Menn, undertrykte følelser og dermed følelseskulde

[AnonymBruker]

Menn skal være sterke, skal tåle ditt og tåle datt, ikke være så følsom, osv osv. Blir en del menn "kalde fisker" p.ga. dette? At de slutter å bry seg, fordi følelser på et vis ikke er tillatt?

Hadde vært interessant med en debatt rundt dette!

Anonymkode: 846ba...e2e

[AnonymBruker]

Jeg tror nok det.

Jeg er mann selv og sier ikke at det er kvinners feil at en god del menn føler de «ikke har lov» til å vise følelser og sårbarhet. Det er nok vel så ofte andre menn, i hvert fall en gruppedynamikk gutter og menn imellom, som understøtter den idéen om at vi skal være tøffe og robuste og i praksis iblant være trykkokere helt til det smeller.

Men at dette fortsatt er en greie, og at det gjør mer vondt enn godt, er jeg nå helt overbevist om. Jeg tror det ofte fører til at man bare skrur helt av og heller fremstår kald og uempatisk. Eller blir det, for den saks skyld. 

Anonymkode: 89997...708

[Rødvinsfilosofen]

Har inntrykket av at mange menn dyrker idealet om å være en tøff og barsk mann, en ensom ulv, som ikke skal trenge noen.

Dem om det. 

[AnonymBruker]

Rødvinsfilosofen skrev (2 minutter siden):

Har inntrykket av at mange menn dyrker idealet om å være en tøff og barsk mann, en ensom ulv, som ikke skal trenge noen.

Dem om det. 

Hvorfor blir dem sånn? Jeg er enig i at det å være tøff på lat kan bli litt pinlig. Men har ikke vi som samfunn skyld i denne trenden hos menn? De skal jo ikke være følsomme osv.

Anonymkode: 846ba...e2e

[Fjollefyr]

Jeg er 50+. Da jeg vokste opp var det flaut for meg å gråte. Min mor gav meg grei beskjed om at det var små barn som gråt, ikke store gutter på 7 år.. Kom man hjem med sår på kneet og hull i buksene var hullet et problem, ikke noe trøst å få for oppskrapet kne. Jeg var neppe den eneste som hadde det slik. Vi menn som er kommet i denne alderen er faktisk opplært av foreldrene våre til å ikke vise andre følelser enn glad og sint. 

Vi har faktisk blitt avlært å være følsom. Selvfølgelig har ikke alle hatt det slik. Nå er jeg gammel nok til å klare å sette ord på følelsene mine, og snakker med kamerater om disse tingene og det er flere som kjenner seg igjen. Den oppdragelsen tok vi selvfølgelig med oss inn i vennegjengen, på arbeidsplassen og inn i kjærlighetslivene våre. Desverre. Men nå som vi er voksne har flere av de jeg kjenner blitt bevisst på at vi kan bryte denne tåpelige adferden. Spesielt over for våre barn. 

[AnonymBruker]

Fjollefyr skrev (4 minutter siden):

Jeg er 50+. Da jeg vokste opp var det flaut for meg å gråte. Min mor gav meg grei beskjed om at det var små barn som gråt, ikke store gutter på 7 år.. Kom man hjem med sår på kneet og hull i buksene var hullet et problem, ikke noe trøst å få for oppskrapet kne. Jeg var neppe den eneste som hadde det slik. Vi menn som er kommet i denne alderen er faktisk opplært av foreldrene våre til å ikke vise andre følelser enn glad og sint. 

Vi har faktisk blitt avlært å være følsom. Selvfølgelig har ikke alle hatt det slik. Nå er jeg gammel nok til å klare å sette ord på følelsene mine, og snakker med kamerater om disse tingene og det er flere som kjenner seg igjen. Den oppdragelsen tok vi selvfølgelig med oss inn i vennegjengen, på arbeidsplassen og inn i kjærlighetslivene våre. Desverre. Men nå som vi er voksne har flere av de jeg kjenner blitt bevisst på at vi kan bryte denne tåpelige adferden. Spesielt over for våre barn. 

