Utbrenthet, depresjon, angst. Erfaringer?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er ikke du viktig? Fortjener du ikke å føle deg uthvilt, glad og levende?

Noen ganger foretrekker vi å bli i den velkjente smerten, fordi det ukjente skremmer oss. Vi vet ikke hva som venter oss hvis vi går ut av rollen vi alltid har hatt. Hvem er du hvis du plutselig ikke lenger er hun som alltid presterer?

Ha tillit til at du er mye mer enn prestasjonene dine. Ha tillit til at du er verdifull, selv når du er sårbar. Ha tillit til at du har lov til å lytte til kroppen. Ha tillit til at du har lov til å stoppe opp og stake ut en ny kurs ✨

Anonymkode: 3f69b...fe1

Jo jeg er viktig og jeg ser alle poengene dine. Jeg har bare fungert så dårlig i det siste så har mye på jobb som må ordnes opp i. Vet ikke helt hvordan jeg skal klare det, men kan ikke gi opp ennå føler jeg

Anonymkode: 776f9...81f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jo jeg er viktig og jeg ser alle poengene dine. Jeg har bare fungert så dårlig i det siste så har mye på jobb som må ordnes opp i. Vet ikke helt hvordan jeg skal klare det, men kan ikke gi opp ennå føler jeg

Anonymkode: 776f9...81f

Kanskje jeg maser og sier ting som egentlig er innlysende, men jeg brenner altså så for dette - ingen skal måtte ødelegge egen helse for en arbeidsgiver! ❤️

Noen ganger klarer vi ikke å ordne opp i alt. Og noen ganger kan vi kanskje klare det, men så betaler vi en alt for høy pris. På et tidspunkt må vi slippe kontrollen, og når er egentlig riktig tidspunkt for det? Det passer jo aldri å bli sykemeldt. 

Håper morgendagen og uka blir god, uansett hva du ender opp med å gjøre 🥰

 

Anonymkode: 3f69b...fe1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Trenger bare å lufte her. Jeg kjenner at begynner å få problemer med å takle dette mentalt. Jeg har over lengre tid vært demotivert på jobb, hatt problemer med å sette i gang med arbeidsoppgaver, ligger langt bakpå, konsentrasjonsproblemer, hjertebank. Har vært klar over situasjonen men ikke klart å si ifra, utenom at jeg har sagt til leder at jeg føler meg sliten og litt deppa, fikk bare en klapp på skulderen og «dette fikser du».
 

Er et utpreget ja-menneske, med egentlig veldig høy arbeidsmoral og kapasitet. Nå stopper det helt for meg. Jeg er overmannet av frykt for alt jeg føler jeg ikke har gjort. Jeg setter meg planer for hver dag, det er sjelden jeg får gjort det jeg skal. Blir apatisk, klarer ikke fokusere, har utviklet en kynisme til arbeidet og kollegaer. Det virker som om jeg ikke klarer å ta meg sammen. Har begynt å utvikle angst i forhold til jobben. Helger pleide å gi meg en liten pause, nå har jeg problemer med å sove, har hjertebank og grubling, kan våkne med voldsom hjertebank og angst og er helt nummen i hele kroppen. Har problemer med å stå opp på morgenen, føler meg helt mimikkfattig, utkjørt og ute av stand til «å skjerpe meg». Føler meg som en fange i eget liv og Gruer meg til jobb 24/7.

Drømmer ofte om å bli skikkelig syk, brekke armen, bli påkjørt bittelitt så jeg kan være borte fra jobb med noe synlig. Jeg har sjekket alt hos fastlege. Var ikke noe galt med blodprøvene mine i juli.

Har blitt betydelig verre de 3 siste månedene. Føler snart at situasjonen er uutholdelig og at jeg er i en situasjon som jeg ikke Aner hvordan jeg skal komme meg ut av. 

Anonymkode: 776f9...81f

Dette var meg for noen år siden. Hadde også veldig høy arbeidsmoral og jobbet mye overtid. Sa aldri nei. til slutt kom jeg meg ikke opp av senga. bare gråt. Skjønte ikke hva som var galt. Men jeg var utbrent og gikk inn i en dyp depresjon som varte lenge. Du må lytte til kroppen ellers blir det enda verre. Snakk med fastlegen og få henvisning til psykolog mens du enten er sykemeldt eller jobber gradert. 

