Generell oppfatning om uføretrygd?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

10,5%  av den norske befolkning er uføretrygdet pr. Sep 2025. Det er dobbelt så så mange som i Sverige. Og høyeste andelen i verden..... Det er skremmende og ikke bærekraftig. 

Er vi så mye mer syk enn resten av verden? Tror mye av "hetsen" ligger her.

Og at mange utnytter systemet har jeg sett igjennom 30 år i arbeidslivet  (og,ja det er ikke alt som kan sees utenpå osv...) Men vi må slutte å være naive...

 

 

 

Anonymkode: 5e62b...6ad

Er det ikke slik at like mange er syke i Sverige da, de bare kaller ytelsen noe annet og har en annen fordeling på ytelsene?

Anonymkode: bdca6...3ee

[AnonymBruker]

Jeg tenker ikke at det er enkelt å uføretrygd. Jeg har et par ganger vært sykemeldt i forbindelse med operasjoner, og det har vært "plankekjøring". Jeg har fått gid oppfølging av NAV og lege og jobb - og allikevel opplevde jeg det som vanskelig. Det var forstyrrende å bli tatt ut av hverdagen sin, og selv om jobben var super opplevde jeg at jeg ikke bidro som jeg ønsket(i did altså. Det var bare følelsen av å ikke kunne stille opp for kolleger og kunder som jeg ønsket), jeg har god it-og systemforståelse og navigerte NAVs systemer lett - men synes allilevel det var både "et ork" og litt ydmykende, og til sist så synes jeg det var litt pinelig å ikke bare bite tenna sammen.

Det var snakk om en godarta svulst, et benbrudd og en "opprydningsoperasjon" etter tidligere skader så jeg tror jo at alle er enige om at det er gode grunner til å være ute av arbeidslivet de 2-8 ukene jeg har vært sykemeldt. Men det er alltid  ubeleilig og pinelig og irriterende.

Jeg kan bare begynne å se for meg kamelene man må svelge og hvor kjipt det må være å søke aap eller uføretrygda. Det må være helt jævelig, og alle har min dypeste medfølelse. Jeg håper at folk som må gå den veien, gjør det med hodet hevet - for jeg vet at de fleste hadde ønska noe annet ut av livet.

Anonymkode: 947cc...c1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg tenker ikke at det er enkelt å uføretrygd. Jeg har et par ganger vært sykemeldt i forbindelse med operasjoner, og det har vært "plankekjøring". Jeg har fått gid oppfølging av NAV og lege og jobb - og allikevel opplevde jeg det som vanskelig. Det var forstyrrende å bli tatt ut av hverdagen sin, og selv om jobben var super opplevde jeg at jeg ikke bidro som jeg ønsket(i did altså. Det var bare følelsen av å ikke kunne stille opp for kolleger og kunder som jeg ønsket), jeg har god it-og systemforståelse og navigerte NAVs systemer lett - men synes allilevel det var både "et ork" og litt ydmykende, og til sist så synes jeg det var litt pinelig å ikke bare bite tenna sammen.

Det var snakk om en godarta svulst, et benbrudd og en "opprydningsoperasjon" etter tidligere skader så jeg tror jo at alle er enige om at det er gode grunner til å være ute av arbeidslivet de 2-8 ukene jeg har vært sykemeldt. Men det er alltid  ubeleilig og pinelig og irriterende.

Jeg kan bare begynne å se for meg kamelene man må svelge og hvor kjipt det må være å søke aap eller uføretrygda. Det må være helt jævelig, og alle har min dypeste medfølelse. Jeg håper at folk som må gå den veien, gjør det med hodet hevet - for jeg vet at de fleste hadde ønska noe annet ut av livet.

Anonymkode: 947cc...c1a

Jeg syns ikke det var verken kjipt eller jævli. Og hodet er hevet her.

Anonymkode: bdca6...3ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Det virker på HI som mange vil ha uføretrygd. Om det som skrives av disse folkene er sant, da.

Anonymkode: bdca6...3ee

Fire eksempler er ikke mange. Men ja, det er nok noen som tror at det å få innvilget uføretrygd er veien å gå for et mer avslappende liv. 

Selv skulle jeg gitt mye for å kunne gå tilbake i tid og presset mer på for at både arbeidsgiver og NAV skulle gjort mer for at jeg skulle beholdt ihvertfall deler av yrkesdeltakelsen min. Tror ikke folk som se på uføretrygd som en "utvei", forstår hvor sosialt isolerende det er, hvor økonomisk belastende og til tider hvor innholdsløse dagene kan bli. For de aller fleste, også de som nevnes i HI, så er det grenser for hvor lenge det ok å ligge på sofaen og chille.

Anonymkode: ed93d...0f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fire eksempler er ikke mange. Men ja, det er nok noen som tror at det å få innvilget uføretrygd er veien å gå for et mer avslappende liv. 

Selv skulle jeg gitt mye for å kunne gå tilbake i tid og presset mer på for at både arbeidsgiver og NAV skulle gjort mer for at jeg skulle beholdt ihvertfall deler av yrkesdeltakelsen min. Tror ikke folk som se på uføretrygd som en "utvei", forstår hvor sosialt isolerende det er, hvor økonomisk belastende og til tider hvor innholdsløse dagene kan bli. For de aller fleste, også de som nevnes i HI, så er det grenser for hvor lenge det ok å ligge på sofaen og chille.

Anonymkode: ed93d...0f7

Jeg opplever uføretrygd som mye mer avslappende enn et aktivt yrkesliv med alt det stresset det innebærer. Jeg er også uenig i at det må være økonomisk belastemde og at dagene må være innholdsløse. Dette blir generalisering.

Jeg ser heller ikke hvorfor man må ligge på sofaen og chille om en har uføretygd?

Anonymkode: bdca6...3ee