Både jeg og farmor har brodert adventskalender til guttene

[AnonymBruker]

Takk, ts, for en utbrodering(pun intended😂) og fordypende forklaring om svigermor! 
 

Kan ikke si jeg er overrasket. 

Anonymkode: d1c34...fab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Takk, ts, for en utbrodering(pun intended😂) og fordypende forklaring om svigermor! 
 

Kan ikke si jeg er overrasket. 

Anonymkode: d1c34...fab

Ikke jeg heller. Jeg hadde en mistanke helt fra jeg leste "jeg vet at du holder på, men jeg ville lage selv".

Anonymkode: ea3b4...eae

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Svigermor har bare et barn, og det er mannen min. Hennes store sorg er at hun ikke kunne få flere, og dette er ganske synlig når det kommer til barnebarna. Hennes måte å vise kjærlighet og omsorg på, er gaver. Hun er den som vil kjøpe ALT og ta dem med på ALT. På en måte er vi vel heldige der, men tidvis kan det bli veldig i overkant.

F.eks. i sommer hadde vi planlagt å reise til Dyreparken. Da ordna de ferie samtidig som oss, og bestilte overnatting i Dyreparken uten å snakke med oss (for vi skulle jo dit og måtte ha overnatting). Dette blir ikke spurt om, bare tatt som en selvfølge. mannen synes jo det er kjempekoselig, jeg personlig synes det blir litt intenst når dem skal bruke ALL ferien sin sammen med oss. Innerst inne ønsker jeg at vi fire skal kunne gjøre noe sammen, uten alltid å ha familie på slep. For de tar MYE plass og jeg føler ofte jeg havner på sidelinja som mor.

Føler ofte at de «rapper» ting jeg ønsker gjøre for eller med barna, men ofte har jeg kommet dit at billetter ikke er bestilt og de skynder seg gjøre det før meg.

Har bestilt teaterbilletter til vår familie før jul, svigermor har foreslått at vi kan «få fri» og de ta med barna istedenfor oss. Legger det frem som at det er slitsomt og kjipt for oss å dra, så de skal være snill og ta ansvar så vi kan få fri.

Mannen er vokst opp i overflod, har aldri manglet noe og fått i bøtter og spann. Enda nå i en alder av snart 40 har han holdningen «ønsker meg bare det hos mamma og pappa» (dette er gjerne grisedyre ting i 10.000 kr klassen +/-).

Jeg er vokst opp hos en familie med dårlig råd. Vi hadde mat på bordet og tak over hodet. Det meste var arvet, og vi reiste aldri på ferier. Ble tidlig lært til å spare og fikk innprenta at jeg måtte stå på egne ben og ikke gjøre meg avhengig av andre. 

Jeg ser jo at mannen tar alt som en selvfølge og opplever IKKE at han er takknemlig for ting. Dette er en indre konflikt jeg jobber med, for jeg ønsker ikke at gutta skal vokse opp i overflod og bare ta alt som en selvfølge og få og få og få. 

Jula betyr også ekstremt mye for meg. Adventskalender var årets store høydepunkt, desember var en fest! Eneste gang i året vi fikk noe, annet enn julaften og bursdag. Dette er noe jeg har tenkt lenge på, gleda meg til og brukt LANG tid på. Jeg er sykt stolt av eget arbeid og så glad for at jeg selv har klart å lage noe til gutta. Også får jeg tips om å bare pakke vekk og legge i ei skuff?

Jeg føler meg konstant overkjørt, føles som ting jeg gjør aldri er «godt nok» og hun får meg tidvis til å føle meg som en dårlig mor. Stadig kommentarer på om jeg har lest tester på både dresser og sko før jeg kjøper, adventsgavene jeg har tenkt er sannsynligvis ikke samme standard som hennes osv. men vi har ikke samme økonomi og mulighet som dem. Men barna har det de trenger og vel så det!

og såklart… mannen liker jo dette «luksuslivet». Jeg personlig synes det er vanskelig å forholde meg til og finner nok ikke helt min plass, ting blir for materialistisk for meg. 

TS

Anonymkode: ca820...273

Rart du valgte en mann med såpass ulike verdier da....

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (Akkurat nå):

Rart du valgte en mann med såpass ulike verdier da....

The victim blaming is strong with this one, altså! 

Anonymkode: d1c34...fab

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

The victim blaming is strong with this one, altså! 

