Mannen var emosjonelt utro, sliter med å komme meg videre

[AnonymBruker]

Kjærester/gift i 19 år, tre barn mellom 5 og 13 år.
Lang historie kort: over et år hadde han skrevet med en annen på anonym side. Skrevet fantasier, skrevet utleverende/nedsettende om meg, etc med en annen. De fikk en veldig nær og seksuell tone og det var jeg som tok han på fersken. 
 

Han la seg paddeflat, ufattelig lei seg, har tatt mange grep i livet, blant annet psykolog for å finne ut hvordan han havnet her. 
 

Han har vært respektfull ovenfor meg. Tålt alle sinneurbrudd om saken, gitt meg fred, ro, respekt og tid. Uendelig tålmodighet. 
 

Nå er det ett år siden og jeg sliter fortsatt. Ikke med tilliten, jeg har rett og slett tillit til at han ikke gjør det igjen. Men jeg har perioder der jeg er så ufattelig lei meg for at han kunne gjøre dette mot meg. I perioder tenker jeg mye på de halvnedsettende tingene han sa om meg (som at jeg ikke svelger), og jeg tenker på hva han skrev han ville gjøre med henne/fantaserte med henne om. Og jeg tenker på sexleketøy han lo med henne om at han hadde men måtte gjemme før jeg kom hjem fra reise (vi har alltid vært veldig åpne om sexleketøy og sånn, og testet mye). I blant spinner det veldig veldig mye i hodet og jeg orker ikke tanken på han. 
 

Han forsøker snakke om det, men jeg er litt lei av å snakke om det, det er jo bare vondt å tenke på at han kunne gjøre noe sånt. 
 

Så har jeg perioder hvor jeg har egne lyster og behov, da har vi det gjerne fint og har mye veldig bra sex. Bør jeg la være/avstå og forsøke ha full avstand en stund? Eller må jeg bare stå i dette? De vanskelige periodene blir litt sjeldnere med tiden, men føles like vonde og sårende. Jeg må kanskje leve med dette? 
 

Han er ellers en smart, oppegående mann og pappa, gjør sin del og mer til hjemme, bra jobb, hjemmekjær og fin fyr..

Anonymkode: 09e20...f0e

[AnonymBruker]

For min del gikk det aldri over..

Jeg kan ikke leve med et menneske som evner å snakke dritt om meg bak ryggen min.

Vi snakker ikke her en nær kompis og litt frustrasjon etter en krangel. Men private, intime ting med formål å komme nærmere en annen kvinne. 

Ville heller bodd alene resten av livet. 

Anonymkode: 04fa7...ad5

[AnonymBruker]

Jeg opplevde noe lignende, tilga - men gjenvant aldri respekten for han. Prøvde i 3 år, men gikk fra han for det var bare forakt igjen fra min side.

Anonymkode: 5a7e1...d0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

For min del gikk det aldri over..

Jeg kan ikke leve med et menneske som evner å snakke dritt om meg bak ryggen min.

Vi snakker ikke her en nær kompis og litt frustrasjon etter en krangel. Men private, intime ting med formål å komme nærmere en annen kvinne. 

Ville heller bodd alene resten av livet. 

Anonymkode: 04fa7...ad5

Så leit å høre det ikke gikk fint for dere. 
 

Med tre barn og en mann som ellers er super føler jeg at jeg må gi det en ordentlig sjans..

Anonymkode: 09e20...f0e

[AnonymBruker]

Dette kommer nok til å gå i bølger. Det er mye å bearbeide og ta innover seg. At du klarer og ha sex med han, tror jeg er positivt ellers tror jeg avstanden mellom dere hadde blitt større. Så lenge han er der for deg emosjonelt, så håper jeg tryggheten mellom dere kommer tilbake.

Dere kan gå til en parterapeut. Det hadde jeg krevd. 

Anonymkode: 95059...c8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg opplevde noe lignende, tilga - men gjenvant aldri respekten for han. Prøvde i 3 år, men gikk fra han for det var bare forakt igjen fra min side.

Anonymkode: 5a7e1...d0f

Så leit å høre det endte sånn, ble det verre og verre eller hvordan utartet det seg hos deg? Hva gjorde han?

