Stenger av sorgen

[AnonymBruker]

For kort tid siden mistet jeg verdens beste svigermor jeg har hatt i livet mitt i 25 år + begravelsen er nettopp over og det er mye å ordne med det praktiske. Jeg var svært glad i henne og hadde et nært og sterkt bånd. Likevel klarer jeg ikke slippe til sorgen. Jeg makter ikke kjenne på det. Det har vært for mye de siste årene og jeg er redd jeg faller sammen om jeg setter med ned. Jeg gråt i begravelsen og det var godt. Har opplevd mye sorg siste årene og jeg tror jeg beskytter meg selv ved å stenge litt av. Normalt? 

Anonymkode: 99458...bd4

[AnonymBruker]

Hei, kondolerer og trist å høre du har møtt så mye sorg de siste årene. Det du opplever er normalt og en måte å beskytte deg selv på. Og det er greit, det betyr ingenting annet enn at det har vært mye. Men jeg er ikke sikker på at det betyr at du ikke kjenner på sorg. Du prøver bare å håndtere den sånn du kan nå. Og jeg vet dette er noe alle sier, men det blir bedre snart. Når våren kommer blir det lettere på alle måter. Ønsker deg alt godt!

Anonymkode: 08062...cf6

[AnonymBruker]

Har også nylig mistet et høyt elsket familiemedlem, brått. Og det er så urealistisk. Har hatt et tungt år selv, egentlig noen tunge år på rad. Så tapet av dette familiemedlemmet nå ble toppen av isfjellet. 
Jeg kan gråte helt plutselig, ut av det blå. Kan kjenne tårene trille når jeg helst ikke vil. Jeg vet ikke hva som er rett eller galt, men jeg prøver å ikke stenge noe ute.

Anonymkode: bd55d...eb6

[AnonymBruker]

Kondolerer ❤️

Sorgen kommer ikke alltid med en gang hos alle.

Jeg mistet samboer for to år siden og gikk i sjokk, og sorgen begynte å komme bittelitt 6 mnd senere og så litt og litt, men det var nok fordi jeg måtte ordne opp i alt det praktiske og måtte sette meg selv til side.

Nå to år etter er jeg ferdig med arveoppgjøret og trodde at jeg kom til å bryte sammen, men er bare helt nummen.

Har grått maks 5 min til sammen siden han døde, så jeg stenger av ubevisst.

Venter på dagen da det vil smelle

Anonymkode: ff5cf...464

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Kondolerer ❤️

Sorgen kommer ikke alltid med en gang hos alle.

Jeg mistet samboer for to år siden og gikk i sjokk, og sorgen begynte å komme bittelitt 6 mnd senere og så litt og litt, men det var nok fordi jeg måtte ordne opp i alt det praktiske og måtte sette meg selv til side.

Nå to år etter er jeg ferdig med arveoppgjøret og trodde at jeg kom til å bryte sammen, men er bare helt nummen.

Har grått maks 5 min til sammen siden han døde, så jeg stenger av ubevisst.

Venter på dagen da det vil smelle

Anonymkode: ff5cf...464

Har du hatt mye å stå i før han døde? Eller har du vært i kjelleren tidligere av motgang? Kanskje kroppen din ubevisst går i forsvar og beskytter deg? At du må holde deg sterk for å ikke gå i kjelleren igjen? Slik tenker jeg at jeg er nå kanskje. Opplevde et forferdelig dødsfall for et par år siden og falt helt sammen. Tok lang tid før jeg kom meg opp igjen, og er nok redd for å havne der igjen på et vis. Derfor må jeg bare holde meg oppe og i gang. Kroppen beskytter meg tenker jeg 

Anonymkode: 99458...bd4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har du hatt mye å stå i før han døde? Eller har du vært i kjelleren tidligere av motgang? Kanskje kroppen din ubevisst går i forsvar og beskytter deg? At du må holde deg sterk for å ikke gå i kjelleren igjen? Slik tenker jeg at jeg er nå kanskje. Opplevde et forferdelig dødsfall for et par år siden og falt helt sammen. Tok lang tid før jeg kom meg opp igjen, og er nok redd for å havne der igjen på et vis. Derfor må jeg bare holde meg oppe og i gang. Kroppen beskytter meg tenker jeg 

Anonymkode: 99458...bd4

Ja tror kanskje kroppen prøver å beskytte meg.