Anonymkode: d1c34...fab

Victim blaming? Har vanskeligheter for å se at er noen ofre her

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Svigermor har bare et barn, og det er mannen min. Hennes store sorg er at hun ikke kunne få flere, og dette er ganske synlig når det kommer til barnebarna. Hennes måte å vise kjærlighet og omsorg på, er gaver. Hun er den som vil kjøpe ALT og ta dem med på ALT. På en måte er vi vel heldige der, men tidvis kan det bli veldig i overkant.

F.eks. i sommer hadde vi planlagt å reise til Dyreparken. Da ordna de ferie samtidig som oss, og bestilte overnatting i Dyreparken uten å snakke med oss (for vi skulle jo dit og måtte ha overnatting). Dette blir ikke spurt om, bare tatt som en selvfølge. mannen synes jo det er kjempekoselig, jeg personlig synes det blir litt intenst når dem skal bruke ALL ferien sin sammen med oss. Innerst inne ønsker jeg at vi fire skal kunne gjøre noe sammen, uten alltid å ha familie på slep. For de tar MYE plass og jeg føler ofte jeg havner på sidelinja som mor.

Føler ofte at de «rapper» ting jeg ønsker gjøre for eller med barna, men ofte har jeg kommet dit at billetter ikke er bestilt og de skynder seg gjøre det før meg.

Har bestilt teaterbilletter til vår familie før jul, svigermor har foreslått at vi kan «få fri» og de ta med barna istedenfor oss. Legger det frem som at det er slitsomt og kjipt for oss å dra, så de skal være snill og ta ansvar så vi kan få fri.

Mannen er vokst opp i overflod, har aldri manglet noe og fått i bøtter og spann. Enda nå i en alder av snart 40 har han holdningen «ønsker meg bare det hos mamma og pappa» (dette er gjerne grisedyre ting i 10.000 kr klassen +/-).

Jeg er vokst opp hos en familie med dårlig råd. Vi hadde mat på bordet og tak over hodet. Det meste var arvet, og vi reiste aldri på ferier. Ble tidlig lært til å spare og fikk innprenta at jeg måtte stå på egne ben og ikke gjøre meg avhengig av andre. 

Jeg ser jo at mannen tar alt som en selvfølge og opplever IKKE at han er takknemlig for ting. Dette er en indre konflikt jeg jobber med, for jeg ønsker ikke at gutta skal vokse opp i overflod og bare ta alt som en selvfølge og få og få og få. 

Jula betyr også ekstremt mye for meg. Adventskalender var årets store høydepunkt, desember var en fest! Eneste gang i året vi fikk noe, annet enn julaften og bursdag. Dette er noe jeg har tenkt lenge på, gleda meg til og brukt LANG tid på. Jeg er sykt stolt av eget arbeid og så glad for at jeg selv har klart å lage noe til gutta. Også får jeg tips om å bare pakke vekk og legge i ei skuff?

Jeg føler meg konstant overkjørt, føles som ting jeg gjør aldri er «godt nok» og hun får meg tidvis til å føle meg som en dårlig mor. Stadig kommentarer på om jeg har lest tester på både dresser og sko før jeg kjøper, adventsgavene jeg har tenkt er sannsynligvis ikke samme standard som hennes osv. men vi har ikke samme økonomi og mulighet som dem. Men barna har det de trenger og vel så det!

og såklart… mannen liker jo dette «luksuslivet». Jeg personlig synes det er vanskelig å forholde meg til og finner nok ikke helt min plass, ting blir for materialistisk for meg. 

TS

Anonymkode: ca820...273

Jeg syns du svarer godt på dine følelser her, og jeg kan virkelig forstå at dette egentlig ikke handler om kalenderene i utgangspunktet, men følelsen av å bli overkjørt.

Har du et slikt forhold til din svigermor at du kunne pratet med henne om dette? Hva du føler?

Er helt enig i at dere burde kunne få lov å ha familieferier uten at de presser seg på. Selv elsker jeg ferier med min svigerfamilie, men de har aldri presset seg på noenting så jeg har ikke trengt å føle på at de tar seg til rette. 
 

Uten at jeg kjenner dine svigerforeldre, men jeg syns du skal ta en god god prat med henne/begge helt alene, og fortelle hva du føler og hvordan du opplever det. For hvis ikke mannen din tør, så burde du. 

Anonymkode: 3fcfc...cbc

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (53 minutter siden):

Rart du valgte en mann med såpass ulike verdier da....

