Relasjoner og det å forstå hverandre

[AnonymBruker]

Vet ikke om det passer inn under relasjoner eller om det burde stå på helse. Men tar en sjans og poster det her, da det gjelder relasjoner mellom mennesker. 
opplever at mange er veldig dømmende. Vi alle reagerer ulikt for å håndtere ting. Det er vanskelig å forstå hvorfor noen gråter over noe en selv ikke gråter over osv. Folk vil gi råd og ofte utifra sitt eget ståsted, uvitende om at folk takler ting ulikt. Jeg kan være sterk på mye, men svak på andre ting igjen. 
i relasjoner med andre vil man alltid opplevde ulike reaksjoner og prioriteringer, vi trenger ikke forstå alt men det handler om å respektere og være intelligent nok til å forstå at vi alle er ulike. 
 

Anonymkode: c3ca1...9f0

[AnonymBruker]

Ikke enkelt det der. Min erfaring er at folk som er åpne til sinns og genuint fornøyd med seg selv er de som er minst dømmende. 

Anonymkode: 61b68...9b9

[Strigiformes]

Alt av følelsesliv og reaksjoner er individuelle. Jeg kan vite noe om hvordan det er å ha det vanskelig, men jeg kan ikke vite hvordan det er for andre. Det har jeg veldig stor respekt for.

Har man respekt for hverandre som mennesker, vise at man anerkjenner hverandre og validerer hverandre så kan overreaksjoner avta. Det har jeg erfart og opplevd selv. Det handler om trygghet. 

Trygge, varme, stabile og tillitsskapende relasjoner er viktig.

Å se og bli sett er viktig for mange mennesker. Det er hele byggesteinen og grunnlaget i relasjonen.

 

Endret 2. november av Strigiformes

[AnonymBruker]

Ikke alle passer sammen. Jeg passer for eksempel ikke sammen med mennesker som gråter i hytt og gevær. Jeg har ingen problemer med tårer innimellom, når noe helt faktisk er galt, men jeg har absolutt ingen tålmodighet med tårer som krever omtanke, oppmerksomhet og trøst stadig. Det oppleves som svært belastende og også som manipulerende, siden alle andre blir satt i sjakk matt når noen gråter, uansett hva de trenger og hvilke situasjon de selv står i.

Ignorerer man noen som gråter er man slem, så det kan man ikke gjøre. Om noen da stadig gråter for alt mulig vil den personen ta kapasiteten til alle, og det blir ingen kapasitet som også kan fordeles likeverdig mellom alle andre. 

Så sitter det gjerne en annen der, i en helt jævlig situasjon, mye verre enn gråteren sin situasjon, som ikke tar til tårer når livet butter mot, men kanskje trenger et pusterom fra å tenke på vondt og vanskelig en liten stund. Også den personen må trå til å trøste tårepersen om vedkommende begynner å gråte. Alle må det. Den som gråter kan ikke ignoreres, men tar fokuset fra alle andre sine behov og problemer. 

Om vennekretsen er 2, 4 eller 10 personer er det faktisk 2, 4 eller 10 personer som skal bli sett og hørt, og en person som gråter for både smått og stort, og med det krever et fokus som ingen kan ignorere uten å bli/føle seg slem, er faktisk svært egoistisk i dette. Det blir manipulerende, i å sette kun seg selv i fokus stadig. 

Kom til meg om dere trenger en skulder å gråte på, sier jeg til mine venner, og jeg stiller opp for slikt uten å nøle. Folk som svært ofte bruker sosiale situasjoner til å gråte for både smått og stort skyr jeg derimot som pesten. 

Joda, de har selvfølgelig rett på sine følelser, men ved for mye slikt fortrenges andes behov, og blir egoistisk og manipulerende. Det er derfor dårlig sosial mestring å belaste venner med gråt stadig. 

Anonymkode: 37adc...66d

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ikke alle passer sammen. Jeg passer for eksempel ikke sammen med mennesker som gråter i hytt og gevær. Jeg har ingen problemer med tårer innimellom, når noe helt faktisk er galt, men jeg har absolutt ingen tålmodighet med tårer som krever omtanke, oppmerksomhet og trøst stadig. Det oppleves som svært belastende og også som manipulerende, siden alle andre blir satt i sjakk matt når noen gråter, uansett hva de trenger og hvilke situasjon de selv står i.

