Utbrenthet, depresjon, angst. Erfaringer?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har gjort det nå. Men jeg kjenner på at det bare blir verre om det blir sykemelding. Da får jeg jo ikke gjort noe av det jeg skal gjøre. 

Anonymkode: 776f9...81f

Det du trenger å gjøre er dette: ⬇️

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg var veldig glad i å trene, det har jeg helt sluttet med, vet det hadde vært bra for meg, men klarer rett og slett ikke å komme meg ut. Har generelt sluttet med det meste av det jeg bar glad i å kjøre på fritiden. 

Anonymkode: 776f9...81f

Hvis du kan få en pause fra jobben kan du få tid til å hvilke og trene og gjøre andre ting som bygger deg opp.

Anonymkode: dc80a...8dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Stoffskifte er tatt, var helt fint. Går ikke på hormonell prevensjon. Er 40 år. Har regelmessig mens. 
 

Jeg var veldig glad i å trene, det har jeg helt sluttet med, vet det hadde vært bra for meg, men klarer rett og slett ikke å komme meg ut. Har generelt sluttet med det meste av det jeg bar glad i å kjøre på fritiden. Kan ikke huske sist jeg var sammen med en venninne, må ha vært i sommer. Så ja, har distansert meg  fra venninner også. Familierelasjoner har jeg klart å opprettholde, krever mindre

Anonymkode: 776f9...81f

Du kan være i perimenopausen selv om du har regelmessig mens. 

Må bare legge til at jeg ikke tror at begynnende overgangsalder alene er årsaken til dine plager nå, det er nok utbrenthet. Men mange kvinner blir mer sårbare for utbrenthet når hormonene begynner å svinge mye. 
 

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Har gjort det nå. Men jeg kjenner på at det bare blir verre om det blir sykemelding. Da får jeg jo ikke gjort noe av det jeg skal gjøre. 

Anonymkode: 776f9...81f

Det du skal gjøre er å ta vare på deg selv. Arbeidsoppgavene blir arbeidsgivers ansvar når du blir sykemeldt. Hvis du ikke tar dette på alvor nå kan du risikere å få varige problemer med hjernetåke, søvn og depresjon. Det tror jeg ikke du vil ❤️

Anonymkode: 3f69b...fe1

[~white lady~]

Trådstarter: DRIT i jobben. Jeg mener det! 
Jeg skjønner veldig godt hvor den tanken og samvittighetsgnaget kommer fra, er sånn selv. 
Men du MÅ ta vare på helsa først. 
Om du synes du har det tøft nå, så aner du ikke hva som venter deg om du presser deg ytterligere. 
Konsekvensene ved alvorlig utbrenthet er enormt ubehagelige. 
Jeg har i utgangspunktet et godt liv med mye å være takknemlig over, men på det verste her, så ønsket jeg ikke lenger å leve lenger. Så ille var det. 
Og jeg synes det må settes ord på, for vi er flere og flere som blir utbrente i samfunnet vårt. Og det er dessverre altfor lite hjelp og informasjon å få i helsevesenet så lenge utbrenthet ikke er en egen diagnose (kommer inn i det norske diagnosesystemet i 2028/2029). 

[AnonymBruker]

~white lady~ skrev (19 minutter siden):

Trådstarter: DRIT i jobben. Jeg mener det! 
Jeg skjønner veldig godt hvor den tanken og samvittighetsgnaget kommer fra, er sånn selv. 
Men du MÅ ta vare på helsa først. 
Om du synes du har det tøft nå, så aner du ikke hva som venter deg om du presser deg ytterligere. 
Konsekvensene ved alvorlig utbrenthet er enormt ubehagelige. 
Jeg har i utgangspunktet et godt liv med mye å være takknemlig over, men på det verste her, så ønsket jeg ikke lenger å leve lenger. Så ille var det. 
Og jeg synes det må settes ord på, for vi er flere og flere som blir utbrente i samfunnet vårt. Og det er dessverre altfor lite hjelp og informasjon å få i helsevesenet så lenge utbrenthet ikke er en egen diagnose (kommer inn i det norske diagnosesystemet i 2028/2029). 

Ville du sagt det samme til en som vurderer å si opp jobben uten noe annet å gå til? 

