Både jeg og farmor har brodert adventskalender til guttene

[Bacteria]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Det er jo ikke så uvanlig å holde gaver hemmelige. 

Anonymkode: 4bdd6...a24

Ja, særlig når man vet at mora sitter og broderer kalender (hun også). 🙄
Dette hadde det som bestemor aldri falt meg inn å gjøre.

Da lager man heller noe annet.

[kri.star]

Kygos skrev (1 time siden):

Freser det i rommet der du sitter og lager en historie basert på svært begrenset informasjon om helt fremmede mennesker du ikke vet noe om? 

Hva babler du om? 

[AnonymBruker]

Umbreon skrev (1 time siden):

(Nå har jeg bare skummet alle de 13 sidene her, så beklager hvis dette er svart ut allerede, meeeen…)

Jeg savner litt opplysninger om hvordan svigermor er ellers. Pleier hun å overkjøre TS eller sabotere for henne? Er hun generelt en kjip person? Er det lett å se for seg at hun ville gjøre dette bare for å overgå eller ødelegge for TS? For det synes jeg er veldig relevant! Det er umulig for oss å vite om dette var en kalkulert og ondskapsfull handling, eller om det var en bom som var godt ment fra en overivrig svigermor. 

Jeg er enig i at svigermor burde droppet det all den tid hun visste at TS allerede broderte kalender - en kalender er jo nok, og svigermor kunne jo funnet på noe annet. Men det trenger jo ikke å bety at hun gjorde det for å sabotere for TS! Det kan også bare være en sosial bommert.

Synes det er leit at ikke mannen til TS kan ha en ordentlig samtale med moren sin her. Det ville jo være oppklarende når det gjelder hva svigermor hadde tenkt her, og mannen kunne også kommunisert hvor mye dette betydde for TS. 

Svigermor har bare et barn, og det er mannen min. Hennes store sorg er at hun ikke kunne få flere, og dette er ganske synlig når det kommer til barnebarna. Hennes måte å vise kjærlighet og omsorg på, er gaver. Hun er den som vil kjøpe ALT og ta dem med på ALT. På en måte er vi vel heldige der, men tidvis kan det bli veldig i overkant.

F.eks. i sommer hadde vi planlagt å reise til Dyreparken. Da ordna de ferie samtidig som oss, og bestilte overnatting i Dyreparken uten å snakke med oss (for vi skulle jo dit og måtte ha overnatting). Dette blir ikke spurt om, bare tatt som en selvfølge. mannen synes jo det er kjempekoselig, jeg personlig synes det blir litt intenst når dem skal bruke ALL ferien sin sammen med oss. Innerst inne ønsker jeg at vi fire skal kunne gjøre noe sammen, uten alltid å ha familie på slep. For de tar MYE plass og jeg føler ofte jeg havner på sidelinja som mor.

Føler ofte at de «rapper» ting jeg ønsker gjøre for eller med barna, men ofte har jeg kommet dit at billetter ikke er bestilt og de skynder seg gjøre det før meg.

Har bestilt teaterbilletter til vår familie før jul, svigermor har foreslått at vi kan «få fri» og de ta med barna istedenfor oss. Legger det frem som at det er slitsomt og kjipt for oss å dra, så de skal være snill og ta ansvar så vi kan få fri.

Mannen er vokst opp i overflod, har aldri manglet noe og fått i bøtter og spann. Enda nå i en alder av snart 40 har han holdningen «ønsker meg bare det hos mamma og pappa» (dette er gjerne grisedyre ting i 10.000 kr klassen +/-).

Jeg er vokst opp hos en familie med dårlig råd. Vi hadde mat på bordet og tak over hodet. Det meste var arvet, og vi reiste aldri på ferier. Ble tidlig lært til å spare og fikk innprenta at jeg måtte stå på egne ben og ikke gjøre meg avhengig av andre. 

Jeg ser jo at mannen tar alt som en selvfølge og opplever IKKE at han er takknemlig for ting. Dette er en indre konflikt jeg jobber med, for jeg ønsker ikke at gutta skal vokse opp i overflod og bare ta alt som en selvfølge og få og få og få. 

Jula betyr også ekstremt mye for meg. Adventskalender var årets store høydepunkt, desember var en fest! Eneste gang i året vi fikk noe, annet enn julaften og bursdag. Dette er noe jeg har tenkt lenge på, gleda meg til og brukt LANG tid på. Jeg er sykt stolt av eget arbeid og så glad for at jeg selv har klart å lage noe til gutta. Også får jeg tips om å bare pakke vekk og legge i ei skuff?

