Søsken lei seg fordi vi får barn

[AnonymBruker]

Jeg må være helt ærlig å si at jeg syns reaksjonen hennes er smålig og egosentrisk. Hormoner eller ei. Noen ganger må man rett og slett «suck it up» når man tross alt har blitt voksen og snart skal ha ansvar for et barn. 
 

Jeg ville snakket med henne og spurt henne om det var noe galt, og om dere kunne snakke dere gjennom det. 
Vi har et barn som ble alvorlig syk for noen år siden - betyr det at jeg hadde all rett til å være bitter og sur over at mine søskens barn var friske og raske? Absolutt ikke.
Livet føles noen ganger urettferdig - livet ER urettferdig noen ganger..og man kan velge hvordan man håndterer det. 

Anonymkode: 5a317...728

[Dame1993]

Dette skjønner jeg veldig godt at du synes er trist og vondt! Det at du er gravid og skal ha barn er jo noe å feire og glede seg over! Det kan jo være at søsteren din føler på at det er urettferdig at det gikk så lett for dere og at de slet i så mange år. Helt irrasjonell tanke selvfølgelig, men kan jo være noe sånt. Som ufrivillig barnløs som så langt har prøvd i over et år og holder på med utredning kan jeg på en måte skjønne at hun kan føle på at det er urettferdig at andre ble så lett gravid. Men samtidig er det ikke greit at hun utrykker dette og det er som sagt en irrasjonell tanke. Men vi mennesker er jo ikke alltid like rasjonelle. Håper hun klarer å legge fra seg den tanken ganske snart. For tenk så koselig at dere får så tette søskenbarn som forhåpentligvis kan leke masse sammen! ❤️ Ønsker deg masse lykke med graviditeten og foreldrelivet!❤️

[Dame1993]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det kan jo også bunne i omsorg - at hun opplever det som vondt at du blir ung mor, med alt som ofte følger med det. Jeg ville i alle fall følt en del på det om min yngste søster ble gravid med første kjæresten allerede tidlig i 20-årene 

Anonymkode: 7c8d5...7a7

Altså 24 og 25 er jo ikke så tidlig. De er jo begge rundt midten av 20 årene, selv om den på 24 er nærmere 20 enn 30

[AnonymBruker]

Jeg har vært i en lignende situasjon, men fra den andre siden. Vi hadde prøvd i årevis, med naturmetoden, med medisinsk hjelp, operasjoner, inseminasjonsforsøk, flere aborter og til slutt IVF. 

Vi hadde akkurat fått vite at jeg var gravid etter siste mulige IVF-forsøk og fortalt det til nær familie. Jeg var så nervøs for enda en spontanabort så jeg gikk og sjekket etter blod i trusa mange mange ganger daglig. Overanalyserte alle mulig symptomer og manglende symptomer og våget ikke tenke fremover. Det var noe med at å se for seg en fullgått graviditet, en baby og etterhvert et barn virket så umulig etter alle de årene med motgang sorg og skuffelse.

Så kom min lillebror på besøk sammen med sin relativt nye kjæreste, og de fortalte strålende glade at hun også var gravid. Termin samme uka som meg. De hadde egentlig ikke prøvd en gang, men det var veldig velkomment og de gledet seg skikkelig. Og jeg var glad på deres vegne, selvfølgelig var jeg det. Men da de begynte å snakke om at barna vårt kom til å bli jevngamle, om felles trilleturer, shopping av babyutstyr og hvordan vi kunne organisere så de slapp å feire bursdager i fellesskap hvert år... da klarte jeg ikke å henge med i lykken. Fordi for meg så var jeg der at jeg fortsatt håpet spent på, men egentlig ikke trodde, at jeg fortsatt var gravid i morgen. Og jeg prøvde å formidle at jeg ikke klarte å tenke så langt fremover, selv om planene og drømmene deres hørtes fantastiske ut. 

