Utbrenthet, depresjon, angst. Erfaringer?

[AnonymBruker]

Trenger bare å lufte her. Jeg kjenner at begynner å få problemer med å takle dette mentalt. Jeg har over lengre tid vært demotivert på jobb, hatt problemer med å sette i gang med arbeidsoppgaver, ligger langt bakpå, konsentrasjonsproblemer, hjertebank. Har vært klar over situasjonen men ikke klart å si ifra, utenom at jeg har sagt til leder at jeg føler meg sliten og litt deppa, fikk bare en klapp på skulderen og «dette fikser du».
 

Er et utpreget ja-menneske, med egentlig veldig høy arbeidsmoral og kapasitet. Nå stopper det helt for meg. Jeg er overmannet av frykt for alt jeg føler jeg ikke har gjort. Jeg setter meg planer for hver dag, det er sjelden jeg får gjort det jeg skal. Blir apatisk, klarer ikke fokusere, har utviklet en kynisme til arbeidet og kollegaer. Det virker som om jeg ikke klarer å ta meg sammen. Har begynt å utvikle angst i forhold til jobben. Helger pleide å gi meg en liten pause, nå har jeg problemer med å sove, har hjertebank og grubling, kan våkne med voldsom hjertebank og angst og er helt nummen i hele kroppen. Har problemer med å stå opp på morgenen, føler meg helt mimikkfattig, utkjørt og ute av stand til «å skjerpe meg». Føler meg som en fange i eget liv og Gruer meg til jobb 24/7.

Drømmer ofte om å bli skikkelig syk, brekke armen, bli påkjørt bittelitt så jeg kan være borte fra jobb med noe synlig. Jeg har sjekket alt hos fastlege. Var ikke noe galt med blodprøvene mine i juli.

Har blitt betydelig verre de 3 siste månedene. Føler snart at situasjonen er uutholdelig og at jeg er i en situasjon som jeg ikke Aner hvordan jeg skal komme meg ut av. 

Anonymkode: 776f9...81f

[AnonymBruker]

Si dette til fastlegen din, eller, om du har et godt forhold, til lederen din. Bare rett ut sånn som du skriver her. For du kan jo ikke fortsette som nå, så noe må endres.

Anonymkode: dc80a...8dd

[AnonymBruker]

Du må først finne ut hvorfor du føler det slik. Om du ikke skjønner det på egenhånd, så er vel psykolog rette stedet.

Anonymkode: 28e8f...bf0

[AnonymBruker]

Hvorfor bytter du ikke jobb? 

Anonymkode: 487b8...e35

[AnonymBruker]

Hvordan er forholdene på arbeidsplassen din da? Samsvarer arbeidsmengden og ansvaret med hva du har kapasitet til, eller er det en plass hvor man er konstant på etterskudd og med kronisk stress? Er arbeidsmiljøet bra eller dårlig?

Jeg ville sagt akkurat det du skriver i hovedinnlegget her til både fastlegen og lederen din. Det høres ut som du allerede har gått på en smell, og hvis du ikke bremser opp nå så kan konsekvensene bli veldig alvorlige.

❤️

Anonymkode: 3f69b...fe1

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at det er noe galt med meg, men jeg klarer ikke forstå omfanget av det. Føler jeg er i en eller annen form for overlevelsesmodus og bare går på autopilot i eget liv. Fungerer sånn ok greit på hjemmebane med barn og mann, men har blitt en del gråting og ting som minner om angstanfall i det siste. Går også rundt med veldig høy puls 120-130 uten å være i aktivitet så kan nok være stress. 

Anonymkode: 776f9...81f

[AnonymBruker]

Jeg var gjennom liknende for noen år siden. Min leder la merke til dette og plasserte meg i en annen avdeling hvor arbeidsoppgavene var enklere enn det jeg hadde. Jeg ble kjempefornøyd. 

Kall inn din leder til møte og forklare om det du sliter med. Hvis ikke må du kreve sykemelding.