Anonymkode: da2a0...2fe

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Ville du sagt det samme til en som vurderer å si opp jobben uten noe annet å gå til? 

Anonymkode: 91705...512

Hvis man går rundt med utbrenthetssymptomer, bør man sykemeldes, ja. 
Noen velger etterhvert å si opp jobben hvis de ser at den ikke er bærekraftig for egen del, men man begynner med en sykemelding. 

Det er viktig å identifisere HVA som gjorde en utbrent. Ofte handler det om flere faktorer, jobb inkludert. 
Så er det vel så viktig å gjøre nødvendige endringer for at man skal unngå å bli utbrent igjen. Om det er å bytte jobb, så må det bli sånn. 
Kanskje ble man utbrent av en krevende omsorgssituasjon i hjemmet. Hva kan gjøres, hvem kan bidra? Kan man søke om avlastning via kommunen? Må partner steppe mer inn? 
 

 

[Purple_Pixiedust]

Viktig at du tar deg selv på alvor nå. Du trenger en pause og du trenger kanskje å endre noen ting i livet ditt. Ingen takker deg på jobb for at du sliter deg totalt ut. 

[AnonymBruker]

Dette er ille lesning, ts. Selv har jeg temmelig lav arbeidsmoral, og utnytter alle ordninger og fridager jeg kan. Likevel greier jeg ikke å komme ovenpå med energi og helse. Dette er i det private næringsliv, men likevel soser jeg bort dag etter dag, i ren apati.

Anonymkode: 08eaf...88a

[MarianneE]

@~white lady~

Jeg ser hva du skriver her og kjenner igjen min egen butikkleder som nå har vært sykemeldt i en uke med nøyaktig det du beskriver. Hun har vært veldig åpen om hvordan hun har det og det skyldes nok mye stress siden vi er i starten av nedleggelse av butikken. 

Hun er sykemeldt i noen uker i første omgang og har fått timer hos psykolog. 

Hun har det helt forferdelig og jeg råder deg til en time hos fastlegen og sykemelding før det blir enda verre. 

[AnonymBruker]

Du legger så mye press på deg selv for å være dette perfekte mennesket for alle rundt deg. Og jeg lurer på hvorfor? Hvorfor legger du så mye vekt på skuldrene dine? For å være de beste mennesket i verden? For å få dem til å føle seg bedre? Ingen klarer å være på toppen hver eneste dag, ingen og når du prøver så ser du selv hvor det bærer i det du skriver her inne?! Du treffer veggen. 

Anonymkode: 9746b...ee5

[AnonymBruker]

Ts her. Takk for alle svar. Jeg har nå vært på jobb 3 dager. Fulle dager ++. Har gått nogenlunde greit pga føler jeg har fått gjort mye. Nå krasjet jeg litt igjen. Problemer med konsentrasjon, tunge tanker, angstfølelse, pulsen raser. Tenkt jobb, jobb, jobb fra jeg kom hjem til jeg skal legge meg nå. Jeg er så lei av å ikke ha det bra, ikke kunne få fritiden min og føle på friheten som fritid tross alt er ment å gi. Begynner å kjenne på et sinne til denne jobben som tar ekstremt mye av meg. 

Anonymkode: 776f9...81f

[AnonymBruker]

Du høres ut som meg månedene i forkant da jeg møtte veggen. 

Ut i fra symptomene dine er du utbrent. Oppsøk fastlegen din og søk hjelp nå. 

Jeg kjørte meg selv i grøfta, og jeg angrer på jeg ikke tok grep tidligere. 

Anonymkode: 2a349...84d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du høres ut som meg månedene i forkant da jeg møtte veggen. 

Ut i fra symptomene dine er du utbrent. Oppsøk fastlegen din og søk hjelp nå. 

Jeg kjørte meg selv i grøfta, og jeg angrer på jeg ikke tok grep tidligere. 

Anonymkode: 2a349...84d

Jeg går rundt å tenker at jeg ikke kan erstattes. Det er så utrolig mange slitne på jobb, mange gråter og er fortvilet. En god del er sykemeldt allerede. Jeg kan ikke la disse ta min jobb også. Ser jo i det jeg skriver dette at jeg jo er en av dem, men er ikke så god på det selv, å svikte og la andre bli enda mer utslitt

Anonymkode: 776f9...81f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Du høres ut som meg månedene i forkant da jeg møtte veggen. 