Jeg føler meg konstant overkjørt, føles som ting jeg gjør aldri er «godt nok» og hun får meg tidvis til å føle meg som en dårlig mor. Stadig kommentarer på om jeg har lest tester på både dresser og sko før jeg kjøper, adventsgavene jeg har tenkt er sannsynligvis ikke samme standard som hennes osv. men vi har ikke samme økonomi og mulighet som dem. Men barna har det de trenger og vel så det!

og såklart… mannen liker jo dette «luksuslivet». Jeg personlig synes det er vanskelig å forholde meg til og finner nok ikke helt min plass, ting blir for materialistisk for meg. 

TS

Anonymkode: ca820...273

[coralgol]

Bacteria skrev (46 minutter siden):

Ja, særlig når man vet at mora sitter og broderer kalender (hun også). 🙄
Dette hadde det som bestemor aldri falt meg inn å gjøre.

Da lager man heller noe annet.

Men bestemor kan jo ha hatt dette på lur selv

[k4ren]

AnonymBruker skrev (På 2.11.2025 den 12.10):

Det som er ille med det er for det første at det ikke er noe spesielt med det man har i overflod. Kalenderen som mamma broderte blir ikke en unik gave fra mamma, når den hvert år får konkurranse av en som henger ved siden av og er like fin.

Det som er ille med det er for det andre at verden drukner i overforbruk og ræl, og ingen barn trenger 48 kalendergaver.

Anonymkode: f5fc2...b73

Jeg tenkte også på det med 48 gaver, hadde blitt gal 😵‍💫 var det ikke tvillinger det var snakk om også? 96 om man skal la svigermor få gi sin og??

Endret i går, 11:45 av k4ren

[AnonymBruker]

Jeg hadde latt barna åpne en kalender om morningen og en om ettermiddagen.

Anonymkode: db54d...cb8

[AnonymBruker]

Hadde blitt litt lei meg, men så hadde jeg tenkt drit i, og gitt de 2 kalendere. 

Anonymkode: 4cf7a...792

[Bacteria]

coralgol skrev (26 minutter siden):

Men bestemor kan jo ha hatt dette på lur selv

Hun har jo ikke det hvis ts har holdt på i 3 år, og hun selv kun har brukt sommeren.

Står jo i hi at bestemor var fullt klar over ts sitt prosjekt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Svigermor har bare et barn, og det er mannen min. Hennes store sorg er at hun ikke kunne få flere, og dette er ganske synlig når det kommer til barnebarna. Hennes måte å vise kjærlighet og omsorg på, er gaver. Hun er den som vil kjøpe ALT og ta dem med på ALT. På en måte er vi vel heldige der, men tidvis kan det bli veldig i overkant.

F.eks. i sommer hadde vi planlagt å reise til Dyreparken. Da ordna de ferie samtidig som oss, og bestilte overnatting i Dyreparken uten å snakke med oss (for vi skulle jo dit og måtte ha overnatting). Dette blir ikke spurt om, bare tatt som en selvfølge. mannen synes jo det er kjempekoselig, jeg personlig synes det blir litt intenst når dem skal bruke ALL ferien sin sammen med oss. Innerst inne ønsker jeg at vi fire skal kunne gjøre noe sammen, uten alltid å ha familie på slep. For de tar MYE plass og jeg føler ofte jeg havner på sidelinja som mor.

Føler ofte at de «rapper» ting jeg ønsker gjøre for eller med barna, men ofte har jeg kommet dit at billetter ikke er bestilt og de skynder seg gjøre det før meg.

Har bestilt teaterbilletter til vår familie før jul, svigermor har foreslått at vi kan «få fri» og de ta med barna istedenfor oss. Legger det frem som at det er slitsomt og kjipt for oss å dra, så de skal være snill og ta ansvar så vi kan få fri.

Mannen er vokst opp i overflod, har aldri manglet noe og fått i bøtter og spann. Enda nå i en alder av snart 40 har han holdningen «ønsker meg bare det hos mamma og pappa» (dette er gjerne grisedyre ting i 10.000 kr klassen +/-).

Jeg er vokst opp hos en familie med dårlig råd. Vi hadde mat på bordet og tak over hodet. Det meste var arvet, og vi reiste aldri på ferier. Ble tidlig lært til å spare og fikk innprenta at jeg måtte stå på egne ben og ikke gjøre meg avhengig av andre. 