Anonymkode: 09e20...f0e

[AnonymBruker]

Min skrev med en kollega bak ryggen min. Insisterte på at de bare var «venner». Jeg kom aldri over det og vi ble skilt. Da kjente jeg at jeg ble 300 kilo lettere. Det tynget nok mye mer en jeg skjønte. 

Anonymkode: af0af...f09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette kommer nok til å gå i bølger. Det er mye å bearbeide og ta innover seg. At du klarer og ha sex med han, tror jeg er positivt ellers tror jeg avstanden mellom dere hadde blitt større. Så lenge han er der for deg emosjonelt, så håper jeg tryggheten mellom dere kommer tilbake.

Dere kan gå til en parterapeut. Det hadde jeg krevd. 

Anonymkode: 95059...c8d

Takk for at du deler. De lengste periodene har vi det veldig bra nå, og jeg tror nok også det er positivt vi er så nære. Han er opptatt av å snakke om hvordan jeg har det, men samtidig ikke mase - han gjør vel egentlig så godt han kan. Håper de vonde periodene roer seg… 

Han vil gjerne til terapeut. Jeg kjenner det sitter ufattelig langt inne å snakke med terapeut. Også blir jeg litt sint også, at jeg må over den terskelen fordi han rota det til. 

Anonymkode: 09e20...f0e

[AnonymBruker]

Hadde aldri giddet å bruke så mye tid og energi og smerte på en mann!

Hadde sett på han som en bruksgjenstand i lengre tid etterpå, skrudd av alt mulig av villighet, og latt han strekke seg.

Helt bak mål at de er du som skal ha det vondt når det er han som har sviktet. La han servere deg ferdig middag hver dag i et år, minst!

Anonymkode: fccf0...d93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Så leit å høre det endte sånn, ble det verre og verre eller hvordan utartet det seg hos deg? Hva gjorde han?

Anonymkode: 09e20...f0e

Han gikk til psykolog bl.a, han gjorde det han kunne for å gjenvinne tillit, prøvde å nærme seg meg. 
Men jeg hadde bare alt det i hodet hver gang han prøvde, og forakten bare vokste for hvert forsøk. Så jeg avviste han hver gang, klarte ikke å være intim lenger. Følte for å spy hver gang han tok på meg. 

Så da var det eneste utvei.

 

Anonymkode: 5a7e1...d0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Så leit å høre det ikke gikk fint for dere. 
 

Med tre barn og en mann som ellers er super føler jeg at jeg må gi det en ordentlig sjans..

Anonymkode: 09e20...f0e

Jeg ga det en sjans. Ble i mange år, til ungen var stor. Men bra ble det aldri og godt hadde jeg det ei

Men det kostet meg mange år i etterkant hvor jeg slet med intimitet. Mange år der jeg løp en annen vei når noen kom for nærme. 

Anonymkode: 04fa7...ad5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hadde aldri giddet å bruke så mye tid og energi og smerte på en mann!

Hadde sett på han som en bruksgjenstand i lengre tid etterpå, skrudd av alt mulig av villighet, og latt han strekke seg.

Helt bak mål at de er du som skal ha det vondt når det er han som har sviktet. La han servere deg ferdig middag hver dag i et år, minst!

Anonymkode: fccf0...d93

Tro meg, han har det også vondt. Og han er veldig preget av det i periodene jeg har det vanskelig. Middag lager han stort sett hver dag, han er ganske bra på de fleste andre ting..

Anonymkode: 09e20...f0e

[AnonymBruker]

Once a cheater….. Jeg fant meg ikke i det. Det er jeg glad for den dag i dag. Drit i unnskyldninger og vas. Hvor lenge varer angeren hans før han gjør nøyaktig det samme mot deg igjen tror du? 
 

Når noen viser deg hvem de er; tro på dem. Og ta meg deg verdigheten din og selvrespekten din og gå. Dette gjelder både damer og menn. 

Du har ett liv. Kun ett.
Bruk tiden din fornuftig i og sammen med mennesker som behandler deg fint og respekterer deg som kvinne og menneske. 
Ikke kast bort tiden din på dårlig selskap eller mennesker som svikter deg. Du fortjener garantert bedre. Det gjør alle som ikke selv oppfører seg slik mot andre.👍

Anonymkode: aeeaa...06c

[AnonymBruker]

Men dette var ei han ikke kjente eller hadde møtt irl? 

