Mannen var emosjonelt utro, sliter med å komme meg videre

[AnonymBruker]

For min del har det blitt lettere og lettere med tiden. Innimellom skyller det over meg, og jeg kan bli litt lei meg, men så tenker jeg på hvordan alt er annerledes nå, og legger det ned i en skuff igjen. Minnene forsvinner jo aldri, men det blir mer og mer bare en del av vår/min historie. Og jeg verdsetter alt som kom, både før og etter. 

Anonymkode: 8aa2b...94f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Jeg lar ingen behandle meg som drit og så fp valse over meg videre. Jeg er ingen dørmatte. Hvorfor skal jeg lide meg igjennom kriser? Livet er for kort. Har mer selvrespekt enn det.

Anonymkode: 18077...d38

Prøv å ikke se så snevert på det. Litt som jeg skrev at innegget er til ettertanke. Du ser ikke ut til å ha skjønt det, som jeg også skrev.

Anonymkode: bdf12...2c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Du kommer aldri over dette uansett hvor langt du kommer. Du kommer til å huske dette i marg og bein. Kroppen din glemmer aldri. Kroppen din vet, og når dere prøver å ha sex får du bilder og tanker i hodet. Når han prøver å være kjærlig kommer du til å huske det fra tuppen av fingrene hans mot huden din. Det er som lysbilder som spiller hver gang han prøver å si noe hyggelig. Dette er starten på slutten.

Jeg vet fordi jeg har vært der flere ganger selv. Det går ikke. Uansett hvor paddeflate de prøver å være. Han har sådd et frø og det er for sent.

Anonymkode: 18077...d38

I-landsproblem. 

Anonymkode: 99c1b...6f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg lar ingen behandle meg som drit og så fp valse over meg videre. Jeg er ingen dørmatte. Hvorfor skal jeg lide meg igjennom kriser? Livet er for kort. Har mer selvrespekt enn det.

Anonymkode: 18077...d38

Da får du heller ingen dype relasjoner og ender opp alene. Alle vi som er i langvarige meningsfylte forhold går gjennom kriser og kommer oss styrket ut av det. Handler ikke om å være dørmatte. Handler om å ikke gi opp når man møter motgang. Spesielt når det er barn involvert.

Anonymkode: 76a61...a93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

I-landsproblem. 

Anonymkode: 99c1b...6f0

Heldigvis lever vi ikke i u-land der kvinnen eies av menn som får gjøre akkurat slik de vil uten konsekvenser. Vær takknemlig for det, men kvinner oppfører seg slik i Norge uansett. Kvinner vil bli behandlet som søppel og tillater det.

Anonymkode: 18077...d38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Da får du heller ingen dype relasjoner og ender opp alene. Alle vi som er i langvarige meningsfylte forhold går gjennom kriser og kommer oss styrket ut av det. Handler ikke om å være dørmatte. Handler om å ikke gi opp når man møter motgang. Spesielt når det er barn involvert.

Anonymkode: 76a61...a93

Jeg og min man har hatt kriser og utfordringer. Men utroskap (ja. Dette er også utroskap) er ikke en av de. Det hadde ingen av oss to akseptert. Merkelig at man MÅ akseptere det og "jobbe igjennom" absolutt alt av dritt? Kan man ikke sette grenser? Dere er feige. Er bare redd for livet uten selv en idiot.

Anonymkode: 18077...d38

[AnonymBruker]

Selv om dette har vært ille for deg å er ennå , så tror jeg du må tilgi helt og mene det , det kunne vært mye verre ting , han holdt det til en fantasi i hverdagen å antagelig hadde han alldri gjort noe mer med det .Etter så mange år som gift så var nok dette enn spennende ting , men sannsynligheten for at han mente så mye med det tror jeg ikke var der .Jeg har opplevd mye i livet selv å min livserfaring sier meg at dere klarer komme igjennom dette sterkere enn noen gang , men da må dere slutte og gnage og ta det opp så mye . Noen ganger må man bare gi slipp i noe , å har ingen tro på at dette er noe han gjentar . Han har nok lært hva dette har gjort for dere . Hilsen dame på 64 år 