Jeg ser jo at mannen tar alt som en selvfølge og opplever IKKE at han er takknemlig for ting. Dette er en indre konflikt jeg jobber med, for jeg ønsker ikke at gutta skal vokse opp i overflod og bare ta alt som en selvfølge og få og få og få. 

Jula betyr også ekstremt mye for meg. Adventskalender var årets store høydepunkt, desember var en fest! Eneste gang i året vi fikk noe, annet enn julaften og bursdag. Dette er noe jeg har tenkt lenge på, gleda meg til og brukt LANG tid på. Jeg er sykt stolt av eget arbeid og så glad for at jeg selv har klart å lage noe til gutta. Også får jeg tips om å bare pakke vekk og legge i ei skuff?

Jeg føler meg konstant overkjørt, føles som ting jeg gjør aldri er «godt nok» og hun får meg tidvis til å føle meg som en dårlig mor. Stadig kommentarer på om jeg har lest tester på både dresser og sko før jeg kjøper, adventsgavene jeg har tenkt er sannsynligvis ikke samme standard som hennes osv. men vi har ikke samme økonomi og mulighet som dem. Men barna har det de trenger og vel så det!

og såklart… mannen liker jo dette «luksuslivet». Jeg personlig synes det er vanskelig å forholde meg til og finner nok ikke helt min plass, ting blir for materialistisk for meg. 

TS

Anonymkode: ca820...273

Med en slik bakgrunnshistorie er det jo ikke det minste rart at du nå føler veldig mye rundt det som for andre er "bare en adventskalender". For deg betyr dette mer i utgangspunktet, og så kommer svigermor og setter seg selv inn i alle situasjonene som en (førstegangs?)mor ønsker å oppleve/gjøre/lage selv med/for/til sine barn, i tillegg. Da skjer det fort at hver enkelt slik situasjon blir mye sårere, for hver slik situasjon forteller deg at svigermors sorg over å ikke ha fått flere barn er viktigere enn at du skal få ha dine opplevelser og sjanser med dine egne barn.

Det er også forståelig at svigermor gjør som hun gjør, det er stor sjanse for at hun ser på barnebarna som "en sjanse til". Jeg kan tenke meg at det er en sår situasjon for henne å være i. Jeg unnskylder det derimot ikke. Hun fikk sin sjanse med sitt ene barn, nå er det din og din manns tur med deres. (Og jeg ser ut til å dele din svigermors skjebne. Vi har prøvd i sju år å få nr to nå, jeg er for gammel for å få ivf via det offentlige og vi har ikke råd til å ta det privat. Vi blir veldig glade hvis jeg blir gravid igjen, men jeg holder ikke akkurat pusten mens jeg venter ... Jeg håper dog at jeg klarer å unngå å sette et fremtidig svigerbarn i samme situasjon som deg.)

Min egen svigermor har det også med å fremstille alt som tjenester eller slitsomme ting vi "slipper unna" mens hun "ofrer seg" for oss og "ordner det". Og forventer uendelige takksigelser for tjenesten etterpå. Jeg føler meg tidvis som et veldedighetsprosjekt og tidvis som søsteren til mitt eget barn. Hun kan dog ikke skylde på å ha bare ett barn, hun har tre barn, seks barnebarn og nå tre oldebarn. Selv oldebarnas foreldre undergraver hun autoriteten til, altså sine egne barnebarn.

 

Jeg har dessverre ingen praktiske råd ang hvordan gå frem, men jeg skjønner veldig godt at dette er sårt og vondt for deg. Og mannen har det jo som plommen i egget, selvfølgelig gidder han ikke å gjøre noe for å endre det. Han driter nok i hvor mange kalendere ungene får eller ikke får, så da spiller det jo ingen rolle for ham hvilke to av fire kalendere som brukes. Morens såre følelser har nok samtidig blitt lagt på ham også, så i en sak som ikke betyr noe for ham er det sikkert lettest å la mamman få det som hun vil, og gjemme seg og henne bak "hun mener det jo så godt".

Anonymkode: ea3b4...eae

[AnonymBruker]

Jeg tenker litt ar heldige unger som har flere som vil lage hjemmelaga kalender til dem, nesten slåss om å elske dem, se det på den måten ts 🥰

Anonymkode: f7885...504

[AnonymBruker]

Hvorfor kan dem ikke bruke begge to? Jises så mye styr for noen kalendere som skal brukes i bare 24 dager. Godt det ikke er værre problemer her i landet 😂 

Anonymkode: 96090...988

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvorfor kan dem ikke bruke begge to? Jises så mye styr for noen kalendere som skal brukes i bare 24 dager. Godt det ikke er værre problemer her i landet 😂 

Anonymkode: 96090...988

Ts legger nok for mye mening i dette, at hennes blir skjøvet til sides kanskje. 