Anonymkode: d1ec6...526

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvorfor bytter du ikke jobb? 

Anonymkode: 487b8...e35

Jeg er i gang med det og har søkt noen jobber allerede, men jeg synes det er utfordrende å skulle selge seg selv i den forfatningen jeg føler at jeg er i. 

Anonymkode: 776f9...81f

[AnonymBruker]

Kjøp boka: Tenk deg Glad. Slutt med alkohol og stress ned.... Med alder stresser vi fortere enn før... 

Anonymkode: 5842d...1cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvordan er forholdene på arbeidsplassen din da? Samsvarer arbeidsmengden og ansvaret med hva du har kapasitet til, eller er det en plass hvor man er konstant på etterskudd og med kronisk stress? Er arbeidsmiljøet bra eller dårlig?

Jeg ville sagt akkurat det du skriver i hovedinnlegget her til både fastlegen og lederen din. Det høres ut som du allerede har gått på en smell, og hvis du ikke bremser opp nå så kan konsekvensene bli veldig alvorlige.

❤️

Anonymkode: 3f69b...fe1

Mange sykemeldinger, mange oppsigelser, mange misfornøyde og overarbeidede. De fleste er vel på etterskudd, men har klart å ta det igjen ved å jobbe overtid. Jeg har ikke klart å jobbe mer enn jeg må. Teller timer på jobb fra jeg kommer om morgenen og makter ikke sitte lenger enn jeg må. Jeg har forsøkt, men hodet henger ikke med ov jeg har problemer med å fokusere på ting som krever en del av meg. Dette har blitt gradvis verre. Noen dager klarer jeg ikke spise før jeg har kommet hjem. Mister appetitt av å ha konstant angst i kroppen og også begynt å få løs mage når jeg kommer på jobb. 

Anonymkode: 776f9...81f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Kjøp boka: Tenk deg Glad. Slutt med alkohol og stress ned.... Med alder stresser vi fortere enn før... 

Anonymkode: 5842d...1cb

Drikker ikke spesielt mye fra før. Ikke så lett å stresse ned når man har det som man har det

Anonymkode: 776f9...81f

[~white lady~]

Du er utbrent. Enkelt og greit. 
Skriv ned alle symptomene du nevner her, ta det opp med fastlegen din.

Du trenger å sykemeldes for noen uker fremover nå. Kanskje måneder. 
Jeg snakker av erfaring, var der selv med mange like symptomer som deg. 
Er nå gradert tilbake i jobb, etter 3 måneder med full sykemelding. Ikke frisk ennå, men bedre.

Forresten. Snakk med mannen din også. Han må ta mer ansvar på hjemmebane slik at du får mulighet til å hvile. 
Få nok søvn - 7-8 timer hver natt. 
Dagslys og frisk luft daglig, gjerne en tur. 
Reduser skjermtid. Hjernen din trenger mest mulig fravær av mental stimuli nå. 
Liker du å strikke, male, tegne, bake eller tilsvarende? Gjør noe som du liker, men som ikke krever for mye hjernekapasitet. 

Få tatt ALLE blodprøver hos legen. Også for stoffskiftet og cøliaki.

Er du i «rett» alder for perimenopause? Går du på hormonell prevensjon?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg er i gang med det og har søkt noen jobber allerede, men jeg synes det er utfordrende å skulle selge seg selv i den forfatningen jeg føler at jeg er i. 

Anonymkode: 776f9...81f

Du blir ikke i bedre forfatning av å bli sykemeldt og falle ut av arbeidslivet. Dørstokkmila bli høyere og høyere ormer og mer skummel jo mer man isolerer seg hjemme. 

Anonymkode: 487b8...e35

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg skjønner at det er noe galt med meg, men jeg klarer ikke forstå omfanget av det. Føler jeg er i en eller annen form for overlevelsesmodus og bare går på autopilot i eget liv. Fungerer sånn ok greit på hjemmebane med barn og mann, men har blitt en del gråting og ting som minner om angstanfall i det siste. Går også rundt med veldig høy puls 120-130 uten å være i aktivitet så kan nok være stress. 