Baksiden av noen medaljer blir tydeligere etter at man får barn. Jeg tenkte først da jeg ble sammen med min, at det var koselig at han var så nær sin mor. Jeg var oppvokst med litt mer emosjonell avstand, men det positive med det var at mine foreldre aksepterte at jeg var voksen og startet min egen familie nå, med alt det innebar. Deres jobb som oppdragere var gjort. Svigermor prøvde tidlig med meg også, å fortelle meg om hva jeg hadde behov for og ikke, spurte nesten nedlatende om "nåå, har du bakt kake til bursdagen nå da?"(les det i en tone som ikke godtar et annet svar enn "ja mamma", omtrent som du spør om barna har gjort leksene sine), og sånne ting. Det var litt lettere å børste av seg da det var bare meg og ham, med et innvendig "vi er da voksne mennesker som tar våre egne valg". Andre ting som at moren hans "må" få gratulasjon på bursdagen sin fra hver enkelt av oss, men til faren var det nok at mannen gratulerte på vegne av oss begge som par, at det meste av oppførselen hennes ble unnskyldt med at hun har så dårlig selvtillit, har opplevd så mye vondt og er så utrygg på seg selv, var også lettere å godta/overse da, og skylde på at det bare var meg som ikke var vant med "så nære forhold".

Det ble vanskeligere å overse alle de tingene da vi fikk barn. Det som til å begynne med var velkommen guiding i denne nye verdenen det var å bli mor, ble raskt kvelende og kontrollerende. Godt forkledd som omsorgsfull hjelp og støtte, så klart. Hun mener det bare godt, hun vil bare føle seg til nytte, og så videre. Spesielt da barnet mitt ble stort nok til å få med seg alle farmors meninger om hva man "må" og "bør" gjøre, og tok for gitt at vi skulle gjøre det slik hjemme også, "for det har bestemor sagt at vi må". Pynte til jul 1 søndag i advent, pynten "må" bestå av masse julenisser over fuckings alt. Pynte til påske, med malte egg, påskeservietter og påskelys, "for det har bestemor sagt". Jeg har jo satt foten ned der da, bestemor har ingenting å gjøre med hvordan vi pynter i huset vårt, selv om hun ofte snakker om hvordan hun liker ting som noe alle må gjøre. Men du skjønner kanskje tegninga?

Anonymkode: ea3b4...eae

[Kygos]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Svigermor har bare et barn, og det er mannen min. Hennes store sorg er at hun ikke kunne få flere, og dette er ganske synlig når det kommer til barnebarna. Hennes måte å vise kjærlighet og omsorg på, er gaver. Hun er den som vil kjøpe ALT og ta dem med på ALT. På en måte er vi vel heldige der, men tidvis kan det bli veldig i overkant.

F.eks. i sommer hadde vi planlagt å reise til Dyreparken. Da ordna de ferie samtidig som oss, og bestilte overnatting i Dyreparken uten å snakke med oss (for vi skulle jo dit og måtte ha overnatting). Dette blir ikke spurt om, bare tatt som en selvfølge. mannen synes jo det er kjempekoselig, jeg personlig synes det blir litt intenst når dem skal bruke ALL ferien sin sammen med oss. Innerst inne ønsker jeg at vi fire skal kunne gjøre noe sammen, uten alltid å ha familie på slep. For de tar MYE plass og jeg føler ofte jeg havner på sidelinja som mor.

Føler ofte at de «rapper» ting jeg ønsker gjøre for eller med barna, men ofte har jeg kommet dit at billetter ikke er bestilt og de skynder seg gjøre det før meg.

Har bestilt teaterbilletter til vår familie før jul, svigermor har foreslått at vi kan «få fri» og de ta med barna istedenfor oss. Legger det frem som at det er slitsomt og kjipt for oss å dra, så de skal være snill og ta ansvar så vi kan få fri.

Mannen er vokst opp i overflod, har aldri manglet noe og fått i bøtter og spann. Enda nå i en alder av snart 40 har han holdningen «ønsker meg bare det hos mamma og pappa» (dette er gjerne grisedyre ting i 10.000 kr klassen +/-).

Jeg er vokst opp hos en familie med dårlig råd. Vi hadde mat på bordet og tak over hodet. Det meste var arvet, og vi reiste aldri på ferier. Ble tidlig lært til å spare og fikk innprenta at jeg måtte stå på egne ben og ikke gjøre meg avhengig av andre. 

Jeg ser jo at mannen tar alt som en selvfølge og opplever IKKE at han er takknemlig for ting. Dette er en indre konflikt jeg jobber med, for jeg ønsker ikke at gutta skal vokse opp i overflod og bare ta alt som en selvfølge og få og få og få. 