Jeg opplevde å miste lillebroren min i en ulykke da jeg var 16 år, fikk sjokk, stengte av og viste ingen følelser utenom å gråte litt i begravelsen, og fortsatte deretter livet mitt som om alt var normalt.

Har vært gjennom to vonde samlivsbrudd der jeg har gått helt i kjelleren.

Jeg hadde mye å stå i før samboer døde, og jeg følte meg som en buestreng som stod i konstant helspenn.

Han trodde han hadde hemoroider og gikk til legen, men det var endetarmskreft i stadie 4 (siste stadie)

Jeg fikk sjokk og gikk inn i et kampmodus der alt dreide seg om å ta dag for dag, være en støtte for han, ta vare på barn, prøve å gjøre vanlige ting samtidig som jeg var i sjokk, livredd...

Alt var ekstremt stressende hele tiden og da han døde var jeg bare i sjokk, følte meg veldig stresset, livredd og nummen.

 

 

Anonymkode: ff5cf...464

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ja tror kanskje kroppen prøver å beskytte meg.

Jeg opplevde å miste lillebroren min i en ulykke da jeg var 16 år, fikk sjokk, stengte av og viste ingen følelser utenom å gråte litt i begravelsen, og fortsatte deretter livet mitt som om alt var normalt.

Har vært gjennom to vonde samlivsbrudd der jeg har gått helt i kjelleren.

Jeg hadde mye å stå i før samboer døde, og jeg følte meg som en buestreng som stod i konstant helspenn.

Han trodde han hadde hemoroider og gikk til legen, men det var endetarmskreft i stadie 4 (siste stadie)

Jeg fikk sjokk og gikk inn i et kampmodus der alt dreide seg om å ta dag for dag, være en støtte for han, ta vare på barn, prøve å gjøre vanlige ting samtidig som jeg var i sjokk, livredd...

Alt var ekstremt stressende hele tiden og da han døde var jeg bare i sjokk, følte meg veldig stresset, livredd og nummen.

 

 

Anonymkode: ff5cf...464

Forferdelig vondt det du har vært gjennom. Tror også kroppen forsvarer deg med å stoppe deg fra å gå i kjelleren fordi du må ta vare på barna og holde hjulene i gang. Det er forferdelig vondt å stå i helspenn og ta dag for dag. Kroppen klarer ikke prosessere alt og beskytter deg. Slik ser jeg det 

Anonymkode: 99458...bd4

[AnonymBruker]

Det er lett å tenke at man kommer til å gå til grunne, det vil smelle, man vil falle sammen og aldri reise seg igjen dersom man tillater seg å kjenne på sorgen. Det er ikke sant eller tilfelle. Hvis du tillater deg å kjenne på sorgen så vil den komme i bølger. Veldig smertefullt til tider, men du vil også få pauser til å hente deg inn. Ingen greier å sørge i full styrke hele tiden, slik er ikke hodene våre laget. ❤️ Vær modig. Dette går fint. 🫂

Anonymkode: 545ea...302

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det er lett å tenke at man kommer til å gå til grunne, det vil smelle, man vil falle sammen og aldri reise seg igjen dersom man tillater seg å kjenne på sorgen. Det er ikke sant eller tilfelle. Hvis du tillater deg å kjenne på sorgen så vil den komme i bølger. Veldig smertefullt til tider, men du vil også få pauser til å hente deg inn. Ingen greier å sørge i full styrke hele tiden, slik er ikke hodene våre laget. ❤️ Vær modig. Dette går fint. 🫂

Anonymkode: 545ea...302

Tusen takk. Jeg tror ikke jeg har forstått enda at hun er død. Det føles surrealistisk, og det er fjernt. Har nesten lyst å ringe henne for å se om hun svarer.. om det virkelig er sant. Jeg gjør jo ikke det, men får slike tanker. At jeg aldri skal få se henne igjen, og aldri snakke med henne mer er helt fjernt. Jeg tror også jeg holde elegant sterk fordi mannen min tar dette veldig tungt. Jeg må være sterk for han. Jeg har kjent på så mye vondt det siste året, at jeg tror kroppen stenger ned for å beskytte meg

Anonymkode: 99458...bd4