Anonymkode: 91705...512

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Stoffskifte er tatt, var helt fint. Går ikke på hormonell prevensjon. Er 40 år. Har regelmessig mens. 
 

Jeg var veldig glad i å trene, det har jeg helt sluttet med, vet det hadde vært bra for meg, men klarer rett og slett ikke å komme meg ut. Har generelt sluttet med det meste av det jeg bar glad i å kjøre på fritiden. Kan ikke huske sist jeg var sammen med en venninne, må ha vært i sommer. Så ja, har distansert meg  fra venninner også. Familierelasjoner har jeg klart å opprettholde, krever mindre

Anonymkode: 776f9...81f

Fra 40 år så kan «utbrenthet» fint være ubalanse i hormonene og gi akkurat de symptomene du beskriver. Regelmessig mens trenger ikke ha noe med at du ikke har kommet i perimneopuse å gjøre😅 Det skjer noe med hormonene når vi damer bikker 40. Distansering, tåler ikke stress, angst,, depresjon, hjertebank osv VELDIG typisk for perimenopause. «alle» kvinner er anbefalt å prøve bio identiske transdermale hormoner (HRT) både for symptomer og forebyggende for alderssykdommer -samt alle mulig andre  gode livsstilsråd. Finnes en del grupper for overgangsalder/perminopuse på fb samt en del profesjonsprofiler på insta/tiktok bla som kan opplyse deg. 

Anonymkode: 1f612...42a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Du blir ikke i bedre forfatning av å bli sykemeldt og falle ut av arbeidslivet. Dørstokkmila bli høyere og høyere ormer og mer skummel jo mer man isolerer seg hjemme. 

Anonymkode: 487b8...e35

Hun blir ikke bedre av å holde på til hun faktisk stuper heller, enten bokstavelig eller billedlig. Jeg holdt ut til jeg ble for ustø til å holde meg på føttene for egen maskin, i sommer. Som renholder på et fergesamband er man relativt ubrukelig dersom man ikke kan stå og gå ... Så ut som om jeg ikke hadde sovet på flere uker, måtte sitte en stund i bilen før jeg følte meg trygg nok på mitt eget hode til å kjøre hjem. Hos legen ble jeg så svimmel og ustø at jeg måtte ha rullestol de 25 metrene mellom venterommet og kontoret til legen. Jeg prøvde å jobbe 20% denne uka, nettopp pga denne greia med at "det blir verre å komme tilbake jo lenger man venter". Det gikk greit det ... I nøyaktig 20 minutter. Så ble jeg svak i armer og bein, usigelig trøtt og måtte avbryte før jeg ble for dårlig til å komme meg hjem. Fungerer fortsatt dårlig på hjemmebane, selv om jeg er blitt litt bedre og kroppen faktisk klarer å "lade opp" ila dagen nå. De første ukene sov jeg stort sett, kun avbrutt av å lage meg mat, spise og gå på do.

 

Det viste seg riktig nok underveis at jeg var lav på jern og D-vitamin, litt lite på B-vitamin, har moderat mot alvorlig søvnapne(som jeg nå endelig får behandling mot ved hjelp av c-pap/pustemaskin), og nå nylig fått påvist panikkangst. Det var også en del stressmomenter på hjemmebane, problemer i parforholdet og giftige relasjoner i svigerfamilien. Så for min del var det nok summen av mye forskjellig som resulterte i utbrenthet/utmattelse, da. Men det er en balansegang det der. Hvis du ikke bremser ned i tide selv, bremser kroppen din for deg til slutt. Og da må den tråkke så hardt på nødbremsen at du blir satt ut av spill en god stund lenger.

Anonymkode: 6d308...8ee

[AnonymBruker]

Ta avstand og reflektere med fyldige dager som holder deg aktiv og tenkende med ting du liker å gjøre.

sykemelding er ikke bare for fysiske skader. Hjalp for meg, når har jeg reflektert og funnet en anne vei å gå.

