Hvis mannen kan "redde oss" økonomisk men ikke vil?

[micromaya]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Dere er jo bra idiotiske begge to som har latt det gå så langt

Anonymkode: 9d412...e81

I hvilken grad tenkte du at dette skulle være til hjelp for TS? Ganske idiotisk å slå folk som ligger nede også, så jeg foreslår at du tenker deg litt om før du kommenterer i tråder.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Beklager, men jeg forstår ikke at såpass voksne mennesker har så dårlig økonomi. Lønnstrekk og at 120 000 kr kan løse alt. 

Jobber dere?

Anonymkode: 08074...44c

Etter 17 sesonger med Luksusfellen, dyrtid og renteøkninger er det påfallende at du ikke har utviklet en forståelse for at voksne mennesker kan ha dårlig økonomi.

Anonymkode: 809a8...0c8

[AnonymBruker]

Kan en av dere jobbe mer? Ekstra jobb? Kam fort få inn 10.000 ekstra i mnd der. ( Feks kveld og natt på bensinstasjon.). 

Det er dumt at han ikke vil selge hobbyting, og da sitter det jo ekstra langt inne å selge bunad. Kan han istede skaffe seg en ekstra jobb? 

Anonymkode: 6fd6a...8bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Bunaden er et ekte håndverk fra flere generasjoner tilbake. Affeksjonsverdien er mye mye høyere enn de reelle kronene de kan få inn av å selge bunaden. 
 

Men at mannen har hobbyting til flere hundre tusen kroner får meg jo til å skjønne hvorfor dere har havnet i økonomisk uføre. 
 

Lønnstrekk over så lang tid? Kan dere ikke øke boliglånet feks? Det er mye man burde gjort for å forhindre at det går til lønnstrekk. Lønnstrekk er jo den dyreste måten å betale lønn på!

Anonymkode: b0b68...08a

Hvem er du til å fortelle hvilke verdier ting har for folk. Klær er ting, samleobjekt er ting, og det er bare latterlig å klage på han når hun ikke er villig til å strekke seg selv 

Anonymkode: 754d1...676

[AnonymBruker]

Rødvinsfilosofen skrev (13 timer siden):

Behold bunaden.

Kvitt deg med gubben.

 

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Støtter dette.

Anonymkode: f4238...f3e

 

Hmmmmmm skrev (3 timer siden):

Gå fra han, selg bunaden, og betal ned på din del av gjelden. Hvis han har satt dere i situasjonen, så bør han selge alle ting som kan selges. Du har nok bidratt til at dere har levd over evne du også. Men om kun du selger unna, så ender du opp med å betale på hans del og kanskje ende i brudd uansett 

Ja klart dette blir både billigere og lurere enn å skaffe 120k...🙄

Anonymkode: 809a8...0c8

[Macro]

Selg både hobbyting og bunad.

[Traktor]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Mannen sammenligner å selge (alle) sine ting med å selge bunaden min, noe jeg skjønner på et vis, samtidig ikke helt. Min bunad er brodert av min oldemor og montert av min farmor. 

Du får selge bunaden din da. Noe annet blir dobbeltmoralsk. 

[AnonymBruker]

Thyra skrev (4 timer siden):

Og bikkjer og katter er fullverdige familiemedlemmer, ikke noe man bare kvitter seg med. 

Nei, de er eiendom...

Anonymkode: 27ab8...76a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Selv om man er gift så kan man ikke stifte gjeld på vegne av andre. Så har dere begge lønnstrekk, eller bare han? 

Anonymkode: 67f40...dd9

Gikk nok litt fort i svingen på historiefabrikken.. 

Anonymkode: 5f0ef...002

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Men da er folk som deg nettopp grunnen til at man ikke bør søke råd her inne. 

Dersom man har noe til en verdi på 120.000 kroner som kan hjelpe familien, BARNA, til en bedre hverdag, så gjør man det. Det er 120.000. Penger som betyr enromt mye der og da, men i det store bildet: Absolutt ingenting. 

Det er noe annet om man snakker millioner fordi noen andre er i økonomisk uføre. 

Man sitter ikke å tviholder på bunader og hobbygjenstander til en verdi av 120.000 dersom salg kan lette enormt på det økonomiske uføret for hele familien. For barna. 

Herregud så tragiske og korttenkte folk er. Herregud. 