Jula betyr også ekstremt mye for meg. Adventskalender var årets store høydepunkt, desember var en fest! Eneste gang i året vi fikk noe, annet enn julaften og bursdag. Dette er noe jeg har tenkt lenge på, gleda meg til og brukt LANG tid på. Jeg er sykt stolt av eget arbeid og så glad for at jeg selv har klart å lage noe til gutta. Også får jeg tips om å bare pakke vekk og legge i ei skuff?

Jeg føler meg konstant overkjørt, føles som ting jeg gjør aldri er «godt nok» og hun får meg tidvis til å føle meg som en dårlig mor. Stadig kommentarer på om jeg har lest tester på både dresser og sko før jeg kjøper, adventsgavene jeg har tenkt er sannsynligvis ikke samme standard som hennes osv. men vi har ikke samme økonomi og mulighet som dem. Men barna har det de trenger og vel så det!

og såklart… mannen liker jo dette «luksuslivet». Jeg personlig synes det er vanskelig å forholde meg til og finner nok ikke helt min plass, ting blir for materialistisk for meg. 

TS

Anonymkode: ca820...273

Dere er jo sykt heldige. Titusenvis av familier kan bare drømme om å ha slike ressurser i ryggen. 

Kanskje du må jobbe litt med ditt indre og ta imot kjærligheten og rausheten, i tillegg til å sette noen grenser? 

Du trenger ikke å høre på dem som leser innlegget ditt med baggasje som omfatter langt mer direkte giftige relasjoner. Det du beskriver høres ikke destruktiv og farlig ut. 

Kanskje ikke julekalenderen er den kampen du skal ta? 

[Snabeltann]

Huff, jeg fikk vondt av deg, TS, og skjønner deg godt! Har litt av samme Ulla-svigermor…

Kan du plukke av gavene og henge på dine, så gir du og mannen kalenderene tilbake og sier

«du vet jo hvor lenge jeg har brodert til barna og at vi skal bruke mine. Men så hyggelig at du har laget disse, så kan jo VI også ha kalendre, matchende hele familien. Det blir jo helt knall!»

-så ber dere henne fylle de opp til deg og mannen!  

Hun har penger nok. Mannen din får jammen steppe opp og støtte deg her!

Endret 23 timer siden av Snabeltann

[Sioux]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Svigermor har bare et barn, og det er mannen min. Hennes store sorg er at hun ikke kunne få flere, og dette er ganske synlig når det kommer til barnebarna. Hennes måte å vise kjærlighet og omsorg på, er gaver. Hun er den som vil kjøpe ALT og ta dem med på ALT. På en måte er vi vel heldige der, men tidvis kan det bli veldig i overkant.

F.eks. i sommer hadde vi planlagt å reise til Dyreparken. Da ordna de ferie samtidig som oss, og bestilte overnatting i Dyreparken uten å snakke med oss (for vi skulle jo dit og måtte ha overnatting). Dette blir ikke spurt om, bare tatt som en selvfølge. mannen synes jo det er kjempekoselig, jeg personlig synes det blir litt intenst når dem skal bruke ALL ferien sin sammen med oss. Innerst inne ønsker jeg at vi fire skal kunne gjøre noe sammen, uten alltid å ha familie på slep. For de tar MYE plass og jeg føler ofte jeg havner på sidelinja som mor.

Føler ofte at de «rapper» ting jeg ønsker gjøre for eller med barna, men ofte har jeg kommet dit at billetter ikke er bestilt og de skynder seg gjøre det før meg.

Har bestilt teaterbilletter til vår familie før jul, svigermor har foreslått at vi kan «få fri» og de ta med barna istedenfor oss. Legger det frem som at det er slitsomt og kjipt for oss å dra, så de skal være snill og ta ansvar så vi kan få fri.

Mannen er vokst opp i overflod, har aldri manglet noe og fått i bøtter og spann. Enda nå i en alder av snart 40 har han holdningen «ønsker meg bare det hos mamma og pappa» (dette er gjerne grisedyre ting i 10.000 kr klassen +/-).

Jeg er vokst opp hos en familie med dårlig råd. Vi hadde mat på bordet og tak over hodet. Det meste var arvet, og vi reiste aldri på ferier. Ble tidlig lært til å spare og fikk innprenta at jeg måtte stå på egne ben og ikke gjøre meg avhengig av andre. 

Jeg ser jo at mannen tar alt som en selvfølge og opplever IKKE at han er takknemlig for ting. Dette er en indre konflikt jeg jobber med, for jeg ønsker ikke at gutta skal vokse opp i overflod og bare ta alt som en selvfølge og få og få og få. 