Anonymkode: 203df...014

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Fra 40 år så kan «utbrenthet» fint være ubalanse i hormonene og gi akkurat de symptomene du beskriver. Regelmessig mens trenger ikke ha noe med at du ikke har kommet i perimneopuse å gjøre😅 Det skjer noe med hormonene når vi damer bikker 40. Distansering, tåler ikke stress, angst,, depresjon, hjertebank osv VELDIG typisk for perimenopause. «alle» kvinner er anbefalt å prøve bio identiske transdermale hormoner (HRT) både for symptomer og forebyggende for alderssykdommer -samt alle mulig andre  gode livsstilsråd. Finnes en del grupper for overgangsalder/perminopuse på fb samt en del profesjonsprofiler på insta/tiktok bla som kan opplyse deg. 

Anonymkode: 1f612...42a

Jeg var hos gyn for ett år siden. Hun sa ingenting om det. Fortsatt mange fine egg sa hun(selv om jeg ikke har bruk for dem). Tolket det som at jeg ikke var i nærheten av overgangsalder. Jeg tro ikke det er det. 

Anonymkode: 776f9...81f

[Elle Melle]

Hvis man har et strevsomt arbeidsliv , er en samvittighetsfull kvinne på rundt 40 og har nesten alle symptomer på utbrenthet, da er det ikk veldig usannsynlig at man faktisk ER utbrent eller på rask vei til å bli det. 

Selvfølgelig er det mulig å få like symptomer av andre tilstander, men det sjekker som regel legen. De fleste ønsker seg hvilken som helst annen (fysiske) diagnose, men det skader nok ikke å lese seg litt opp på akkurat det å være utbrent. 

Han her for eksempel er klok:

https://niklasnygren.se/utmattningsbloggen/

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Jeg var hos gyn for ett år siden. Hun sa ingenting om det. Fortsatt mange fine egg sa hun(selv om jeg ikke har bruk for dem). Tolket det som at jeg ikke var i nærheten av overgangsalder. Jeg tro ikke det er det. 

Anonymkode: 776f9...81f

Det sa en gyn til meg også da jeg spurte og jeg alo meg til ro med det. Ett år senere dro jeg til en annen gynekolog pga økende problemer med pms, da sa hun at jeg hadde få egg igjen.

Om disse to gynekologene bare har ulik definisjon på hva som er mange egg eller om det faktisk går an å «miste» mange egg på ett år vet jeg ikke - men jeg vet at jeg ble mye bedre fra mange plager når jeg fikk begynne med hormonbehandling.

Sykemelding, TID og etterhvert jobbytte var likevel 100% nødvendig for at jeg skulle komme meg til hektene igjen.

Håper du får god hjelp fra fastlege og at du selv også innser at du ikke kan drive rovdrift på deg selv på denne måten ❤️

Anonymkode: 3f69b...fe1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Det sa en gyn til meg også da jeg spurte og jeg alo meg til ro med det. Ett år senere dro jeg til en annen gynekolog pga økende problemer med pms, da sa hun at jeg hadde få egg igjen.

Om disse to gynekologene bare har ulik definisjon på hva som er mange egg eller om det faktisk går an å «miste» mange egg på ett år vet jeg ikke - men jeg vet at jeg ble mye bedre fra mange plager når jeg fikk begynne med hormonbehandling.

Sykemelding, TID og etterhvert jobbytte var likevel 100% nødvendig for at jeg skulle komme meg til hektene igjen.

Håper du får god hjelp fra fastlege og at du selv også innser at du ikke kan drive rovdrift på deg selv på denne måten ❤️

Anonymkode: 3f69b...fe1

Kanskje jeg bør sjekke det igjen. Jeg begynner å bli desperat på å finne ut av hva som feiler meg. Jeg vil bare ha noe å forholde meg til. At noen sier hva som er galt og hva jeg skal gjøre. Jeg er åpenbart ikke i stand til å gjøre det selv. Søndag kveld og helt på felgen. Gruer meg så fælt til ny uke. 

Anonymkode: 776f9...81f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg var hos gyn for ett år siden. Hun sa ingenting om det. Fortsatt mange fine egg sa hun(selv om jeg ikke har bruk for dem). Tolket det som at jeg ikke var i nærheten av overgangsalder. Jeg tro ikke det er det. 