Anonymkode: fdc6a...311

Tåpelig svar. Er du allvitende, kanskje? En av dem som tenker at du det bare er du som har de rette svarene? Og sier «herregud» og er nedlatende mot alle andre som mener noe annet enn deg? 🙄

Anonymkode: 148e9...c96

[AnonymBruker]

Ts, det er han som har satt dere i dette uføret, du har ikke skyld i at han ikke ville tilpasse hverdagen sin til en lavere inntekt! Han er en voksen person som har det hele og fulle ansvaret her. Han bør selge sine ting. Jeg hadde aldri solgt en bunad som eldre familiemedlemmer har sydd og montert, fordi mannen har klart å rote til økonomien. Han får selge sine ting, i tillegg til at dere får en trangere økonomisk hverdag i noen år. Så løser det seg😊

Anonymkode: 148e9...c96

[Lønnesirup01]

Hvis han har anskaffet disse hobbytingene i senere år med penger dere ikke har, dvs. det har bidratt til det økonomiske uføret, så mener jeg det er en no-brainer at det skal selges.

Endret 5. november av Lønnesirup01

[AnonymBruker]

Ja, bunad er likestilt med hobyting, selvsagt. Ja selv om bunaden er brodert av din oldemor, det er alikevel det du eier av verdi. 

Samtidig, men 120 tusen høres ikke ut som så mye penger at dere trenger å bruke 2 år på nedbetale, og "ofte barndommen til barna" 😶 Ta deg nå sammen litt.. To år uten sommerferie i utlandet, to år med å kjøpe BARE brukte klær til barna. To år der dere finner alle måter å tjenne ekstra penger på - leie ut bil på nabobil? leie ut verktøy på tilsvarende tjenneste? Er det en del av huset, er det en hytte dere kan leie ut via AirBnb, er det en båt, campingvogn, noe som helst? Har du eller mannen en kunnskap som kan monitiseres, noe som helst? Om det er vaske vinduer eller klippe plen for gamlinger i nabolaget? 

Du formulerer det på en måte "det er enten det eller ingenting", men du må se bredere, jeg tror du klarer å finne penger en annen plass. Ja, du har spurt, du har prøvd, han sier nei til å selge sine hobbyting (det er en veteranbil, er det ikke?), du sier nei til å selge oldemorsbunad, det er greit, dere går videre med å finne andre inntektskilder. 

Anonymkode: cd93c...b62

[AnonymBruker]

Ser at du skriver at dere er gift og at økonomien er deres felles ansvar. Det stemmer selvfølgelig, men det er jo høyst relevant hvorfor og hvordan dere har kommet i uføre. Du skriver at han ble syk og derfor jobbet og tjente mindre. Det er ingens skyld, men du skriver at han ikke klarte å justere måten han/dere lever på etter den mindre inntekten. Hvis han har skapt denne situasjonen mer enn deg, er det bare rett og rimelig at han ofrer for å selge noen eller alle av disse dyre tingene han samler på. 

Jeg synes en bunad som er sydd og montert av bestemor og oldemor bør beskyttes, spesielt når du har barn som skal arve. Det er et familieklenodium som er helt umulig å erstatte. Rett over 20 000 kr er ikke mye for noe som rett og slett er uvurderlig for deres familie. Ikke sjans for at jeg ville solgt den med mindre det var såpass krise at jeg ikke hadde noe annet valg. 

Vi vet ikke hva det er han samler på i forbindelse med hobbyen sin, men det er jo verdt nesten 100 000 kr mer enn bunaden. Rart at han sidestiller dette, og veldig egoistisk å skulle få deg til å selge den siste viktige tingen du har igjen etter å ha solgt mye av tingene dine. 

Slik jeg forstår det har han bidratt mest til situasjonen dere står i, og har muligheten til å hjelpe dere ut av den ved å selge det han samler på. Å ikke være villig til å gjøre det for å sikre at barna og familien har det bra er veldig rart i mine øyne. Jeg tror faktisk dette ville vært kroken på døra for min del. 

Anonymkode: 26cef...7c2

[AnonymBruker]

Dette høres mye mer komplisert ut enn at det bare er "hobbyting" for mannen din. 

Han ble syk og har endt opp med å bli ufør, via aap. For meg høres dette ut som et funksjonsfall. Han har mistet evnen til å forsørge familien sin i samme grad som før. Å oppleve slikt er for de fleste utrolig vanskelig. Det er ikke uvanlig at man da får en reaksjon. Den er helt individuell. Noen selger alt de har, mens andre tviholder på alt de har. Inkl søppel. Mannen din trenger å få lov til å sette ord på hva som gjør at han vil beholde disse tingene. 

Bunaden til ts er et fint eksempel. Den er mer enn en bunad. Det er en del av hennes familie og dermed hennes identitet. Kan godt hende at hobbytingene hans er minner om den han en gang var. En mann med jobb, barn med det de trengte, økonomi til å ha hobbyer og dermed en del av hans identitet. Ikke avspis han med at det bare er "ting". 