Anonymkode: 4b15b...1de

[AnonymBruker]

Jeg tenker ikke at «hun svelger ikke» er nedsettende. Han har en fantasi om at noen svelger, men det betyr jo ikke at han ser ned på deg for å ikke svelge. Tenker det er ubetydelig. Virker som han er oppriktig. Det er ikke unaturlig å tråkke litt feil av og til, og jeg mener denne situasjonen kan man fint komme ut av. Det var en anonym chat, han aner ikke hvem han snakket med en gang. Som å se porno, tenker jeg. Ikke at jeg er for porno, men…

Hvis du opplever at han vil ha deg og nå gjør alt for å bevis at det var en tabbe, så la det gå. Du virker heldig. 

Anonymkode: 89769...8d3

[AnonymBruker]

Nei dette hadde jeg ikke giddet. Hvis det har gått over et år og du enda er usikker så råder jeg deg til å oppsøke hjelp, eller velge å gå i fra. 

Anonymkode: 3e73e...bb2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.11.2025 den 20.30):

Kjærester/gift i 19 år, tre barn mellom 5 og 13 år.
Lang historie kort: over et år hadde han skrevet med en annen på anonym side. Skrevet fantasier, skrevet utleverende/nedsettende om meg, etc med en annen. De fikk en veldig nær og seksuell tone og det var jeg som tok han på fersken. 
 

Han la seg paddeflat, ufattelig lei seg, har tatt mange grep i livet, blant annet psykolog for å finne ut hvordan han havnet her. 
 

Han har vært respektfull ovenfor meg. Tålt alle sinneurbrudd om saken, gitt meg fred, ro, respekt og tid. Uendelig tålmodighet. 
 

Nå er det ett år siden og jeg sliter fortsatt. Ikke med tilliten, jeg har rett og slett tillit til at han ikke gjør det igjen. Men jeg har perioder der jeg er så ufattelig lei meg for at han kunne gjøre dette mot meg. I perioder tenker jeg mye på de halvnedsettende tingene han sa om meg (som at jeg ikke svelger), og jeg tenker på hva han skrev han ville gjøre med henne/fantaserte med henne om. Og jeg tenker på sexleketøy han lo med henne om at han hadde men måtte gjemme før jeg kom hjem fra reise (vi har alltid vært veldig åpne om sexleketøy og sånn, og testet mye). I blant spinner det veldig veldig mye i hodet og jeg orker ikke tanken på han. 
 

Han forsøker snakke om det, men jeg er litt lei av å snakke om det, det er jo bare vondt å tenke på at han kunne gjøre noe sånt. 
 

Så har jeg perioder hvor jeg har egne lyster og behov, da har vi det gjerne fint og har mye veldig bra sex. Bør jeg la være/avstå og forsøke ha full avstand en stund? Eller må jeg bare stå i dette? De vanskelige periodene blir litt sjeldnere med tiden, men føles like vonde og sårende. Jeg må kanskje leve med dette? 
 

Han er ellers en smart, oppegående mann og pappa, gjør sin del og mer til hjemme, bra jobb, hjemmekjær og fin fyr..

Anonymkode: 09e20...f0e

Jeg føler med deg. 
 

Mannen min gjorde noe liknende for en del år siden. Det er 5 år siden jeg fant det ut og det gjør fremdeles tidvis vondt. 
 

jeg har akseptert at det har forandret meg som menneske. Jeg kommer aldri til å stole 100% på noen igjen dessverre og vil alltid ha det i bakhodet. 
 

Du skriver at han har gått til psykolog. Har dere snakket noe om årsaken til at det skjedde? 
 

Grunnen til at jeg spør er at det var det som hjalp meg. Mannen min ble aldri forelsket i noen andre, han havnet i en depresjon som eskalerte. Jeg sier ikke at det er ok av den grunn, men det hjalp meg å forstå at situasjonen bedre, og det gjorde det lettere å tilgi og gå videre med tid. 