Du kan jo trøste deg med at det mest sannsynlig var en mann han snakket med. 

Jeg tenker at dette kan være mer mulig å komme over enn emosjonelt utroskap med noen ekte. En kollega eller noe sånt. Det kunne jeg aldri ha kommet over. 

Hva du om går til psykolog selv og får hjelp til å sortere tanker og sorgprosessen? 

 

Anonymkode: ebfc9...3ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men dette var ei han ikke kjente eller hadde møtt irl? 

Du kan jo trøste deg med at det mest sannsynlig var en mann han snakket med. 

Jeg tenker at dette kan være mer mulig å komme over enn emosjonelt utroskap med noen ekte. En kollega eller noe sånt. Det kunne jeg aldri ha kommet over. 

Hva du om går til psykolog selv og får hjelp til å sortere tanker og sorgprosessen? 

 

Anonymkode: ebfc9...3ac

Riktig og enig, med noen han kjente hadde jeg aldri håndtert. Han forsvarte det for seg selv med at det ikke var noen han kjente… 

 

Dette er vel sikkert et meg-problem, men det er veldig terskel for meg å gå til psykolog. Og jeg kjenner på en enorm frustrasjon over om det er der det ender opp, han kødder det til og jeg må gå til psykolog. Men kanskje det er verdt det…

Anonymkode: 09e20...f0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men dette var ei han ikke kjente eller hadde møtt irl? 

Du kan jo trøste deg med at det mest sannsynlig var en mann han snakket med. 

Jeg tenker at dette kan være mer mulig å komme over enn emosjonelt utroskap med noen ekte. En kollega eller noe sånt. Det kunne jeg aldri ha kommet over. 

Hva du om går til psykolog selv og får hjelp til å sortere tanker og sorgprosessen? 

 

Anonymkode: ebfc9...3ac

TS ska gå til psykolog fordi partner har vært uærlig/utro og sviktet henne? Ditt innlegg er selve personifiseringen på sykdommen samfunnet i dag er rammet av. 
 

Man skal ikke godta svik og man trenger ikke psykolog for å ikke føle seg ok med svik fra den som står seg nærmest. Ærlig talt…. 
Folk må begynne å oppføre seg mer lojalt mot de menneskene de velger å stifte familie med, om de ikke klarer det, så fortjener de ikke den tryggheten eller det familielivet har å tilby. Helt seriøst. Å ansvarliggjøre dem som utsettes for svikt og å gjøre den som ikke oppfører seg ok eller normalt som et «offer» må det bli slutt på. Det er så syyyykt usunt å plassere ansvaret andre steder enn hvor det hører hjemme.

Anonymkode: aeeaa...06c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

TS ska gå til psykolog fordi partner har vært uærlig/utro og sviktet henne? Ditt innlegg er selve personifiseringen på sykdommen samfunnet i dag er rammet av. 
 

Man skal ikke godta svik og man trenger ikke psykolog for å ikke føle seg ok med svik fra den som står seg nærmest. Ærlig talt…. 
Folk må begynne å oppføre seg mer lojalt mot de menneskene de velger å stifte familie med, om de ikke klarer det, så fortjener de ikke den tryggheten eller det familielivet har å tilby. Helt seriøst. Å ansvarliggjøre dem som utsettes for svikt og å gjøre den som ikke oppfører seg ok eller normalt som et «offer» må det bli slutt på. Det er så syyyykt usunt å plassere ansvaret andre steder enn hvor det hører hjemme.

Anonymkode: aeeaa...06c

Det er mitt valg å bli og jeg ba om hjelp/innspill. 
 

For øvrig er jeg ressurssterk og hadde fint klart meg om jeg dro, så det er av helt, helt frivillige årsaker jeg blir. 
 

TS

Anonymkode: 09e20...f0e

[AnonymBruker]

Hvilke nettside/app brukte han?

Anonymkode: cc7e4...233

[mamanodrama]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvilke nettside/app brukte han?

Anonymkode: cc7e4...233

Leter du etter tips? 🤭

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er mitt valg å bli og jeg ba om hjelp/innspill. 
 

For øvrig er jeg ressurssterk og hadde fint klart meg om jeg dro, så det er av helt, helt frivillige årsaker jeg blir. 
 

TS

Anonymkode: 09e20...f0e

Ok, lykke til. 

Anonymkode: aeeaa...06c