Anonymkode: 776f9...81f

Begynn med å bestille deg time til fastlegen. Gjør det nå, så er det unnagjort. Er det lang ventetid kan du kontakte resepsjonen i morgen tidlig og høre om de har en hastetime til deg ❤️

Anonymkode: 3f69b...fe1

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Mange sykemeldinger, mange oppsigelser, mange misfornøyde og overarbeidede. De fleste er vel på etterskudd, men har klart å ta det igjen ved å jobbe overtid. Jeg har ikke klart å jobbe mer enn jeg må. Teller timer på jobb fra jeg kommer om morgenen og makter ikke sitte lenger enn jeg må. Jeg har forsøkt, men hodet henger ikke med ov jeg har problemer med å fokusere på ting som krever en del av meg. Dette har blitt gradvis verre. Noen dager klarer jeg ikke spise før jeg har kommet hjem. Mister appetitt av å ha konstant angst i kroppen og også begynt å få løs mage når jeg kommer på jobb. 

Anonymkode: 776f9...81f

Du er i faresonen for å gå rett i veggen med forverring av symptomer.

Jeg slet også med at hodet ikke hang med på jobb på slutten. Ble belønnet med en helsikes hjernetåke som fortsatt vedvarer. 
Fikk for øvrig andre helseproblemer i tillegg, trigget av stresset. 

Bestill legetime så snart som mulig. Du må ta vare på deg selv, ingen andre gjør det for deg! 

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du blir ikke i bedre forfatning av å bli sykemeldt og falle ut av arbeidslivet. Dørstokkmila bli høyere og høyere ormer og mer skummel jo mer man isolerer seg hjemme. 

Anonymkode: 487b8...e35

Dette blir helt feil å skrive til ei som er på randen av utbrenthet. 
Da er det nettopp en pause fra arbeidslivet man trenger for å bli bra igjen. 
Man har ofte behov for å «isolere» seg hjemme i begynnelsen for å skjerme seg selv, men når man opplever bedring kan man gradvis gjenoppta sosialt liv og etter hvert gå gradert tilbake i jobb. 
 

I motsatt fall, om man presser seg til det ytterste, risikerer man å bli alvorlig og langvarig syk. 

[AnonymBruker]

~white lady~ skrev (5 minutter siden):

Du er utbrent. Enkelt og greit. 
Skriv ned alle symptomene du nevner her, ta det opp med fastlegen din.

Du trenger å sykemeldes for noen uker fremover nå. Kanskje måneder. 
Jeg snakker av erfaring, var der selv med mange like symptomer som deg. 
Er nå gradert tilbake i jobb, etter 3 måneder med full sykemelding. Ikke frisk ennå, men bedre.

Forresten. Snakk med mannen din også. Han må ta mer ansvar på hjemmebane slik at du får mulighet til å hvile. 
Få nok søvn - 7-8 timer hver natt. 
Dagslys og frisk luft daglig, gjerne en tur. 
Reduser skjermtid. Hjernen din trenger mest mulig fravær av mental stimuli nå. 
Liker du å strikke, male, tegne, bake eller tilsvarende? Gjør noe som du liker, men som ikke krever for mye hjernekapasitet. 

Få tatt ALLE blodprøver hos legen. Også for stoffskiftet og cøliaki.

Er du i «rett» alder for perimenopause? Går du på hormonell prevensjon?

Stoffskifte er tatt, var helt fint. Går ikke på hormonell prevensjon. Er 40 år. Har regelmessig mens. 
 

