Drar dere i begravelser til «alle» dere kjenner, så lenge dere får fri?

[frøkna]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Man må ta det som avspasering/fri

Anonymkode: 14771...b83

Mange får permisjon med lønn for å delta i begravelse til nære venner/ familie. Litt avhengig av arbeidsgiver. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg jobber turnus og har slikt sett mulighet til å delta i begravelser på formiddagen før jeg skal på vakt. 
 

Har opplevd i begravelser hos kollegaer, gode venners foreldre osv, at jeg er alene som «kollega» / venn av den som mistet foreldre osv. Er det kun vanlig å møte opp hos de aller aller nærmeste? Virker det fjernt å møte opp for slike begravelser eller synes du det hadde vært hyggelig gjort/omtenksomt?

Anonymkode: 9ac7e...a1c

Går i begravelse til kollegaer , familie til gode venner,naboer osv. Det er vanlig her

Anonymkode: 8c4ee...9c3

[Brunello]

Ut over egen familie vil jeg delta i begravelse til venners nære familie når jeg kjente avdøde og selvsagt venner og kolleger. Forhåpentlig vis blir det ikke så mange før om en god del år.

[AnonymBruker]

Jeg har gått i begravelser til venners foreldre uten at jeg har møtt foreldrene. Det handler om å vise støtte til venner. 

Anonymkode: 201e7...7be

[Rødvinsfilosofen]

Synes man skal forsøke å dra i de man har anledning til å dra i, så lenge det kjennes riktig.

Hvor nære folk er avgenger av andre ting enn bare «hvem personen er».

Ofte kan det jo handle vel så mye som hvem de etterlatte/pårørende til den avdøde er for en. 

[AnonymBruker]

Kommer an på reisevei også. Er det her i byen, har jeg hittill gått i begravelsen til alle jeg kjenner. Kjenner ikke så mange, så det har vært én kollega og én nabo som har gått bort. Kona til en kollega har også gått bort, men jeg kjente ikke henne så det var ikke naturlig for meg å gå dit. Mange av de eldre kollegaene gikk, de kjente jo hverandres ektefeller etter 30 år som kollegaer.

Er det lang reisevei som krever fly og overnatting blir det en avveining. Har droppet begravelsen til to onkler pga lang/dyr reisevei samt at begge begravelsene var veldig små, de ønsket egentlig å bli begravet i stillhet.

Anonymkode: 58b5a...db3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg jobber turnus og har slikt sett mulighet til å delta i begravelser på formiddagen før jeg skal på vakt. 
 

Har opplevd i begravelser hos kollegaer, gode venners foreldre osv, at jeg er alene som «kollega» / venn av den som mistet foreldre osv. Er det kun vanlig å møte opp hos de aller aller nærmeste? Virker det fjernt å møte opp for slike begravelser eller synes du det hadde vært hyggelig gjort/omtenksomt?

Anonymkode: 9ac7e...a1c

Jeg mistet foreldrene mine da jeg var ung voksen. Det er lenge siden nå, men det som virkelig sitter i, var oppmøtet av venner og bekjente som jeg slett ikke hadde "forventet" at kom. Det var så rørende, glemmer det aldri.

Nå er jeg i den alderen at foreldrene til venner og kollegaer dessverre er så gamle at de etter hvert kommer til å dø.  Jeg vil definitivt møte opp når jeg kan. 

Tusen takk til Ts og til andre som har svart at de møter opp, det varmer det har jeg erfart ❤️

 

Anonymkode: e5f93...e1b

[AnonymBruker]

Drar ikke i begravelse til folk jeg kjenner. De jeg kjenner lever jo. Må være folk jeg kjente i så fall. 

Anonymkode: 58bb8...92d

[AnonymBruker]

Jeg drar i begravelse til folk jeg har kjent, både familie, naboer og andre.

Også i nær familie til venner, som en støtte til de. Det er jo de som er igjen som trenger oss.

Anonymkode: fd586...e3d

[AnonymBruker]

Jeg bor på et mindre sted, og her er det vanlig at man går i begravelser til naboen og venner av familien. En tidligere lærer og bekjente. Mange går for å støtte de sørgende. Min venninne kom i min fars begravelse, ikke fordi hun kjente han, men ville vise støtte for meg. Det synes jeg er fint. Jeg selv går kun i begravelse når det er forventet. Da nærmeste familie. Har ikke opplevd å miste noen lengre ut at det har vært naturlig at jeg er der. 
Jeg håndterer ikke begravelser så godt og det trigger tidligere tap veldig. Jeg unngår det. Men kan til gjengjeld sende blomster og kondolanse til etterlatte for å vise at jeg tenker på de 

Anonymkode: 7b3b7...3dc

[AnonymBruker]

Jeg syns det er hyggelig og omtenkssomt. 

Anonymkode: 03404...9d2

[AnonymBruker]

Jeg har mistet to kollegaer det siste halvåret av naturlige årsaker. Den ene sin begravelse dro jeg ikke i. Den andre var en jeg var leder for. Det var I tillegg en jeg hadde veldig god kontakt med, og enken vet også hvem jeg er. Syntes derfor det var viktig å gå for min egen del, men så at enken også satte pris på å se meg der. 

