Gravid og 16 år

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er en jente på 16 år som går vg1 og er gravid. Jeg venter baby i april. Jeg ville bare høre om det er noen andre her inne som fikk baby i løpet av vgs og hvordan det gikk. Jeg har selvfølgelig en plan på hvordan dette ordnes mtp skole, men vil bare høre litt andres historier, da jeg føler meg veldig utrygg på fremtiden. 

Anonymkode: 197e7...758

[AnonymBruker]

Jeg fødte mitt første barn som 17 åring. Han er i dag blitt myndig. Det har gått veldig fint på alle måter. Vi leide de første årene, fikk støtte som aleneforsørger, og tok utdannelse ferdig noen år etterpå. Fikk kjøpt hus når jeg var kommet i midten av tyveårene, da jeg hadde fast jobb. Det går som regel alltid fint, ha troen på deg selv - du blir en god mamma ❤️

Anonymkode: 0b06f...53d

[AnonymBruker]

Jeg ble også gravid når jeg var 16 år. Men jeg tok abort. Fikk barn noen år senere og var fremdeles ung, ikke så ung som deg men likevel. Det gikk veldig fint. Man får til det man vil. Fremtiden blir som du skaper den, ikke stress. Alt går som regel seg til på veien mens du går den ❤️

Anonymkode: 3e6fd...1ea

[Rotemor]

Jeg håper dere har en god helsesykepleier på skolen som du kan snakke med. Der er det sikkert gode råd og få!

[AnonymBruker]

Svigerinna mi fikk baby som 15/16 åring og har klart seg veldig godt. Mannen hennes er like gammel. Hun er idag utdannet og har fast jobb, mann og to barn. Nylig renovert hele huset og de har to biler. Eldstemann er 10 og yngste er 4. De klarer seg veldig fint! De har dog fått endel hjelp med eldstemann av bestemoren siden ingen av de droppet ut av skolen for å ha permisjon med baby.

 

Håper du har støtte av dine foreldre og barnefar og hans foreldre. Lykke til 🥰

Anonymkode: 4b63c...0a2

[AnonymBruker]

Jeg fikk mitt første barn når jeg var 15 år, det er utrolig vanskelig, men også det beste som noen gang har hendt meg. Jeg har ikke hatt noe nettverk i form av familie som kunne hjelpe meg, så jeg fikk ikke fullført videregående da det ble for vanskelig å gjennomføre. Men nå er eldste 17 år og jeg er gift og har flere barn, god jobb og hus, biler og alt som følger med. 
 

Det kommer til å gå bra! Jeg håper du har familie rundt deg som du kan støtte deg på når ting blir vanskelig (for det blir perioder hvor ting er tøft) Viktigste er at du har troen på deg selv og stoler på mamma instinktet ditt, du kommer nok til å bli en god mamma ❤️

Anonymkode: fd50c...511

[AnonymBruker]

Venninna mi fikk barn på ungdomsskolen. Barnet ble født i mai. Da høsten kom var hun tilbake på skolen igjen. Mormoren passet babyen. Det gikk veldig fint. Babyen er voksen nå. Både venninna mi og babyen er godt utdannet og klarer seg fint her i livet.

Anonymkode: ddb6f...6c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.11.2025 den 18.29):

Jeg fikk mitt første barn når jeg var 15 år, det er utrolig vanskelig, men også det beste som noen gang har hendt meg. Jeg har ikke hatt noe nettverk i form av familie som kunne hjelpe meg, så jeg fikk ikke fullført videregående da det ble for vanskelig å gjennomføre. Men nå er eldste 17 år og jeg er gift og har flere barn, god jobb og hus, biler og alt som følger med. 
 

Det kommer til å gå bra! Jeg håper du har familie rundt deg som du kan støtte deg på når ting blir vanskelig (for det blir perioder hvor ting er tøft) Viktigste er at du har troen på deg selv og stoler på mamma instinktet ditt, du kommer nok til å bli en god mamma ❤️

Anonymkode: fd50c...511

Hva slags jobb har du hvis du ikke klarte å fullføre videregående? 

Anonymkode: c1fa5...8e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.11.2025 den 23.56):

Jeg fødte mitt første barn som 17 åring. Han er i dag blitt myndig. Det har gått veldig fint på alle måter. Vi leide de første årene, fikk støtte som aleneforsørger, og tok utdannelse ferdig noen år etterpå. Fikk kjøpt hus når jeg var kommet i midten av tyveårene, da jeg hadde fast jobb. Det går som regel alltid fint, ha troen på deg selv - du blir en god mamma ❤️

Anonymkode: 0b06f...53d

Det er definitivt ett annet husmarket i dag enn da du var 25. 

Ts, jeg synes man bare skal få barn dersom man virkelig har lyst på, er stabil økonomisk og ferdig utviklet mentalt. Ett barn er det beste som har skjedd meg, men det er også det tyngste jeg noen gang har gjort. Og mitt er bare 2.5 år. 