Det ble selvfølgelig ikke oppfattet slik jeg prøvde og ønsket. De oppfattet meg som negativ, misunnelig, sær og sur. Og jeg var kanskje litt misunnelig, men ikke på at de var gravide. Men på at de ikke hadde alle de negative, vonde og fæle erfaringene vi hadde og derfor ikke klarte å se hvor skummel og nervepirrende situasjonen var for oss. Jeg ville jo ikke ønske ufrivillig barnløshet for noen, langt mindre på noen jeg er glad i. Men akkurat da syntes jeg de var unge, naive og ikke visste hvor mye fælt verden har å by på, og det misunte jeg dem.

Men etter som dager og uker gikk, og jeg "bare" spontanaborterte det ene embryoet som ble satt inn ved IVF, vi så hjerteslag og bevegelser på ultralyd og jeg merket graviditeten i kroppen, og ikke minst at vi passerte datoene for de andre abortene så begynte jeg å klare å tenke fremover. Og da tok jeg det opp med broren min og dama, fordi jeg så jo deres reaksjon og ville forklare/skvære opp. Det ble bare delvis vellykket, men vi fortsatte som venner. Barna ble født friske begge to med et par dager mellomrom og alle var så lykkelige det var mulig å være.

Broren min og jeg snakket om det nesten 15 år senere og først da hadde han mulighet til å nesten klare å se det fra mitt perspektiv. Og jeg hadde modnet nok til å ikke være misunnelig på hvor lett ting skjedde for han og var bare glad for at han slapp alt det vonde.

Anonymkode: 3a5fb...e80

[AnonymBruker]

Vi hadde samme situasjon med min svigerinne for noen år siden. De er eldre enn oss og hadde forsøkt å få barn en stund. Endte med at jeg ble gravid først, og vi fikk knapt nok så mye som et gratulerer derfra. Noen måneder senere ble hun også gravid, og da var det ikke måte på hvor mye det skulle snakkes om baby og alt rundt det. Så for min del føltes det veldig hyklersk at min graviditet ikke engang skulle anerkjennes, men så fort det ble hennes tur skulle det være hovedfokus i enhver samtale.. 

 

Tror dessverre bare noen er så selvopptatte og ikke evner å glede seg over andres liv med mindre de selv opplever eller har opplevd lignende😔

Anonymkode: 1786b...023

[kikio]

AnonymBruker skrev (På 7.11.2025 den 12.11):

TS her igjen. Hun ytret ikke at hun var lei seg, men ble helt stille når vi delte nyheten og det har skint litt i gjennom i etterkant at hun ikke liker dette.. men dere har vell rett, hun venner seg sikkert til det. Sårt for begge to dette sikkert

Anonymkode: 3e9d2...623

Veldig spesielt at hun ikke tenker på hvor fint dette blir for barnet sitt, at det får et jevnaldrende søskenbarn. 

Det er bare meg, meg, meg. Sånn har samfunnet blitt.

Trist.. 

[AnonymBruker]

Har hun sagt noe konkret eller er det bare et inntrykk du har gitt hennes kroppsspråk? Hun kommer til å bli veldig glad for at dere har barn begge to. Tenk så mye glede de vil få av hverandre som søskenbarn. 
hun må skjerpe seg. Ikke din feil at hun ikke ble gravid. 

Anonymkode: 3a089...e9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Har hun sagt noe konkret eller er det bare et inntrykk du har gitt hennes kroppsspråk? Hun kommer til å bli veldig glad for at dere har barn begge to. Tenk så mye glede de vil få av hverandre som søskenbarn. 
hun må skjerpe seg. Ikke din feil at hun ikke ble gravid. 

Anonymkode: 3a089...e9c

Hun har ikke sagt noe konkret, men ble helt stille når vi fortalte det og har ikke tatt kontakt i ettertid. Vanligvis snakker vi sammen hver dag… 

Ønsker å opprettholde et godt forhold til henne, hun er verdens beste storesøster så jeg kommer selvfølgelig til å ta hensyn til henne… men kjedelig likevel

Anonymkode: 3e9d2...623

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (På 7.11.2025 den 11.51):