Jula betyr også ekstremt mye for meg. Adventskalender var årets store høydepunkt, desember var en fest! Eneste gang i året vi fikk noe, annet enn julaften og bursdag. Dette er noe jeg har tenkt lenge på, gleda meg til og brukt LANG tid på. Jeg er sykt stolt av eget arbeid og så glad for at jeg selv har klart å lage noe til gutta. Også får jeg tips om å bare pakke vekk og legge i ei skuff?

Jeg føler meg konstant overkjørt, føles som ting jeg gjør aldri er «godt nok» og hun får meg tidvis til å føle meg som en dårlig mor. Stadig kommentarer på om jeg har lest tester på både dresser og sko før jeg kjøper, adventsgavene jeg har tenkt er sannsynligvis ikke samme standard som hennes osv. men vi har ikke samme økonomi og mulighet som dem. Men barna har det de trenger og vel så det!

og såklart… mannen liker jo dette «luksuslivet». Jeg personlig synes det er vanskelig å forholde meg til og finner nok ikke helt min plass, ting blir for materialistisk for meg. 

TS

Anonymkode: ca820...273

Skjønner hvordan du har det.

Og det er ikke deres skyld. Det er ting fra din egen oppvekst som blokkerer deg i å ta imot deres raushet. De kommer ikke til å forstå din verden, den er for fjern og ukjent for den familien. Og de kommer ikke til å endre seg heller. Ting som er av stor betydning for deg og som det må jobbes for, er for dine svigers småtteri som kan fort fikses med penger. Da blir det ofte krasj og du vil være den som føler deg lita, for du kan aldri slå de. Deres gaver og opplevelser for barna vil alltid være "bedre" i materialistisk forstand fordi det er slik de viser kjærlighet, som du har riktig påpekt. Din egen følelse av verdi må du jobbe med selv, slik at den ikke blir avhengig av hva andre sier og gjør.

Og med svigers kan du enten kjempe en kamp du aldri vinner, og som kan ende i at de snur seg bort fra barnebarna hvis du stadig setter harde begrensninger og dette er det ingen som tjener på, eller gi de et spillerom der de får leve ut sine besteforeldre drømmer men som du til syvende og sist har kontroll over. Svigermor kjemper ikke med deg om hvem som er bedre, hun "vet" at hun er best, for henne er dette et ikke spørsmål.

Første som kommer til hodet er, får de ta med seg barna på turer og opplevelser og spandere på de slik de vil, eller må de alltid lure det til seg slik du beskriver? De er nok seg selv lik i de fleste situasjoner. Når dere nevner at dere vil til Dyreparken, så "ordner" de alt, betaler overnatting og fikser det som koster slik de har alltid gjort med sin sønn. Kanskje kan de få lov til å ta med seg barna på dagsturer der de kan få kose seg med å spandere på barna, kjøpe gaver og ha sine 15 minutter på scena? Samme med teater før jul, du kan bli såret eller bare si med latter at tusen takk så snilt av dere å tilby men denne turen har vi lovet ungene, men har dere lyst til å ta de med på noe annet? Skjønner du hva jeg vil frem til her? La de få sine luksusopplevelser med barna men sørg for å ha siste ordet. Ellers blir det enten en evig kamp og mye frustrasjon eller så eksploderer du en dag og ingen vil ha det godt. 

Kalendere fra deg må få hedersplass i huset, de er viktigst. Farmors kalendere kan få henge der du bestemmer, ute på gangen eller på badet, spiller ingen rolle, men ungene bør ikke straffes for det som foregår mellom voksne.

 

[Blåttvann]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Svigermor har bare et barn, og det er mannen min. Hennes store sorg er at hun ikke kunne få flere, og dette er ganske synlig når det kommer til barnebarna. Hennes måte å vise kjærlighet og omsorg på, er gaver. Hun er den som vil kjøpe ALT og ta dem med på ALT. På en måte er vi vel heldige der, men tidvis kan det bli veldig i overkant.

F.eks. i sommer hadde vi planlagt å reise til Dyreparken. Da ordna de ferie samtidig som oss, og bestilte overnatting i Dyreparken uten å snakke med oss (for vi skulle jo dit og måtte ha overnatting). Dette blir ikke spurt om, bare tatt som en selvfølge. mannen synes jo det er kjempekoselig, jeg personlig synes det blir litt intenst når dem skal bruke ALL ferien sin sammen med oss. Innerst inne ønsker jeg at vi fire skal kunne gjøre noe sammen, uten alltid å ha familie på slep. For de tar MYE plass og jeg føler ofte jeg havner på sidelinja som mor.

Føler ofte at de «rapper» ting jeg ønsker gjøre for eller med barna, men ofte har jeg kommet dit at billetter ikke er bestilt og de skynder seg gjøre det før meg.