Jeg var veldig glad i å trene, det har jeg helt sluttet med, vet det hadde vært bra for meg, men klarer rett og slett ikke å komme meg ut. Har generelt sluttet med det meste av det jeg bar glad i å kjøre på fritiden. Kan ikke huske sist jeg var sammen med en venninne, må ha vært i sommer. Så ja, har distansert meg  fra venninner også. Familierelasjoner har jeg klart å opprettholde, krever mindre

Anonymkode: 776f9...81f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Begynn med å bestille deg time til fastlegen. Gjør det nå, så er det unnagjort. Er det lang ventetid kan du kontakte resepsjonen i morgen tidlig og høre om de har en hastetime til deg ❤️

Anonymkode: 3f69b...fe1

Har gjort det nå. Men jeg kjenner på at det bare blir verre om det blir sykemelding. Da får jeg jo ikke gjort noe av det jeg skal gjøre. 

Anonymkode: 776f9...81f

[Elle Melle]

Utbrenthet er en helt reell og alvorlig tilstand som kommer som et resultat av for høyt stress over lang tid. Det har fysiske årsaker og vil i ytterste konsekvens føre til endringer i hvordan hjernen fungerer. 

Å være høytpresterende og samvittighetsfull er en risikofaktor. Det samme er det å stå i situasjoner man ikke kan kontrollere der man får ikke hentet seg nok inn mellom belastningene. 

Det er vanlig å over tenke/gruble. Og å få fysiske stressymptomer som angst og søvnproblemer. Alt dette er helt vanlig ved utbrenthet. Når man begynner å sove dårlig er det fare på ferde og man må gjøre noe. Veldig fort. 

Dessverre er det ofte slik at man tror man kan løse det med å ta seg litt mer sammen og bare holde ut. Men når det har gått så langt at man streng tatt har mistet kontrollen på kroppens reaksjoner så må man ut av den skadelige situasjonen og ha langvarig hvile. Etter det må man ha tid og hjelp til å endre på tanker og handlingsmønstre og få et mer håndterbart liv. 

Ta med mannen til legen. Det burde ikke være det, men det kan godt hende det er nødvendig for å bli tatt på alvor.

Skriv ned alle fysiske symptomwr. Og alle psykiske symptomer. (Google gjerne symptomene på utbrenthet og sjekk om ikke de fleste av dem stemmer. ) Ikke ta deg sammen. Fortell hvor mye du gråter. Og om du har vanskelige og mørke/håpløse tanker. 

I Sverige er dette en diagnose, i Norge må man kalle det noe annet, men det betyr ikke at fenomenet ikke er reelt og lett gjenkjennbart. Og ikke les artikler som sier man kan hvile seg frisk på noen uker, da er man ikke utbrent.

Karolinska sjukehuset har en selvtest man kan ta:

https://www.keds.nu/

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du blir ikke i bedre forfatning av å bli sykemeldt og falle ut av arbeidslivet. Dørstokkmila bli høyere og høyere ormer og mer skummel jo mer man isolerer seg hjemme. 

Anonymkode: 487b8...e35

Dette er bare tull.

Jeg hadde det på akkurat samme måte som ts for noen år siden. Å bli 100% sykemeldt var det som måtte til for at jeg skulle klare å hente meg inn igjen.

Fastlegen min pressa stadig på at jeg måtte jobbe iallfall litt for å ikke falle utenfor, så de første sju månedene pressa jeg meg selv til å jobbe 20%, 40%, 50%, ned til 30 igjen, så opp til 60 - ble bare verre og verre. 

Jeg satte til slutt ned foten og ble 100% sykemeldt, først da begynte jeg sakte men sikkert å bli bedre. Måtte over på AAP når sykemeldingsåret var over, jeg er overbevist om at jeg hadde sluppet det dersom jeg hadde blitt fullt sykemeldt fra start.

Støtter for øvrig å undersøke om du kan være i perimenopausen dersom du er kvinne i slutten av 30-årene/40-årene. Mange opplever økt angst, nedstemthet, dårlig søvn og lavere toleranse for stress. Be om henvisning til gynekolog som kan sjekke eggstokkene med ultralyd dersom det er aktuelt- blodprøver er upålitelige.

 

Anonymkode: 3f69b...fe1