Anonymkode: e9ca9...e8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg og min man har hatt kriser og utfordringer. Men utroskap (ja. Dette er også utroskap) er ikke en av de. Det hadde ingen av oss to akseptert. Merkelig at man MÅ akseptere det og "jobbe igjennom" absolutt alt av dritt? Kan man ikke sette grenser? Dere er feige. Er bare redd for livet uten selv en idiot.

Anonymkode: 18077...d38

Det er veldig lett å si at man aldri hadde akseptert det når man ikke har opplevd det. Og det handler vel heller ikke om å akseptere, men å tilgi.  Utroskap er faktisk ikke svart/hvitt slik som mange gir uttrykk for. 

Anonymkode: e9ca9...e8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.11.2025 den 20.30):

Kjærester/gift i 19 år, tre barn mellom 5 og 13 år.
Lang historie kort: over et år hadde han skrevet med en annen på anonym side. Skrevet fantasier, skrevet utleverende/nedsettende om meg, etc med en annen. De fikk en veldig nær og seksuell tone og det var jeg som tok han på fersken. 
 

Han la seg paddeflat, ufattelig lei seg, har tatt mange grep i livet, blant annet psykolog for å finne ut hvordan han havnet her. 
 

Han har vært respektfull ovenfor meg. Tålt alle sinneurbrudd om saken, gitt meg fred, ro, respekt og tid. Uendelig tålmodighet. 
 

Nå er det ett år siden og jeg sliter fortsatt. Ikke med tilliten, jeg har rett og slett tillit til at han ikke gjør det igjen. Men jeg har perioder der jeg er så ufattelig lei meg for at han kunne gjøre dette mot meg. I perioder tenker jeg mye på de halvnedsettende tingene han sa om meg (som at jeg ikke svelger), og jeg tenker på hva han skrev han ville gjøre med henne/fantaserte med henne om. Og jeg tenker på sexleketøy han lo med henne om at han hadde men måtte gjemme før jeg kom hjem fra reise (vi har alltid vært veldig åpne om sexleketøy og sånn, og testet mye). I blant spinner det veldig veldig mye i hodet og jeg orker ikke tanken på han. 
 

Han forsøker snakke om det, men jeg er litt lei av å snakke om det, det er jo bare vondt å tenke på at han kunne gjøre noe sånt. 
 

Så har jeg perioder hvor jeg har egne lyster og behov, da har vi det gjerne fint og har mye veldig bra sex. Bør jeg la være/avstå og forsøke ha full avstand en stund? Eller må jeg bare stå i dette? De vanskelige periodene blir litt sjeldnere med tiden, men føles like vonde og sårende. Jeg må kanskje leve med dette? 
 

Han er ellers en smart, oppegående mann og pappa, gjør sin del og mer til hjemme, bra jobb, hjemmekjær og fin fyr..

Anonymkode: 09e20...f0e

Her i huset oppdaget sønnen min at pappa meldte med en annen dame. Han sa selv at det ikke var noe. Vi slet med andre ting i tillegg. Jeg mistet all tillit til han. Nå to år senere er vi skilt, og han er sammen med denne damen. I mitt tilfelle viste det seg at jeg måtte stole på magefølelsen og la det gå. Når det har gått så langt at man har et følelsesmessig forhold til en annen mens man er i et forhold, så er man som jeg ser det utro. Følg magefølelsen din. Det er fortsatt tungt å leve med dette tillitsbruddet og jeg stoler ikke mere på han. 
 

Det høres ut som om du har det vondt. Du får ta et oppgjør med deg selv og se om du kan leve med det. Jeg kunne ikke det. At han hadde så lite respekt for meg gjorde at mine følelser forsvant. Jeg mistet også respekten for han. Håper at ting ordner seg på den ene eller den andre måten. 