Har bestilt teaterbilletter til vår familie før jul, svigermor har foreslått at vi kan «få fri» og de ta med barna istedenfor oss. Legger det frem som at det er slitsomt og kjipt for oss å dra, så de skal være snill og ta ansvar så vi kan få fri.

Mannen er vokst opp i overflod, har aldri manglet noe og fått i bøtter og spann. Enda nå i en alder av snart 40 har han holdningen «ønsker meg bare det hos mamma og pappa» (dette er gjerne grisedyre ting i 10.000 kr klassen +/-).

Jeg er vokst opp hos en familie med dårlig råd. Vi hadde mat på bordet og tak over hodet. Det meste var arvet, og vi reiste aldri på ferier. Ble tidlig lært til å spare og fikk innprenta at jeg måtte stå på egne ben og ikke gjøre meg avhengig av andre. 

Jeg ser jo at mannen tar alt som en selvfølge og opplever IKKE at han er takknemlig for ting. Dette er en indre konflikt jeg jobber med, for jeg ønsker ikke at gutta skal vokse opp i overflod og bare ta alt som en selvfølge og få og få og få. 

Jula betyr også ekstremt mye for meg. Adventskalender var årets store høydepunkt, desember var en fest! Eneste gang i året vi fikk noe, annet enn julaften og bursdag. Dette er noe jeg har tenkt lenge på, gleda meg til og brukt LANG tid på. Jeg er sykt stolt av eget arbeid og så glad for at jeg selv har klart å lage noe til gutta. Også får jeg tips om å bare pakke vekk og legge i ei skuff?

Jeg føler meg konstant overkjørt, føles som ting jeg gjør aldri er «godt nok» og hun får meg tidvis til å føle meg som en dårlig mor. Stadig kommentarer på om jeg har lest tester på både dresser og sko før jeg kjøper, adventsgavene jeg har tenkt er sannsynligvis ikke samme standard som hennes osv. men vi har ikke samme økonomi og mulighet som dem. Men barna har det de trenger og vel så det!

og såklart… mannen liker jo dette «luksuslivet». Jeg personlig synes det er vanskelig å forholde meg til og finner nok ikke helt min plass, ting blir for materialistisk for meg. 

TS

Anonymkode: ca820...273

Hun forstår ikke hva dette gjør med deg. Du sier din mann liker hvordan moren styrer og ordner, og han er jo hennes barn så hun har jo oppdratt han slik hun vil ha det i familien sin. Og din mann er nok veldig takknemlig overfor moren sin. Når både mor og sønn liker det slik som det er nå så er det vanskelig for svigermor å rette seg etter noe annet. Spesielt om dere ikke sier ifra. At svigers bestiller tur til Dyreparken for å være med barnebarna er jo litt søtt, så hvis svigermor tror hun er enkel å ha med å gjøre og at alle koser seg når dere er sammen så er det jo ikke så rart at hun slenger seg på. Hun tror nok helt oppriktig at alle vil være sammen.

Dere må snakke sammen om grenser, du må også lytte til din manns ønsker. Kanskje han ønsker å ha litt ferie sammen, men da trenger det ikke være når det skjer noe spesielt slik som Dyreparken. Dere må møtes på midten.

Dette med engasjerte besteforeldre kan være vanskelig, men det handler jo oftest om at de synes det er så ekstremt koselig med de små barnebarna sine at de sliter med å begrense seg. De blir kanskje litt selvsentrerte og egoistiske da og ser ikke konsekvensene av egne handlinger dessverre.

Min svigermor kan også være litt sånn, hun styrer og ordner slik hun selv ønsker ting. Hun må også få forklart helt opplagte ting ganske ofte. Så er det ikke alle kamper man kan ta eller skal ta.

Julekalenderne betyr ekstra mye for deg. Jeg hadde gitt svigermors kalender og min egen i år og bare min egen i årene fremover.

Jeg klarer ikke tenke annet enn at vi er ekstremt priviligerte her på toppen av berget, dette er ikke verdt å lage drama for.

Men mulig jeg er naiv. Kanskje svigermor overkjører med onde hensikter. At hun er mye mer opptatt av å ødelegge og være kjip mot TS enn å gjøre noe hyggelig for barnebarna sine. Jeg bare tror ikke det.

Har selv vokst opp med psykisk vold pga narssistisk forelder og jeg får bare ikke følelsen av at det gjelder svigermor her. Kanskje hun ønsker å være i fokus eller noe, men hun virker egentlig bare litt grenseløs for meg. Og litt lite forståelsesfull og oppmerksom på egen rolle og adferd.