Anonymkode: f7885...504

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ts legger nok for mye mening i dette, at hennes blir skjøvet til sides kanskje. 

Anonymkode: f7885...504

Hennes blir jo ikke skjøvet til side om hun bruker begge to 😂 

Anonymkode: 96090...988

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hennes blir jo ikke skjøvet til side om hun bruker begge to 😂 

Anonymkode: 96090...988

Jeg er enig i det, men kanskje hun mener det hvis hennes ikke er den eneste. Virker som det bare skal være en, hennes 😅

Anonymkode: f7885...504

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ts legger nok for mye mening i dette, at hennes blir skjøvet til sides kanskje. 

Anonymkode: f7885...504

Har dere lest det siste innlegget fra ts? Det er vondt når bestemors emosjonelle regulering (eller rettere sagt mangel på sådan!) skal være standarden for hvor mye mor må legge til side seg og sitt. Greit at man må gi og ta, men her virker det jo som at farmors sorg over å ikke ha fått flere egne barn skal trumfe alt av mors autoritet og autonomi. Dette kommer neppe til å slutte, siden det har pågått i tre år allerede. Bestemor kommer sikkert til å insistere på at mor slepper å ordne seg fri fra jobb til guttenes første skoledag, farmor stiller så gjerne opp, hun! Tenk så heldig mor er, som slipper å plage arbeidsgiveren sin med å be om fri til skolestart for sine egne barn! Og farmor kjøper sikkert alt av skoleutstyr og antrekk til første skoledag, så da slipper mor å bruke tid og penger på sånne kjedelige greier som første skoledag for sine egne barn. Vi skal ikke bli ferdig med det en gang for alle, og skrive omsorgsretten over fra mor til farmor også da? Hvis ts er heldig, kan hun få bli hos dem som barnepike? (Sarkasmen her er ikke rettet mot ts, sånn for ordens skyld!)

Anonymkode: ea3b4...eae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Har dere lest det siste innlegget fra ts? Det er vondt når bestemors emosjonelle regulering (eller rettere sagt mangel på sådan!) skal være standarden for hvor mye mor må legge til side seg og sitt. Greit at man må gi og ta, men her virker det jo som at farmors sorg over å ikke ha fått flere egne barn skal trumfe alt av mors autoritet og autonomi. Dette kommer neppe til å slutte, siden det har pågått i tre år allerede. Bestemor kommer sikkert til å insistere på at mor slepper å ordne seg fri fra jobb til guttenes første skoledag, farmor stiller så gjerne opp, hun! Tenk så heldig mor er, som slipper å plage arbeidsgiveren sin med å be om fri til skolestart for sine egne barn! Og farmor kjøper sikkert alt av skoleutstyr og antrekk til første skoledag, så da slipper mor å bruke tid og penger på sånne kjedelige greier som første skoledag for sine egne barn. Vi skal ikke bli ferdig med det en gang for alle, og skrive omsorgsretten over fra mor til farmor også da? Hvis ts er heldig, kan hun få bli hos dem som barnepike? (Sarkasmen her er ikke rettet mot ts, sånn for ordens skyld!)

Anonymkode: ea3b4...eae

Nei det innlegget har jeg misset, men å ta imot broderte kalendere er noe annet enn å overta ungene helt, man må velge sine kamper som det sies, akkurat det å la de ha to kalendere er ikke det verste. Tenk så glade barna blir, det er snakk om 24 dager i året, ta får sette grensene ved andre ting heller, akkurat dette er ikke det verste tenker jeg. Mor er mor, bestemor er bestemor, det er grenser og skille der, men det trenger ikke å gå ved kalendere. 

Anonymkode: f7885...504

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Nei det innlegget har jeg misset, men å ta imot broderte kalendere er noe annet enn å overta ungene helt, man må velge sine kamper som det sies, akkurat det å la de ha to kalendere er ikke det verste. Tenk så glade barna blir, det er snakk om 24 dager i året, ta får sette grensene ved andre ting heller, akkurat dette er ikke det verste tenker jeg. Mor er mor, bestemor er bestemor, det er grenser og skille der, men det trenger ikke å gå ved kalendere. 