Anonymkode: 232f6...35f

[AnonymBruker]

frøkna skrev (På 3.11.2025 den 18.49):

Mange får permisjon med lønn for å delta i begravelse til nære venner/ familie. Litt avhengig av arbeidsgiver. 

Har aldri vært borti det i det private. Der er det i linje rett opp og ned. Absolutt ikke venner.

Anonymkode: 14771...b83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.11.2025 den 3.03):

Jeg jobber turnus og har slikt sett mulighet til å delta i begravelser på formiddagen før jeg skal på vakt. 
 

Har opplevd i begravelser hos kollegaer, gode venners foreldre osv, at jeg er alene som «kollega» / venn av den som mistet foreldre osv. Er det kun vanlig å møte opp hos de aller aller nærmeste? Virker det fjernt å møte opp for slike begravelser eller synes du det hadde vært hyggelig gjort/omtenksomt?

Anonymkode: 9ac7e...a1c

Synes det er fint av deg. For de som ikke jobber turnus kan det av og til bli vanskelig dessverre …

Anonymkode: 14771...b83

[enkefru]

Jeg BER meg ikke fri til begravelser for perifere bekjente, kun nære. Dersom jeg imidlertid har fri den aktuelle dagen, kan jeg finne på å gå

[AnonymBruker]

Jeg ser at jeg skiller meg ut her. Jeg har mistet flere nære, og begravelsene var smertefulle. Jeg opplevde at det var vanskelig å være blant mange fremmede (fremmede både for meg og den avdøde) i en så sårbar situasjon. For meg var det ubehagelig i en slik anledning å måtte klemme og småprate med en rekke mennesker jeg aldri hadde møtt, som for eksempel min brors tidligere kollegaer og sjefer. Mennesker som ikke var i sorg. 

Jeg har også arrangert en begravelse som bare var for de aller nærmeste. etter avdødes ønske. Dette ble tydelig kommunisert, og jeg ble overrasket over de negative reaksjonene og over hvor mange som nærmest insisterte på å få komme. Noen dukket opp likevel, blant annet en perifer nabo. Dette ble en ekstra belastning for oss pårørende. 

Mine venner har alltid spurt meg hva jeg ønsker. I slike situasjoner har jeg aller mest behov for støtte i hverdagen, spesielt tiden rett etter begravelsen. 

Tipper jeg er i mindretall, men jeg ville bare nyansere bildet og oppfordre alle til å vise hensyn og spørre den pårørende hva man kan gjøre for å støtte.  

Anonymkode: b3b74...24e

[AnonymBruker]

Nei, jeg gjør ikke det. Drar i de jeg kjenner folk personlig. 

Anonymkode: a61f5...a51

[Crazydoglady]

AnonymBruker skrev (På 3.11.2025 den 3.03):

Jeg jobber turnus og har slikt sett mulighet til å delta i begravelser på formiddagen før jeg skal på vakt. 
 

Har opplevd i begravelser hos kollegaer, gode venners foreldre osv, at jeg er alene som «kollega» / venn av den som mistet foreldre osv. Er det kun vanlig å møte opp hos de aller aller nærmeste? Virker det fjernt å møte opp for slike begravelser eller synes du det hadde vært hyggelig gjort/omtenksomt?

Anonymkode: 9ac7e...a1c

Det er aldri feil tenker jeg 😊 jeg selv hadde nok fortrinnsvis møtt opp til mine aller nærmeste, evt viss feks nære venner mister sine foreldre el for støtte. Men jeg er ikke særlig god i folkemengder og har lett for å overtenke at jeg ikke har noe der å gjøre osv. Litt enklere om flere jeg kjenner skal dra eller da viss det er nært og jeg vet at jeg kjenner flere der. Men, nei, jeg ville ikke tenkt at det er feil eller dumt uansett. Utelukkende hyggelig vil jeg si. 

[AnonymBruker]

Det er vel ganske stor forskjell på om dette er på bygda eller i byen. På bygda er det vanlig at "hele bygda" - dvs at alle som kjente vedkommende møter opp. I alle fall er det slik der jeg kommer fra. Fjerne slektninger dukker også opp om de bor noenlunde nært. 

I byer, i alle fall i storbyer, blir nok dette litt annerledes. Selv har jeg bare deltatt i en begravelse utenom slekt i Oslo. Det var en tidligere kollega som døde relativt ung - da var det flere av oss gamle kolleger som møttet opp, noe som var naturlig, ettersom om det var en svært sosial type som døde og han kjente mange. Har nå en tidligere kollega/kompis hvis voksne barn har fått en dødelig sykdom, og jeg tenker i alle fall at jeg vil møte opp der, om det blir en åpen begravelse for alle. Det blir jo en litt annen vurdering enn om det skulle være foreldrene som døde før barna. osv. 

Anonymkode: 6d56d...9d5