisjoner fra de er unge, i stedet for å praktisere livets harde skole, så blir det viktig for dem. Og selvfølgelig begrenser det seg ikke til morsdag. Like lite som at jeg og mannen har våre ting vi gjør for hverandre utover årsdager og slikt. 

Anonymkode: 896b5...f68

Jeg bygger andre tradisjoner. Og barna mine og jeg har ytterst lite med «livets harde skole» å gjøre, så hva med å bare akseptere at folk er forskjellige i stedet for å opptre nedlatende overfor dem som ikke er enige med deg?

Anonymkode: 7ef18...4e9

[AnonymBruker]

Jeg minner sønnen min på det. Så fikser han gave og reiser på besøk til faren sin. Han er 21. Morsdag husker han på av seg selv. 

Anonymkode: 46cf0...893

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men jeg snakker ikke om gaver. Jeg snakker om å gjøre en innsats. F.eks. å trakte kaffe på morgenen eller å steke halvstekte rundstykker til frokost. De gjør ingenting av slike ting heller.

TS

Anonymkode: 16175...1ab

Og så? 

Anonymkode: 9691b...4b8

[Rødvinsfilosofen]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er så lei av å måtte tvinge, hale og dra barna til å ordne en oppmeksomhet, gave eller annet til sin far på farsdagen. Det er jo deres far, ikke min. Det er de som burde selv ta initiativ til og ta ansvar for å glede sin egen far. Ikke jeg, jeg har jo min egen far å ordne til.

De er tenåringer og helt i stand til å f.eks. dekke et frokostbord og trakte kaffe, bake noe eller evt dra på senteret og kjøpe en gave eller en sjokolade eller noe. Men de gjør det ikke. Selv om jeg minner dem på at det er farsdag i god tid på forhånd. En oppmerksomhet på farsdagen er jo ikke ektefølt dersom man ikke har hatt et genuint ønske om å glede.

Så, hvor gamle var barna deres da du ikke lenger trengte å minne dem på å glede sin far?

Anonymkode: 16175...1ab

Min erfaring er at jenter gjør slikt selv.

Gutter lar andre ta seg av slikt, og gjør kun noe hvis de får beskjed av moren/søsteren sin om å gjøre noe.

Folk er jo vanedyr.
Hvis du alltid har handlet inn, lagt til rette for, osv. så tar de nok forgitt at du ordner det denne gangen og.

Du får vel gi de penger og be de om å ordne noe selv denne gangen.