Ut i fra symptomene dine er du utbrent. Oppsøk fastlegen din og søk hjelp nå. 

Jeg kjørte meg selv i grøfta, og jeg angrer på jeg ikke tok grep tidligere. 

Anonymkode: 2a349...84d

Jeg skal snakke med lege på mandag, men jeg kan ikke bli sykemeldt. Jeg kan lufte problemene og tenke at jeg kanskje må tenke på sykemelding på sikt, men akkurat nå går det ikke slik det er på jobb og med alle rundt som ikke har noe reservekapasitet. 

Anonymkode: 776f9...81f

[Danseskjørt]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg går rundt å tenker at jeg ikke kan erstattes. Det er så utrolig mange slitne på jobb, mange gråter og er fortvilet. En god del er sykemeldt allerede. Jeg kan ikke la disse ta min jobb også. Ser jo i det jeg skriver dette at jeg jo er en av dem, men er ikke så god på det selv, å svikte og la andre bli enda mer utslitt

Anonymkode: 776f9...81f

Ingen, absolutt INGEN er uerstattelige i en jobb. Har du mann og barn? Er det én plass man er uerstattelig så er det på hjemmebane. Ta vare❤️

[AnonymBruker]

Danseskjørt skrev (58 minutter siden):

Ingen, absolutt INGEN er uerstattelige i en jobb. Har du mann og barn? Er det én plass man er uerstattelig så er det på hjemmebane. Ta vare❤️

❤️Har mann og 3 barn mellom 7 og 14 år. 

Anonymkode: 776f9...81f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg skal snakke med lege på mandag, men jeg kan ikke bli sykemeldt. Jeg kan lufte problemene og tenke at jeg kanskje må tenke på sykemelding på sikt, men akkurat nå går det ikke slik det er på jobb og med alle rundt som ikke har noe reservekapasitet. 

Anonymkode: 776f9...81f

Jeg skjønner sååå godt at du tenker slik, har gjort det samme selv. Det straffet seg derimot i lengden, til slutt sa kroppen stopp for meg. Og da klarte jeg ikke noe særlig på hjemmebane heller, utover å få niåringen klar til skolebussen om morgenen(lage frokost og lunsj til henne og gå med henne til bussen), lage og spise frokost selv, og ellers sove, gå på do, spise og sove. Det ble en kjedelig sommerferie på henne, kan du si, når mamma ikke orker/har energi til noenting.

Anonymkode: 6d308...8ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg går rundt å tenker at jeg ikke kan erstattes. Det er så utrolig mange slitne på jobb, mange gråter og er fortvilet. En god del er sykemeldt allerede. Jeg kan ikke la disse ta min jobb også. Ser jo i det jeg skriver dette at jeg jo er en av dem, men er ikke så god på det selv, å svikte og la andre bli enda mer utslitt

Anonymkode: 776f9...81f

Jeg tenkte akkurat som deg, og jeg nektet å sykemelde meg. Jeg tøyde strikken lenger og lenger, sykemelding var aldri en løsning. Ingen kunne ta jobben min, tenkte jeg. Ville bare bli masse rot og kaos. 

Da jeg møtte veggen var jeg ikke lenger "bare" utbrent, som følger av utbrentheten utviklet jeg en gradvis depresjon som ble verre og verre. Angst kom også etterhvert. Matlysten forsvant, og jeg ble undervektig. Begynte også å miste håret. 

Tankegangen du har nå er en del av selve sykedomsbildet, du tenker at det er du som MÅ ordne ut alt mulig på jobben. Du leter etter andre løsninger enn sykemelding, fordi det virker helt umulig. Jeg tenkte akkurat som du. Men sykemelding ble den eneste løsningen for min del, over lang tid. 

Jeg er forresten helt frisk igjen idag. Men jeg var sykemeldt lenge, måtte stå på antidepressiva og gikk i terapi. Jeg har fått et nytt liv i dag, lært meg metoder for å takle jobb og livet bedre, funnet meg en ny jobb, lært mye om meg selv, og ikke minst funnet igjen gleden og meningen med livet. 