Anonymkode: da076...0c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Selv om dette har vært ille for deg å er ennå , så tror jeg du må tilgi helt og mene det , det kunne vært mye verre ting , han holdt det til en fantasi i hverdagen å antagelig hadde han alldri gjort noe mer med det .Etter så mange år som gift så var nok dette enn spennende ting , men sannsynligheten for at han mente så mye med det tror jeg ikke var der .Jeg har opplevd mye i livet selv å min livserfaring sier meg at dere klarer komme igjennom dette sterkere enn noen gang , men da må dere slutte og gnage og ta det opp så mye . Noen ganger må man bare gi slipp i noe , å har ingen tro på at dette er noe han gjentar . Han har nok lært hva dette har gjort for dere . Hilsen dame på 64 år 

Anonymkode: 4b15b...1de

Takk for gode ord, det setter jeg veldig pris på!

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg tenker ikke at «hun svelger ikke» er nedsettende. Han har en fantasi om at noen svelger, men det betyr jo ikke at han ser ned på deg for å ikke svelge. Tenker det er ubetydelig. Virker som han er oppriktig. Det er ikke unaturlig å tråkke litt feil av og til, og jeg mener denne situasjonen kan man fint komme ut av. Det var en anonym chat, han aner ikke hvem han snakket med en gang. Som å se porno, tenker jeg. Ikke at jeg er for porno, men…

Hvis du opplever at han vil ha deg og nå gjør alt for å bevis at det var en tabbe, så la det gå. Du virker heldig. 

Anonymkode: 89769...8d3

Joda, nedsettende var det - der ble gjort med en lattermild tone dem i mellom og var ganske ufyselig.

 

Han gjør alt for å vise det er meg han vil ha og jeg tror på han. Det er bare vanskelig når følelsen av å bli svikter i blant slår skikkelig ned igjen..

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg føler med deg. 
 

Mannen min gjorde noe liknende for en del år siden. Det er 5 år siden jeg fant det ut og det gjør fremdeles tidvis vondt. 
 

jeg har akseptert at det har forandret meg som menneske. Jeg kommer aldri til å stole 100% på noen igjen dessverre og vil alltid ha det i bakhodet. 
 

Du skriver at han har gått til psykolog. Har dere snakket noe om årsaken til at det skjedde? 
 

Grunnen til at jeg spør er at det var det som hjalp meg. Mannen min ble aldri forelsket i noen andre, han havnet i en depresjon som eskalerte. Jeg sier ikke at det er ok av den grunn, men det hjalp meg å forstå at situasjonen bedre, og det gjorde det lettere å tilgi og gå videre med tid. 

Anonymkode: e9ca9...e8e

Takk for at du deler. Dette skjedde i en veldig tøff periode der et av barna våre var syke og han var hjemme og følte seg isolert og alene. Det forstår jeg og det var tøft for alle, så på mange måter hadde han sin krise. Hos psykolog bruker de mye tid på å snakke om de sosiale utfordringene han har, for der han hadde trengt nettverk og kompiser får han ikke til det og isolerer seg hjemme i stede. 
 

Jeg forstår han jo på en måte. Men det gjør det ikke mindre vondt… Men det gjør det lettere å tilgi.

Anonymkode: 09e20...f0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er veldig lett å si at man aldri hadde akseptert det når man ikke har opplevd det. Og det handler vel heller ikke om å akseptere, men å tilgi.  Utroskap er faktisk ikke svart/hvitt slik som mange gir uttrykk for. 

Anonymkode: e9ca9...e8e

For meg er utroskap totalt og fullstendig svart/hvitt.

Anonymkode: ca14c...c34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Takk for gode ord, det setter jeg veldig pris på!

Joda, nedsettende var det - der ble gjort med en lattermild tone dem i mellom og var ganske ufyselig.

 

Han gjør alt for å vise det er meg han vil ha og jeg tror på han. Det er bare vanskelig når følelsen av å bli svikter i blant slår skikkelig ned igjen..

Takk for at du deler. Dette skjedde i en veldig tøff periode der et av barna våre var syke og han var hjemme og følte seg isolert og alene. Det forstår jeg og det var tøft for alle, så på mange måter hadde han sin krise. Hos psykolog bruker de mye tid på å snakke om de sosiale utfordringene han har, for der han hadde trengt nettverk og kompiser får han ikke til det og isolerer seg hjemme i stede. 
 