Dra mannen, (ikke bokstavelig) inn til en parterapaut. Hjelp han til å finne verdi i rettåslett være den han er. Ikke bare igjennom det som var hans liv før han ble ufør. 

Jeg får faktisk vondt i magen av å lese dette. Synes oppriktig synd på både mannen og kvinnen i dette ekteskapet. Vi lever i et samfunn der psykisk uhelse fremdeles er tabu. Det må vi i slike tilfeller som dette ta på alvor. Blir og sint av de talentløse rådene. Kort oppsummert, "han må skjerpe seg" . Ta dere sammen selv, og slutt å bruke egne opplevelser av hva dere ønsker/eller gjorde i slike tilfeller. Han er seg selv! Respekter det. 

Anonymkode: ee830...ab0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

120 tusen høres ikke ut som så mye penger at dere trenger å bruke 2 år på nedbetale, og "ofte barndommen til barna" 😶 Ta deg nå sammen litt.. To år uten sommerferie i utlandet, to år med å kjøpe BARE brukte klær til barna. To år der dere finner alle måter å tjenne ekstra penger på - leie ut bil på nabobil? leie ut verktøy på tilsvarende tjenneste? Er det en del av huset, er det en hytte dere kan leie ut via AirBnb, er det en båt, campingvogn, noe som helst? Har du eller mannen en kunnskap som kan monitiseres, noe som helst? Om det er vaske vinduer eller klippe plen for gamlinger i nabolaget? 

Anonymkode: cd93c...b62

Hvis han har uføretrygd og plutselig begynner å tjene store summer på å tilby tjenester, må han både skatte av demog får trekk i trygda. 

Anonymkode: 90c29...3ba

[Virrevirrevapp]

Hvis dere hadde vært på Luksusfellen nå, hadde dere fått beskjeden:

Sell, sell, sell.

Ingen av folkene der har lyst til å gi slipp på noe. Men når man er på et nivå der man knapt kan forsørge barna sine, så må man.

[AnonymBruker]

Det er noe som skurrer litt her når en gjeld som har blitt så stor og uhåndterlig at begge parter får fullt lønnstrekk i årevis forklares med manglende vilje og evne til å tilpasse seg lavere inntekt. Hvis økonomien var stabil, forbruket normalt og mannen kognitivt oppegående og fornuftig før sykdommen, høres det ut som om noe har gått mer av sporet.  Enten det handler om psykisk helse, mangel på økonomisk forståelse og innsikt eller andre ting, virker det som at å selge unna ting vil være et overfladisk plaster på et dypere sår som krever mer innsats og hjelp, som jeg håper er på plass.

Anonymkode: b46e0...0f5

[AnonymBruker]

Min mann har en hobby - med greier som er verdt en del penger. Det er allikevel KUN en hobby og (burde ikke) bety noe følelsesmessig! Min bunad som er håndsydd av min mor - er ikke noe som har med hobby å gjøre, det er arvegods med antagelig enda mer affeksjonsverdi enn verdi ! Jeg holder selv på med en håndverkshobby, hvis jeg hadde solgt tilbehør og maskiner på Finn, så hadde jeg nok kunne fått inn rundt 10000-15000. Jeg er veldig glad i hobbyen mi , og det har vært en støtte for meg i vanskelige perioder, men kommer jeg i knipe økonomisk sett, så ryker dette rimelig fort! Det lar seg bygge opp igjen hvis økonomien skulle rette seg igjen. Det hadde jeg forventet at min mann også hadde gjort, men hadde han hatt en veteranbil som faren hadde mekket for å få ferdig, eller et maleri arvet fra bestemoren som betød mye for han, så hadde jeg aldri krevd at han skulle solgt det! Mens platesamling, frimerker, fluebinderutstyr, verktøy og fandens oldemor, som han har skaffet over de siste 15-20 årene - det hadde jeg forventet at han selv tok tak for å selge! 

 

Anonymkode: a0a62...af7

[Grusom]

Jeg skjønner mannen godt her. Livsoppholdssatsene før det er lov med lønnstrekk (for eksempel ved gjeldsordning, men også ved tvangstrekk) er forbausende høye i Norge, særlig med barn. Dere kommer ikke til å få "dårlig økonomi" med ordinært arbeid. I forhold til mange her i landet er dere priviligerte. Jeg hadde blitt sint hvis min partner i denne helt overkommelige situasjonen hadde bedt meg om å selge tingene mine.