Anonymkode: 776f9...81f

Jeg hadde også mange egg og ok blodprøver, men fremdeles i perimenopause. Perimenopuse kan du være i veldig mange år før du er ferdig med syklus. Men du kan ha det i bakhodet og høre neste gang du er hos gynokolog. Finn gjerne en som er god på perimenopause, det er ønskelig å starte så tidlig som mulig å erstatte manglende hormoner. Lykke til, uansett hva du gjør fremover❤️

Anonymkode: 1f612...42a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg hadde også mange egg og ok blodprøver, men fremdeles i perimenopause. Perimenopuse kan du være i veldig mange år før du er ferdig med syklus. Men du kan ha det i bakhodet og høre neste gang du er hos gynokolog. Finn gjerne en som er god på perimenopause, det er ønskelig å starte så tidlig som mulig å erstatte manglende hormoner. Lykke til, uansett hva du gjør fremover❤️

Anonymkode: 1f612...42a

Tusen takk❤️

Anonymkode: 776f9...81f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Kanskje jeg bør sjekke det igjen. Jeg begynner å bli desperat på å finne ut av hva som feiler meg. Jeg vil bare ha noe å forholde meg til. At noen sier hva som er galt og hva jeg skal gjøre. Jeg er åpenbart ikke i stand til å gjøre det selv. Søndag kveld og helt på felgen. Gruer meg så fælt til ny uke. 

Anonymkode: 776f9...81f

Du vet at du har lov til å være hjemme i morgen? Ring deg inn syk. Det er en rettighet du har som arbeidstaker, og akkurat nå er du på full fart mot stupet og trenger å dra i nødbremsen.

Jeg husker veldig godt den følelsen av desperasjon og at jeg ønsket at noen andre skulle ta ansvar slik at jeg slapp å gjøre det. Når man er utbrent føles det uoverkommelig å skulle ta disse vurderingene og avgjørelsene selv.

Man er gjerne vant til å gaslighte seg selv også: «er det virkelig så ille som jeg tror? Alle andre klarer dette, jeg er bare svak. Hva om legen/arbeidsgiver ikke tror på meg? Hvis jeg blir sykemeldt nå så er jeg en sviker.»

Forhåpentligvis har du en god lege og arbeidsgiver slik at du slipper å stå alene i dette, men det er bare du som kan ta det første steget. Det er også du som må være 100% ærlig med de rundt deg (og deg selv) om hvordan du egentlig har det.

Husk at hvile ikke er en belønning, men et grunnleggende behov. Husk at det ikke er meningen at du skal ha det sånn som du har det nå, og at du kan få det så mye bedre bare du lytter til kroppen din 💜 (ikke lytt så mye til tankene, de bare kompliserer ting)

Anonymkode: 3f69b...fe1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Du vet at du har lov til å være hjemme i morgen? Ring deg inn syk. Det er en rettighet du har som arbeidstaker, og akkurat nå er du på full fart mot stupet og trenger å dra i nødbremsen.

Jeg husker veldig godt den følelsen av desperasjon og at jeg ønsket at noen andre skulle ta ansvar slik at jeg slapp å gjøre det. Når man er utbrent føles det uoverkommelig å skulle ta disse vurderingene og avgjørelsene selv.

Man er gjerne vant til å gaslighte seg selv også: «er det virkelig så ille som jeg tror? Alle andre klarer dette, jeg er bare svak. Hva om legen/arbeidsgiver ikke tror på meg? Hvis jeg blir sykemeldt nå så er jeg en sviker.»

Forhåpentligvis har du en god lege og arbeidsgiver slik at du slipper å stå alene i dette, men det er bare du som kan ta det første steget. Det er også du som må være 100% ærlig med de rundt deg (og deg selv) om hvordan du egentlig har det.

Husk at hvile ikke er en belønning, men et grunnleggende behov. Husk at det ikke er meningen at du skal ha det sånn som du har det nå, og at du kan få det så mye bedre bare du lytter til kroppen din 💜 (ikke lytt så mye til tankene, de bare kompliserer ting)

Anonymkode: 3f69b...fe1

Det er akkurat det jeg føler. Føler meg useless, lat og udugelig. Det har jeg gjort lenge. Føler på ekstremt lite mestring. Har vært lenge i denne jobben så det er ikke fordi alt er nytt. Jeg vet ikke hva det er, men det er noe galt.