Ignorerer man noen som gråter er man slem, så det kan man ikke gjøre. Om noen da stadig gråter for alt mulig vil den personen ta kapasiteten til alle, og det blir ingen kapasitet som også kan fordeles likeverdig mellom alle andre. 

Så sitter det gjerne en annen der, i en helt jævlig situasjon, mye verre enn gråteren sin situasjon, som ikke tar til tårer når livet butter mot, men kanskje trenger et pusterom fra å tenke på vondt og vanskelig en liten stund. Også den personen må trå til å trøste tårepersen om vedkommende begynner å gråte. Alle må det. Den som gråter kan ikke ignoreres, men tar fokuset fra alle andre sine behov og problemer. 

Om vennekretsen er 2, 4 eller 10 personer er det faktisk 2, 4 eller 10 personer som skal bli sett og hørt, og en person som gråter for både smått og stort, og med det krever et fokus som ingen kan ignorere uten å bli/føle seg slem, er faktisk svært egoistisk i dette. Det blir manipulerende, i å sette kun seg selv i fokus stadig. 

Kom til meg om dere trenger en skulder å gråte på, sier jeg til mine venner, og jeg stiller opp for slikt uten å nøle. Folk som svært ofte bruker sosiale situasjoner til å gråte for både smått og stort skyr jeg derimot som pesten. 

Joda, de har selvfølgelig rett på sine følelser, men ved for mye slikt fortrenges andes behov, og blir egoistisk og manipulerende. Det er derfor dårlig sosial mestring å belaste venner med gråt stadig. 

Anonymkode: 37adc...66d

Gråt er ikke manipulasjon. Det er en følelse. Et behov for trøst. Vi som mennesker opplever det behovet ulikt. 

Mange mennesker klarer og trøste seg selv. Finne sin egen ro og trygghet.

Hadde aldri avvist et menneske som gråter. Aldri. Kunne ikke falt meg inn en gang.

 

[AnonymBruker]

Strigiformes skrev (Akkurat nå):

Gråt er ikke manipulasjon. Det er en følelse. Et behov for trøst. Vi som mennesker opplever det behovet ulikt. 

Mange mennesker klarer og trøste seg selv. Finne sin egen ro og trygghet.

Hadde aldri avvist et menneske som gråter. Aldri. Kunne ikke falt meg inn en gang.

 

Det er jo akkurat det. Man kan ikke avvise et menneske som gråter. Når en person da gråter stadig vil det ikke være tid og krefter igjen til fordeling til andre. 

Det er ikke manipulerende å gråte innimellom, når noe spesielt har skjedd. Det ER manipulerende og også å være en dårlig venn å gråte ved nesten hvert sosiale treff. For nei, andre klarer ikke nødvendigvis å trøste seg selv selv om de ikke gråter, men har også behov for alt fra oppmerksomheten og omtanke til å kunne kose seg litt mellom probleer. Å spise opp sosiale anledninger ved å stadig gråte overkjører andres behov, akkurat fordi man ikke kan ignorere en som gråter.

Man må huske på at andre også har behov og følelser, ikke bestandig la seg og sine følelser kreve all oppmerksomheten. 

Så stadige gråtere gidder jeg ikke. Det gikk jeg lei av i tenårene, og ga klar beskjed til de to som synes sosiale anledninger med litt alkohol inni bildet var en god anledning til å bare slippe ut litt tårer at jeg ikke kunne/ville akseptere å måtte sitte fest etter fest og trøste dem. For jeg hadde annet behov når jeg er sosial. Da sluttet de faktisk, og ble mer moden i å ta ting opp på bedre tidspunkter. 

Folk som gråter innimellom når det er noe spesielt trøster jeg, men dem som stadig søker omtanke og oppmerksomheten ved å gråte styrer jeg unna. Det er egoistisk. Umodent, manipulerende og egoistisk. 

Anonymkode: 37adc...66d

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er jo akkurat det. Man kan ikke avvise et menneske som gråter. Når en person da gråter stadig vil det ikke være tid og krefter igjen til fordeling til andre. 