Jeg forstår han jo på en måte. Men det gjør det ikke mindre vondt… Men det gjør det lettere å tilgi.

Anonymkode: 09e20...f0e

Jeg skjønner at dette må være kjempevondt for deg. For meg var tillitsbruddet det verste, at han delte noe som intimt med noen andre og gikk bak ryggen min. 
 

Basert på det du skriver, så høres det ut som du har en god og snill mann som tok dumme valg i en sårbar og vanskelig periode❤️ Kanskje du også kunne hatt godt av å snakke med noen?

Det gjorde jeg, og det hjalp å sortere tankene litt. 

Anonymkode: e9ca9...e8e

[AnonymBruker]

En kompis av meg som gjorde noe liknende mot kona si for mange år siden,  fortalte at han begynte å chatte med «den andre kvinnen» fordi han var så lei alt sammen ( les: livet, ekteskapet, kone, barn) at det var enten utroskap eller alkoholisme.

Han valgte å ikke bli alkoholiker, for å si det sånn..

Kona fant ut og tilga ham og de er fortsatt sammen, men han har fortsatt kontakt med den andre

Anonymkode: ec369...df6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg skjønner at dette må være kjempevondt for deg. For meg var tillitsbruddet det verste, at han delte noe som intimt med noen andre og gikk bak ryggen min. 
 

Basert på det du skriver, så høres det ut som du har en god og snill mann som tok dumme valg i en sårbar og vanskelig periode❤️ Kanskje du også kunne hatt godt av å snakke med noen?

Det gjorde jeg, og det hjalp å sortere tankene litt. 

Anonymkode: e9ca9...e8e

Det kan jo hende. Jeg kjenner det er skikkelig terskel for meg. Samtidig blir jeg sint bare av å tenke på det, at jeg må ut av komfortsonen så til de grader fordi han var en dust. Men det er vel der vi har kommet 😅 

 

Takk ❤️

Anonymkode: 09e20...f0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

En kompis av meg som gjorde noe liknende mot kona si for mange år siden,  fortalte at han begynte å chatte med «den andre kvinnen» fordi han var så lei alt sammen ( les: livet, ekteskapet, kone, barn) at det var enten utroskap eller alkoholisme.

Han valgte å ikke bli alkoholiker, for å si det sånn..

Kona fant ut og tilga ham og de er fortsatt sammen, men han har fortsatt kontakt med den andre

Anonymkode: ec369...df6

Jeg er veldig trygg på at han har kuttet dette ut. Han er knapt på mobilen lenger, legger den åpent tilgjengelig for meg alltid (selv om jeg ikke har bedt om det), han slettet umiddelbart appene og ble enda mer panisk når jeg gjerne ville lese innholdet ferdig for å vite hva jeg dealet med, for det klarte han ikke (og jeg var med og prøvde..). 

Anonymkode: 09e20...f0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det kan jo hende. Jeg kjenner det er skikkelig terskel for meg. Samtidig blir jeg sint bare av å tenke på det, at jeg må ut av komfortsonen så til de grader fordi han var en dust. Men det er vel der vi har kommet 😅 

 

Takk ❤️

Anonymkode: 09e20...f0e

Ser flere skriver ting som «hvorfor skal du dra til psykolog når man var en idiot». Du skal selvfølgelig ikke dra for han, først og fremst for deg selv. Fordi du har det vondt og fortjener å få det bedre😊 Det er ingen skam å få hjelp i blant ❤️

Det var forresten terskel for meg også. Jeg liker ikke å snakke om egne følelser, men alternativet var å hate han i perioder resten av livet🙈

Anonymkode: e9ca9...e8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Heldigvis lever vi ikke i u-land der kvinnen eies av menn som får gjøre akkurat slik de vil uten konsekvenser. Vær takknemlig for det, men kvinner oppfører seg slik i Norge uansett. Kvinner vil bli behandlet som søppel og tillater det.

Anonymkode: 18077...d38

Hvordan mener du kvinner blir behandlet som søppel? 

 

Anonymkode: 2fd59...d28