Men det er først i ettertid jeg faktisk har forstått hvor syk jeg var. Det skjønte jeg ikke når jeg stod i det, og sikkert derfor jeg også drøyet det så langt. 

Sykemelding eller ikke, oppsøkte hjelp og følg rådene til legen din. Dersom du blir anbefalt å sykemelde deg, gjør det. 

Anonymkode: 2a349...84d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.11.2025 den 17.56):

Hvorfor bytter du ikke jobb? 

Anonymkode: 487b8...e35

Det er ikke så lett med angst, depresjon og utbrenthet. Man har mer enn nok med å klare allerede eksisterende jobb og hverdagen. Krever noe å søke nye jobber, hvordan overbevise ny arbeidsgiver om at man er den rette når man kjenner seg helt i grøfta? Dette er i alle fall min erfaring. TS bør få behandling, hente seg inn, sjekke seg hos legen, sykmelding. Da vil hun finne ut hva som er det riktige mtp jobb.

Anonymkode: 8c22c...f30

[~white lady~]

Kjære trådstarter, 

jeg ber deg lese gjennom her igjen. 
Drt er flere her i tråden som har vært gjennom dette. Vi også tenkte at vi var uerstattelige på jobb. Vi også presset oss mer og mer. 

Du skriver at du må ta hensyn til jobben og kollegaene dine. Men er det ditt ansvar at ting går rundt? Er det ikke arbeidsgivers ansvar? 
Om arbeidsgiveren din bryter arbeidsmiljøloven og driver rovdrift på de ansatte, så er faktisk den beste løsningen at dere alle blir sykmeldt. Det skaper endringer, forhåpentligvis varige. 

Uansett. 
Om du presser deg videre nå risikerer du å bli alvorlig syk. 
Du risikerer å ikke orker annet enn å ligge i senga i månedsvis. 
Du risikerer å utvikle autoimmune sykdommer. 
Du risikerer å havne på sykehus med hjerteinfarkt. 
Du risikerer å bli en skygge av deg selv, i lang tid fremover. 

Er jobben din verdt det? 

[AnonymBruker]

~white lady~ skrev (På 6.11.2025 den 15.53):

Kjære trådstarter, 

jeg ber deg lese gjennom her igjen. 
Drt er flere her i tråden som har vært gjennom dette. Vi også tenkte at vi var uerstattelige på jobb. Vi også presset oss mer og mer. 

Du skriver at du må ta hensyn til jobben og kollegaene dine. Men er det ditt ansvar at ting går rundt? Er det ikke arbeidsgivers ansvar? 
Om arbeidsgiveren din bryter arbeidsmiljøloven og driver rovdrift på de ansatte, så er faktisk den beste løsningen at dere alle blir sykmeldt. Det skaper endringer, forhåpentligvis varige. 

Uansett. 
Om du presser deg videre nå risikerer du å bli alvorlig syk. 
Du risikerer å ikke orker annet enn å ligge i senga i månedsvis. 
Du risikerer å utvikle autoimmune sykdommer. 
Du risikerer å havne på sykehus med hjerteinfarkt. 
Du risikerer å bli en skygge av deg selv, i lang tid fremover. 

Er jobben din verdt det? 

Du snakker om dem som har fast jobb. Mange har jo ikke det. Er man vikar eller freelancer, kan man ikke bare sykemelde seg. Sykemelding betyr ingen inntekt. 

Anonymkode: 91705...512

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.11.2025 den 17.59):

Jeg skjønner at det er noe galt med meg, men jeg klarer ikke forstå omfanget av det. Føler jeg er i en eller annen form for overlevelsesmodus og bare går på autopilot i eget liv. Fungerer sånn ok greit på hjemmebane med barn og mann, men har blitt en del gråting og ting som minner om angstanfall i det siste. Går også rundt med veldig høy puls 120-130 uten å være i aktivitet så kan nok være stress. 

Anonymkode: 776f9...81f

Det er unormalt høy puls... har du sjekket stoffskifte, blodtrykk o.l.? Ta en grundig helsesjekk og beskriv alle symptomene dine for legen. Det kan jo hende at det er noe underliggende galt som også påvirker psyken. Uansett bør du til lege ASAP. 

Anonymkode: b4034...af3