Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Har ei søster som.sjeldent eller aldri tar kontakt. 

Det er for det meste jeg som tar kontakt og initiativ til å trene sammen bl.a. Da blir hun stort sett med..

Hun var sånn før hun fikk barn også.

Jeg er så lei av dette..Har følt meg mye sint og såret. Har tatt det opp med henne opptil flere ganger tidligere og hun prøver ikke å gå i forsvar heller

 Der skal sies at hun er generelt dårlig til å ta kontakt med venner og resten av familie også. Det er nok alltid andre som.legger regi. 

Hva bør jeg gjøre ?

 

Anonymkode: e64db...e92

  • Hjerte 3
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Folk er forskjellig.. så det er jo noe du bare må innfinne deg i..

Anonymkode: a56d5...060

  • Liker 11
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Men skal hun ta kontakt av forpliktelse? Er det så mye bedre da? Folk har forskjellig behov for å være med andre, og du kan ikke legge dine følelser på henne bare fordi dere er forskjellige. 

Anonymkode: e048b...853

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Har ei søster som.sjeldent eller aldri tar kontakt. 

Det er for det meste jeg som tar kontakt og initiativ til å trene sammen bl.a. Da blir hun stort sett med..

Hun var sånn før hun fikk barn også.

Jeg er så lei av dette..Har følt meg mye sint og såret. Har tatt det opp med henne opptil flere ganger tidligere og hun prøver ikke å gå i forsvar heller

 Der skal sies at hun er generelt dårlig til å ta kontakt med venner og resten av familie også. Det er nok alltid andre som.legger regi. 

Hva bør jeg gjøre ?

 

Anonymkode: e64db...e92

Hva er det å gjøre med dette da? Og hvordan kan du ta det så innover deg når det tydeligvis er sånn hun er? Hun har ikke evne eller ork til å finne på ting selv, men blir gjerne med hvis hun blir invitert på ting. Er det virkelig noe å ta på vei for?

  • Liker 2
  • Nyttig 4
AnonymBruker
Skrevet

Kan være hun sliter med dette ta initativ, men det blir ikke noe bedre at du og dere andre bryter kontakten. Fortsett dere ta kontakt så etter hvert på magisk vis kan det hende hun helt av seg selv tar initativ til kontakt.

 

Ikke døm. Forsøk å sett deg inni hennes sko.

Anonymkode: d2fb2...503

  • Liker 1
  • Nyttig 2
Skrevet

Jeg har det slik med min bror, tar jeg ikke kontakt, hører jeg ikke noe. Så da tar jeg kontakt

  • Liker 2
Skrevet

Det du primært bør gjøre er å innse at det tydeligvis er sånn hun er - det handler om henne, ikke om deg - og gjøre en vurdering på hva som er viktigst for deg. Treffe henne eller at hun skal ta initiativ (og leve med at dere da sannsynligvis treffes sjeldnere). Det du ikke kan gjøre er å endre henne.

  • Liker 4
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Har følt meg mye sint og såret.

 

Anonymkode: e64db...e92

Hvorfor føler du deg mye sint og såret?

Det virker jo ikke som at dette er noe hun kun gjør for å irritere deg.

Anonymkode: 3ed91...60f

  • Liker 4
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Kan du ikke bare fortsette å ta kontakt når du føler for det? Jeg skjønner ikke hvordan det er et problem? Hun blir jo med og svarer når du tar kontakt... Kanskje du bare har behov for oftere kontakt enn henne? Hun er sikkert introvert og får fylt opp sitt sosiale behov daglig.

Hadde skjønt deg bedre om hun ikke ble med eller unnlot å svare når du tok kontakt.

Anonymkode: f8ef7...456

  • Liker 3
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg kan ærlig innrømme at jeg kunne vært din søster bortsett fra at meg og min søster ikke bor nærme hverandre men hun ringer meg, jeg ringer sjeldent (aldri) til henne. Det er ikke noe vondt blod mellom oss men jeg har sjeldnere behov for å prate med hun enn det hun har med meg. Hvorfor skal du gjøre noe bortsett fra å finne ut av hvordan du selv kan takle dette bedre enn du tydeligvis gjør? 