Det er ikke manipulerende å gråte innimellom, når noe spesielt har skjedd. Det ER manipulerende og også å være en dårlig venn å gråte ved nesten hvert sosiale treff. For nei, andre klarer ikke nødvendigvis å trøste seg selv selv om de ikke gråter, men har også behov for alt fra oppmerksomheten og omtanke til å kunne kose seg litt mellom probleer. Å spise opp sosiale anledninger ved å stadig gråte overkjører andres behov, akkurat fordi man ikke kan ignorere en som gråter.

Man må huske på at andre også har behov og følelser, ikke bestandig la seg og sine følelser kreve all oppmerksomheten. 

Så stadige gråtere gidder jeg ikke. Det gikk jeg lei av i tenårene, og ga klar beskjed til de to som synes sosiale anledninger med litt alkohol inni bildet var en god anledning til å bare slippe ut litt tårer at jeg ikke kunne/ville akseptere å måtte sitte fest etter fest og trøste dem. For jeg hadde annet behov når jeg er sosial. Da sluttet de faktisk, og ble mer moden i å ta ting opp på bedre tidspunkter. 

Folk som gråter innimellom når det er noe spesielt trøster jeg, men dem som stadig søker omtanke og oppmerksomheten ved å gråte styrer jeg unna. Det er egoistisk. Umodent, manipulerende og egoistisk. 

Anonymkode: 37adc...66d

https://psykologisk.no/2023/05/grat-kan-vaere-kroppens-reaksjon-pa-stress/

Gråt er ikke viljestyrt. Ergo ikke manipulasjon. 

Dette er et problem du har med andre sine reaksjoner. 

[AnonymBruker]

Strigiformes skrev (1 minutt siden):

https://psykologisk.no/2023/05/grat-kan-vaere-kroppens-reaksjon-pa-stress/

Gråt er ikke viljestyrt. Ergo ikke manipulasjon. 

Dette er et problem du har med andre sine reaksjoner. 

Joda, i visse tilfeller er det viljesyrt, og for å få oppmerksomhet. Jeg har såvisst truffet mennesker det gjelder. 

Nå har jeg en enorm omgangskrets, hvor man kan både gråte og le, så nei jeg har ikke problemer med andres reaksjoner og følelser, men jeg har problemer med dem som stadig egoistisk søker oppmerksomhet og omtanke gjennom tårer. Å kunne regulere seg selv litt etter tid og sted er ganske vesentlig for å opptre modent nok til å kunne ha likeverdige reaksjoner til andre, hvor det er mulig å ha god balanse i å både få og gi omtanke. 

Anonymkode: 37adc...66d

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Joda, i visse tilfeller er det viljesyrt, og for å få oppmerksomhet. Jeg har såvisst truffet mennesker det gjelder. 

Nå har jeg en enorm omgangskrets, hvor man kan både gråte og le, så nei jeg har ikke problemer med andres reaksjoner og følelser, men jeg har problemer med dem som stadig egoistisk søker oppmerksomhet og omtanke gjennom tårer. Å kunne regulere seg selv litt etter tid og sted er ganske vesentlig for å opptre modent nok til å kunne ha likeverdige reaksjoner til andre, hvor det er mulig å ha god balanse i å både få og gi omtanke. 

Anonymkode: 37adc...66d

Med mindre du er den som gråter så kan du ikke vite dette. Man kan unngå det som kan trigge reaksjoner. Det er en måte og ta hensyn til andre på. 

Alle mennesker regulerer seg selv ulikt.

Husk på at vi er mennesker og ikke roboter. 

Å undertrykke følelser er ikke anbefalt og ikke bra. Lære seg å mestre sine egne følelser blir noe annet.

[AnonymBruker]

Strigiformes skrev (4 minutter siden):

Med mindre du er den som gråter så kan du ikke vite dette. Man kan unngå det som kan trigge reaksjoner. Det er en måte og ta hensyn til andre på. 

Alle mennesker regulerer seg selv ulikt.

Husk på at vi er mennesker og ikke roboter. 

Å undertrykke følelser er ikke anbefalt og ikke bra. Lære seg å mestre sine egne følelser blir noe annet.

Jeg er selvfølgelig klar over at mennesker har ulike evner til å regulere seg selv. Jeg er ikke interessert i vennskap med mennesker som har så dårlige egenskaper angående å regulere seg selv at de blir en belastning for andre. Uansett om dette gjelder gråt, sjalusi eller aggressivitet. 

 

Anonymkode: 37adc...66d