Jeg er 30 år, har godt betalt jobb, er gift med kjæresten jeg har hatt siden jeg var 18, han har svært godt betalt jobb og er en 100% på pappa. Alikevel er det økonomiske, psykiske og omstendige tungt. 

Du er 16, har hele livet forran deg til å finne ut hva som gir livet ditt mest innhold. Jeg kjenner 6 stk som fikk barn, tidlig. Hun ene har 4 unger og er i dag 50 år, fikk første da hun var 16 Det var en helt annen tid, hun fikk god hjelp fra sine foreldre, bodde hjemme til hun var 26 år, giftet seg med en rik mann og fikk tre barn til. Hun har u. Skolen som sitt høyeste utdanningsnivå, jobber som assistent på skole. 

To andre var 17, hun ene klarte seg veldig bra, men gikk fra barnefar og har delt omsorg for barnet. Barnet er ca 10 i dag, og sliter skikkelig. Selv om det gikk bra med mor, så var hun umoden og dette påvirket definitivt barnet. Hun andre ble psykisk syk av ansvaret som hun sto i helt alene. Barnevernet kom inn og avlastet en del, men ungen er fast hos en avlastningsfamilie 60% av tiden. Mor er mye innlagt eller i aktiv behandling hjemme. Hun har 1. Vgs som sin høyeste utdannelse. Jobber på ett lager. 

Ei var 16, hun vet jeg ikke hvordan det gikk med. Men hun bor enda i hjembygda vår og er aktiv i menigheten. Har ikke sett henne med ungen siste 10 årene, men det trenger ikke bety noe. 

Ei var på trinnet til søsteren min. Hun var 16, ble blogger, tjente millioner på å eksponere barnet (etter hvert barna) sine og har i dag verdens skjøreste psyke. Har 4 barn med 3 forskjellige fedre. Kjente henne ikke godt, men har holdt meg oppdatert på bloggen hennes da den var aktiv. 

Hun siste var 18 fødte, bodde hjemme, fikk mye hjelp av sine eldre søsken og foreldre, studerte, flyttet inn med barnefar, giftet seg med barnefar, skilte seg da hun var 23, ble sammen med en ny og har I dag 2 egne barn og 3 ste barn. Jobber som helsesykepleier. Har møtt ene barnet skitings da hn var 14 år, og det møtet tydet på at mange ting skurret. 

Som du ser så kan det gå bra. Men jeg tviler på at du når toppen av lykke livet med å bli mor som 16/17 åring. En rød tråd er at de fleste sliter i kjærligheten, i muligheter, i økonomi eller psykisk. Men dette er bare de jeg kjenner til. 

Anonymkode: f7014...ecd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.11.2025 den 8.53):

Hva slags jobb har du hvis du ikke klarte å fullføre videregående? 

Anonymkode: c1fa5...8e0

Jeg eier å driver min egen bedrift  

Anonymkode: fd50c...511

[AnonymBruker]

Er ikke i samme situasjon, ville bare skrive at jeg heier på deg! Jeg fikk barn seint i livet (møtte mannen min seint). Å få være mamma er det mest meningsfylte jeg vet om! Og du er heldig som får nesten 20 år mer med barn i livet ditt enn det jeg får. Ønske deg alt godt🥰

Anonymkode: 00786...606

[AnonymBruker]

Det har vært millioner av unge mødre før deg, og du blir heller ikke den siste. 

Dette går bra. 

Husk bare att du vil trenge støtte du som alle andre småbarnsmødre, det blir like tøft for deg som alle andre småbarnsmødre, og du greier dette like fint som andre småbarnsmødre. 

Ikke tenk att du må ordne alt selv, og ikke gå å føl att du må bevise att du er verdens flinkeste mor for å kompensere for alderen. Søk hjelp der du kan finne god hjelp, og ta imot all støtte du kan få, husk innimellom att du enda er ung, husk å pust innimellom og få deg litt egentid. 

Og til syvende og sist, stol på deg selv og dine instinkter, ikke la folk trampe over deg. 

Lykke til, du greier dette helt fint, det blir garantert tøffe dager, og det blir fantastiske dager, morsomme dager, og det blir gråtedager og alle de dagene kan skje på en dag.  

Og ikke glem venner rundt deg, - selv om de kan plutselig kan virke barnslige og litt enkle, - du vil skjønne hva jeg mener her i april, dette er en bare en liten periode i livet ditt, dere finner tilbake mentalt, men da må forholda rundt deg pleiest i mellomtiden , prøv heller å tenk att lillemann blir en av gjengen, - ja selvfølgelig innenfor rimelighetens grenser. 

Og husk att russetiden er fryktelig oppskrytt, så håp inderlig du slipper den tiden. 

 

Anonymkode: c1020...bc7