Endret 22 timer siden av Blåttvann

[Glitter_eyes]

Det der er ikke greit. Er så lei av sånne svigermødre!! Du har brukt så mye tid på å brodere julekalendere til barna dine og dette er for første gang. Du har hatt 3n så stor glede over det og du har stolt vist frem ditt arbeid! 

Så kommer svigermor og finner ut at hun skal vise seg frem ved å gjøre akkurat det samme som du har gjort. HUN visste godt hvor mye tid du har brukt og hvor mye glede du har fått ved å glede deg til å gi dette til barna dine. Så kommer hun svigermor og prøver å konkurrere!

Kjenner jeg er så lei av sånne svigermødre!

Dere som er svigermødre: vær så snill og slutt med det! Dere har født og oppdratt deres barn, og nå har dere fått barnebarn. Dere er bare en farmor og oppfør dere som en. La mor får sin glede over sine barn. Tenk dere godt gjennom før konkurranseinstinkt slår inn,før sjalusien slår inn og før egoisten tar over! Denne svigermoren kunne heller spurt om hun kunne ha hjulpet henne med noe eller om hun kan være med å bidra med gavene!! 

Pleas trekk den foten deres tilbake og ikke trakk på andre sin tær fordi dere har behov for makt og vise det !!

Jeg hadde sagt akkurat som jeg mener men jeg hadde sagt også "Siden jeg er så grei så kan jeg bruke noen av de gavene, de andre kan du få tilbake"

Endret 22 timer siden av Glitter_eyes

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Svigermor har bare et barn, og det er mannen min. Hennes store sorg er at hun ikke kunne få flere, og dette er ganske synlig når det kommer til barnebarna. Hennes måte å vise kjærlighet og omsorg på, er gaver. Hun er den som vil kjøpe ALT og ta dem med på ALT. På en måte er vi vel heldige der, men tidvis kan det bli veldig i overkant.

F.eks. i sommer hadde vi planlagt å reise til Dyreparken. Da ordna de ferie samtidig som oss, og bestilte overnatting i Dyreparken uten å snakke med oss (for vi skulle jo dit og måtte ha overnatting). Dette blir ikke spurt om, bare tatt som en selvfølge. mannen synes jo det er kjempekoselig, jeg personlig synes det blir litt intenst når dem skal bruke ALL ferien sin sammen med oss. Innerst inne ønsker jeg at vi fire skal kunne gjøre noe sammen, uten alltid å ha familie på slep. For de tar MYE plass og jeg føler ofte jeg havner på sidelinja som mor.

Føler ofte at de «rapper» ting jeg ønsker gjøre for eller med barna, men ofte har jeg kommet dit at billetter ikke er bestilt og de skynder seg gjøre det før meg.

Har bestilt teaterbilletter til vår familie før jul, svigermor har foreslått at vi kan «få fri» og de ta med barna istedenfor oss. Legger det frem som at det er slitsomt og kjipt for oss å dra, så de skal være snill og ta ansvar så vi kan få fri.

Mannen er vokst opp i overflod, har aldri manglet noe og fått i bøtter og spann. Enda nå i en alder av snart 40 har han holdningen «ønsker meg bare det hos mamma og pappa» (dette er gjerne grisedyre ting i 10.000 kr klassen +/-).

Jeg er vokst opp hos en familie med dårlig råd. Vi hadde mat på bordet og tak over hodet. Det meste var arvet, og vi reiste aldri på ferier. Ble tidlig lært til å spare og fikk innprenta at jeg måtte stå på egne ben og ikke gjøre meg avhengig av andre. 

Jeg ser jo at mannen tar alt som en selvfølge og opplever IKKE at han er takknemlig for ting. Dette er en indre konflikt jeg jobber med, for jeg ønsker ikke at gutta skal vokse opp i overflod og bare ta alt som en selvfølge og få og få og få. 

Jula betyr også ekstremt mye for meg. Adventskalender var årets store høydepunkt, desember var en fest! Eneste gang i året vi fikk noe, annet enn julaften og bursdag. Dette er noe jeg har tenkt lenge på, gleda meg til og brukt LANG tid på. Jeg er sykt stolt av eget arbeid og så glad for at jeg selv har klart å lage noe til gutta. Også får jeg tips om å bare pakke vekk og legge i ei skuff?