Takk for at du deler!

Jeg (TS) er mann 27 og er vokst opp slik, og forstår ikke hvorfor det skal være sånn. Det kan jo umulig være sunt for menn som gruppe og samfunnet forøvrig.

Anonymkode: 846ba...e2e

[Fjollefyr]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Takk for at du deler!

Jeg (TS) er mann 27 og er vokst opp slik, og forstår ikke hvorfor det skal være sånn. Det kan jo umulig være sunt for menn som gruppe og samfunnet forøvrig.

Anonymkode: 846ba...e2e

Nei, det er jo direkte skadelig for både oss og de rundt oss. Heldigvis har jeg en kone som tok meg i skole da min sønn kom hjem gråtende. Enten det var fysisk eller følelsesmessig grunn til det. Gutters følelser må valideres, akkurat som med jenter. Ikke undertrykk å være lei deg, så kan vi heller snakkes om grunnen til at man er det. Gutter og jenter skal oppdras likt på dette. De skal behandles som barn, ikke fremtidige mannfolk. 

[Rødvinsfilosofen]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hvorfor blir dem sånn? Jeg er enig i at det å være tøff på lat kan bli litt pinlig. Men har ikke vi som samfunn skyld i denne trenden hos menn? De skal jo ikke være følsomme osv.

Anonymkode: 846ba...e2e

Uten at jeg er psykolog, eller har forsket på feltet så har jeg noen litt løse teorier:

Fra før barn blir født så «kjønnes» veldig mye.
Klær. Leker. Tapeter. Interiørræl. Osv.

Fra gutter er babyer blir de fortalt at de er barske, tøffe, sterke, raske, modige, osv.
Guttenes leker er mye mer fysiske. 

Fra lenge før de har språk så har de blitt introdusert for dinosaurer, actionfigurer, raske biler, osv. 

Veldig mange gutter finner raskt ut at de vil bli brannmenn eller politimenn. 

Det samme fortsetter opp i skolealdereren, og i ung-voksen-tilværelsen.

Å være sterk, rask, høy og smart er egenskaper/trekk som blir verdsatt, nesten uansett hvilket land man bor i. 

Mange vet tidlig at de må inn i militæret, andre ønsker seg også inn i militæret. 
Noen legger seg derfor i hardtrening for å kunne kvalifisere til å komme inn i militæret, og for å senere kunne kvalifisere for f.eks. krigsskolen, eller annet. 

Der verdsettes også slike kvaliteter + samhold og samarbeid. 
Det blir fort en litt homogen gruppe. 

Slik tror jeg det også kan være i en del andre mannsdominerte
yrker, idretter, og fritidsaktiviteter. (F.eks jaktlag/skytterklubber/bilmiljø)

«Kjerring» og «homo» er det verste man kan være. 
Alt som kan assosieres med å være «kjerring» eller «homo» slås hardt ned på, og folk bedriver en egen indre selv-sensur for å unngå å bli oppfattet som «kjerring» og «homo»

[AnonymBruker]

Fjollefyr skrev (5 minutter siden):

Nei, det er jo direkte skadelig for både oss og de rundt oss. Heldigvis har jeg en kone som tok meg i skole da min sønn kom hjem gråtende. Enten det var fysisk eller følelsesmessig grunn til det. Gutters følelser må valideres, akkurat som med jenter. Ikke undertrykk å være lei deg, så kan vi heller snakkes om grunnen til at man er det. Gutter og jenter skal oppdras likt på dette. De skal behandles som barn, ikke fremtidige mannfolk. 

