Greit å vente noen dager med å fortelle barnefar om graviditet?

[AnonymBruker]

Fant i dag ut at jeg mest sannsynlig er gravid igjen etter halvannet år med prøving. 
Vi opplevde en senabort (for andre gang) for snart to år siden og selv om graviditeten er noe vi begge har ønsket, har jeg litt blandete følelser og trenger litt tid til å fordøye og kjenne litt på det. 
Jeg vet at jeg kommer til å trenge mye hjelp og støtte - kanskje også profesjonelt for å håndtere bekymringene og redselen jeg vet at kommer etterhvert.
En del av meg greier ikke å se at det skal være verdt det og er usikker på om jeg virkelig vil gå gjennom alt som kommer. 

akkurat nå har jeg et sterkt behov for å være litt alene med disse følelsene og lande litt. Forhåpentligvis er følelsen litt bedre når jeg har fått samlet trådene litt. 

Er det innafor å vente noen dager før jeg deler nyheten med samboer? 
Det er jo også farsdag på søndag, så det kunne vært en fin overraskelse å vente til da samtidig som at jeg får summet meg litt. Samtidig føles det litt feil å skulle gå rundt og late som ingenting i nesten tre dager. 


 

Anonymkode: d5eb1...30f

[AnonymBruker]

Går vel fint å vente til søndag? Ser ikke noe problem med det. Gratulerer❤️

Anonymkode: b6623...c5d

[AnonymBruker]

Helt ok! 

Anonymkode: 41732...4e7

[AnonymBruker]

Helt greit. Du trenger jo heller ikke å si at du har ventet med å fortelle det? Det har jo ikke noe å si tenker jeg. En ting er å bente i uker, men et par dager er da ubetydelig

Anonymkode: 2757a...a8e

[petterm]

Jeg skjønner at du ønsker å vente med å fortelle. Samtidig bør du tenke over hva dy svarer hvis han spør når du fikk vite det? Skal du lyve og si du ikke visste det før på søndag? Hvis du ikke lyver - hvordan vil han reagere når du har latt være å si noe i 3 dager?

[AnonymBruker]

Jeg ventet en dag. Det var fordi jeg ønsket å fordøye det litt selv (ooog fordi jeg visste at barnefar ville reagere litt negativt). Tenker det er helt greit å vente 2-3 dager. Gratulerer så mye ❤️

Anonymkode: 297f1...828

[AnonymBruker]

Heilt ok. Men som mann hadde eg nok følt det som et stort svik. Komunikasjon gjeld begge veier.

Anonymkode: 78c06...57c

[AnonymBruker]

Nei, jeg hadde ikke ventet med å dele dette med han som jeg deler livet med. Vi er jo to, vi er sammen om dette. Det er like mye hans, ikke bare ditt prosjekt. Og han vil støtte deg med dine bekymringer og ha behov for å løfte sine med deg. Å fordøye dette kan dere jo gjøre sammen, det er lov å ha mange og motstridende følelser oppi dette, og dere kan jobbe dere igjennom det sammen.

Så nei, jeg synes ikke det er greit å vente.

Anonymkode: cbe72...dde

[AnonymBruker]

Jeg synes det er helt innafor å ta et par-tre dager hvis du trenger det. Selv uten en sånn historikk som du har, kjentes det voldsomt på alle mulige måter å sitte der med en positiv test i hånda. En mann kommer naturligvis aldri til å få muligheten til å forstå hva vi går igjennom for å bringe barn til verden. 

Jeg kan ikke forestille meg følelsene du sitter med etter opplevelsene du har hatt, og du har noe stort foran deg, så ta på deg din egen maske først. 

Selv brukte jeg en halv dag på å fortelle mannen at det var en ekstra baby i magen. Jeg kan ikke forklare hvorfor. Jeg tror det mest av alt handlet om frykt, at jeg trengte å fordøye det før jeg var i stand til å snakke om det. 

Anonymkode: 2ebca...b24

[AnonymBruker]

Jeg er litt delt der. For jeg hadde jo begynt å lure på hvorfor jeg ikke hadde sett på partner når så store ting skjer. Altså hadde min tillit til deg fått en knekk for jeg hadde jo følt at jeg ikke kunne stole på deg på en måte. At du kan skjule så store ting for meg uten at jeg får det med meg, det er en ekkel tanke. Hva annet kan du skjule?

Og jeg hadde ønsket å være en del av det, helt fra start. Er jo min unge også, liksom.

Jeg skjønner det fra din vinkel og kanskje partneren din ikke tenker som meg, men jeg hadde absolutt ikke likt å bli holdt utenfor ved en så stor ting. Det er livets mirakel liksom, ingenting er større (for de fleste).

Det sagt, min partner og jeg har snakket om hva vi skulle gjøre hvis jeg ble gravid. Jeg ventet derfor med å fortelle det, men da hadde vi på forhånd en enighet om at det var ok. Den praten har dere jo ikke hatt.

Anonymkode: 4868f...c41

[Husmuse]

Jeg er litt delt. På en side er det veldig koselig å vente til farsdag når det er så nærme. Vet min mann hadde blitt veldig glad for en sånn overraskelse. Men vi har aldri opplevd spontanabort eller hatt problemer med å bli gravid, og positiv test har nok ikke de samme kompliserte følelsene det vil ha hos noen i deres situasjon.

Det som gjør meg usikker er hvis noe skal skje på disse dagene. Om noe skulle skjedd mellom i dag og søndag, så syns jeg det er trist å frata far gleden over en positiv test. Jeg skjønner at du trenger å fordøye det. Du har nok mange gleder og bekymringer. Samtidig tenker jeg at far bør få muligheten til å prosessere disse følelsene. Og for dere begge å dele håpet på at dette går veien. I en slik prosess trenger man lyspunkter, og en hver graviditet er et steg nærmere for å få eget barn. Hvis det i verste fall skulle bli en ny spontanabort, noe jeg virkelig ikke håper skjer, så er det veldig trist at far ikke fikk mulighet til å glede seg i de få dagene.

[Snickersogtwist]

Nå vet ikke jeg hva du endte opp med å gjøre, men JO det hadde jeg gjort med god samvittighet. Jeg tenker at når to personer skal feks kjøpe eit hus ilag, så er begge spente, men at det er greit at den personen som skal betale hele lånet er litt ekstra betenkt i prosessen. Ja, det er begges barn og nei, dere er ikke likestilte og forpliktelsen og risikoen en kvinne tar er mye større. Håper du tok deg de dagene og fikk landet. 

[AnonymBruker]

Jeg har ventet, bla fordi bursdagen hans var noen dager senere og da fikk han en "bursdaggave" som var en baby body typ. (Fikk annen gave og.) Jeg har også trengt å fordøye etter en MA gangen før, og ventet litt da og. 

Anonymkode: dd8ed...39c

[AnonymBruker]

Vi har mistet 5 ganger, med samboeren min har fått vite om alle graviditeter ved første positive test. Det er jo vårt barn. 

Er barnefar lite støttende? Tenker at det er en grunn for at du ikke vil dele graviditeten og dine tanker med han? 

Anonymkode: 3d7ec...c60