Jeg vet jeg kan være hjemme i morgen, men det er ikke noe alternativ. Jeg har frister på jobben som gjør at jeg må fungere optimalt i minst 8 timer i morgen. Aner ikke hvordan det skal gå, men innbiller meg at det blir verre og mer angstfylt å bli hjemme. 

Anonymkode: 776f9...81f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det er akkurat det jeg føler. Føler meg useless, lat og udugelig. Det har jeg gjort lenge. Føler på ekstremt lite mestring. Har vært lenge i denne jobben så det er ikke fordi alt er nytt. Jeg vet ikke hva det er, men det er noe galt.

Jeg vet jeg kan være hjemme i morgen, men det er ikke noe alternativ. Jeg har frister på jobben som gjør at jeg må fungere optimalt i minst 8 timer i morgen. Aner ikke hvordan det skal gå, men innbiller meg at det blir verre og mer angstfylt å bli hjemme. 

Anonymkode: 776f9...81f

Hvorfor mener du at arbeidsoppgavene på jobben din er mer verdt enn din egen helse?

 

Anonymkode: 3f69b...fe1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvorfor mener du at arbeidsoppgavene på jobben din er mer verdt enn din egen helse?

 

Anonymkode: 3f69b...fe1

Det har jeg ikke et klart svar på. Vet det kan virke absurd, men har ikke samvittighet til annet

Anonymkode: 776f9...81f

[AnonymBruker]

Dette er som å lese om meg selv.

Gikk til gynekolog. Ingen tester viste noe, men legen mente symptomene viste perimenopause- det som er før overgangsalder. Fikk hormonspray og progesteron. 

Jeg har blitt meg selv igjen og effekten kom med en gang, nesten helt utrolig.

Tanken hadde IKKE slått meg før jeg klagde over symptomene du beskriver til en venninne. Hun hadde helt rett. Man kan være i denne fasen med både egg og mens. Jeg orket ikke vente på time hos min flinke fastlege, men tok en time hos privat spesialist, der kom jeg raskt til. Jeg orket ikke tanken på å slepe meg gjennom enda en uke. 

Dette er nå bare en måned siden, og livet mitt er HELT annerledes. Jeg har lederjobb med femti ansatte og jeg aner ikke hvordan jeg skulle stått i dette om jeg ikke fikk hjelp. 

Anonymkode: b240b...170

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg skjønner at det er noe galt med meg, men jeg klarer ikke forstå omfanget av det. Føler jeg er i en eller annen form for overlevelsesmodus og bare går på autopilot i eget liv. Fungerer sånn ok greit på hjemmebane med barn og mann, men har blitt en del gråting og ting som minner om angstanfall i det siste. Går også rundt med veldig høy puls 120-130 uten å være i aktivitet så kan nok være stress. 

Anonymkode: 776f9...81f

Du må jo sykemelde deg og få hjelp. Du må bort derfra og samtidig bruke tiden til å få hjelp til å pakke ut det her, finne kilden og ta jobben med å reparere. Drit i jobben, helsen førtst. Ring deg inn syk i morgen for du er syk selv om det ikke er fysisk. Så ringer du legen og sier du må ha en haste time. Du sier du må bli henvist og at du trenger en sykemelding. Masse lykke til ❤️

Anonymkode: a38d6...bd0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Det har jeg ikke et klart svar på. Vet det kan virke absurd, men har ikke samvittighet til annet

Anonymkode: 776f9...81f

Er ikke du viktig? Fortjener du ikke å føle deg uthvilt, glad og levende?

Noen ganger foretrekker vi å bli i den velkjente smerten, fordi det ukjente skremmer oss. Vi vet ikke hva som venter oss hvis vi går ut av rollen vi alltid har hatt. Hvem er du hvis du plutselig ikke lenger er hun som alltid presterer?

Ha tillit til at du er mye mer enn prestasjonene dine. Ha tillit til at du er verdifull, selv når du er sårbar. Ha tillit til at du har lov til å lytte til kroppen. Ha tillit til at du har lov til å stoppe opp og stake ut en ny kurs ✨

Anonymkode: 3f69b...fe1