Stryk den siste setningen. Fremtidige mannfolk. Voksne menn må også ha lov til å være lei seg

Anonymkode: 846ba...e2e

[Fjollefyr]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Stryk den siste setningen. Fremtidige mannfolk. Voksne menn må også ha lov til å være lei seg

Anonymkode: 846ba...e2e

Burde satt mannfolk i anførselstegn. Min foreldregenerasjons oppfatning av hva et mannfolk er, har heldigvis endret seg. Synes nesten ordet er negativt ladet for min del. Har selv gjort mye dumt, for å være et skikkelig mannfolk. Men det er strengt tatt godt nok å være en vanlig mann. 

[AnonymBruker]

Testosteron gjør at menn er mindre sensitive og mer aggressive. Ja, sosialisering spiller nok en rolle, men det er først og fremst hormoner. 

Har hørt kvinner som går på testosteron (for å skifte kjønn) fortelle at det gjorde at de fysiske sett ikke kunne gråte.

Anonymkode: 4d1d0...7f3

[Fjollefyr]

Rødvinsfilosofen skrev (7 minutter siden):

Uten at jeg er psykolog, eller har forsket på feltet så har jeg noen litt løse teorier:

Fra før barn blir født så «kjønnes» veldig mye.
Klær. Leker. Tapeter. Interiørræl. Osv.

Fra gutter er babyer blir de fortalt at de er barske, tøffe, sterke, raske, modige, osv.
Guttenes leker er mye mer fysiske. 

Fra lenge før de har språk så har de blitt introdusert for dinosaurer, actionfigurer, raske biler, osv. 

Veldig mange gutter finner raskt ut at de vil bli brannmenn eller politimenn. 

Det samme fortsetter opp i skolealdereren, og i ung-voksen-tilværelsen.

Å være sterk, rask, høy og smart er egenskaper/trekk som blir verdsatt, nesten uansett hvilket land man bor i. 

Mange vet tidlig at de må inn i militæret, andre ønsker seg også inn i militæret. 
Noen legger seg derfor i hardtrening for å kunne kvalifisere til å komme inn i militæret, og for å senere kunne kvalifisere for f.eks. krigsskolen, eller annet. 

Der verdsettes også slike kvaliteter + samhold og samarbeid. 
Det blir fort en litt homogen gruppe. 

Slik tror jeg det også kan være i en del andre mannsdominerte
yrker, idretter, og fritidsaktiviteter. (F.eks jaktlag/skytterklubber/bilmiljø)

«Kjerring» og «homo» er det verste man kan være. 
Alt som kan assosieres med å være «kjerring» eller «homo» slås hardt ned på, og folk bedriver en egen indre selv-sensur for å unngå å bli oppfattet som «kjerring» og «homo»

Gode refleksjoner. Vi har selvfølgelig et ansvar selv for å ikke være så tøffe og barsk at det er skadelig for både oss og de rundt oss. Men det er forskjell på menn og kvinner, det kan vi ikke la være å ta hensyn til. Barn må få være seg selv, bli validert som den de er. 

Jeg har en sønn som er veldig følsom og opptatt av mote og klær. Men han er maskinfører av yrke. Bruker altfor mye av lønnen sin på parfyme og Burberry,(spør du meg) men har null problem med å sitte i en gravemaskin, lukte surt og lage grøft. Han er snill og grei, og det har vi verdsatt. Fortalt han at så lenge han er snill og grei så er det det beste. Tror det blir en bedre verden av slike folk. 

[Fjollefyr]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Testosteron gjør at menn er mindre sensitive og mer aggressive. Ja, sosialisering spiller nok en rolle, men det er først og fremst hormoner. 

Har hørt kvinner som går på testosteron (for å skifte kjønn) fortelle at det gjorde at de fysiske sett ikke kunne gråte.

Anonymkode: 4d1d0...7f3

Ja. Hormoner påvirker oss. På flere måter enn det vi tror. Men det gjør det likevel ikke greit å si til en gutt at det er feil å gråte. Det er faktisk ikke uvanlig. 

Ofte er bestefedre mer følsom enn fedre. Jeg tror det er fordi det er mindre testo igjen i oss når vi blir gamle. 