Vi har vært sammen i 5 år og er 24 år og 25 år gammel, søsteren min er 33 år og har slitt i mange år med å få barn. Nå er hun endelig gravid og får barn i januar og vi fant ut at vi venter barn i juni 2026. Nyheten er delt med familien og hun ble veldig lei seg og litt bitter virket det som  

Tror hun har gledet seg til oppmerksomheten rundt å få barn og har ønska seg det lenge og følt det er «hennes» ting og nå kommer vi som er mye yngre og skal også ha barn. Vet ikke hva jeg skal si og gjøre, føler ikke jeg kan snakke så mye om graviditeten rundt dem. Jeg skjønner at hun ikke er sint på meg og vi har et godt forhold, og hun må få lov til å være litt lei seg. Men dette er litt tøft for meg også

Anonymkode: 3e9d2...623

Hun kommer nok over det men kan skjønne at det føles litt sårt. får håpe gleden over at barnet hennes får jevngamle søskenbarn overgår sorgen ganske kjapt

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (På 7.11.2025 den 11.58):

Ærlig talt. Hun må skjerpe seg. 

Anonymkode: 11e2e...dba

Herregud ha nå forståelse for at folk har følelser da . 

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (På 7.11.2025 den 13.07):

Akkurat de ordene er nok de siste noen med fertilitetsproblemer ønsker å høre 😬

Uansett, snodig ting å bli sur for så lenge hun faktisk er gravid selv. Hadde skjønt veldig godt om hun ble lei seg hvis lillesøster ble gravid og ikke hun, men nå blir det litt smålig. Jeg tenker også at det virker helt topp å være gravide samtidig, da har man plutselig uendelig mye å snakke om, og finne ut av sammen.

Anonymkode: 2a4cd...038

Hvordan vet du at hun er sur og ikke lei seg. Mange tolker at folk er sure når de egentlig er lei seg

[AnonymBruker]

Det kommer til å gå over. Når man har strevd lenge og ventet lenge på å få barn, så er det veldig sårbart tema. Jeg er 35 år og endelig gravid for første gang! Bare gi henne litt tid og anerkjenn følelsene hennes, selv om det selvsagt er ikke ditt ansvar hva hun føler. Jeg hadde blitt veldig glad hvis familie/søsken viste at de gledet seg på mine vegne, så du kan jo prøve å vise henne det pittelitt ekstra akkurat nå. Men for all del, det går over, hun er antakeligvis ikke sint eller skuffet over deg, men at det kjennes litt urettferdig når det tok henne så mange ekstra år. Ikke hjelper hormonene heller! 

 

Gratulerer med graviditet 🥰

Anonymkode: 3adee...399

[strawberry88]

Hun sitter nok dessverre med masse motstridende følelser, og med alle hormonene innabords, så er det vanskelig å kontrollere hva som kommer frem.

Jeg er helt sikker på at hun er superglad på deres vegne! Men samtidig så kan det være litt sårt at dere fikk det til "så lett. Dette er nok noe hun jobber med, men som sagt, så gjør disse hormonene det vanskelig å kontrollere seg

I mitt siste svangerskap, så gråt jeg for "alt"! Til og med for ting jeg var glade for kom ut som hylgrining. Fortsatte dessverre i første ukene i barsel.

 

[AnonymBruker]

Sam Fox skrev (På 7.11.2025 den 12.01):

Herregud, det er ikke din feil at ikke hun får barn. For en selvsentrert egoist din søster er som ikke klarer å være glad på dine vegne. 

Selvsentrert egoist var da litt voldsomt! Det er jo ingenting vondt i henne! Dette er nok helt urasjonelle tanker, som hun ikke styrer selv i en hvor mange følelser kanskje velter frem! 

Anonymkode: 61e32...02c

[AnonymBruker]

Sam Fox skrev (På 7.11.2025 den 12.07):

Spiller ingen rolle. 

Kald er du , og kjapp til å dømme andre! 

Anonymkode: 61e32...02c

[AnonymBruker]

Kanskje du heller må fokusere med henne hvor kjekt at deres barn blir så jevne i alder at de kan leke masse sammen♥️ det vil nok hjelpe henne litt

Anonymkode: 5a6c4...199