Anonymkode: f7885...504

I utgangspunktet er jeg enig med deg om å velge sine kamper, og at en kalender eller fem isolert sett ikke er det verste. Jeg tror det som gjør sånne ting så vanskelig, er at hvis man ser på hver enkelt av disse grenseoverskridende episodene hver for seg, kan man bruke det samme argumentet på alle, om at akkurat det der er ikke det verste. Alle disse tingene kan isolert sett sees på som kjærlig omsorg og gjensidig glede i et forhold der begge parter ønsker at besteforeldre inkluderes i det aller, aller meste. Når det derimot blir et mønster der bestemors omsorg fremstilles som at bestemor gjør mor en tjeneste, eller som her; "men jeg ville lage selv", som det hadde vært mer naturlig at en mor sa om å lage noe til sine egne barn, blir hver enkelt sånn ting fort mye fortere sårt og vondt. Enkelte ting vil man lage selv til sine egne barn, enkelte ting vil man gjøre selv sammen med sine egne barn, og så videre. Når bestemor skal ha plass i alle sånne ting, kan hver sånn situasjon fort føles for mor, som en kamp for å bli hørt og anerkjent sin plass som mor til barna hun har gått gravid med, født og kanskje ammet med sin egen kropp. Hvis hver enkelt situasjon blir en "jammen dette er jo ikke en big deal", gir de jo tydelige signaler på at mor er god nok som rugekasse og barnepike. Da er det farmor og far som har fått barn, ikke ts og hennes mann.

Anonymkode: ea3b4...eae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

I utgangspunktet er jeg enig med deg om å velge sine kamper, og at en kalender eller fem isolert sett ikke er det verste. Jeg tror det som gjør sånne ting så vanskelig, er at hvis man ser på hver enkelt av disse grenseoverskridende episodene hver for seg, kan man bruke det samme argumentet på alle, om at akkurat det der er ikke det verste. Alle disse tingene kan isolert sett sees på som kjærlig omsorg og gjensidig glede i et forhold der begge parter ønsker at besteforeldre inkluderes i det aller, aller meste. Når det derimot blir et mønster der bestemors omsorg fremstilles som at bestemor gjør mor en tjeneste, eller som her; "men jeg ville lage selv", som det hadde vært mer naturlig at en mor sa om å lage noe til sine egne barn, blir hver enkelt sånn ting fort mye fortere sårt og vondt. Enkelte ting vil man lage selv til sine egne barn, enkelte ting vil man gjøre selv sammen med sine egne barn, og så videre. Når bestemor skal ha plass i alle sånne ting, kan hver sånn situasjon fort føles for mor, som en kamp for å bli hørt og anerkjent sin plass som mor til barna hun har gått gravid med, født og kanskje ammet med sin egen kropp. Hvis hver enkelt situasjon blir en "jammen dette er jo ikke en big deal", gir de jo tydelige signaler på at mor er god nok som rugekasse og barnepike. Da er det farmor og far som har fått barn, ikke ts og hennes mann.

Anonymkode: ea3b4...eae

Jeg skjønner hva du mener, men jeg hadde tenkt at den grensen setter jeg fremover, og heller funnet ut hvor de går. Jeg er enig i at noen ting bør være forbeholdt mor å dele med sine barn, men resten kan andre ta del i, ts må bare finne ut hva det er og hvordan hun vil løse det fremover. Men ja, akkurat dette med to kalendere hadde jeg latt gli forbi nå, men heller sett fremover til hvor jeg må ha klare grenser da. Farmor, som ordet sier, har allerede en sønn hun har fått gjort ting med og vært der for, ts må få gjøre det for sine unger.

Men det sier kanskje litt om farmors mammarolle, om hun vil hjelpe ts for å gjøre det lettere for henne, kanskje hun husker hvordan det var for henne og prøver å hjelpe utfra det. Kanskje hadde hun det ikke så lett og noen ting som blir gjort med glede i dag, ble skvist inn i stress og mas for en del år siden.

 

Anonymkode: f7885...504

[Ananymon]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Svigermor har bare et barn, og det er mannen min. Hennes store sorg er at hun ikke kunne få flere, og dette er ganske synlig når det kommer til barnebarna. Hennes måte å vise kjærlighet og omsorg på, er gaver. Hun er den som vil kjøpe ALT og ta dem med på ALT. På en måte er vi vel heldige der, men tidvis kan det bli veldig i overkant.