Dere er forskjellige (slik jeg og min søster er forskjellige). Du må nesten bare akseptere det eller la være å ta kontakt om det irriterer deg så mye at du blir sint og såret over dette. Dere er ikke make individer med lik sosial terskel og behov og kanskje du bare burde godta ulikhetene fremfor å tvinge hun til å være som deg.

 

Anonymkode: 103a2...2e8

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Skrevet

Folk er forskjellige. Livet blir enklere når man forstår og aksepterer det.

  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har ei søster som.sjeldent eller aldri tar kontakt. 

Det er for det meste jeg som tar kontakt og initiativ til å trene sammen bl.a. Da blir hun stort sett med..

Hun var sånn før hun fikk barn også.

Jeg er så lei av dette..Har følt meg mye sint og såret. Har tatt det opp med henne opptil flere ganger tidligere og hun prøver ikke å gå i forsvar heller

 Der skal sies at hun er generelt dårlig til å ta kontakt med venner og resten av familie også. Det er nok alltid andre som.legger regi. 

Hva bør jeg gjøre ?

 

Anonymkode: e64db...e92

Er det så vanskelig å bare respektere at slik er hun. Vil du ha kontakt så tar du kontakt, vil du ikke så lar du være. 
Hva er det hun trigger hos deg som gjør det så vanskelig for deg å bare leve med det?  Dette høres ut som om du har følelser du ikke håndterer, for dette er jo ikke et egentlig problem. 

Anonymkode: d7284...d9e

  • Liker 5
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har ei søster som.sjeldent eller aldri tar kontakt. 

Det er for det meste jeg som tar kontakt og initiativ til å trene sammen bl.a. Da blir hun stort sett med..

Hun var sånn før hun fikk barn også.

Jeg er så lei av dette..Har følt meg mye sint og såret. Har tatt det opp med henne opptil flere ganger tidligere og hun prøver ikke å gå i forsvar heller

 Der skal sies at hun er generelt dårlig til å ta kontakt med venner og resten av familie også. Det er nok alltid andre som.legger regi. 

Hva bør jeg gjøre ?

 

Anonymkode: e64db...e92

Jeg har ett søsken som er sånn, og det skyldes virkelig ikke arroganse eller ond vilje ettersom søskenet synlig blir glad når vi er sammen og setter ord på at det er verdifullt å møtes. Jeg har også barn hvor jeg kan godt se for meg at det ene barnet er i risiko for at dette kan skje, barnet er glad i vennene sine men vi må ofte purre på barnet for å ta initiativ til å møte venner. Det er igjen heller ikke vond vilje.

Jeg skjønner at det kan føles sårt, men hvis relasjonen ellers er bra og ditt søsken tar kritikk for dette og anerkjenner det, og har andre kvaliteter som gjør at du verdsetter tiden med din søster og relasjonen, så håper jeg du ikke lar denne tingen overskygge alt det andre.

Noen ganger er det lett å la seg irritere over de feil og mangler våre nærmeste har, det kan oppleves sårende.

Jeg støtter denne og det er min livsfilosofi :

The truth is, everyone is going to hurt you. You just got to find the ones worth suffering for

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Skrevet (endret)

Jeg er litt uenig med alle svarene her. Ja, folk er forskjellige og det må man respektere, men det går en grense for hva man burde se på som OK. Å aldri kontakte sin egen søster er jo sært. Man viser jo rett og slett at man ikke bryr seg særlig mye om dem, selv om man ikke mener noe vondt bak det. Selvfølgelig er det sårt for TS. Det ville vært sårt for veldig mange andre og det er ingenting unaturlig med det.