Jeg føler meg konstant overkjørt, føles som ting jeg gjør aldri er «godt nok» og hun får meg tidvis til å føle meg som en dårlig mor. Stadig kommentarer på om jeg har lest tester på både dresser og sko før jeg kjøper, adventsgavene jeg har tenkt er sannsynligvis ikke samme standard som hennes osv. men vi har ikke samme økonomi og mulighet som dem. Men barna har det de trenger og vel så det!

og såklart… mannen liker jo dette «luksuslivet». Jeg personlig synes det er vanskelig å forholde meg til og finner nok ikke helt min plass, ting blir for materialistisk for meg. 

TS

Anonymkode: ca820...273

Du må få den tafatte typen din med på laget jævlig fort her, ser jo nå at dette kommer ikke til å bli mindre av det fremover akkurat. Men du greier ikke dette alene, mannen din må bli med og si "takk, men ønsker å klare dette selv". Så lenge han ikke har noe i mot det og bare grafser til seg, så endres ikke noe. 

Anonymkode: f7885...504

[AnonymBruker]

At det er mulig å snu dette til noe negativt! Må da være hyggelig at svigermor ønsket å gjøre noe hyggelig for barnebarna? Hvis svigermor ikke hadde gjort noe lignende gjentatte ganger før, hadde jeg oppfattet det som en hyggelig gest. Synes du fremstår hårsår og overdramatisk her, ts, og anbefaler å la dette ligge for å fremdeles ha et hyggelig forhold til svigers. 

Anonymkode: c6bbf...c72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du må få den tafatte typen din med på laget jævlig fort her, ser jo nå at dette kommer ikke til å bli mindre av det fremover akkurat. Men du greier ikke dette alene, mannen din må bli med og si "takk, men ønsker å klare dette selv". Så lenge han ikke har noe i mot det og bare grafser til seg, så endres ikke noe. 

Anonymkode: f7885...504

Men - hvorfor skal aldri mannens ønsker og behov tas hensyn til? Hvorfor kan ikke kvinnen tilpasse seg? Han trives med dette.
 

Anonymkode: 9c5eb...15e

[AnonymBruker]

Når jeg leser ditt siste svar ts så ser jeg at dette ikke bare handler om julekalendre, men at du opplever overkjøring jevnlig. Og da forstår jeg mer av problemet ditt. Hvor hadde du tenkt å henge opp dine kalendre? Jeg ville ha fullført planen om de. Hengt opp kalendrene slik at disse er de barna fikk øye på og at de får «hedersplassen». Og så henger dere de andre i kjellerstua, oppe på på loftstrappa eller i boden… Til neste år er det kun dine som kommer opp. Spør hun så sier du at du tenker det holder med kalenderne dine. Kanskje får dere flere barn en gang? Da har dere jo kalender til den/de også 😉 Når det gjelder det andre du nevner, så tenker jeg det er på sin plass å kanskje fortelle litt mindre om hva dere planlegger. Her må også din mann mer på banen. For dere trenger jo ikke akkurat å fortelle om alle steg dere tar eller planer dere har?

Anonymkode: c6500...393

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

At det er mulig å snu dette til noe negativt! Må da være hyggelig at svigermor ønsket å gjøre noe hyggelig for barnebarna? Hvis svigermor ikke hadde gjort noe lignende gjentatte ganger før, hadde jeg oppfattet det som en hyggelig gest. Synes du fremstår hårsår og overdramatisk her, ts, og anbefaler å la dette ligge for å fremdeles ha et hyggelig forhold til svigers. 

Anonymkode: c6bbf...c72

Hvorfor er det konen som skal bestemme? Herlighet hun har da ikke vetorett

Anonymkode: 0f209...035

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvorfor er det konen som skal bestemme? Herlighet hun har da ikke vetorett

Anonymkode: 0f209...035

Feil sitering 🙈

Anonymkode: 0f209...035

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du må få den tafatte typen din med på laget jævlig fort her, ser jo nå at dette kommer ikke til å bli mindre av det fremover akkurat. Men du greier ikke dette alene, mannen din må bli med og si "takk, men ønsker å klare dette selv". Så lenge han ikke har noe i mot det og bare grafser til seg, så endres ikke noe. 

Anonymkode: f7885...504

Hvorfor det? Konen skal da ikke bestemme alt , han er ikke tafatt fordi han mener noe annet 

Anonymkode: 0f209...035

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Men - hvorfor skal aldri mannens ønsker og behov tas hensyn til? Hvorfor kan ikke kvinnen tilpasse seg? Han trives med dette.
 

Anonymkode: 9c5eb...15e

Han er en bortskjemt fjott som i førti årene løper til foreldrene for å få gaver i 10.000 kroners klassen, høres helt turn off ut. 

Anonymkode: f7885...504