Jeg er blitt en mye bedre mann med alderen. Jeg har ingen planer om å ta disse kosttilskuddene for økt testo som reklameres for om dagen. Jeg er lei av å være sint og tøff. Gidder ikke mer. Vil heller være slapp og følsom. 

[Rødvinsfilosofen]

Fjollefyr skrev (5 minutter siden):

Gode refleksjoner. Vi har selvfølgelig et ansvar selv for å ikke være så tøffe og barsk at det er skadelig for både oss og de rundt oss. Men det er forskjell på menn og kvinner, det kan vi ikke la være å ta hensyn til. Barn må få være seg selv, bli validert som den de er. 

Jeg har en sønn som er veldig følsom og opptatt av mote og klær. Men han er maskinfører av yrke. Bruker altfor mye av lønnen sin på parfyme og Burberry,(spør du meg) men har null problem med å sitte i en gravemaskin, lukte surt og lage grøft. Han er snill og grei, og det har vi verdsatt. Fortalt han at så lenge han er snill og grei så er det det beste. Tror det blir en bedre verden av slike folk. 

Aww! ♥️

Så gøy!

Bygg- og annleggsbransjen trenger virkelig «noen som ham»

 

Jeg tror at det viktigste arbeidet er ting mannfolk må ta tak i sjæl. 

Spørre kamerater hvordan de egentlig har det. 

Går en kompis igjennom et brudd - så ta ham med ut på tur, drikk litt øl mens man fisker, gjør ting. 
Ufarliggjøre det å ha det dritt. 

Tror mange menn ville fått litt klaustrofobi av å skulle sitte under et pledd og snakke om følelser, mens de fikk en kopp te og ble pjusket litt på. 

Håper menn likevel klarer å skape sine egne arenaer hvor de både kan være sammen og snakke om ting, på sine premisser. 

 

[123fir]

Er ikke dette litt på hell hos den yngre generasjonen? Jeg føler som mann at det er slik. 

Men, min far var en mann av den gamle skolen. Han kunne tydelig ha det vanskelig, men spurte du hvordan han hadde det og hva som plaget han, sa han bare "hmph!" Og viftet deg vekk.

Hans persona var liksom bygget på macho forbilder som John wayne, clint eastwood, stallone.. og god gammeldags trøndersk arbeiderklasse tenkning.

Det sagt, så var han en arbeidskar som alltid fikk ting gjort, hjalp andre og alltid holdt ord. Det finner jeg beundringsverdig og ser på det som noe å se opp til.

Men det med å ikke kunne vise følelser og være "menneske", ser jeg på som skadelig og usunt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Hvorfor blir dem sånn? Jeg er enig i at det å være tøff på lat kan bli litt pinlig. Men har ikke vi som samfunn skyld i denne trenden hos menn? De skal jo ikke være følsomme osv.

Anonymkode: 846ba...e2e

Kvinner ønsker menn som er i kontakt med sine, og dermed andres, følelser. 

Det er jo andre menn (fedre, brødre, klassekamerater osv) som påfører skam rundt sårbarhet og følelser. 

Men jo, det er et samfunnsproblem fordi det påvirker alle på negativt vis. Menn, kvinner og barn. 

Anonymkode: 513da...62c

[Fjollefyr]

Rødvinsfilosofen skrev (2 minutter siden):

Aww! ♥️

Så gøy!

Bygg- og annleggsbransjen trenger virkelig «noen som ham»

 

Jeg tror at det viktigste arbeidet er ting mannfolk må ta tak i sjæl. 

Spørre kamerater hvordan de egentlig har det. 

Går en kompis igjennom et brudd - så ta ham med ut på tur, drikk litt øl mens man fisker, gjør ting. 
Ufarliggjøre det å ha det dritt. 

Tror mange menn ville fått litt klaustrofobi av å skulle sitte under et pledd og snakke om følelser, mens de fikk en kopp te og ble pjusket litt på. 