F.eks. i sommer hadde vi planlagt å reise til Dyreparken. Da ordna de ferie samtidig som oss, og bestilte overnatting i Dyreparken uten å snakke med oss (for vi skulle jo dit og måtte ha overnatting). Dette blir ikke spurt om, bare tatt som en selvfølge. mannen synes jo det er kjempekoselig, jeg personlig synes det blir litt intenst når dem skal bruke ALL ferien sin sammen med oss. Innerst inne ønsker jeg at vi fire skal kunne gjøre noe sammen, uten alltid å ha familie på slep. For de tar MYE plass og jeg føler ofte jeg havner på sidelinja som mor.

Føler ofte at de «rapper» ting jeg ønsker gjøre for eller med barna, men ofte har jeg kommet dit at billetter ikke er bestilt og de skynder seg gjøre det før meg.

Har bestilt teaterbilletter til vår familie før jul, svigermor har foreslått at vi kan «få fri» og de ta med barna istedenfor oss. Legger det frem som at det er slitsomt og kjipt for oss å dra, så de skal være snill og ta ansvar så vi kan få fri.

Mannen er vokst opp i overflod, har aldri manglet noe og fått i bøtter og spann. Enda nå i en alder av snart 40 har han holdningen «ønsker meg bare det hos mamma og pappa» (dette er gjerne grisedyre ting i 10.000 kr klassen +/-).

Jeg er vokst opp hos en familie med dårlig råd. Vi hadde mat på bordet og tak over hodet. Det meste var arvet, og vi reiste aldri på ferier. Ble tidlig lært til å spare og fikk innprenta at jeg måtte stå på egne ben og ikke gjøre meg avhengig av andre. 

Jeg ser jo at mannen tar alt som en selvfølge og opplever IKKE at han er takknemlig for ting. Dette er en indre konflikt jeg jobber med, for jeg ønsker ikke at gutta skal vokse opp i overflod og bare ta alt som en selvfølge og få og få og få. 

Jula betyr også ekstremt mye for meg. Adventskalender var årets store høydepunkt, desember var en fest! Eneste gang i året vi fikk noe, annet enn julaften og bursdag. Dette er noe jeg har tenkt lenge på, gleda meg til og brukt LANG tid på. Jeg er sykt stolt av eget arbeid og så glad for at jeg selv har klart å lage noe til gutta. Også får jeg tips om å bare pakke vekk og legge i ei skuff?

Jeg føler meg konstant overkjørt, føles som ting jeg gjør aldri er «godt nok» og hun får meg tidvis til å føle meg som en dårlig mor. Stadig kommentarer på om jeg har lest tester på både dresser og sko før jeg kjøper, adventsgavene jeg har tenkt er sannsynligvis ikke samme standard som hennes osv. men vi har ikke samme økonomi og mulighet som dem. Men barna har det de trenger og vel så det!

og såklart… mannen liker jo dette «luksuslivet». Jeg personlig synes det er vanskelig å forholde meg til og finner nok ikke helt min plass, ting blir for materialistisk for meg. 

TS

Anonymkode: ca820...273

Dette skulle vært en del av hovedinnlegget, så hadde du (og vi andre)  sluppet 14 sider med svar som ikke er relevant.

Jeg har hatt et svigermonster som lett kunne finne på sånt faenskap. Nå har jeg en svigermor Som har sine sider hun også (psykiskeutfordringer) ,  men fantastisk på de aller fleste måter og ville aldri funnet på noe sånt.  Så jeg har erfaring fra begge leirene.

Jeg ville brukt de du lagde selv- selvfølgelig! 

Og spart de to andre til dere enten får flere barn,  eller blir skilt og det trengs kalendere i begge hjem. 

Selve pakkene hadde jeg donert til noen som ikke har råd til det selv- hvis du ikke vil sjekke innholdet og bruke noen av de for å ikke lage dårlig stemning. Hvis hun skaper seg idiot for at du velger å bruke de du selv har laget så hadde jeg minnet henne på at hun aldri spurte deg om dere ville ha- og at hun visste du lagde.  Hun kunne heller spurt om du trengte hjelp.

Mannen din har ikke din bakgrunn,  håper du har tatt en prat med han om din egen,  og hvorfor du ønsker at de ikke skal bli (kort sagt)  som sin far, han vil vel ikke ha bortskjemte barn som forventer "Rolex på navnedager og Ferrari til jul"?

[Helen1978]

Her tror jeg du bør snakke m henne...

 

Men jeg skjønner ikke hvorfor barna ikke kan få 2 kalendere...? Det gjør vel ingenting...?