Endret av PURE/HONEY
  • Liker 2
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Har det slik med min bror, men vi er like dårlige til å ta kontakt, men det er jeg som for skylden for det er slik

Anonymkode: 10637...92f

AnonymBruker
Skrevet

Her er det min søster som ringer. All ære til henne for det, men det skal sies at hver gang hun ringer er det for å klage over ett eller annet (gjerne andre familiemedlemmer), eller snakke om seg selv og sitt. Jeg har ikke behov for å snakke i telefonen, jeg stikker heller innom en tur på besøk - men DET settes ikke pris på der i gården.

Så det er som andre sier, folk er forskjellige. Og så kan man også gå litt i seg selv, om det kan være noe man selv gjør eller sier som gjør at andre holder litt avstand.

Anonymkode: d5139...8db

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Skrevet

Moren min opplever det samme :( det har såret henne i mange år. Det er vondt å se på. 

Det er dessverre mange som tar relasjonene sine for gitt. 

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Søsteren min maser om akkurat det samme til meg. Forteller meg hvor kjip og vanskelig jeg er som aldri ringer henne! 
 

Når vi snakker sammen går samtalen alltid bare én vei, og opptil flere ganger har jeg fortslt samboeren min i ettertid "noen ganger føles det som om søsteren min bare trenger noen å snakke TIL, ikke MED."

 

Det er en grunn til at jeg aldri ringer… :plystre: 

Anonymkode: 57fd6...7d2

  • Nyttig 3
Skrevet
PURE/HONEY skrev (3 minutter siden):

Moren min opplever det samme :( det har såret henne i mange år. Det er vondt å se på. 

Det er dessverre mange som tar relasjonene sine for gitt. 

Moren min klager over at hun sjelden hører fra meg og at jeg forteller så lite. Min side av det er at jeg føler at hun viser liten intetesse når jeg forteller om ting som betyr noe og synes det er såpass vondt at jeg beskytter meg selv med å fortelle mindre. 

Jeg hører nok mer fra søsteren min enn hun gjør fra meg - hun er mer utadvent og sosial og har dessuten et liv hvor det skjer mer, mens jeg har høyere terskel for å tenke at jeg har noe som er verdt å komme med.

Jeg har vennskap hvor jeg er den mest aktive, initiativrike parten og vennskap hvor det går mer den andre veien - det sier lite om hvor nære vi er eller hvem som bryr seg mest.

Relasjoner er kompliserte - det er som regel et dårlig utgangspunkt å tro at andre ikke bryr seg fordi de ikke oppfører seg som vi synes de burde og tror vi ville gjort i deres sted. 

  • Nyttig 4
Skrevet
Daria skrev (29 minutter siden):

Moren min klager over at hun sjelden hører fra meg og at jeg forteller så lite. Min side av det er at jeg føler at hun viser liten intetesse når jeg forteller om ting som betyr noe og synes det er såpass vondt at jeg beskytter meg selv med å fortelle mindre. 

Jeg hører nok mer fra søsteren min enn hun gjør fra meg - hun er mer utadvent og sosial og har dessuten et liv hvor det skjer mer, mens jeg har høyere terskel for å tenke at jeg har noe som er verdt å komme med.

Jeg har vennskap hvor jeg er den mest aktive, initiativrike parten og vennskap hvor det går mer den andre veien - det sier lite om hvor nære vi er eller hvem som bryr seg mest.

Relasjoner er kompliserte - det er som regel et dårlig utgangspunkt å tro at andre ikke bryr seg fordi de ikke oppfører seg som vi synes de burde og tror vi ville gjort i deres sted. 

Det du sier er sant, men i dette tilfellet er det TS sin søster (og moren min sin søster) som tar 0% initiativ. I alle forhold kommer alltid den ene til å ta litt mer initiativ til kontakt enn den andre, men uansett om den andre tar mye eller lite initiativ vil det alltid vært vondt om motparten aldri tar initiativ. Det er det det handler om her: Mennesker som ikke kontakter i det hele tatt, ikke mennesker som ikke kontakter like mye som den andre.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...