Håper menn likevel klarer å skape sine egne arenaer hvor de både kan være sammen og snakke om ting, på sine premisser. 

 

Ja, akkurat sånn! 

Menn må snakke om følelser. Men jeg forsto faktisk ikke hvordan man gjorde det. Men så gikk det sakte opp for meg at det det er egentlig bare å si hvordan man har det, og hvorfor man har det sånn. 

Vi må snakke om følelser på vår måte, ikke kvinners måte. Mens vi sitter i garasjen og montere gressklipperen med en kompis. Drikke øl rundt et bål, eller i bilen på vei til fotballkamp. 

[AnonymBruker]

Rødvinsfilosofen skrev (1 time siden):

Uten at jeg er psykolog, eller har forsket på feltet så har jeg noen litt løse teorier:

Fra før barn blir født så «kjønnes» veldig mye.
Klær. Leker. Tapeter. Interiørræl. Osv.

Fra gutter er babyer blir de fortalt at de er barske, tøffe, sterke, raske, modige, osv.
Guttenes leker er mye mer fysiske. 

Fra lenge før de har språk så har de blitt introdusert for dinosaurer, actionfigurer, raske biler, osv. 

Veldig mange gutter finner raskt ut at de vil bli brannmenn eller politimenn. 

Det samme fortsetter opp i skolealdereren, og i ung-voksen-tilværelsen.

Å være sterk, rask, høy og smart er egenskaper/trekk som blir verdsatt, nesten uansett hvilket land man bor i. 

Mange vet tidlig at de må inn i militæret, andre ønsker seg også inn i militæret. 
Noen legger seg derfor i hardtrening for å kunne kvalifisere til å komme inn i militæret, og for å senere kunne kvalifisere for f.eks. krigsskolen, eller annet. 

Der verdsettes også slike kvaliteter + samhold og samarbeid. 
Det blir fort en litt homogen gruppe. 

Slik tror jeg det også kan være i en del andre mannsdominerte
yrker, idretter, og fritidsaktiviteter. (F.eks jaktlag/skytterklubber/bilmiljø)

«Kjerring» og «homo» er det verste man kan være. 
Alt som kan assosieres med å være «kjerring» eller «homo» slås hardt ned på, og folk bedriver en egen indre selv-sensur for å unngå å bli oppfattet som «kjerring» og «homo»

Diskriminering på bakgrunn av kjønn er det verste jeg ser. Vi er mennesker på godt og vondt alle sammen. 

Det er jeg veldig enig med deg i. Det finnes kvinner som er feminin-maskulin eller maskulin-feminin. Det samme gjelder for menn. Så kan man veksle mellom disse. 

Jeg heier på mangfold! 

Å tørre å være sårbar. Jeg tror oppriktig at man får det mye bedre med seg selv, så lenge man får lov til å være det, og at det ikke er noe skam over det. 

Man kan ikke være sterk uten å være svak. 

De barskeste mennene jeg kjenner er ikke redde for å grine. Synes det er tøft at de tør og vise den siden av seg selv. 

 

Anonymkode: e0904...bde

[AnonymBruker]

123fir skrev (På 7.11.2025 den 18.51):

Er ikke dette litt på hell hos den yngre generasjonen? Jeg føler som mann at det er slik. 

Men, min far var en mann av den gamle skolen. Han kunne tydelig ha det vanskelig, men spurte du hvordan han hadde det og hva som plaget han, sa han bare "hmph!" Og viftet deg vekk.

Hans persona var liksom bygget på macho forbilder som John wayne, clint eastwood, stallone.. og god gammeldags trøndersk arbeiderklasse tenkning.

Det sagt, så var han en arbeidskar som alltid fikk ting gjort, hjalp andre og alltid holdt ord. Det finner jeg beundringsverdig og ser på det som noe å se opp til.

Men det med å ikke kunne vise følelser og være "menneske", ser jeg på som skadelig og usunt.

Godt skrevet!!

Anonymkode: 846ba...e2e